Stikkord: Vita og Wanda

Vita og Wanda deler sine beste stylingtips

Har du stått foran garderobeskapet, svett og nedslått? Prøvd minst ti antrekk og forkastet dem alle? Aner du ikke hva som er rett stil på julebordet eller på jobbmiddagen? Kan du virkelig blande Cubus med Chanel? Ikke fortvil! La ekspertene Vita og Wanda hjelpe deg. 

Forkortet versjon av bokas innledning

Vi er tvillingene Vita og Wanda. Hele livet er vi blitt spurt: «Hvordan er det å være tvilling?» Vel, for oss har det aldri vært snakk om noe annet, det har alltid vært oss to, Vita og Wanda.

Vi ble født en påskedag, den 18. april 19992, på Kongsvinger sykehus. Vi vokste opp på Skotterud i Eidskog kommune, der vi bodde til vi var 15 år. Mamma og pappa har bakgrunn fra Iran. De kom til Norge som FN-flyktninger i begynnelsen av 1990-tallet. De var svært opptatt av å integrere seg. Men det viktigste for dem var at vi hadde det bra, og at Vita og Wanda skulle være nettopp Vita og Wanda. Vi skulle alltid få gjøre det vi ville, uten at de sto i veien.

Vi hadde en enormt fin oppvekst med mamma og pappa, men det var ikke alltid like lett å være oss to. Mobbingen statet på barneskolen, der vi åpenbart skilte oss ut. Eidskog er en liten kommune, og Skotterud er et lite sted. Da vi gikk på barneskolen, var vi de eneste med mørk hud, mørke øyne og svart hår i et typisk norsk lokalsamfunn.

Vi fortalte aldri mamma og pappa om mobbingen. Vi to snakket heller aldri om det. Midt oppi all dritten på skolen gikk nemlig foreldrene våre igjennom en skilsmisse. Vi følge at de hadde mer enn nok å tenke på.

Tiden gikk, og livet ble ikke akkurat bedre, men vi holdt ut, så vidt, sammen. Hver gang noe skjedde, lot vi som ingenting. Vi løp gråtende hjem, men vi snakket aldri om det. Det var grusomt, skummelt og sårt, men vi dro på skolen hver dag og holdt humøret oppe.

Det eneste som var gøy, var å leke sammen – og pynte oss. Vi fant stor glede i å style hverandre med klær, smykker, sko og hårpynt. Da følte vi at vi fikk til noe. Det var ingen som blandet seg inn.

Mamma var alltid opptatt av å kle oss likt da vi var babyer. Det varte helt til vi klarte å kle på oss selv. Vi mener og tror at det var derfor vi fikk en så brennende interesse for klær og mote. Hadde det ikke vært for mamma, hadde vi aldri matchet skoene med blusen, eller buksen med hårpynten.

Nå har ikke mamma lenger et behov for å mene noe om innkjøpene våre, og hun ser at vi bruker penger på klær, vesker og sko som vi bruker mye. Hun får dessuten ofte klær av oss hvis vi er lei av dem. Som du skjønner, har mamma spilt en stor rolle for vårt karrierevalg. Hun er vårt forbilde. Vi lærer støtt og stadig noe nytt av både henne og pappa.

Vi er så heldige at vi jobber i en spennende og kreativ bransje der vi får inspirasjon til å eksperimentere med klesstilen vår. Bildene vi har samlet i boken er en samling av antrekk vi liker og som vi mener kan inspirere andre. Vi har satset på en miks av hverdag og fest – her er det endeløse muligheter.

Selv det mest kjedelige antrekket kan forvandles til noe kjempekult. Husk at mote handler ikke om penger, men om fantasi. Å finne sin egen stil er skikkelig gøy. Det handler ikke om kroppsform, men om å lete fram klær og farger som man elsker selv.

Vi håper boken inspirerer deg til å finne den stilen som passer for deg!