Stikkord: Unni Lindell

Aschehougs krimdronning

23 år etter debuten er Unni Lindell fortsatt på toppen.

Kjære Unni. Aschehougs krimdronning. Norges krimdronning. Vår krimdronning av aller ypperste klasse. At du nå får Rivertonprisen for andre gang kan ikke overraske noen. Og aller minst oss i Aschehoug.

Av: redaktør Mia Bull-Gundersen

For ikke bare nå, men helt siden Cato Isaksen-debuten i 1996, har du tronet helt øverst. 1996 – Da kom Slangebæreren og Berit Kobro i VG skrev: «Aldri har jeg lest en kriminalroman med dypere menneskeskildring, fornemmet et skarpere forfatterøye, opplevd en klokere forståelse av menneskelige ytterpunkter. Med denne boken tar Unni Lindell steget opp i norsk litteraturs elitedivisjon!»

Og nå 23 år senere, jeg gjentar det – 23 år senere, er du fortsatt der oppe på toppen etter 13 krimromaner. Vi snakker altså om Slangebæreren (Jo, jeg tar meg tid til alle titlene), Drømmefangeren som du fikk Rivertonprisen for, Sørgekåpen, Nattsøsteren, Rødhette (Å, gud hjelpe meg, Unni – da hadde du virkelig blod på tann, da brukte du Rødhette og Ulven-motivet for alt det var verdt, drepte menn i fleng, og Trygve og jeg måtte rett og slett be deg om å dempe deg litt. Et drap, to tre – men ikke 14!).

Deretter Orkestergraven, Honningfellen (her dukket Marian Dahle opp første gang – til Cato Isaksens grådige irritasjon), så kom Mørkemannen, Sukkerdøden, Djevelkysset, Brudekisten, Jeg vet hvor du bor – og nå i fjor Dronen – som Rivertonjuryen har valgt ut som den aller beste norske krimromanen i fjor.

23 år etter debuten er Unni Lindell fortsatt på toppen.

Foto: Stine Friis Hals

Til sammen har du gitt ut et sted mellom 80 og 90 bøker i alle mulige og umulige sjangre. (Du kom til Aschehoug med en nydelig diktsamling i 1995, som du leverte under pseudonym) Bøkene dine er solgt i millionvis og oversatt til mange språk. Og lest av folk i absolutt alle aldre.
Kjære Unni – jeg har vært med deg i alle dine verdener i alle disse årene. Jeg vet naturligvis ikke akkurat, men jeg har en glassklar idé om hva det koster deg av krefter, bekymringer og hard arbeid å jobbe frem de presist gjennomtenkte krimplotene i de mørke menneskeuniversene vi skremt elsker å fordype oss i.

Og nå får du Rivertonprisen igjen – For DRONEN – bok nr to med Marian Dahle som hovedkarakter. Hun er Cato Isaksens drivende gode og forrykte kollega som er mer ute å kjøre psykisk enn hun kan la folk få vite. Men som ingen kan måle seg med. «En etterforsker i særklasse», som Ole Jacob Hoel i Adresseavisa kalte henne.

Og Mariann har det ikke godt – hun har det omtrent som du har det underveis i skrivearbeidet, er det lov å si det – jeg sier ikke at det handler om krim-virkelighetslitteratur, langt derifra, men du sier selv at du skriver på din egen angst – og det gjør du, Unni – så det dirrer i linjene, det er ingen som kan lage så ubehagelig levende karakterer som deg – så elegant og presist og med få linjer – der står de – rakt foran øynene på leseren og spaserer rett inn i hjertet og hodet på dem. Ikke en slapp linje. Ikke en forhastet skildring. Men presisjon. Det var det Berit Kobro mente da hun anmeldte Slangebæreren i 1996, og det gjelder i høyeste grad fortsatt.

Du er uovertruffen, Unni! Torbjørn Ekelund i Dagbladet har sagt det slik: «Hvis det finnes naturtalenter innen krimsjangeren, er Unni Lindell definitivt en av dem.»

Jeg kunne ikke vært mer enig! Gratulerer kjære Unni!

morsdagen

Kjøp Dronen her

Rivertonprisen til Unni Lindell

Dronen er kåret til beste norske krim i 2018. – Det skal en mester til, både språklig og når det gjelder intrigens oppbygning, for å holde leseren i ånde når man vet så mye. Årets prisvinner-roman gjør dette elegant, uten å nøle, for forfatteren har gjort lignende før, og etter hvert blitt en mester i faget, sier juryens leder, Hans H. Skei.

– Jeg er virkelig beæret, ydmyk og ikke minst overrasket over å motta denne høythengende prisen for annen gang. I tillegg er jeg stolt over å ha klart å henge med i dette sjiktet i 23 år, det er et beinhardt slit og har kostet mye. Nå er jeg bare glad!, sier prisvinner Unni Lindell.

Dronen har særegne språklige kvaliteter, den har skikkelser med avvikende og farlige særegenheter, den tar oss dypt ned i Marian Dahles kamp med demoner både utenfor og inne i henne selv. Årets vinnerbok er ifølge forfatteren et eventyr for voksne som samtidig er en kriminalroman, eller, slik juryen ser det, den beste kriminalromanen i 2018 i et sterkt tetfelt av gode romaner.

For i Dronen gjør Unni det hun kan best: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste. → Les hva redaktøren skriver om Dronen her

morsdagen

Juryen har bestått av litteraturprofessor Hans H. Skei (leder) og forfatterne Trude Teige og Elin Bjørhei.

Om Unni Lindell

Unni Lindell, født 1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er oversatt til en rekke språk og er solgt i nærmere 4 millioner eksemplarer bare i Norge.

Jeg vet hvor du bor (2016) er den første romanen der Marian Dahle er hovedperson. Dronen (september 2018) er den andre boken i serien om Marian Dahle. Lindell har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom.

Lindell har fått flere høythengende priser for sitt forfatterskap, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. Unni Lindell tar gjerne utgangspunkt i det hverdagslige og nære, og alt etter genre kan dette utvikles i retning mystikken, surrealismen – eller marerittet. I kriminalromanene er etterforskernes turbulente privatliv av vesentlig betydning, og bøkene utmerker seg også ved at karaktertegningene er gjort med stor psykologisk innsikt og i et språk som skiller seg fra det vante i genren.

Dette er andre gang Unni Lindell vinner Rivertonprisen, i 1999 fikk hun prisen for boken Drømmefangeren.

Unni Lindell og Heine Bakkeid nominert til Rivertonprisen 2018

Rivertonprisen, «Den gyldne revolver», deles ut årlig av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur. Unni Lindell og Heine Bakkeid er begge nominert til Rivertonprisen 2018.

Nordic noir lever i beste velgående i den andre boken i denne lovende krimserien hvor Thorkild Aske tar på seg et potensielt dødelig oppdrag. Det gode og originale språket hever denne krimromanen over mange andre i samme sjanger. Et særdeles godt gjennomført krimplott holder leseren i ånde i en underholdende og spennende krim hvor det også har blitt plass til noe humor.
– Rivertonjuryen

Møt meg i paradis

Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir overtalt til å bistå den kjente krimforfatteren Milla Lind med research til hennes nye bok. Linds forrige konsulent, også en tidligere politimann, ble drept mens de jobbet med Millas krimfortelling, som skal ta utgangspunkt i en sak fra virkeligheten der to unge jenter på mystisk vis har forsvunnet fra en barnevernsinstitusjon. Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han første trodde, verken med savnetsaken, med Milla Lind eller med drapet på mannen han tok over for …

Møt meg i paradis er andre bok om Thorkild Aske.

Herlig mørk fornøyelse. Merk deg navnet Heine Bakkeid først som sist. Hans andre krim er fascinerende nordic noir av høy kvalitet. Antihelten Thorkild Aske frembringer flere av de samme følelsene vi får av Jo Nesbøs Harry Hole der han strever mot menneskelig forfall og fordervelse. Plot og karakterer fascinerer så sterkt at boken er vanskelig å legge bort.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Kjøp Møt meg i paradis
morsdagen

Forfatteren sier at denne romanen «først og fremst er et eventyr for voksne. Dernest er det en kriminalroman.» Det er Lindells andre roman der Marian Dahle har store utfordringer med å oppklare bestialske drap, men Cato Isaksen er også med selv om han er mer i bakgrunnen. Som lesere følger vi forbryteren på nært hold, og spenningen gjelder dermed først og fremst hvordan og når politiet løser sine oppgaver. En komplisert og intelligent intrige fremstilles i et rikt og variert språk.
– Rivertonjuryen

Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Kjøp Dronen

De beste bokjulegavene

Usikker på hvilken bok du skal gi til jul? Vi har den komplette oversikten over hva du kan kjøpe til mor, bestefar, onkel, venninne, naboen og niesa.

Klikk på omslagene for å komme til nettbutikken.

Boka som angår oss alle

Kåret til årets beste bok av landets bokhandlere i 2018. Leksikon om lys og mørke er julegaven til bestefar, mor, onkel, nevø, venn og venninne. Denne kan alle lese.

Romanfavoritter

Eleanor Oliphant er ei sjarmbombe av ei bok. Det er umulig ikke å bli glad i lett dysfunksjonelle Eleanor. En perfekt venninnegave.

Har du også en sånn onkel som alltid skal fortelle hvor mye bedre det var før? Gi han bøkene i Ketil Bjørnstads serie «Verden som var min». Ypperlig for alle som ønsker å forstå tida de lever i.

Krimfavoritter

Unni Lindell skaper krypende uhygge i Dronen. Like fin til mor som bror.

Macbeth er Jo Nesbøs gjendiktning av Shakespears teaterstykke med samme navn. Her møter vi de klassiske karakterene, satt i moderne omgivelser. Helstøpt krim fra Nesbø.

Ahnhem leverer kvalitetskrim, gang på gang. Denne er til alle som liker skikkelig god politikrim.

Våre største idrettshelter

Gjert Ingebrigtsen tar oss med på innsiden av galskapen som utgjør Team Ingebrigtsen. Dramaet og familielivet. Alt er samlet mellom to permer. Gi den til en du kjenner som er helt hekta på TV-serien, en far som trenger datteras fotballag eller en som selv ønsker å løpe.

Nils Arne Eggen er norges mestvinnende fotballtrener. Her er historien om hans fascinerende liv. Oppturene og nedturene, og livet i svart, hvitt og joggedress.

Barnas favoritter

Fjerde bok om William Wenton byr på like mye spenning som de tre foregående. Dette er bøkene som er mer spennende enn mobilen! Like fin til jenter som gutter. Passer til de mellom 9 og 12 år.

COMPis av Hasse Hope er en scifikomedie og fremtidsdrama, høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul.

Hasse Hope byr på masse humor og spenning i sin første ungdomsroman. Passer til de over 13, eller en voksen som har lyst til å le godt i romjula.

David Walliams skriver bøker i Roald Dahl-ånd. Masse humor, og mye sjarm. Midnattsgjengen er en skikkelig fin høytlesningbok for de mellom 6 og 9, og kan fint leses selv av de mellom 9 og 12.

Det tynne sverdet er en nydelig eventyrbok. Tykk og god. Les den høyt for de mellom 6 og 9, og la de som er litt eldre lese den selv. Dette er en fantastisk leseopplevelse – også for de voksne som leser høyt.

Strikkefavoritt

De fineste motegenserene finner du i WeKnit! Denne gir mye strikkeglede til den du gir den til, og er du heldig får du kanskje en genser som takk.

Ingen jul uten

Jula er ikke bare rosenrød. Av og til er den mollstemt også. Da er det fint å lene seg på juleheftet fra Ren Poesi. Dette er heftet for deg som aldri blir helt ferdig med julevasken, ikke fikk til sprø svor og må se ungene reise til eksen for å feire jul.

Aktiviser hele familien med julequiz!

Her signerer Unni Lindell i høst

Vil du møte Unni Lindell og sikre deg ei signert bok til deg selv, kjæresten, mor, far og alle andre i slekta? Her møter du Unni i høst. 

  • 8. november: 12.00 ARK Ski
  • 15. november: 14.00 Norli Jessheim
  • 16. november: 14.00 Norli Nye Sandvika
  • 17. november: 12.00 Norli Ski
  • 23. november: black friday! Unni signerer hele dagen på Ark Strømmen
  • 24. november: 11.00–14.00 ARK Bekkestua
  • 27. november: 14.00–17.00 ARK Ski
  • 28. november: 14.00–17.00 ARK Torget Vest Drammen
  • 5. desember: 15.00–17.00 ARK Storo
  • 8. desember: 12.00–14.00 ARK Jessheim
  • 8. desember: 14.30–16.30 Norli Jessheim
  • 9. desember 15.00 Norli Nye Sandvika
  • 12. desember: 15.00 Tanum CC-vest
  • 13. desember: 14.00 Tanum Byporten
  • 14. desember: 15.00 Tanum OSL
  • 15. desember: 11.00–14.00 ARK Sirkus
  • 15. desember: 15.00–18.00 ARK Ciry Syd
  • 16. desember: 14.30 Norli City Lade

Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Sagt om Dronen

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

Etterforsker i særklasse. Dette er blant Unni Lindells mest originale og beste krimbøker.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5

Finurlig og klokt linjeskift av Lindell. … Unni Lindell anvender i Dronen et kompositorisk grep med effektfulle vekslinger mellom psykologisk nærbilde av den kompliserte Marian Dahle, parallelt med blikk på den anonyme gjerningspersonen og de overraskende og dramatiske vendingene som etterforskningen tar i den innfløkte drapssaken. … Alt vel anrettet i en velskrevet klassekrim.
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad, terningkast 5

 

Krypende uhygge i Dronen

Unni Lindell gjør det hun kan best i sin nye roman, Dronen: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste, skriver redaktør Mia Bull-Gundersen.

Tekst: Mia Bull-Gundersen

Marian Dahle ble introdusert som Cato Isaksens nye makker i Honningfellen i 2007. Unni mente at Cato trengte en å spille ball med. Og det fikk han, kan man si – til gangs! Ikke bare viste det seg at Marian var en uhyre skarp etterforsker og kanskje til og med et halvt hode foran Cato, noe som irriterte ham mer og mer. Men hun hadde også et trøblete og utfordrende sinn som stadig måtte håndteres. Cato ble temmelig utmattet av henne, og det har han blitt i flere bøker siden den gang. Og Marian har fått – eller tatt – mer og mer plass. For Unni liker å skrive om henne og leserne liker å lese om henne, og i den forrige boka, Jeg vet hvor du bor, hadde Marian hovedrollen og Cato var trukket mer i bakgrunnen – enten han likte det eller ikke. Mest ikke, tror jeg. Fra da av het det en Marian Dahle-bok og ikke en ny Cato Isaksen-bok. I førsteutkastet av Dronen dominerte hun fullstendig og Cato var nesten ikke med, men jeg fikk lirket Unni til å trekke ham litt fram i ny og ne, for jeg liker fremdeles Cato, og Marians psykiske tilstand er temmelig på kanten, så han trengs.

Dronen: Marian bor i trehuset på Frogner som i forrige bok, og hun er blitt kjæreste med Heine i naboleiligheten. Hurra for Marian og Heine! Hun trenger en kjæreste. Men Marians nevroser får henne til å behandle Heine dårlig, og ikke rent sjelden har jeg lyst til å rope til henne at hun må da for fader ta seg sammen, ellers orker ikke Heine mer. Og så kommer drapet i teltet i Maridalen. På nøyaktig samme sted som en ung jente, Evie Thorn, ble hugget i hjel for fem år siden. Det drapet er ikke oppklart – er det kanskje samme gjerningsperson? Spørsmålstegn. Og hvem er han som holder til i den nedlagte militærleiren oppe ved Skar – der Maridalsveien slutter – han som årvåkent følger skogen og dem som beveger seg der med dronen sin? Studerer alt som skjer på Ipaden. Det er han vi møter først i boka, og det er han som ser teltet og jenta som kryper ut av det. Det er han som får hjertebank når han ser jenta, og det er han som spør seg hvordan hun kan tørre å slå opp telt på samme sted. Det er ekkelt, det er skikkelig ekkelt! Og når den lille gutten i etasjen under Marian forsvinner, han som hun er temmelig irritert på, da blir det enda eklere. Og når Marian begynner å lure på om Heine, kjæresten hennes, har noe med guttens forsvinning å gjøre, ja – da strammer det seg skikkelig til.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at Dronen bør leses på høylys dag og ikke i senga med høstmørket bankende på soveromsvinduet, ja, jeg sier som Unnis svenske forlegger Anne-Marie Skarp i Piratforlaget: – Nu har jag läst Dronen som jag tyckte var mycket bra och oerhört otäck. Hon är bra på det, Unni!

For i Dronen gjør Unni det hun kan best: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste.

Kjøp Dronen her

Marian Dahle er tilbake!

Unni Lindell er klar med Dronen, en ny krim om Marian Dahle. Vi gir deg en ørliten smakebit fra høstens store krimutgivelse. Akkurat sånn at du rekker å få gåsehud på armene.

UTDRAG: Dronen overvåket områdene han beveget seg i. Den var som et fasettøye, oppbygd av mange tusen enheter, gjennomsiktige glassflater og lysømfintlige celler; sekskantede som i et vepsebol. Det hadde han lest, det sto beskrevet slik. Nå forsvant den opp i lufta med en summelyd en hestebrems verdig. Den var uprogrammert, han styrte den lille karbonkroppen manuelt, med vante fingre på radiosenderens spaker, slik han pleide. Klokka var 21.35, det var fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene var brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skilte det oransje fra det svartgrønne.

Han sto foran mursteinsbygningen med de gjenspikrede vinduene. Leiren lå i det inngjerdede skyggeområdet, foran den tette veggen av granskog. Vakten satt og duppet inne i hovedbygningen vis-à-vis. Han skulle gå én runde en gang i timen, men satt bare der inne. Kameraet sendte landskapsbilder som festet seg som film til iPad-skjermen. Han så seg selv ovenfra nå. Bildet utvidet seg, tok inn takene, hovedbygningens glaserte teglstein og låven uten tak, de nakne bjelkene som sto opp mot himmelen. Nå så han de tre falleferdige skurene og veksthuset. Passasjene mellom bygningene lignet svarte, avlange groper. Containeren kunne bare så vidt skimtes. Først kom parkeringsplassen med skaterampen. Så kom skogen.

Han holdt blikket på skjermen, styrte dronen over trekronene, så tjernet med svart vann, bekken og kjerreveien som lignet et brunt bånd langt der nede. Det var stier her og der, men ingen hus, bare gården på bakketoppen og kornjordet som hellet ned mot bilveien. Det svartgrønne mørket åpnet seg i plassen i skogen; den giftige, lysegrønne fargeflekken, før rapsåkeren begynte.

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodene.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget i hjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa. Hun hadde hvitt skjørt og en rød topp på seg. Avstandsmåleren viste at hun var én kilometer unna. Hjertet begynte å slå på en annen måte nå. Kvinnen forflyttet seg med langsomme hakkete bevegelser, slik katter gjorde når de ikke ville trigge rivaler. Det var de forsinkede signalene. Nå la hun seg ned på magen, som om hun så på noe nede i gresset. Han rettet seg opp og fokuserte. For en uke siden hadde han sett en rødhåret ungjente parkere en skuter ved den store steinen, der kjerreveien begynte, med dette var ikke henne. Dette var en annen kvinne, en voksen, en lyshåret en.

Hun reiste seg igjen. Nå var bevegelsene hennes normale. En mygg beit ham i kinnet, foten hans gled ned i en sprekk i asfalten og han slo låret inn i det morkne trebordet han brukte som landingsplass. – Faen! Smerten stinget gjennom hoftebeinet og videre mot skrittet. Han beit kjevene sammen til tennene gnisset mot hverandre.

Så senket han dronen ytterligere, lot den surre i lufta over henne. Hadde hun en hund? Eller en mann? Hun kikket et øyeblikk opp, hørte hun lyden? Han trodde ikke det, og lysene hadde han slått av, men kvinner hadde fornemmelser. Hun krøp inn i teltet igjen. Gråmørket kom, lufta ble skarpere, teltet ble svart. Han styrte dronen tilbake over leiren og så de siste solstrålene blinke som et varsel gjennom en åpning i granveggen. Lysbuen traff de knuste rutene i veksthuset, som lå i bakkant av tomten, der hullet i gjerdet var. Og så sank sola ned i en bred segmentert linje og ble borte. Fuglene kvitret ikke lenger, det var bare stillhet nå. Hjertet slo som en hammer mot brystbeinet. Han hadde aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Kjøp Dronen her

Om Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.

Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

Etterforsker i særklasse. Dette er blant Unni Lindells mest originale og beste krimbøker.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5