Stikkord: Ungdommens kritikerpris

Hvorfor er «Dette livet eller det neste» en så sterk leseopplevelse?

Demian Vitanza fikk nylig Ungdommens Kritikerpris for boka "Dette livet eller det neste". Men hva er det som gjør at denne boka er en så sterk leseopplevelse?

Gratulerer til Demian Vitanza som vant Ungdommens kritikerpris onsdag for romanen Dette livet eller det neste!

Av: Benedicte Treider

Det er lett å dele begeistringen ungdommene viste under prisutdelingen. Da var Demian brått popstjerne, omringet av ungdommer som ville ha signerte bøker og ta bilder med seg selv og ham!

→ Les også: Ungdommens kritikerpris til Demian Vitanza

Hvorfor virker Dette livet eller det neste så sterkt, ikke bare på ungdommen:

Aktuell

Den handler om radikalisering av norskmuslimsk ungdom. Den handler om utenforskap og formidler en tidligere ufortalt historie. Boka er basert på mer enn 100 timer samtale med en syriafarer som sitter i fengsel i Norge.

Sjelden

Det er sjelden noen får islamister eller fremmedkrigere i tale på denne måten; en som er villig til å fortelle, utdype, bekjenne, forsøke å forstå seg selv, en som viser skyld og føler skam.

Viktig

Gir et bilde av mennesket bak islamisten, en bekjennelseshistorie fra en norsk jihadist. Denne boka provoserer, den tvinger leseren til å forstå og faktisk føle sympati med en mulig terrorist, fordi hovedpersonen Tariq bare er et menneske som tviler, som er redd og føler seg utenfor. Romanen gir ikke leseren mulighet til å fortsette å fordømme fremmedkrigeren uten først å ha tenkt noen nye tanker.

God bok

Ved siden av å være et interessant dokument, er det en god bok, preget av en direkte, åpen og rå skrivemåte. Den er skrevet på en ungdommelig, slentrende måte som gir et genuint inntrykk av å komme tett på Tariq.

Kompromissløs

Boka holder fast ved sitt prosjekt, vi hører bare Tariqs stemme, alt annet er kuttet bort. Fortellingen er skrevet uten filter.

Fiksjon/virkelighet

Ikke la deg lure, det står en dyktig forfatter bak. Dette er fiksjon, det er mange ting som er endret. Vi følger en upålitelig forteller, en som benytter sjansen til å fortelle det som passer. Det er en forfatter som har tatt seg sine friheter. Romanen synes å tale rett fra levra, men…

Lær noe

…gir leseren følelse av å bli kjent med konflikten og å forstå hva som kan få et ungt menneske til å bli radikalisert og oppsøke krig, til å velge krig – vi står overfor en førstehåndsrapport.

Tema

Utenforskap, radikalisering, ekstremisme, idealisme, lengsel etter aksept og kjærlighet.

Bare en ting gjenstår å si: Les!

Kjøp Dette livet eller det neste her

Ungdommen elsker Demian Vitanza

Demian Vitanza fikk nylig Ungdommens Kritikerpris for boka "Dette livet eller det neste". Men hva er det som gjør at denne boka er en så sterk leseopplevelse?

Ungdommens kritikerpris er en av landets fineste litteraturpriser. I dag var det Demian Vitanza som stakk av med prisen for romanen Dette livet eller det neste. – Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor.

Syv juryklasser i videregående skole har de siste fire månedene lest og diskutert åtte norske skjønnlitterære bøker utgitt i 2017. Onsdag 14. mars kåret elevene vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018.

– Jeg blir både glad og håpefull når dere har stemt frem denne boka, sa en tydelig rørt Demian Vitanza. – Der det går skeis, der er hovedpersonen i romanen egentlig på deres alder. Det er rørende og viktig fordi det gir meg tro på at dere vil se disse menneskene. Det finnes krefter som vil se verden i svart-hvitt og vil frata dem statsborgerskapet fordi de har tatt dette dumme valget. Ved å stemme frem denne boka, så viser dere at dere er villige til å gå lenger. Verden er kompleks. Den er vanskelig og det ser dere. Det gir meg masse, masse håp og glede.

Historisk enighet om vinneren

FRA JURYEN: De siste fire månedene har vi lest, debattert og diskutert de åtte nominerte bøkene som kom ut i fjor. Vi har jobbet veldig forskjellig, men også veldig grundig med dem. Noen klasser har laget podcaster om bøkene, andre har skrevet analyser og særemne, eller diskutert i grupper og i plenum. Vi kan trygt si at årets nominerte bøker har vært veldig interessante å lese og at de har engasjert mange, men i storjuryen så vi raskt at det var en historisk enighet om hvem som skulle vinne.

Mange interessante temaer har blitt belyst i årets bøker, og vi har sett mye bevissthet rundt form og på hvilken måte man tar opp temaer på. Årets vinner har både en unik og interessant form og mange spennende og viktige tema. Det var kombinasjonen av dette som gjorde at den hevet seg over de andre bøkene.

Årets vinner er en av flere bøker som ser på en annen side ved samfunnet enn den vi blir presentert for i media, og den gir et annet syn på et velkjent tema. Boken er dagsaktuell, har en politisk side og fikk oss til å tenke og reflektere lenge etter at vi var ferdig med å lese den.

Boka forteller en viktig historie på en menneskelig måte. Den tar oss med på en reise som omfatter et helt liv, fra en vanskelig oppvekst og det å mangle tilhørighet, til det å finne mening og fellesskap i religion. Forfatteren tar opp mange viktige og aktuelle temaer som innvandring og integrering, identitet, politikk, krig og terror, samt religion og kulturforskjeller.

Vi mener at dette er en utrolig viktig bok, både på grunn av temaene den belyser, men også på grunn av den nye vinklingen vi får. Boken gir et innblikk i hvordan en ung gutt formes av samfunnet, kulturen og religionen som omgir ham. Fremmedkrigeren gjøres mindre fremmed ved at vi får hans historie i hans eget muntlige språk. Fremmedkrigeren går fra å være et begrep i media om personer som tar ufattelige valg og gjør grusomme og uforståelige ting, til å bli et menneske vi kan føle med og forstå.

Boken er skrevet på en slik måte at man ikke trenger noen bakgrunnsinformasjon for å sette seg inn i historien.  Selv om den fokuserer mye på forståelse og går i dybden på kompliserte tema og hendelser er den lettlest. Det synes vi er imponerende. Alle lesere ble inkludert i opplevelsen av boken.

I tillegg til å belyse interessante tema synes vi romanen har en spennende og eksperimenterende form. Historien er basert på et virkelig liv, men det er tydelig at forfatteren har tatt mange kunstneriske valg underveis og bearbeidet stoffet på sin måte. Forfatteren bruker både virkeligheten og fiksjonen for å få fram fortellingen på en tankevekkende og gripende måte.

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor. Det er med glede vi kan fortelle dere at vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018 er Demian Vitanza med romanen Dette livet eller det neste.

De nominerte:

Demian Vitanza: Dette livet eller det neste (Aschehoug)
Therese Tungen: Ein gong var dei ulvar (Aschehoug)
Olaug Nilssen: Tung tids tale (Samlaget)
Jan Kjærstad: Berge (Aschehoug)
Erlend O. Nødtvedt: Vestlandet (Aschehoug)
Øyvind Rimbereid: Lenis plassar (Gyldendal)
Lotta Elstad: Jeg nekter å tenke (Flamme)
Aina Villanger: Baugeids bok (Oktober)

Nominasjonsjuryen har bestått av litteraturkritikerne Eivind Myklebust, Birgitte Bjørnøy og Kristian Wikborg Wiese.

Årets juryklasser:

Akershus: Lillestrøm vgs. (STA)
Finnmark: Alta vgs. (Musikk og drama)
Møre og Romsdal: Kristiansund vgs. (TAF)
Oslo: Oslo By Steinerskole (Humanist, litteratur fordypning)
Sør-Trøndelag: Rissa vgs. (ST)
Telemark: Kragerø vgs. (Idrett)
Vest-Agder: Kristiansand Katedralskole Gimle (STF)

→ Les også: Østfoldungdommens kritikerpris gikk til Demian Vitanza

Nominasjonsbonanza

På Aschehoug er det nominasjonsbonanza denne høsten. Ikke bare er seks av våre forfattere nominert til Bokhandlerprisen og to Aschehoug-titler nominert til Brageprisen, vi har jommen også utgitt fire av åtte bøker som er nominert til Ungdommens Kritikerpris!

Av: Hilde Rød-Larsen

Vi gratulerer Demian Vitanza, som er nominert for «Dette livet eller det neste»; Jan Kjærstad, som er nominert for «Berge»; Therese Tungen, som er nominert for «Ein gong var dei ulvar» og Erlend O. Nødtvedt, som er nominert for «Vestlandet». Hurra!

Juryens begrunnelse lyder:

Demian Vitanza, Dette livet eller det neste

Gjennom en lengre periode intervjuet forfatter Demian Vitanza en hjemvendt
fremmedkriger i et fengsel på Østlandet. I Dette livet eller det neste har han fått navnet Tariq, og Vitanza forteller hans historie. På samme tid er boka en kritikk av å formidle en annens historie. Hvor nært kan vi egentlig komme andre mennesker gjennom språket?

Boka består av scener fra intervjusituasjonen i fengslet og lange passasjer fra fremmedkrigeren Tariqs perspektiv, der Tariq forteller historier fra oppveksten og den nære fortiden på Syriakrigens frontlinjer. Vitanza er opptatt av at ingen stemmer er nøytrale eller 100 prosent troverdige, og heller ikke hans egen, delvis fordi han etter hvert utvikler et slags vennskap med Tariq. Det er nettopp i denne problematiseringen av historiefortelling, moral og sannhet at bokas styrke ligger – i tillegg til at den unngår polariseringen som preger samtidas debatt om islam og religion.

Demian Vitanzas språk er preget av mørk humor og slentrende formuleringer som gjenspeiler Tariqs forkjærlighet for amerikansk rap – som etter hvert ble erstattet av Koran-vers. I denne boka finner vi scener som faktisk gir en slags forståelse for hvorfor en ung, norsk gutt velger å bli radikal islamist og kjempe i en krig langt, langt borte fra sitt trygge hjemland.

Jan Kjærstad, Berge

Med Berge har Jan Kjærstad skrive ein roman om 22. juli som ikkje handlar om 22. juli. Handlinga er lagt til 2008, då Arbeidarpartipolitikar Arve Storefjeld og familien hans blir funne brutalt drepne på ei hytte i Nordmarka. Er det eit terrorangrep? Kan noko slikt skje i det fredelege Norge?

Berge er ei medrivande kriminalforteljing der tre ulike personar fører ordet: Ein journalist, ein dommar og til slutt mannen som skjuler seg bak romantittelen, Nicolai Berge. Kjærstad formidlar versjonane deira i sitt sedvanlege, fabulerande språk og med ein elegant variasjon av stemmer og stilartar. På snedig vis inviterer han lesaren til å vere med å dikte fram samanhengane i romanen. Parallellane til 22. juli, og til andre kjende drapssaker, er heile tida merkbare, men ingenting er heilt likt. Ved å vri det til på denne måten, tvingar Kjærstad lesaren til å tenkje gjennom forteljingane våre om 22. juli på nytt.

Berge er difor ein engasjerande og tankevekkjande roman, som ikkje gir så mange svar, men som får lesaren til å stille gode spørsmål – om korleis ein nasjon reagerer på eit terroråtak og om behovet for å finne forklaringar som gir oss fred.

Therese Tungen, Ein gong var dei ulvar

Ein gong var dei ulvar inneheld seks lange og heilstøypte noveller som alle etterlèt lesaren i uro. Personane til Tungen blir plasserte i krevjande situasjonar, og lesaren får kjenne på eit mangfald av engstelege stemningar: Tungen slepper jamleg ukontrollerte og farlege element inn i forteljingane sine, og dødsmedvitet følgjer lesaren gjennom heile samlinga. Men Tungen meistrar både novelleforma og språket suverent, og temmer såleis denne uroa til stor litteratur.

Novellene er forfriskande varierte i miljø, toneleie og tematikk, og dei lener seg lett mot ulike sjangrar. Likevel kjenner lesaren seg ivaretatt av den autoritative forfattarrøysta. Tungen er både tradisjonsmedviten og original. Ho komponerer og timar forteljingane godt, og gjer forsiktig, men finstemt bruk av komikk, utan at det eksistensielle trykket blir dempa av det. Korleis møter mennesket kaos og katastrofar? Kva slags krefter kan vi rå over, og kva slags krefter er for sterke til at vi kan stå imot?

Det er eit mørkt og ganske brutalt univers i Tungens stilsikre og modige noveller. Spørsmåla dei reiser, er like viktige for det einskilde mennesket som for samfunnet og naturen rundt. Og inn i mellom finst det også lys.

Erlend O. Nødtvedt, Vestlandet

Erlend O. Nødtvedts prosadebut er ein vilter road-roman frå den våte landsdelen i vest. Poeten Erlend og biletkunstnaren Yngve er på kjøret i ein gammal Toyota Camry, og i bagasjerommet ligg hovudskallen til bondeopprøraren Anders Lysne, som blei halshogd i Bergen i 1803. Skallen skal heim til Lærdal, koste kva det koste vil.

Vestlandet er minst like mytisk som det er konkret og fysisk i Nødtvedts versjon. Regnet høljar ned, alkoholen strøymer gjennom strupane, og Nødtvedt skildrar meisterleg dei synene og sinnstilstandane som oppstår. Han brukar eit mangfald av språkformer, og blandar bokmål og nynorsk med dialekt, men også spøk og skjemt med stemningsfulle skildringar av indre og ytre landskap. Som romanforfattar utnyttar han den forteljande forma til å overdrive og karikere, og til å skrive både døde og levande vestlandskunstnarar inn i eit storslått kulturhistorisk portrett av landsdelen.

Vestlandet er ein humørfylt hyllest til små og særprega lokalsamfunn og til Vestlandet som motstandens region. I tillegg er den eit kvast angrep på sentralmakta på Austlandet. Romanen er burlesk og satirisk, men seriøs nok, når det kjem til stykket: Kva kan gå tapt av sjølvstyre og eigenart når kommunar og fylker blir slått saman til store og såkalla robuste regionar? Nødtvedt gir oss både meir og mindre tydelege svar, heile tida med glimt i auget.