Stikkord: Trude Teige

Endelig får «tyskerjentene» en unnskyldning

Under arbeidet med romanen Mormor danset i regnet – som er inspirert av sanne livshistorier og faktiske historiske hendelser både i Norge og Tyskland – møtte jeg en kvinne som etter nesten 70 år i Tyskland hadde flyttet hjem til Norge. Det ble et møte som satte spor.

Hun følte ingen skam fordi hun giftet seg med en tysk soldat. Hun giftet seg med mannen hun elsket, og når hun snakket om ham, kunne jeg se 19-åringen i henne. Hun fortalte at mannen hennes kom til Norge på «Blücher». «Tenk så heldig for meg at han overlevde», sa hun og så på meg med et smil. Men det var ikke bare gleden i øynene hennes da hun viste meg det norske passet, som hun nylig hadde fått tilbake. Da så jeg mest sorg, avmakt – og en dose bitterhet. «Jeg er god nok nå», sa hun, før hun i neste øyeblikk spurte meg: «Hva betyr ordet tyskertøs? Betyr det virkelig hore?» Jeg nikket. «Men jeg er ingen hore», sa hun med fast stemme.

Dette skrev forfatter Trude Teige i en kronikk i Aftenposten i 2016.

«Tyskerjentene» får sin unnskyldning

I 2018 sier Erna Solberg at rettsstaten sviktet dem. 17. oktober fremførte statsministeren Statens offisielle unnskyldning til «tyskerjentene» under arrangementet De andres menneskerettigheter – kjønn og menneskerettigheter gjennom 70 år.

De såkalte «tyskerjentene» var kvinner som hadde et forhold til menn i tysk tjeneste under andre verdenskrig. Ingen vet nøyaktig hvor mange kvinner det dreide seg om. Tallet varierer fra 30 000 til 100 000 norske kvinner. Det vi vet er at det ble født mellom 10 000 og 12 000 norsk-tyske barn, hvorav 8000 er reistrert i Lebensborns protokoll.

Kilde: Aftenposten 17. oktober 2018

Mormor danset i regnet

Det var med utgangspunkt i virkelige hendelser og historier fra «tyskerjenter» at Trude Teige skrev romanen Mormor danset i regnet, her møter vi

Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.

Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.

«Mormor danset i regnet» handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.

Kjøp Mormor danset i regnet her

Lytt til Trude Teige og Trine Skei Grandes samtale om «tyskerjentene».

Marian Dahle er tilbake!

Unni Lindell er klar med Dronen, en ny krim om Marian Dahle. Vi gir deg en ørliten smakebit fra høstens store krimutgivelse. Akkurat sånn at du rekker å få gåsehud på armene.

UTDRAG: Dronen overvåket områdene han beveget seg i. Den var som et fasettøye, oppbygd av mange tusen enheter, gjennomsiktige glassflater og lysømfintlige celler; sekskantede som i et vepsebol. Det hadde han lest, det sto beskrevet slik. Nå forsvant den opp i lufta med en summelyd en hestebrems verdig. Den var uprogrammert, han styrte den lille karbonkroppen manuelt, med vante fingre på radiosenderens spaker, slik han pleide. Klokka var 21.35, det var fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene var brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skilte det oransje fra det svartgrønne.

Han sto foran mursteinsbygningen med de gjenspikrede vinduene. Leiren lå i det inngjerdede skyggeområdet, foran den tette veggen av granskog. Vakten satt og duppet inne i hovedbygningen vis-à-vis. Han skulle gå én runde en gang i timen, men satt bare der inne. Kameraet sendte landskapsbilder som festet seg som film til iPad-skjermen. Han så seg selv ovenfra nå. Bildet utvidet seg, tok inn takene, hovedbygningens glaserte teglstein og låven uten tak, de nakne bjelkene som sto opp mot himmelen. Nå så han de tre falleferdige skurene og veksthuset. Passasjene mellom bygningene lignet svarte, avlange groper. Containeren kunne bare så vidt skimtes. Først kom parkeringsplassen med skaterampen. Så kom skogen.

Han holdt blikket på skjermen, styrte dronen over trekronene, så tjernet med svart vann, bekken og kjerreveien som lignet et brunt bånd langt der nede. Det var stier her og der, men ingen hus, bare gården på bakketoppen og kornjordet som hellet ned mot bilveien. Det svartgrønne mørket åpnet seg i plassen i skogen; den giftige, lysegrønne fargeflekken, før rapsåkeren begynte.

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodene.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget i hjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa. Hun hadde hvitt skjørt og en rød topp på seg. Avstandsmåleren viste at hun var én kilometer unna. Hjertet begynte å slå på en annen måte nå. Kvinnen forflyttet seg med langsomme hakkete bevegelser, slik katter gjorde når de ikke ville trigge rivaler. Det var de forsinkede signalene. Nå la hun seg ned på magen, som om hun så på noe nede i gresset. Han rettet seg opp og fokuserte. For en uke siden hadde han sett en rødhåret ungjente parkere en skuter ved den store steinen, der kjerreveien begynte, med dette var ikke henne. Dette var en annen kvinne, en voksen, en lyshåret en.

Hun reiste seg igjen. Nå var bevegelsene hennes normale. En mygg beit ham i kinnet, foten hans gled ned i en sprekk i asfalten og han slo låret inn i det morkne trebordet han brukte som landingsplass. – Faen! Smerten stinget gjennom hoftebeinet og videre mot skrittet. Han beit kjevene sammen til tennene gnisset mot hverandre.

Så senket han dronen ytterligere, lot den surre i lufta over henne. Hadde hun en hund? Eller en mann? Hun kikket et øyeblikk opp, hørte hun lyden? Han trodde ikke det, og lysene hadde han slått av, men kvinner hadde fornemmelser. Hun krøp inn i teltet igjen. Gråmørket kom, lufta ble skarpere, teltet ble svart. Han styrte dronen tilbake over leiren og så de siste solstrålene blinke som et varsel gjennom en åpning i granveggen. Lysbuen traff de knuste rutene i veksthuset, som lå i bakkant av tomten, der hullet i gjerdet var. Og så sank sola ned i en bred segmentert linje og ble borte. Fuglene kvitret ikke lenger, det var bare stillhet nå. Hjertet slo som en hammer mot brystbeinet. Han hadde aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Kjøp Dronen her

Om Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.

Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

Etterforsker i særklasse. Dette er blant Unni Lindells mest originale og beste krimbøker.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5

Forfattere du må følge på Instagram

Instagram bugner over av inspirerende mennesker å følge, og ikke minst forfattere! Her er et knippe Aschehoug-forfattere du kan følge.

Gill Paul: @gill.paul1

Gill Paul er forfatteren av Kvinner og barn først, og I gode og onde dager. Hun deler alle de internasjonale utgavene av bøkene sine, og viser oss sideprosjektene sine. Blant annet var hun kommentator for BBC Radio da Harry og Meghan giftet seg! Ganske kult!

Amanda Prowse: @mrsamandaprowse

Amanda Prowse er i tillegg til å være forfatter av Den andre kvinnen en gledesspreder, og innimellom oppdateringene om bøkene og livet som forfatter deler hun morsomheter og inspirasjon. Gjerne relatert til lesing.

Wonder down under: @wonderdownunder

Ellen og Nina er forfatterne av den internasjonale suksessen Gleden med skjeden. De tar oss med på sine mange turneer, og lærer oss stadig mer vi ikke visste om underlivet.

Ingrid Ovedie Volden: @vidunderfull

Ingrid Volden har skrevet Alt som teller og Hjertet er en knyttneve. I tillegg til å være forfatter er hun ekstremt opptatt av musikk, og deler sine favorittsitater med oss.

IV Steinman: @i.v. steinman

Ina Steinman skriver om Balthasar Bruns detektivbyrå, er oversetter og ekte boknerd. Hun deler sin bokverden med oss, og gir oss glimt inn i livet som mamma til to bokslukere.

Mina Lystad: @minismartinis

I tillegg til å være forfatter er Mina en dreven fotograf, og Instagram-kontoen hennes er såkalt flawless. Hennes siste bok Nørd får mye plass, og det gjør også bøkene om Alfred, og Helmer og Mathilda.

Maja Lunde: @maja.lunde

Maja Lunde tar oss med på sine research-turer rundt om i verden, og gir oss et sjeldent innblikk i livet til en internasjonalt bestselgende forfatter. Maja har skrevet Bienes Historie og Blå.

Ellen Vahr: @ellenvahr

Ellen Vahr er forfatteren av Gaven, og kommer med sin andre roman høsten 2018. Hun viser oss hvordan det er å revidere manus når hele verden er ute i sola, og inspirerer oss til å jobbe for å oppnå drømmene våre.

Trude Teige: @trudeteige

Trude tar oss med på innsiden av livet som krimforfatter, og deler samtidig rikelig med krimbøker vi bør lese. Hun viser oss også hvordan hun gjør research, og det fikk vi senest se da hun skrev krimboka Pasienten.

Lars Petter Sveen: @thegreatauthor

Lars Petter tar oss med inn i en verden hvor forfattere reiser rundt for å snakke om bøkene sine, og får møte kolleger på kule utesteder. Lars Petter kommer med oppfølgeren til Fem stjerner høsten 2018.

Helga Flatland: @helgaf

Helga Flatland har gjort stor suksess med Bli hvis du kan-trilogien, og fikk Bokhandlerprisen for En moderne familie. På Instagram viser hun frem livet som forfatter, og hvor absurd det er når du får melding om folk som leser bøkene dine utenførs i stiv nordavind.

Sondre Bjørgum: @skrivtydeleg

Sondre Bjørgum debuterte med dikt på Aschehoug for en tid tilbake, men til vanlig jobber han med film og tv. Multikunstner der altså. Følg han på Instagram for å se han vinne Gullruter, og lese diktene hans.

Sara Omar: @saraoomarr

Dødevaskeren av Sara Omar er en av de mest omtalte bøkene våren 2018, og forfatteren er vel verdt å følge på Instagram.

Lesegleder: @lesegleder

Lesegleder deler bøkene du bare ikke greier å legge fra deg. Trenger du ei bok å forsvinne inn i er dette kontoen for deg.

Unge bokelskere: @ungebokelskere

Unge bokelskere viser fram de beste bøkene for tenåringer, de som snart er tenåringer og de som aldri greier å gi slipp på ungdomslitteraturen.

Aschehoug: @aschehoug

Vi deler bøkene du må lese.

Unni Lindell: @unni_lindell

Unni deler åpent og ærlig fra sin hverdag, i tillegg til å ta følgerne med bak kulissene i sitt forfatterliv.

Det som står på spill

Om livet. Om døden. Om skriving. Om research. Bli med krimforfatterne Trude Teige, Tom Egeland, Aslak Nore og Øystein Wiik på denne ukas podcastfestival.

Hva skjer med oss når vi dør?

Som vanlig er det de store spørsmålene det handler om i Tom Egelands nye roman, Lasaruseffekten. Hva skjer med oss når vi dør? Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. – Det er en bok som etter sigende røper store hemmeligheter om dødsriket og om hva som venter oss på den andre siden, forteller Tom. Les mer om dette i  På leting etter dødens mysterium.

Tom Hartmann på dypt vann

Øystein Wiik er ute med sin syvende bok om Hartmann. – I Dødsrytteren kaster du Tom Hartmann ut i storpolitikken, sier Trude Teige. – Ja. Plottet beveger seg fra Nord-Korea via Østerrike og til Svalbard. Min kontrakt med Tom er at hvis han overlever, får han en ny bok. Men han er slettes ikke trygg, humrer Øystein Wiik. Jeg har jobbet mye med research. Siden Nord-Korea undertegnet Svalbard-traktaten i februar 2016 har Nord-Korea hatt rett til å drive næringsvirksomhet på Svalbard. Det er spennende. Hva kan Kim Jung-un drive med på Svalbard? Jeg hadde da ingen anelse om at Trump og Jung-un skulle sette verden på hodet i 2017.

Når én mann kan endre historien

Som mange andre nordmenn har jeg vokst opp med historier fra krigen, forteller Aslak Nore. I Ulvefellen er hele handlingen lagt til andre verdenskrig. – Jeg er inspirert av gamle syttitallsthrillere. Fra thrillerlitteraturens storhetstid. Det gjelder blant annet Ken Folletts tidligere bøker og bøker av Fredrik Forsythe. Jeg leste Nålen og tanken på at én man kan endre hele krigens gang er et forlokkende premiss. Da fortellingen om Asker-gutten Sverre Bergh dukket opp, tenkte jeg at her har jeg muligheten til å skrive den boka jeg drømmer om å lese selv. Aslak forteller mer om dette i  Hvor begynner jobben med en roman?

Inn i psykiatrien

– Jeg holder meg til Norge, forteller Trude Teige om Pasienten – den femte boken i serien om Kajsa Koren. Kajsa blir kontaktet av en mann og spør om hun kan se på en gammel forsvinningssak der en liten jente forsvant for mange år siden. Underveis avdekkes det flere forbrytelser. – Da jeg begynte å gjøre research rundt psykiatrien, kom jeg over fortellingen om en pasient, Krøsus. Han kom til Dikemark som pasient på 1930-tallet og der ble han værende til han døde femti år senere. Jeg lot meg inspirere av denne fortellingen. Les mer om Krøsus i  Historien bak fiksjonen.

Møt alle fire i en spennende og morsom samtale om bøker, research og om skriving. Kanskje du får noen gode tips.

 

Bokhandlerfavoritt

Bokhandlerne har stemt og nominert frem ti av årets forfattere til den gjeve bokhandlerprisen. I år er Helga Flatland, Trude Teige, Maja Lunde, Jan Kjærstad, Carl Frode Tiller og Tom Egeland blant de ti nominerte.

Bokhandlerprisen er bokhandlernes egen pris og deles ut etter avstemming blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Boka det stemmes på må være av årets bøker og av en norsk forfatter innenfor skjønn/generell litteratur, også barne- og ungdomsbøker.

Les mer om bøkene her

Helga Flatland En moderne familie

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon.

 

Carl Frode Tiller Begynnelser

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.

Trude Teige Pasienten

En krimroman om de katastrofale følgene det kan få når mennesker ikke blir behandlet med respekt og verdighet.

Maja Lunde Blå

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

Jan Kjærstad Berge

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta ved Blankvann i Nordmarka. Fem mennesker med strupene skåret over. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen.Berge er en roman som ikke handler om 22. juli, men som ikke kunne vært skrevet uten 22. juli.

Tom Egeland Lasaruseffekten

Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet.

Trude Teige – historien bak fiksjonen

Hva ville virkelighetens Krøsus sagt om å være inspirasjonskilde til deler av en krimroman? Trude Teige forteller om arbeidet bak sin nye bok: Pasienten.

Han kalte seg Krøsus, og kom til Dikemark som pasient en gang på 1930-tallet. Der ble han værende helt til han døde vel femti år senere. Jeg har møtt tidligere ansatte der, som fremdeles husker ham. Men ingen vet hvorfor han kom dit. Hva feilte det ham? Hvor kom han fra? Hvorfor hadde han aldri besøk av familien – inntil en søster dukket opp like før han døde?

Av: Trude Teige

Det var nesten tre tusen mennesker på Dikemark da det psykiatriske sykehuset var i full drift. Rundt en tredel var pasienter. Blomsterbedene bugnet av farger, plenene var alltid nyklipte om sommeren. Veiene, som slynget seg mellom bygningene, var måket tidlig hver morgen om vinteren. Arbeidet ble utført av pasientene, og de var selvforsynte med absolutt alt. Til og med egne dikemarkpenger hadde de. De var et eget samfunn i samfunnet. Et organisert og velpleid område, der hovedtanken var at arbeid og vakre omgivelser var viktig for pasientenes psyke.

Kontrasten til hvordan det ser ut i dag, er stor. Nå har ugress tatt over mellom de vakre Jugendbygningene, vinduer er tettet med sponplater, mose vokser i vinduskarmene. Maling og murpuss forvitrer og faller av veggene, både innvendig og utvendig.

Hva ville virkelighetens Krøsus sagt om å være inspirasjonskilde til deler av en krimroman? Trude Teige forteller om arbeidet bak sin nye bok: Pasienten.

Men i tredje etasje i huset der Krøsus bodde de siste årene han levde, står alt som det var. Der er det gamle laboratoriet bevart, med utstyr som stammer fra tjue- og trettitallet. På legens kontor, helt innerst, får man en følelsen av at han bare har gått ut for å hente seg en kopp kaffe. Han er straks tilbake. Nei, forresten, skjønner man, han er for lengst død. For dødsmasken hans henger som et bevis på veggen.

På laboratoriet ble alt som gikk inn i og kom ut av en gruppe pasienter målt og analysert i flere år. Forskningen skulle løse gåten: Hvorfor blir mennesker psykisk syke? Fins det en biologisk forklaring?

Det første man ser når man åpner døren inn til laboratoriet er en tekst som er malt inn i skråtaket:

Hic est locus ubi sanguis urinaque arcana vitae aperient.
Her åpenbares livets gåte i blod og urin.

Pasientenes oppførsel ble registrert, blodprøver ble tatt, urin analysert, og avføringen ble tørket og malt til pulver for å finne ut hva som skjedde i pasientenes kropper. I kjelleren finnes fremdeles hundrevis av små glass med slike prøver. Men de 32 hjernene som sto her, er flyttet til Oslo universitetssykehus for å forskes på. De er unike i verdenssammenheng siden de er fra pasienter fra tiden før det fantes psykosemedisiner.

Hva ville virkelighetens Krøsus sagt om å være inspirasjonskilde til deler av en krimroman? Trude Teige forteller om arbeidet bak sin nye bok: Pasienten.

Det var historien om Krøsus som festet seg hos meg da jeg gjorde research om psykiatriens historie på Dikemark. En tidligere sykepleier nevnte at Krøsus hadde hatt sitt eget arbeidsværelse. Hvor hadde det vært? Jeg ruslet rundt bygget han bodde i, kikket inn gjennom skitne kjellervinduer. I ett sto det noen flasker, jeg skimtet flere på et bord der inne, noen kolber og noen slanger var det der også.

Vaktmesteren tok meg med innenfor, ned i kjelleren, gjennom en lang gang med mange dører, han lette seg fram til riktig nøkkel på et stort nøkkelknippe, tvilende til om det fantes noe som var verdt å se bakenfor døren. Men der var det: Krøsus’ rom, der han hadde tilbrakt dager og år med å lage parfyme. Jeg fant krydderposer og flasker, sirlig merket med vakker løkkeskrift: Karmosin og Mandelduft.

Mange flasker var fylte med en gul væske. Kunne det være parfyme? Eller var det urin? Jeg var blitt fortalt at Krøsus brukte å tilsette parfymen ”sin egen dufttone”; Noen dråper av sin egen urin. I det ene hjørnet var det en diger haug med tøyposer, fylte med små og store sorte steiner. Det var diamanter, hadde Krøsus hevdet. Tøyposene hadde damene på systuen sydd til ham.

Hva ville virkelighetens Krøsus sagt om å være inspirasjonskilde til deler av en krimroman? Trude Teige forteller om arbeidet bak sin nye bok: Pasienten.

Jeg fant også ting han hadde skrevet og signert. Jo, visst fantes det spor etter ham, det var ikke tvil om at dette var hans arbeidsværelse.

Det hadde stått urørt i tretti år.

Jeg får aldri svar på alle min spørsmål om denne underlige mannen. Ingen vet. Ingen kan fortelle. Journalen hans er sperret for innsyn i 100 år. Sannsynligvis ble han gravlagt i en fellesgrav på Asker kirkegård. Ingen er riktig sikker på det.

Men jeg trenger ikke å vite hva slags diagnose han hadde, eller hvor han kom fram, hva som hadde hendt ham, hva han hadde tenkt og følt.

I min fantasi har jeg alle svarene, og jeg kan fortelle historien om en mann som het Krøsus, som bodde på Dikemark hele sitt voksne liv, som laget parfyme og samlet på ”diamanter”. Han som ingen tok notis av, han som hørte og så og observerte. Så mye visste han, at det ble farlig for ham.

Hva ville virkelighetens Krøsus sagt om å være inspirasjonskilde til deler av en krimroman?

Blant de få opplysningene som finnes om ham, er et brev fra Aschehoug, der det framgår at han har sendt inn et manuskript og blitt refusert. Kanskje var det en drøm han ikke fikk realisert; å bli forfatter.

Men så skulle han altså inspirere en forfatter flere tiår etter sin død.

Jo, det tror jeg han ville likt.

Kjøp Pasienten av Trude Teige her

Pasienten er en krimroman om de katastrofale følgene det kan få når mennesker ikke blir behandlet med respekt og verdighet.

Pasienten: Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia.

Forsvinningen: I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre.

Drapet: Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted.

Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen. Et ukjent Munch-maleri og psykiatrisk forskning spiller uventet sentrale roller.

Anmeldelser av Pasienten:

Psykiatri på ville veier i stilren og velturnert krim (…) tilfredsstillende krim og vel så det.
– Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

Spennande og velskriven.
– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

Nye bøker: Uke 37

En ny roman fra Carl Frode Tiller, krim fra både Tom Egeland og Trude Teige, pluss dinosaurkunnskap for de yngste. Uke 37 har vært ei tettpakket bokuke.

Begynnelser av Carl Frode Tiller

I Begynnelser møter vi miljøverneren Terje, som ligger på sykehuset etter å ha tatt sitt eget liv. Vi følger han bakover i tid, først som voksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjent med en sår familiehistorie, Terjes glødende kjærlighet til naturen og alle valgene han ikke tok. Hvorfor blir egentlig livet som det blir, og hva er sammenhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er en del av? Begynnelser er en vakker og svært aktuell roman om den komplekste menneskenaturen og naturen vi er i ferd med å ødelegge.

Les mer om Begynnelser her Kjøp Begynnelser her

Pasienten av Trude Teige

En krimroman om de katastrofale følgene det kan få når mennesker ikke blir behandlet med respekt og verdighet.

Pasienten: Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia.

Forsvinningen: I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre.

Drapet: Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted.

Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen. Et ukjent Munch-maleri og psykiatrisk forskning spiller uventet sentrale roller.

Les mer om Pasienten her Kjøp Pasienten her

Lasaruseffekten av Tom Egeland

Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet.

En farlig munkeorden er villig til å gå langt for å stanse ham. Samtidig er medisinske forskere i USA i ferd med å avdekke hva som skjer med oss etter døden. Er det faktisk mulig at sjelen vår lever videre når kroppen er død? Det topphemmelige forsknings­prosjektet har fått kodenavn Lasaruseffekten.

Beltø avdekker snart en skremmende sammen­heng mellom De dødes bok og Lasaruseffekten. Tittelen henter inspirasjon fra den bibelske legenden om Lasarus, som Jesus vekket til live etter fire dager i graven: «Lasarus, kom ut! ropte Jesus høyt. Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet.» – Johannesevangeliet, kapittel 11

Les mer om Lasaruseffekten her Kjøp Lasaruseffekten her

Smarte striper

Smarte striper av MK Reed og Joe Flood

Første bok i ny fakta-tegneserie for nysgjerrige barn (og voksne).

Nord-Amerika, 68 000 000 år siden: en Tyrannosaurus rex lister seg innpå byttet sitt
England, 200 år siden: Mary Anning graver opp en underlig, fossilisert hodeskalle.
Akkurat nå: Ideene vi har om dinosaurer forandrer seg raskt!

Møt de legendariske dyrene i sine naturlige omgivelser og følg paleontologer gjennom denne fargerike historien i deres søken etter å løse det største mysteriet av dem alle: Hva skjedde med dinosaurene?

Les mer om Smarte Striper her Kjøp Smarte Striper her