Stikkord: Tove Jansson

Julehefte – julestemning for hele familien

– Mat til julen, gjentok Mummitrollet forbauset. Spiser den også? I jula skal alt helst være som det alltid har vært. Duften av julemat, skinnet fra stearinlysene, snøen som daler stille ned. Med sanger og fortellinger av blant annet Astrid Lindgren, Tove Jansson, Alf Prøysen og H.C Andersen gir vi deg den rette stemningen.

Dette juleheftet passer for hele familien, og vil være med på å skape gode tradisjoner i årene som kommer. Det blir blant annet gjensyn med:

Jul i stallen av Astrid Lindgren
Granen av Tove Jansson
Grantreet av H. C Andersen
Vesle Annes julegave av Inger og Lasse Sandberg
Hjemmusa og Fjellmusa av Asbjørnsen og Moe
Itte no´ knussel av Barbra Ring

Og så er det selvfølgelig tekst og melodi på kjente og kjære sanger som Julekveldsvise, Adventslysene og Musevisa.

Alle eventyrene og sangene er rikt illustrert.

Kun 149,-

 

Mamma, våkn opp, sa Mummitrollet forskrekket. Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul. Hva mener du, sa Mummimamma og stakk nesen i været. Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. Men ingenting er i orden og noe er blitt borte og alle løper rundt som gale.

Fra Granen av Tove Jansson

Illustrasjon: Tove Jansson

 

Farsdag i Mummidalen

Tove Jansson Mummipappa på eventyr, sitater

Mummitrollet lengtet etter sin familie og sin veranda. Han syntes plutselig at bare der kunne han være akkurat så fri og eventyrlysten som en ordentlig pappa skal være. I dag er det farsdag! Det betyr ikke nødvendigvis at du skal finne på dyre gaver eller elleville opplevelser. Hva med en høytlesningsstund på sengekanten? Om Mummitrollet, mummipappa og alle de andre kloke i Mummidalen.

Jeg vil ikke reparere, tenkte pappaen. Jeg vil ikke plukke sjøgress … Jeg vil bygge store, sterke ting, jeg vil så forferdelig mye, og så gjerne – men jeg vet ikke, det er så fryktelig vanskelig å være pappa.

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.

Neste gang, min sønn, sa mummipappa mystisk. Det var spennende, hva? Men skjønner du, det er et av triksene ved å skrive at man slutter et kapittel nettopp når det er mest uhyggelig.

– Jeg var sannelig et prakteksemplar av et mummitroll som ung! sa han for seg selv. – Og jeg er ikke så verst nå heller, la han til og trampet fornøyd i sanden.

Tenke seg til! Her har vi sittet og hørt om pappaer og pappaer og pappaer, og så plutselig uten noe forhåndsvarsel får vi vite at vi har en mamma også!

Tenk aldri å kunne bli glad eller lei seg, tenkte mummipappa mens båten fløy avgårde i stormen. Aldri å kunne like noen og bli sint på ham og tilgi ham. Ikke å kunne sove eller fryse, aldri ta feil og ha vondt i magen og bli frisk igjen, feire fødselsdag, drikke øl og ha dårlig samvittighet …

Sitater fra Mummidalen 149,-

Sommer i Mummidalen

Illustrasjonsbilde til sommer i Mummidalen

Det er solskinn og munter stemning i Mummidalen. Alle fryder seg over at det endelig er sommer igjen. Vi har samlet noen fine sitater fra Tove Janssons verden.

TROLLMANNENS HATT

Og plutselig fikk de øye på den første sommerfuglen. Alle vet jo at hvis den første sommerfuglen man ser er gul, så betyr det at det blir en morsom sommer. Hvis den er hvit, blir den bare fredelig. (Svarte og brune sommerfugler skal vi ikke snakke om engang, det er altfor sørgelig.)

Vi drar hjem, sa Hemulen. Det er fint med ualminnelige opplevelser av og til. Nifse historier om å bli våt og klare seg alene, og sånn. Men det er ikke koselig i lengden.

I mummihuset hadde de pannekake til frokost, en stor, gul pannekake med bringebærsyltetøy. Dessuten hadde de grøt fra i går, men siden ingen hadde lyst på den, bestemte de at den skulle de gjemme til i morgen.

MUMMIPAPPA PÅ EVENTYR

Kan en huseier være en eventyrer? Umulig vil jeg si.

Dagen ble avsluttet på et vakkert vis og jeg anbefaler en hver som har et urolig hjerte å betrakte et vellaget vannhjul som snurrer rundt i en bekk.

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.

 

FARLIG MIDTSOMMER

Den er til meg, tenkte han. Den må være til meg. Hun lager alltid den første barkebåten om sommeren til den hun er mest glad i. Siden gir hun til litt forskjellige for at ingen skal bli lei seg.

Lille My er vant til å klare seg selv, sa Mymlens datter. Jeg er mer urolig for dem som kommer utfor henne.

Snorkfrøken så seg rundt. Så bøyde hun seg forover og hvisket i Filifjonkas lange øre: Først skal man gå sju ganger rundt seg selv, mens man mumler og tramper i bakken. Så går man baklengs ned til en brønn og ser ned i den. Og da får man se den man skal gifte seg med i vannet. Og hvordan får man ham opp? spurte Filifjonka.

Skal vi leke? sa Snorkfrøken. Skal vi leke at jeg er vidunderlig vakker og at du bortfører meg? Jeg vet ikke riktig om jeg er opplagt, sa Mummitrollet. Snorkfrøken hang med ørene, og han skyndte seg å gni nesen mot hennes og sa: At du er vidunderlig vakker behøver vi ikke å leke, for det er du jo. Kanskje jeg bortfører deg i morgen i stedet.

Illustrasjonsbilde: Mette Solberg Fjeldheim

Tove Jansson – evig aktuell

Tove Jansson, Mummitrollet, Mummidalen

Den 9. august ville den finsksvenske forfatteren, billedkunstneren og illustratøren Tove Jansson ha fylt 102 år.

Tove Jansson er først og fremst kjent for Mummibøkene. Og disse fantastiske bøkene treffer fremdeles både barn og voksne over hele verden.

I 1945 kom den første boken om Mummiverdenen, Småtrollene og den store oversvømmelsen. Janssons internasjonale suksess kom med den tredje boken, Trollmannens hatt fra 1948. Hun skrev til sammen ni bøker om de kjente og kjære figurene.

Tove Janssons bøker er oversatt til mer enn 34 språk. I tillegg til sine egne utgivelser illustrerte hun bøker av forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll.

Det kan se ut som om Mummitrollet aldri går ut på dato. Figurene fra Mummidalen er en milliardindustri. Vi finner figurene på tallerkener, kopper, klær og til og med på passasjerfly. Og det vokser. Nylig åpnet den første Mummi-butikken på NK i Stockholm.

Mummiuniverset har blitt en referanse for oss alle. Det viser fødselsannonser, konfirmasjonstaler, offentlige taler og nekrologer. Vi identifiserer oss med de ulike karakterene i Mummidalen. Tove Jansson viker ikke unna de store, vanskelige temaene.

Så benytt anledningen til å gjenoppleve noen av barndommens store leseropplevelser. Viderefør dem til egne barn. Eller les bøkene fordi de er noe av det beste som har vært skrevet de siste hundre år. Og da mener jeg ikke bare for barn.

Vi i Aschehoug forlag er veldig stolt av at det er vi som utgir de originale Mummibøkene. Høsten 2013 tyvstartet vi feiringen av 100-årsjubileet med å utgi Den store Mummiboka. Vi har også gjenutgitt flere av Mummibøkene med originalt design.

Den farlige reisen: Mummidalen revisited

Tove Jansson, Mummidalen

I 1977 vender Tove Jansson tilbake til Mummidalen.

Etter flere år med bøker for voksne, tegner og skriver Tove Jansson seg tilbake til Mummidalen i bildeboka Den farlige reisen. Og det er en farlig reise hun begir seg ut på med denne boka. For vil hun klare å finne veien tilbake til Mummidalen? Bor mummitrollene der fremdeles? Og vil hun kjenne dem igjen? Jansson velger seg en jente som hovedperson i denne fortellingen.

Redaktør i Aschehoug barn og ungdom, Johanne Askeland Røthing, følger både barnets og kunstnerens reise tilbake til barnelitteraturens mest kjente trollfamilie.

I Den farlige reisen møter vi Pernille, som sitter i gresset og kjeder seg. Plutselig mister hun brillene sine, men finner et annet par. Når hun tar disse på, forandrer omgivelsene seg: Skogen blir vill som en jungel, katten hennes blir en tiger, og når hun speiler seg i vannet, ser Pernille at hun er blitt en liten heks.
Pernille begir seg ut på en reise i det nye landskapet. På veien møter hun Hemulen, Sniff, Tufsla og Vifsla. Kjente karakterer fra Mummidalen, som har forvillet seg inn i Pernilles univers. For det er Pernilles fantasi som styrer fortellingen. Hun drømmer seg gjennom vulkanutbrudd, solformørkelser og snøstormer – velkjente, mummikatastrofale scenarier.

Tove Jansson følger et klassisk barnelitterært motiv når hun lar Pernille forville seg inn i fantasiens verden. Som en litterær søster til Alice, opplever også Pernille at verden har forandret seg og blitt et eventyrland; alt er bakvendt, opp-ned av slik det pleier å være. Men hva som er drøm og hva som er virkelighet, er ikke så nøye – her er det fantasiens muligheter som utforskes, og som oppleves som sanne. Pernille lokker farlighetene frem.

Reisen ender i Mummidalen. Først på siste side i boka finner vi igjen mummitrollene. De befinner seg der de alltid har vært; i det runde, blå Mummihuset i Mummidalen. Og ser vi nøye på bildet av dalen, skjønner vi at det skal en god del fantasi og en skikkelig solid luftballong til for i det hele tatt å finne veien dit. Dalen er omringet av høye fjell og truende skyer. Men på gressplenen utenfor huset er det idyll og solskinn og mat på bordet. Ingen hufser eller trollmenn kan ødelegge harmonien her.

Jansson-biograf Boel Westin kaller arbeidet med Den farlige reisen for «den farligste reisen». Den er en reise gjennom eget forfatterskap så vel som egen barndom. Bildene leder an. I motsetning til de andre bøkene om mummitrollene, begynte Jansson med bildene i arbeidet med Den farlige reisen, ikke teksten. I tablåaktige akvareller gestaltes tidligere bøker, serier og motiver. I bildene vokser det frem en ny fortelling fra Mummidalen, som Westin hevder er uttrykk for Janssons sammensatte forhold til sine egne mummitroll – som alltid befinner seg i hennes nærhet, enten hun vil eller ikke. Én gang for alle maler hun dem inn i den harmoniske Mummidalen. Hun forsikrer oss om at de holder seg der. Og at vi alltid kan vende tilbake dit. I Den farlige reisen bekreftes Mummidalen som et sted leseren kan besøke og nødvendigvis også må forlate, ved bokas slutt. Pernilles fantasi har gjort mummitrollene synlige igjen – og Jansson bekrefter sitt univers som fiksjon.

På samme måte viser Jansson oss at vi med fantasien kan vende tilbake til vår egen barndom – når hverdagen blir for grå og kjedelig. I en artikkel fra Samtiden i 1984 uttrykker hun en sorg over det som er forbeholdt barnet; forestillingsevnen, fantasien som en selvfølgelig del av hverdagen. Kanskje er det bare barnet som evner å balansere mellom hverdagens trusler og fantasiens trygghet. Og kanskje er det derfor noen skriver barnelitteratur – de reiser tilbake til et sted der dette er mulig. Den farlige reisen er nettopp en slik eventyrlig reise – der barnets forestillingsevne møter kunstnerens. Og blir en vakker, voldsom og eventyrlig leseropplevelse.

 

Den farlige reisen