Stikkord: Tørst

Jo Nesbøs Macbeth

I Jo Nesbøs Macbeth handler det ikke om kampen om kongetronen, men om kampen om politimestertittelen. Og handlingen er lagt til en korrupt by i et sted i Europa på 70-tallet. Les utdrag fra boka som lanseres 15. mars.

Forhåndsbestill boka her

Når makt betyr alt, vil blodet flyte

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Bli med på lansering på VIPPA 15. mars

Ville signere 10 000 bøker med eget blod

UTDRAG «Hva?» Han blunket i soverommets mørke. Hun gjentok ordene. «Du må drepe Duncan.»

Lady hørte lyden av sine egne ord, kjente dem vokse i munnen og overdøve det bankende hjertet.

Macbeth satte seg opp i senga, så nøye på henne. «Er du våken, eller snakker du i søvne nå, elskede?»

«Nei. Jeg er her. Og du vet at det må gjøres.»

«Du har hatt en vond drøm. Og nå …»

«Nei! Tenk på det. Det er logisk. Det er ham eller oss.»

«Mener du at han vil oss noe vondt? Han har akkurat forfremmet meg.»

«I navnet er du kanskje sjef for Orgkrim, men i praksis er du prisgitt Duncans ønsker. Om du vil stenge Obelisken, om du vil jage dopselgerne fra strøket rundt Inverness og øke patruljeringen i gatene her så folk føler seg trygge, må du være politimester. Og det er bare de små tingene. Tenk på alle de store tingene vi kunne få til med deg i politimesterstolen, elskede.»

Macbeth lo. «Men Duncan vil gjøre store ting.»

«Jeg tviler ikke på at han ærlig og oppriktig vil, men for å få til store ting må en politimester ha støtte hos det brede lag av folket. Og for folket i denne byen er Duncan bare nok en snobb som har havnet i en sjefsstol, akkurat som Kenneth var, akkurat som Tourtell på rådhuset. Det er ikke fagre ord som vinner folket, det er hvem du er. Og du og jeg er en av dem, Macbeth. Vi kjenner det de kjenner. Vi vil det de vil. Hør her. ’Av folket. For folket. Med folket.’ Skjønner du? Det er bare vi som kan si det.»

«Jeg skjønner det, men …»

«Men hva?» Hun strøk hånden over magen hans. «Vil du ikke styre? Er du ikke en mann, vil du ikke være på toppen? Er du fornøyd med å slikke andres støvler?»

«Naturligvis ikke. Men hvis vi bare venter, vil jeg kanskje havne der uansett. Som sjef for Orgkrim er jeg tross alt nummer tre fra toppen.»

«Men du er ikke tiltenkt politimesterkontoret, kjære! Tenk deg om. Du er gitt denne jobben for at det skal se ut som vi er like bra som dem. De vil aldri gi deg toppkontoret. Ikke frivillig. Vi må ta det.»

Han snudde seg over på siden med ryggen mot henne. «La oss glemme dette, elskede. Slik du har glemt at det er Malcolm som blir politimester om Duncan skulle falle fra.»

Hun tok tak i skulderen hans, dro ham tilbake så han ble liggende vendt mot henne igjen.

«Jeg har ikke glemt noe. Jeg har ikke glemt at Hekate har sagt at du skal bli politimester, og det betyr at han har en plan. Vi tar oss av Duncan, så får han ta seg av Malcolm. Og jeg har ikke glemt den kvelden du tok deg av Ernest Collum. Duncan er Collum, elskede. Han holder en pistol mot hodet på drømmen vår. Og du må finne det motet du hadde den kvelden. Du må være den mannen du var den kvelden, Macbeth. For meg. For oss.» Hun la hånden mot kinnet hans, myknet i stemmen. «Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.»

Han lå der. Taus. Hun ventet. Lyttet, men ingen ord overdøvet hennes bankende hjerte nå. Han hadde ambisjonene, drømmene og viljen, det visste hun, det var de som hadde løftet ham opp fra det hullet han hadde befunnet seg i, forvandlet en narkoman ungdom til en politistudent og senere leder for Garden. Det var det slektskapet de hadde, de hadde begge slått seg opp, betalt prisen. Skulle han stoppe nå, halvveis, før de fikk nyte belønningen? Nyte respekten og utsikten?

Han hadde motet og den brutale handlekraften, men også en mangel som kunne bli kostbar. Mangelen på ondskap. Den ondskapen som trengtes, om enn bare i ett, avgjørende øyeblikk. Det øyeblikket da du må tåle å ikke ha den trangsynte moralen på din side, da du ikke må miste det store bildet av syne, ikke må plage deg selv ved å spørre om du gjør det gode i dette ene, lille. Macbeth elsket det han kalte rettferdighet, og denne lojaliteten til andres regler var en svakhet hun kunne elske ham for. I fredstid. Og forakte ham for nå, når krigsklokkene slo. Hun lot hånden gli fra kinnet nedover halsen hans, langsomt over brystet, magen. Og opp igjen. Lyttet. Pusten hans var jevn, rolig. Han sov.

***

Macbeth pustet dypt, som om han sov. Hun tok vekk hånden. Flyttet seg der bak ryggen hans. Pustet rolig, hun også nå. Han prøvde å puste i samme takt som henne.

Drepe Duncan? Umulig. Selvfølgelig var det umulig.

Så hvorfor greide han ikke å sove? Hvorfor fortsatte ordene hennes, tankene å svirre som blinde flaggermus rundt i hodet hans?

Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.

Han tenkte på de sjansene livet hadde gitt ham. Den på barnehjemmet den natten, den han ikke hadde grepet. Og den Banquo hadde gitt ham, som han hadde grepet. Hvordan det første nær hadde ødelagt ham og det andre hadde reddet ham. Men er det ikke slik at det er noen sjanser man ikke ønsker å bli bydd, fordi noen sjanser dømmer deg til ulykke uansett, sjanser som vil medføre anger resten av livet enten fordi man tok den, eller fordi man ikke tok den? Å, den snikende misnøyen som alltid skal forgifte den mest perfekte lykke. Og likevel. Hadde skjebnen åpnet en dør, som snart ville smelle igjen? Var det motet som skulle svikte ham igjen, slik det hadde sviktet ham den natten på barnehjemmet?

Han så for seg den sovende, intetanende mannen i senga den gangen. Forsvarsløs. Og likevel en mann som stod mellom ham og friheten ethvert menneske fortjente. Mellom ham og verdigheten ethvert menneske burde kreve. Mellom Macbeth og makten han kunne oppnå. Og respekten. Og kjærligheten.

Det var begynt å lysne utenfor da han vekket Lady.

«Om jeg skulle gjøre dette …,» sa han, «ville jeg stå i gjeld til Hekate.»

Hun hadde slått øynene opp som om hun hadde vært våken hele tiden. «Men hvorfor tenker du slik, elskede? Hekate har bare spådd at noe vil skje, og det gir ham da ingen gjeld å innkreve.»

«Så hva har han å vinne på at jeg blir politimester?»

«Det får du spørre ham om, men det er klart – han har vel fått med seg at Duncan har sverget at han ikke skal hvile før han har tatt Hekate. Og han vet vel at det ikke er utenkelig at du heller vil prioritere jakten på de narkotikaligaene som bruker vold og skyter hverandre i gatene.»

«Norse Riders, som alt ligger med brukket rygg?»

«Eller prioritere å stoppe etablissementer som svindler til seg godtfolks sparepenger.»

«Obelisken?»

«For eksempel.»

«Hm. Du sa noe om store ting vi kunne få gjort. Tenkte du på sånt som er bra for byen?»

«Selvfølgelig. Husk at som politimester bestemmer du hvilke politikere som skal under lupen og ikke. Og alle som kjenner det minste til bystyret, vet at alle som har fått maktposisjoner de siste ti årene, har betalt på måter som ikke tåler dagens lys. Og at de i sin tur har tatt seg betalt. Under Kenneth behøvde de ikke anstrenge seg stort for å kamuflere korrupsjonen sin, så bevisene ligger der. Vi vet det, de vet, og det betyr at vi kan styre dem som vi vil, elskling …»

Hun strøk pekefingeren over leppene hans. Hun hadde sagt det alt den første natten, at hun elsket leppene hans. At de var så myke og så tynnhudede at hun kunne smake blodet hans med bare et lite bitt.

«Få dem til endelig å holde løftene om å iverksette tiltakene som skulle redde denne byen,» hvisket han.

«Nettopp.»

«Få Bertha tilbake på sporet.»

«Ja.» Hun bet ham i underleppen, og hun kjente sitringen, sin egen og hans, hjertene deres som rasket på. Han grep henne.

«Jeg elsker deg,» hvisket han.

Macbeth og Lady. Lady og Macbeth. De pustet i takt nå.

Thrillersommer med Jussi Adler-Olsen

Jussi Adler-Olsen starter sin forfatterkarriere med å skrive internasjonale thrillere. Både Alfabethuset og Washingtondekreter er allerede ute. Nå er også Hun takket gudene ute i pocket.

Den velstående, kyniske forretningsmannen Peter de Boer er spesialist i å ødelegge firmaer på bestilling. Han er født i Indonesia, men vokst opp i Nederland i skyggen av sin despotiske far. Først som voksen lærer han å bestemme tempoet i sitt eget liv. Han starter sitt eget firma og snart lærer han seg å ta makten over andre.

Nicky Landsaat bor i en av Amsterdams ghettoer med en voldelig far og en mor som opprinnelig er fra Indonesia. Tross umenneskelige familieforhold og fattigdom går Nicky ut av studiene med toppkarakterer. Hun kommer seg inn som trainee i Peter de Boers firma og viser seg å ha helt spesielle talenter. Plutselig er han og Nicky virvlet inn i et spill på liv og død om en hittil ukjent form for terrorisme.

Jussi Adler-Olsen

Kjøp Hun takket gudene her

Alfabethuset

Det er annen verdenskrig og to engelske jagerpiloter blir skutt ned over Tyskland. Pilotene vet at de blir henrettet hvis de blir tatt til fange. De kommer seg om bord på et lasarettog fullt av høyt rangerte SS-folk med granatsjokk. James og Bryan kaster to pasienter av toget og tar deres plass. De to pilotene havner på Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus hvor de må simulere sinnssyke for å overleve. Men kan de det? Uten selv å bli sinnssyke?

Fluktplanene blir vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet av medikamenter og elektrosjokk og i tillegg deler sykesal med fiender som har lignende planer …

Mange år senere setter Bryan føttene på tysk jord igjen. Han har ett mål – å finne ut hva som egentlig skjedde med James.

Spenningsroman som er vanskelig å legge fra seg.
– Drammens Tidende

Kjøp Alfabethuset her

Jussi Adler-Olsen møter House of Cards

Washingtondekretet er en storpolitisk thriller med dagsaktuelle problemstillinger, der handlingen er selve budskapet.

Washingtondekretet er en høyt leseverdig thriller med bred appell. Tematikken er svært så tidsaktuell med et tankevekkende realistisk bakgrunnsteppe. Hvor lett kan ikke makten gripes selv i store demokratier med bunnsolide konstitusjonelle rettigheter?

Hvor langt kan demokratiets grunnprinsipper settes til side før despotiet overtar? Kan målet – uansett hvor høyverdig det er – hellige ethvert udemokratisk middel? Det amerikanske presidentvalget er inne i sin siste fase. Doggie Rogers, en av de nærmeste medarbeiderne til Demokratenes kandidat Bruce Jansen, er på vei for å feire den historiske valgseieren. Plutselig lyder skudd, og Jansens høygravide hustru blir drept. Doggie er i sjokk, ikke minst fordi hennes far blir anklaget for drapet. Bruce Jansen trer inn i presidentembetet som en dypt bitter mann. Han mister sin sunne dømmekraft, og blir dermed et perfekt redskap for krefter som arbeider ut fra sin egne skjulte agenda. En liten gruppe medarbeidere anført av Doggie, som nå blir USAs mest ettersøkte kvinne, forsøker å avsløre komplottet som det amerikanske samfunnet er utsatt for. Alt hviler på Doggies skuldre.


Kjøp Washingtondekretet her

Avdelingen for uløste saker

Har du ikke lest serien om Avdeling Q? Da har du noe å glede deg til! Avdeling Q er egentlig en oppbevaringsplass hos Københavnpolitiet for den trøblete inspektør Carl Mørck. Mørck er en mann som har blitt utsatt for mye urettferdighet. Han er opprørsk og trakasserende, og han går på ingen måte tjenestevei. Men han har også en sterk rettferdighetssans og en oppriktig harme som han gir fantastisk godt uttrykk for. Sist, men ikke minst, er han en drivende god etterforsker. Avdelingen består for øvrig av den uutgrunnelige Assad, den høyst motvillige sekretæren Rose og flinke, omsorgsfulle Gordon. Avdeling Q er et sted for de kaldeste av de kalde sakene. Sakene som skal forbli uløste. Tror alle.

 

HARRY HOLE SIER

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]et er kjærligheten, ikke hatet, som gjør at du er villig til å gjøre hva som helst, sier Harry Hole i Politi. Her har vi samlet noen av de fineste sitatene av Harry Hole.

[spacer]

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Evnen til tilgivelse sier noe om kvaliteten på et menneske.

Gjenferd

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Jeg elsket deg. Alltid. Full som edru. Det var ikke engang vanskelig. Selv om du alltid var stridbar. Du lå i krig med de fleste, ikke minst deg selv. Men å elske deg er det letteste jeg har gjort, Harry.

Panserhjerte

Braklansering av Tørst

[dropcap custom_class=»normal»]F[/dropcap]ullt hus og stormende jubel! Det er grunn til å bruke klisjeer og det er grunn til å være sjalu når Jo Nesbø lanserer Tørst, den 11. boka om Harry Hole.

[spacer]

Nerver

Når opplaget er på 300 000, og det rigges til verdenslansering, er det lett at nervene blir litt frynsete. Når du i tillegg kjører verdens mestselgende forfatter rundt i en svært sårbar elbil, kan det i tillegg bikke litt over. Derfor var gleden ekstra stor når de første terningkastene tikket inn. I skrivende stund har Tørst, den 11. boka i Harry Hole-serien, fått tre seksere og seks femmere. Det er fullt hus og mer enn det. Da er det ikke det minste rart at det blir god stemning.

Grusomt hyggelig kveld

Klokken 22.30 mandag kveld startet festen på Tanum Karl Johan. 400 mennesker i kø, Harry Hole-soundtrack og Jo Nesbø i samtale med Trond Viggo Torgersen. Jo Nesbø røpet at han blir redd når han ser på skrekkfilm og at han tjuvlytter på Tinder-dater. Klokka 00.01 ble den aller første boka solgt.

The Harry Hole files

Parkteateret var for anledningen døpt om til Jealousy Bar og gjestene kunne smake seg gjennom hele Harry Hole-universet fra Flaggermusmannen til Tørst. Tom Stalsberg dro opp The Harry Hole Files der han har logget alle musikkreferansene i bøkene. Hele 365 referanser på 11 bøker. Den første var Gloria Gaynor med «I will survive» og den siste er Jayhawks. The Rainmakers tok turen over fra Kansas City og Jo fikk mast seg til å spille lav gitar på Small Circles. – Dette er veldig moro. I kveld blir det fest, sa Jo fra scenen.

Alle overlevde.

Midnattslansering av Tørst hos Tanum Karl Johan

Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø.

Lanseringsfest på Parkteateret, som for anledningen var døpt om til Jealousy Bar

Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø. Bli med på innsiden av lanseringen av Tørst – den ellevte boka om Harry Hole, av Jo Nesbø.

TØRST? Møt opp på Tanum Karl Johan!

[dropcap custom_class=»normal»]T[/dropcap]ØRST er rett rundt hjørnet! 21. mars braker det løs, men du kan være med på feiringa allerede 20. mars! Nå kan du også sniklese første kapittel av den 11. boka om Harry Hole.

[spacer]

Som den aller første bokhandelen i verden slipper Tanum Karl Johan den blodferske Harry Hole-thrilleren «Tørst» natt til 21. mars. Opplev krimkongen Jo Nesbø i samtale med Trond-Viggo Torgersen. Fra midnatt kan du få kloa i den rykende ferske boka. 
Vi lover signerte bøker til alle! Tanum byr på hygge og uhygge – samt lett servering og musikk. Velkommen til en grusomt hyggelig kveld!
Lurer du på hvordan det går med Harry Hole? Ventetida er snart over …

[spacer]

[spacer]

LES 1. KAPITTEL AV TØRST:

Fire gjester klokka halv tolv på en septemberkveld i det beste barområdet på Grünerløkka. Det var for dårlig og kunne ikke fortsette. Det hendte at han spurte seg selv hvorfor han hadde sagt opp jobben som barsjef på byens hippeste hotell for mutters alene å overta den nedslitte baren med det fordrukne klientellet. Kanskje var det fordi han mente at han ved å jekke opp prisene ville få skiftet ut de gamle gjestene med dem alle ville ha: nabolagets halvunge, betalingsdyktige, uproblematiske.

[spacer]

[spacer]

[spacer]

Tørst er den bok nummer elleve om Harry Hole, skrevet av Jo Nesbø

SØNNEN – nådens tid er over

Jo Nesbø

[dropcap custom_class=»normal»]N[/dropcap]esbøs evne til å lage uforglemmelige karakterer i storbyens amoralske vrimmel er  i slekt med Hugo, Dickens og Balzac, men han gjør det med TV-mediets og filmens tempo og rytme og overlegen mestring av filmatiske cliffhangere. En skandinavisk The Wire.

[spacer]

Tekst: Øyvind Pharo

[spacer]

Jo Nesbø er blitt den globale litterære superstjernen som er spydspissen for Nordic Noir, den særegne blandingen av psykologisk thriller, hardkokt krim og politiroman som har krysset McBain og Sjöwall og Wahlöö med seriemordermysterier. En Nesbø-helt må til leve opp til kravet om å være hard utenpå og ha et indre som rommer et hav av smerte og skyldfølelse og også nære en ambivalent lengsel etter familie, trygghet og kjærlighet. Den hardkokte helten er i opposisjon til autoriteter, og han (som oftest en han hos Nesbø) har en lojalitet overfor de svake som går over i sympati for lovbryterne. I det hardkokte fiksjonsuniverset er det makta som rår som garantisten for en korrupt samfunnsorden.

De hardkokte heltene er ikke feilfrie. Det gjør at leserne heier på dem, selv om rettferdighetssansen grenser til det hevngjerrige. Yrkesetikk og personlige motiv går over i hverandre og skaper heltekarakterer med fatale brister. Handlingen koker ned til hevn, hat og kjærlighet. Disse grunnkreftene skaper de store kriminalfortellingene.

Sjangerhistorisk har den hardkokte kriminalromanen en lang forhistorie som strekker seg fra ættesagaer om blodhevn, middelalderens ridderromaner og renessansens hevntragedier og fram til westernsjangerens ensomme ryttere og hevnere. Den moderne kriminalromanen handler riktignok i utgangspunktet om at etterforskning med vitenskapelig baserte metoder kan finne fram til motiv og handlingsforløp, og at loven idømmer den skyldige en rettferdig straff som skal gjennopprette samfunnets orden. Sånn er det ikke i den hardkokte verden. Kriminaliteten gjennomsyrer det hele. Men vi må likevel ha krimhelter.

[spacer]

Jo Nesbø

[spacer]

Etterforsker Simon Kefas er klippen

I Sønnen, Nesbøs tolvte krim, Hodejegerne medregnet, er alt ved det samme, om ikke enda dystrere. Det episke maskineriet og den svarte menneskelige komedien som Jo Nesbø for mange bøker siden satte i gang om kjeltring-Oslo og det nyrike Norge, får ham til å skrive fram stadig nye personer, som fascinerer ved sin livaktighet. Siden han begynte å skrive om Oslo med Rødstrupe i 2000, har Nesbø nærmest loggført forandringene fra det gamle til det nye: Den store befolkningsøkningen, den flerkulturelle byen, det prangende private konsumet, byggingen av høyhusene i Bjørvika – og baksiden av medaljen med store sosiale problemer og stadig flere mennesker som faller utenfor, med tigging, prostitusjon, narkotikaomsetning, menneskehandel. Fra alle samfunnslag plukker Nesbø skikkelser som bærer stempelet av Oslo av i dag. Prismet som personene sees gjennom, er kriminaliteten. Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene som styrer de store dramaene som utspiller seg i Nesbø-universet, enten de foregår på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva. Nesbøs evne til å lage uforglemmelige karakterer i storbyens amoralske vrimmel er i slekt med Hugo, Dickens og Balzac, men han gjør det med TV-mediets og filmens tempo og rytme og overlegen mestring av filmatiske cliffhangere. En skandinavisk The Wire.

Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene som styrer de store dramaene som utspiller seg i Nesbø-universet, enten de foregår på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva.

I Sønnen møter vi Simon Kefas, en etterforsker som jeg ser for meg som en desillusjonert Harry Hole-type femten år fram i tid. En litt satt og resignert noen-og- sekstiåring med bakgrunn som tidligere Økokrim-etterforsker, nå degradert til mindre prestisjefylt drapsetterforsking og med en klysete ung karrierist som rival og overordnet fra KRIPOS. Simon Kefas har mye å ta igjen, mye å bevise. Han vil ha oppreisning. Han var på nippet til å avsløre en korrupsjonsskandale i Oslo-politiet, men manglet de avgjørende bevisene.

Tro, sannhet og visshet

Kefas’ menneskelige svakhet er ikke periodedrankerens, men den spillavhengiges. Han har spilt om alt det er mulig å tape på, og har fortsatt varierende kontroll på privatøkonomien. Nå er han en tørrlagt spillavhengig som pålegger seg å ikke inngå et eneste veddemål, om innsatsen er aldri så uskyldig. Klippen i hans tilværelse er kona Else, som han elsker over alt annet, og takket være henne får han ikke tilbakefall. Hans privatliv balanserer på en knivsegg og gir tilværelsen en eksistensiell spenning som er typisk for den hardkokte helten.

Simons karakter er risikosøkerens utfordring av grenser. I jobben møter han seg selv. Innerst inne handler drapsetterforskningen om tro, sannhet og visshet. I Simon Kefas’ eksistensielle søken etter å avsløre sannheten finnes den hardkokte heltens søken etter seg selv. Det lar Nesbø ham erfare i sin nye roman som veksler mellom kammerspillets alvor, eksistensielt drama og nervepirrende action.

Navnet Simon Kefas er ikke tilfeldig valgt av forfatteren. I tidligere romaner som Rødstrupe og Frelseren har Nesbø brukt mye bibelsk symbolikk, men i Sønnen er det enda mer gjennomført. Romanen er mettet med bibelske referanser og kristne symboler. Simons sammensatte og grublende karakter ligner på Bibelens Peter. Han som var Jesu mest betrodde disippel og som Mesteren kalte Simon Kefas med tilnavnet Klippen. I Matteus’ evangelium kapittel 16, vers 13–20 kan man lese historien om Jesus som spør disiplene om hvem som er Menneskesønnen :

Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»

Denne Simon Kefas er klippefast i sin tro, men også en som søker bekreftelse gjennom hell og lykke i spill og gjennom å mestre utfordringer og risiko. I ungdommen var han fryktløs. Han var den eneste som turte å stupe fra Aamodtbrua og ut mellom steinene i Akerselvas fossefall. Handlingen i Sønnen bringer ham tilbake til Aamodtbrua og de andre bruene som krysser elva. Her blant de utstøtte under bruene gjør Simon Kefas sine undersøkelser. I dette symbolladete bylandskapet er det mange liv som ender, og her er det mange vitner han kan spørre.

Men hvem er Sønnen som romanen henspiller på? Sonny Lofthus er sønnen til Simon Kefas’ avdøde nærmeste venn og kollega fra politiet, Ab Lofthus. En av de beste etterforskerne noensinne. Da Sønnen var seksten år, skjøt faren seg og etterlot et brev som sa at han hadde vært muldvarp i politiet og var i lomma til heroinligaer og menneskehandlere. Sonnys liv ble ødelagt, og han ble narkoman. Han har sittet på Staten, det mest moderne og fluktsikrede fengselet i Norge, i tolv år. Sonny har latt seg bli langtidsfange mot å få sine daglige heroindoser. Han har tilstått andres grove forbrytelser. Han er mangedoblet drapsdømt. Han er profesjonell syndebukk, men i kristne termer soner han for andre. Han blir Menneskesønnen.

Noe er i ferd med å skje. Noe er i ferd med å avsløres. Noe er veldig råttent.

Noe er i ferd med å skje. Noe er i ferd med å avsløres. Noe er veldig råttent. Menneskesønnen kommer tilbake, og Simon Kefas har saken. Sønnen rømmer fra Staten, og en drapsbølge rammer Oslo i ukene på slutten av sommermåneden juli. Den lyseste tiden på året går mot mørketid. Nådens tid er over, heter det et sted i fortellingen. Før Del I åpner, står romanens motto som er en setning fra Den apostoliske trosbekjennelse: «Skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.»

Les boken. Du vil bli overrasket. Jeg har bare sagt litt.

HARRY HOLE: TØRST

Bøkene om Harry Hole er tilgjengelig i ny pocketserie fra 16. januae 2016

Etter tre år i relativ harmoni braker helvete igjen løs i Oslo. Unge kvinner som har vært aktive på sjekkeappen Tinder blir drept i sine egne hjem, og Harry Hole trekkes på ny inn i etterforskningen.

21. mars er det klart for gjensyn med Harry Hole igjen. Endelig! – Jeg har bestandig vendt tilbake til Harry Hole, han er min sjelekompis. Men det er jo en ganske mørk sjel, så det har som vanlig vært både en glede og emosjonelt utmattende. Men Harry og historien gjør det verdt de søvnløse nettene, sier Jo Nesbø.

 

Tørst er den bok nummer elleve om Harry Hole, skrevet av Jo Nesbø

 

Tørst er en ekte og solid Harry Hole-roman, med alt det innebærer av galskap, korrupsjon, maktbegjær, utspekulerte drapsmetoder og en etterforsker som aldri unnslipper helt helskinnet. Dette er en bok vi gleder oss stort til å utgi, sier Nesbøs redaktør Nora Campbell.

VGs krimanmelder, Sindre Hovdenakk, mener at prologen lover godt: – Vi føres rett inn i en scene som peker framover, og samtidig som vi blir introdusert for hovedpersonen slik han har det akkurat nå. Etter fire års pause er Harry Hole altså tilbake, og det er tydelig at han bærer med seg mye i den mentale bagasjen sin. Vi vet jo fra før at bokens tittel Tørst henspiller på vampyrisme, og vi vet at Harry Hole har en morder han ennå ikke har fått tak i. Hevn, rettferdighet og gjengjeldelse er som kjent også noe man kan tørste etter. Det lover godt, i hvert fall.

 

Prolog

Han stirret inn i det hvite intet.

 

Slik han hadde gjort i nesten tre år.

 

Ingen så ham, og han så ingen. Bortsett fra hver gang døra gikk opp og nok damp ble sugd ut til at han et øyeblikk kunne skjelne en naken mann, før døra gled igjen og alt ble innhyllet i tåke.

 

Badet stengte snart. Han var alene.

 

Han trakk den hvite frottékåpen tettere rundt livet, reiste seg fra trebenken og gikk ut, forbi det mennesketomme bassenget, inn i garderoben.

[spacer]

Ingen sildrende dusjer, ingen konversasjon på tyrkisk, ingen nakne føtter som tasset mot gulvflisene. Han betraktet seg selv i speilet. Dro en finger langs arret som fortsatt syntes etter den siste operasjonen. Han hadde brukt tid på å venne seg til det nye ansiktet. Fingeren fortsatte nedover halsen, over brystet, stoppet der tatoveringen begynte.

[spacer]

Han åpnet hengelåsen til garderobeskapet, dro på seg buksene og tok frakken utenpå den fortsatt fuktige frottékåpen. Knyttet skoene. Forsikret seg igjen om at han var alene før han gikk bort til skapet med kodehengelåsen med blå malingsflekk på. Skjøv frem tallene 0999. Hektet av låsen og åpnet skapdøra. Betraktet et øyeblikk den store, vakre revolveren som lå på innsiden, før han grep rundt det røde skjeftet og stakk revolveren i frakkelomma. Så tok han ut konvolutten og åpnet den. En nøkkel. En adresse og mer detaljert informasjon.

Det lå én ting i skapet.

Svartmalt, lagd av jern.

Han holdt det opp i lyset med én hånd, betraktet smijernsarbeidet med fascinasjon.

Han kom til å måtte vaske det, skrubbe det, men han kjente alt opphisselsen ved tanken på å ta det i bruk.

Tre år. Tre år i hvitt intet, i en ørken av innholdsløse dager.

Det var på tide nå. På tide at han fikk drikke av livet.

På tide at han vendte tilbake.

Harry våknet med et rykk. Stirret ut i soverommets halvmørke. Det var ham igjen, han var tilbake, han var her.

«Mareritt, kjære?» Stemmen som visket ved siden av ham var rolig og varm.

Han snudde seg mot henne. De brune øynene hennes studerte hans. Og spøkelset bleknet og forsvant.

«Jeg er her», sa Rakel.

«Og jeg er her», sa han.

«Hvem var det denne gangen?»

«Ingen», løy han og la en hånd på kinnet hennes. «Sov nå.»

Harry lukket øynene. Ventet til han var sikker på at hun hadde lukket sine før han åpnet dem igjen. Studerte ansiktet hennes. Han hadde sett ham i en skog denne gangen. Myrlandskap, innhyllet i hvit tåke som blåste rundt dem. Han hadde løftet hånden, rettet noe mot Harry. Han kunne skimte det tatoverte demonansiktet på det nakne brystet hans. Så hadde tåken tetnet, og han var borte. Borte igjen.

[spacer]

«Og jeg er her», hvisket Harry Hole.»

Jo Nesbø

Jo Nesbø feirer i år 20 års jubileum som forfatter. For debutromanen Flaggermusmannen (1997) vant Nesbø både Rivertonprisen og Glassnøkkelen. Politi (2013) hadde et førsteopplag på 220 000 og har til nå solgt over 450 000 eksemplarer. Filmen Snømannen med Michael Fassbender har premiere i oktober 2017.

Bøkene til Jo Nesbø har solgt over 30 millioner eksemplarer på verdensbasis og han er oversatt til 50 språk.

Bøkene om Harry Hole er tilgjengelig i ny pocketserie fra 16. januae 2016