Stikkord: Toril Brekke

Toril Brekke 70 år!

Forfatterfoto av Toril Brekke

Toril Brekke fyller 70 år i dag! Hun debuterte i 1976 og har gitt ut mer en tredve bøker siden den gang. Forfatterskapet hennes er rikt og allsidig, aller størst anerkjennelse har hun fått for sine historiske romaner.

Historien om den nære historien, om tilblivelsen av det moderne Norge, det er Brekkes felt. Hun har blant annet laget store fortellinger av vår industrihistorie, om utvandring og den sosialpolitiske utviklingen i landet. Hennes spesielle evne til å kombinere dokumentarisk stoff med levende person- og miljøskildringer har gjort mange av hennes romaner til folkelesning!

Gjennombruddet

Romanen Granitt (1994) ble en gjennombruddsroman. Familiekrøniken gir et bilde av steinhoggermiljøet rundt Iddefjorden for 150 år siden og fram mot vår tid. Med romanen Sara (2001), om Ålesunds første jordmor mot slutten av 1800-tallet, og fortsettelsen Brostein (2003), vant hun enda flere lesere. De tre bøkene om den første norske utvandringen til Amerika – Drømmen om Amerika (2006), Gullrush (2008) og Det lovede landet (2010) – bygger også på virkelige hendelser, og vi møter sterke menneskeskjebner. Romanene fikk en fantastisk mottakelse, her tar Brekke leseren med inn i et univers av sterke skjebnedramaer, heftig kjærlighet og mye dramatikk. Det er umulig ikke å la seg rive med.

Toril Brekke er en forfatter som tar hele livet, med lengsel og lidelser, begjær og drømmer, absurditeter og komikk, på dypeste alvor.
– Marta Norheim om Alle elsket moren din i NRK.

Ny trilogi fra Toril Brekke. De første to bøkene i serien er "Alle elsket moren din" og "Kobrahjerte"Ny trilogi

Nå skriver Brekke på en trilogi som handler om oppvekst i Oslo på 1950- og 60-tallet. Den vakre og såre oppvekstromanen Alle elsket moren din (2017) er første bind. Den andre boka i trilogien, Kobrahjerte, kom våren 2019 – og siste bind kommer til neste år. I Alle elsket moren din møter vi Agathe for første gang, et forsømt barn som vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne. I Kobrahjerte er Agathe blitt 16 år og kan ikke bli voksen fort nok. Hun møter de store politiske diskusjonene, kvinnefrigjøringen og Oslos nye utelivsmiljøer ivrig og nysgjerrig, men ønsket om å delta på alt nytt har også alvorlige konsekvenser.

Toril Brekke skriver med åpenhet, ærlighet og varme om liv vi kan kjenne oss igjen i. Hennes bøker griper, opprører og får oss til å kjenne deler av vårt lands historie på en egenartet nær og fortrolig måte.

Gratulerer med dagen!

Nye bøker: Uke 36

Alle elsket moren din av Toril Brekke

Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn.

«Hvem er faren min?» Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.

Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.

Kjøp Alle elsket moren din her

Den nye gutten av Tracy Chevalier

En forstad til Washington på 1970-tallet. Osei Kokote er diplomatsønn. Han er svart. Nok en gang skal han begynne på en skole med bare hvite elever. Han vet at hvis han skal overleve, må han finne seg en alliert. Mot alle odds blir han venn med den mest populære jenta på skolen. Men Ian, en av de andre guttene i klassen, tåler ikke at Osei og Dee er i ferd med å bli venner. Ved skoledagens slutt er ingenting som det var.

Forfatteren av Pike med perleøredobb lar seg inspirere av Shakespeares Othello, og har skrevet en nydelig bok om barn i en sårbar fase i livet.

Kjøp Den nye gutten her

Mannen fra underverdenen av Per E. Hem

I mellomkrigstiden kjente alle til «Gulosten», som var økenavnet til Johannes Sigfrid Andersen (1898–1970). Politiet hevdet at han var en av landets farligste forbrytere. Andre så på ham som en gentlemanstyv og rømningsekspert i klasse med Ole Høiland og Gjest Baardsen. Her får vi omsider sannheten om denne mangslungne personligheten og hans omtumlede liv.

Andersen mente ikke at han var født til å bli forbryter, men påstod likevel at han vanskelig kunne ha unnsluppet skjebnen. Ved å bli plassert på skolehjemmene Toftes Gave og Bastøy havnet han tidlig på forskolen til Botsfengslet, som han sa.

Under krigen klarte Andersen det kunststykke å bli medlem av Kompani Linge. Han framstod som en modig patriot som oppnådde manges sympati. Tilbake i Norge sommeren 1945 gikk det imidlertid galt igjen. Krigen hadde lært ham å ta liv, og Andersen klarte ikke overgangen til fred. På jakt etter sprit drepte han to forsvarsløse tyske krigsfanger i Vadheim i Sogn.

Likevel ble krigshelten reddet ved påtaleunnlatelse av Kongen i statsråd. Han fikk også hjelp til å etablere eget snekkerverksted i Horten, men vanket fremdeles i tvilsomme miljøer. Hans balansegang mellom det lovlige og det ulovlige var hårfin. I denne småbyen, med Bastøy som nærmeste nabo, var det nesten umulig å bli ordentlig akseptert. Johannes Andersen forble mannen fra underverdenen enten han ville eller ikke.

Kjøp Mannen fra underverdenen her

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting

Anton Albertsen har planen for ungdomsskolen klar: Han skal bare gli inn, ikke skille seg ut, bare være en del av flokken. Sånn blir det selvfølgelig ikke.

Anton blir helt ufrivillig tatt for å være en kul fyr, og må prøve å leve opp til sitt nye image. Kampen for tilværelsen på ungdomsskolen er som i dyreriket, og Anton må finne ut hvem han vil være – en vanlig gnu blant gnuer, eller en løve som spiser gnuer til frokost.

Anton og andre flokkdyr er nominert til ARKs Barnebokpris 2017.

Kjøp Anton og andre flokkdyr her

Alle elsket moren din

Da jeg skrev dette manuset, trodde jeg det skulle bli en bok om krig og fred. Jeg ville gjerne skrive en bok om krig og fred – jeg synes det er helt uhyrlig at menneskene fremdeles produserer atomvåpen i enorme mengder – seksti år etter Hiroshima. Jeg synes det er vanvittig at de statlige militærbudsjettene er enorme mens, mens barn sulter, mens millioner mangler vann …

Av: Toril Brekke

Og det fins en mormor i boka som en gang i blant sier ting jeg synes er klokt og fint om krig og fred. Som for eksempel: Krig er den største synd, mot unge menn og mødrene deres. På loftet har hun dessuten et gammelt kart over nazistenes bevegelser mot Stalingrad, og hun kan peke på kartet og snakke om verdens mest grusomme felttog.

Dessuten ville jeg gjerne skrive en bok med mye musikk. Jeg har med en pianostemmer. Han vet mye. Han kan si at musikk er fint når man er lei seg. Og han sier at musikk kan bygge bro over avgrunner, som avgrunner av krig. Og han kan fortelle at i gamle dager fantes klosterskoler for englesang.

Men da jeg trodde jeg hadde skrevet ferdig og lot en og venninne lese manuset, sa hun: Dette er jo en bok om et stakkars vanskjøttet barn!

Oi. Var det det jeg hadde gjort?

I sentrum er Agathe. Vi følger henne fra hun er fire til hun snart fyller fjorten. Av praktiske grunner lar jeg henne være født samme år som jeg selv og etter hvert flytte til samme strøk som meg og gå i den samme klassen på de samme skolene. Kampen og Hasle. Slik slapp jeg å drive research: Jeg vet hvordan det var i den skoleklassen. Jeg vet hvilke godtesorter som fantes på den tiden. Jeg vet hvor mye en barnebillett på bussen kostet. Da Frode og jeg tok trikken til skogen da vi var seks og åtte år gamle, kosta det ti øre. Da jeg begynte på skolen og dro til Deichmann for å låne bøker, var det steget til 25 øre.

I boka er det ikke Frode og Toril, men Tormod og Agathe som tar trikken til skogen og bader i Ulsrudvannet – uten at de kan svømme.

I boka er det Agathe som kommer hjem igjen uten at mora har savnet henne.

Mora til Agathe er en vakker pianistinne. Mora mi maler bilder.

Agathe vet ikke hvem som er faren hennes. Jeg vet veldig godt hvem som er min.

Slik er dette en fiksjon.

Og det handler altså om ei jente som ikke blir skikkelig sett av moren sin. Hun vokser opp i skyggen av pianistinnen, og det er tegn som tyder på mora ikke er riktig glad i datteren sin, at hun kanskje ikke engang liker henne. For det er Agathes bestevenninne Inger som etter hvert får lære å spille piano av pianistinnen. Agathe får ikke engang lov til å sette seg på pianokrakken. Da kvinker mora: Å, jeg orker ikke høre.

Heldigvis gifter mora seg med pianostemmeren da Agathe er fem. Han lærer henne om musikk, bak moras rygg.

Og en gang får de besøk av en gammel studiekamerat av mora og pianostemmeren, en cellist som bor i Berlin. Og det er han som sier til Agathe: Alle elsket moren din.

Bokas tittel.

Den gangen i studietiden elsket vi henne alle sammen, sier han. Hun var så vakker! Hun var så flott.

Men hun skulle aldri fått noe barn. Agathe skjønner det langsomt utover i boka. Mora ville ikke hatt henne. Mora ville vært ute i verden, på podier, og spilt.

Så er det kanskje dessuten også en bok om en stakkars mor?

Akkurat som ordene om krigen, ligger spørsmålet om hva som har skjedd med pianistinnen, under, gjennom fortellingen. Og kanskje svaret er et helt annet enn det venninnen Inger lanserer mot slutten av boka: Jeg tror Isak – pianostemmeren – er faren din. Jeg tror mora di lå med en hel haug, sånn at hun ikke visste, men at hun etter hvert mente det måtte være han, på grunn av det lyse håret og de blå øya.

Men kanskje likevel ikke.

Toril Brekke ville skrive en bok om krig og fred, men Alle elsket moren din endte opp med å handle om et barn som ikke blir sett.

Alle elsket moren din

Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn.

«Hvem er faren min?» Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.

Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.

Kjøp Alle elsket moren din her