Stikkord: Superbitchene

#creepybitches

Anne Bea og Nils forberedet halloweenfest, men superbitchene er ikke invitert

[dropcap custom_class=»normal»]I[/dropcap] Superbitchene driter seg ut er det duket for stor halloween-fest hjemme hos tante Mona, og Anne Bea og Nils går inn for å skremme vettet av gjestene med sine noe.. fantasifulle dekorasjoner.

[spacer]Utdrag fra Superbitchene driter seg ut av A. Audhild Solberg[spacer]

«Nei, vi har ikke tid til å stå her hele ettermiddagen.»
Tante Mona tørka lattertårene og forsvant inn i huset. De skitne zombiefillene flagra bak henne.
«Få av dere jakkene!» ropte hun. «Vi har mye å henge fingrene i før gjestene kommer!»

Vi hadde mye å henge opp også.
Nils og jeg hadde knapt fått av oss skoene før tante Mona kom trekkende med flere kasser fulle av pynt. Eller, pynt og pynt. Det gikk stort sett i hodeskaller, skjeletter, edderkopper og en og annen avkappa kroppsdel i plastilin. Vår oppgave var å plassere dem rundt i stua, i gangen og på kjøkkenet.
Og på do, så klart. Det er nemlig der gjestene skvetter mest. Uansett hvor mange ganger de har vært på Halloween-festen til tante Mona, er det akkurat som om de glemmer å være forberedt når de skal på do. De låser døra etter seg, slapper av, tenker at de endelig kan slippe en fis i ro og fred. Og så …
Bæng!

I år hadde vi det opplegget på gang der inne. Nils hadde spilt inn alle lydene på forhånd, og så hjalp Jan Erik oss med det tekniske før han kjørte til stasjonen for å plukke opp kveldens overraskelse. (Eller hente en gjest, som han sa til Nils.) Nøyaktig fem sekunder etter at noen gikk inn på do og låste døra, gikk lyset automatisk. Tre sekunder etter det igjen hørtes lyden av tassende rotteskritt fra små høyttalere gjemt under vasken. Og så, mens gjesten famla desperat etter lysbryteren med buksa rundt beina, kom det aller beste: et skjærende skrik som snart ble overdøva av den hissige lyden av rotter som kasta seg over et bytte. Vi forventa mye tissing utenfor dosetet i løpet av kvelden, for å si det sånn.

 

Å skrive for barn og unge

Audhild Solberg deler sine beste råd for deg som vil skrive for barn og unge

[dropcap custom_class=»normal»]A[/dropcap]udhild Solberg er manuskonsultenten og forlagsredaktøren som ble barnebokforfatter. Med braksuksessen om Superbitchene bak seg, deler hun her sine beste tips til deg som ønsker å skrive for barn og unge. 

[spacer]

Audhild har alltid likt å skrive, og tenkte lenge det var voksenbokforfatter hun skulle bli. Men da hun endelig hadde et forlag i ryggen, stoppet skrivegleden og hun fikk skrivesperre. Det var da hun hentet frem manuset til barneboka – og fant skrivegleden igjen.

– Plutselig skjønte jeg at det var langt mer naturlig for meg å skrive humoristisk og utadvendt for barn enn forsøksvist ”seriøst” og introvert for voksne. Det måtte litt prøving og feiling til for å skjønne hvor talentet mitt lå, forteller barnebokforfatter Audhild Solberg.

Slik ble altså Kampen mot Superbitchene til. Boka ble en stor suksess, og hun vant ARKs barnebokpris i 2014. Nå er boka solgt til Tsjekkia, Tyskland, Frankrike, Sverige, Danmark, Nederland og Ukraina. I 2015 kom bok nummer to: Superbitchene driter seg ut, og høsten 2016 lanseres tredje bok i serien: Det spøker for Superbitchene.

Audhild Solbergs beste råd når du skal skrive for barn og unge

  1. Hold handlingen mer lineær enn om du skriver for voksne
  2. Bruk færre digresjoner og komplekse hopp i tid og rom
  3. Språket må være tilpasset målgruppa

[spacer]

Audhild Solberg deler sine beste råd for deg som vil skrive for barn og unge