Stikkord: Sumaya Jirde Ali

Ytringsfrihetspris til Sumaya Jirde Ali

Den norske forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2018 går i år til den den norsksomaliske forfatteren Sumaya Jirde Ali.

Tekst: Den norske forfatterforening

Sumaya Jirde Ali er født i Somalia i 1997 og kom til Bodø i 2005. Hun har gitt ut to skjønnlitterære bøker: Kvinner som hater menn (2017) og Melanin hvitere enn blekemiddel (2018) og er spaltist i Morgenbladet og Klassekampen. På svært kort tid har hun etablert seg som en av de viktigste stemmene i sin generasjon.

Vi har i dag en helt ny situasjon i Norge når det gjelder meningsdannelse. I løpet av få år har framveksten av sosiale medier og avisenes kommentarfelt skapt en uhyggelig effektiv arena for kringkasting og spredning av hat og sjikane. Mens folk tidligere satt på hver sin isolerte tue og freste sin eder ut, kan de nå delta i et nettverk som er tilgjengelig med et par tastetrykk. Dette maskineriet truer ytringsfriheten i Norge. Sumaya Jirde Ali har de siste to årene mottatt så mange alvorlige trusler, særlig via nettet, at hun i dag går med voldsalarm.

Det å stå i slike stormer er en voldsom belastning, spesielt dersom du er ung og fersk på ytringsfrihetens arena. Når noen likevel velger å stille seg til hugg på denne måten, er det både beundringsverdig og veldig viktig. Det handler ikke bare om dem som blir hetset, men om hele vårt nasjonale debattklima, om vår selvsagte rett til å artikulere våre tanker i det offentlige rom.

Den norske Forfatterforening kan ikke løse disse problemene rundt ytringsklimaet på egen hånd, men ved å tildele en pris til en forfatter som har tatt opp kampen mot vandalenes overtakelse av den offentlige arena, kan vi gi et bidrag til motkreftene.

Sumaya Jirde Ali er spaltist i Morgenbladet og Klassekampen, tenker og skriver svært nyansert og går inn i saker med en åpen og imøtekommende holdning. Hun ser det som sin oppgave å utforske hva som skjer med henne når hun blir konfrontert med verdier, fenomener og hendelser i det norske samfunnet. Dessuten skriver hun også om saker som ikke nødvendigvis har med hennes etniske utgangspunkt å gjøre.

Melanin hvitere enn blekemiddel

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.
Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Sumaya Jirde Ali

Sumaya Jirde Ali (f. 1997) kom til Norge som 7 åring. Siden har hun og familien bodd i Bodø.

Sumaya Jirde Ali har markert seg som en tydelig samfunnsdebattant. Hun er spaltist i Klassekampen og redaksjonsmedlem i tidsskriftet VOKS.

I 2017 ga Jirde Ali ut diktsamlingen «Kvinner som hater menn». Samme år ble hun kåret til Årets Bodøværing, og hun vant NATT & DAG-prisen Årets stemme.
I 2018 fikk hun Zola-prisen, og hun ga ut pamfletten «Ikke vær redd sånne som oss».
I 2018 ble Sumaya Jirde Ali også tildelt litteraturprisen Ord i Grenseland.

13 bøker du kanskje gikk glipp av i 2018

Vi nærmer oss slutten på nok et bokår. Herlighet så fort det går. Mange bøker blir lest bredt og får masse oppmerksomhet, mens andre går mer under radaren. De er allikevel gode bøker som fortjener å bli lest, og vi har funnet fram til noen av dem vi skulle ønske enda flere fikk lese. 

Romaner

Jeg har mer jeg vet du vil like av Marte Magnusdotter Solem

Silje har flytta fram og tilbake mellom foreldrene siden hun var liten og har måttet tilpasse seg to ulike hjem. Nå har hun omsider blitt voksen og opplever sin første store forelskelse i Eirik. Med ham forestiller hun seg at hun kan bli den hun ønsker å være. Hun tar ham med til familiens sommerhus og tror de skal ha noen dager helt for seg selv. Men etter ett døgn kommer faren med ny kone, barn og svoger. En rekke anstrengende, morsomme og såre situasjoner utspiller seg fortløpende i noen intense sommerdøgn. Ingenting blir slik Silje planla, og gradvis svekkes forestillingen om at hun kan frigjøre seg fra den rollen hun alltid har hatt.

Kjøp «Jeg har mer jeg vet du vil like» her

Natt av Edgar Hilsenrath

«Noen ganger så han et lik liggende i søla og tenkte : det var uflaks, gutten
min. Han tenkte det uten å føle annet enn en slags triumf uten glede : av å
kunne si at det ikke var han som lå der.» Sånn er livet i ghettoen. En syns
ikke synd på folk i denne boka, en verken gråter eller ber. Setningene er
korte og scenene ubarmhjertige og korthugde.

«Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side.»
– Bokas redaktør.

«Storslagen roman om en jødisk odysse gjennom krigens helvete. Endelig er hovedverket til den tyske kultforfatteren Edgar Hilsenrath ute på norsk.»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 6

Kjøp Natt her

De fortapte av Adelheid Seyfarth

Tredje bok om menneskene i Svullrya-samfunnet i dypeste Finnskogen tett på grensen mot Sverige. En fraflyttingsbygd preget av arbeidsledighet og langpendling og med familien Langberget i sentrum av handlingen. Pendleren og anleggsarbeideren Robert Langberget er skilt fra Siw, og bor hjemme hos moren Maren-Anna. Han lever i fattigdom, og tar strøjobber for svarte penger og skyter elg og ulv, men i denne boka er det Siw som er hovedpersonen. Akkurat når Siw Langberget er i ferd med å forstå at slike som henne ikke er noe verdt i vår tid finner hun en svart mann i skogen. Siw er arbeidsledig og ubemidlet og tør ikke lenger stole på noe annet enn ukas horoskop. Likevel bestemmer hun seg for å redde mannen.

«Den norske hillbillykulturens forfatter. Der Kjell Aukrust hadde Flåklypa og Levi Henriksen har Skogli har Adelheid Seyfarth finnskogbygda Svullrya. «De fortapte» er tredje bok fra det som begynner å bli et komplett univers.
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Kjøp «De fortapte» her
 

Steinauge av Oda Malmin

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell.

«Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet (…) Malmin innleiar boka med eit sitat av den største Jæren-forfattaren av alle, Arne Garborg. Men den kontante stilen i dei nynorske setningane hennar og den knappe, men poetiske måten å vise indre stemningar på, får meg også til å tenkje på Olav Duun.»
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet

Kjøp «Steinauge» her
 

Den gamle av Erling Kittelsen

Den gamle føler han skal dø og at han har mistet noen ualminnelige evner. I ¿dødsøyeblikket¿ skjer det noe, og den gamle lever videre både med sine vanlige og uvanlige sider.
Den fortellende jeg-stemmen er en tidligere narkoman, som den gamle tok seg av en gang.
Fabelen Den gamle står alene, likevel gir den nøkler til andre av Erling Kittelsens tidligere fabler, hans poesi, dramaer og samtaler med gammelt mytestoff.
Fabelen kommer fra oss selv, sier Erling Kittelsen. Alt dette fins her. Å mangle noe er like viktig som å ha noe; det å miste, sette i pant, gi fra seg er like viktig som heltens evner.

Erling Kittelsen har fått mange priser og utmerkelser langt utover Norges grenser.

Kjøp «Den gamle» her
 

Livet i luftene av Arild Vange

«Livet i luftene» er en original og annerledes fortelling, biografi og poetikk. Vi møter en talefør svarttrost, og gjennom ham og andre fugler synges fem ulike anefortellinger fram. Anene springer tilbake til fem tyske forfattere og tenkere fra 1700-tallets opplysningstid og romantikk. Vi får kjennskap til bruddstykker av deres liv, men aller mest kommer vi i kontakt med deres tanker om kunst og litteratur.

Parallelt løper fortellingen til Clara Wieck (1819-1896). Hun skriver om sitt liv som pianovirtuos, komponist og om livet med Robert Schumann, som var far til hennes åtte barn.

Bruddstykker av forfatterbiografier og fuglebøker blir satt sammen til en helhet av fiksjon og faksjon. Samtidig flettes det inn nyoversettelser av tyskspråklige tekster, blant annet fra Robert Walser, Robert Musil og Heinrich von Kleist.

Kjøp «Livet i luftene» her
 

Poesi

Farvel alle hemmeligheter av Helene Guåker

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.

Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det.

Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

«Rått, godt og pågående. Med sitt røffe språk understreker diktene hvordan det har blitt en helt annen åpenhet om det som tidligere ikke kunne snakkes om. Og det er nettopp denne åpenheten som er styrken ved boka.»
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

Kjøp «Farvel alle hemmeligheter» her
 

Det er berre eit spørsmål om tid av Eldrid Lunden

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I «Det er berre eit spørsmål om tid» møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet – kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

«Dette er ein meister i arbeid.»
– Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Kjøp «Det er berre eit spørsmål om tid» her
 

Tidslys av Helge Torvund

TIDSLYS er nettopp det – dikt om tida sitt lys. Om samspelet mellom desse grunnleggjande elementa i kvardagen. Samtidig er det ei bok om livsalvoret. Det har vorte sagt om Helge Torvund at han skreiv mindful poesi lenge før omgrepet vart introdusert her i landet. Også i denne samlinga er ei slik vaken merksemd sentral.

Lesaren får leva med i det å vakna på Jæren eller i Yorkshire, og i det å velja livet, – igjen og igjen. I dikt fulle av ro, – og av uro. Dikt med pågangsmot – og avmakt.
Fleire dikt er studiar nettopp i det som er i live; dyr, plantar og ikkje minst poeten sjølv. Kvardagssyn og søndagssansingar, tidsoppleving og lyserfaring.

Vel har dei fleste åra kome og gått, men våren er jammen frekk nok til å dukka opp her på ny. Ja, ja, kva gjer vel det? Poeten er jo ennå i live – i livet. Alt det som spelar seg kring han og i han, i moll og i dur.

«Ein kan lese Tidslys som ein lyrisk freistnad på å drive det umoglege sin kunst. (…) Ein finn så mykje her. Ein finn glede, sorg og innlysande, enkle vers som dette: «å kunne letta / og la tyngda falla».
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid

Kjøp «Tidslys» her
 

Melanin blekere enn hvitemiddel av Sumaya Jirde Ali

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.

Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Kjøp «Melanin blekere enn hvitemiddel» her

HU av Aasne Linnestå

HU er en diktsyklus, der de tre delene (Opphav / Sorgtavler / Oppløpen) er gjennomsyra av nettopp HU; jentungen og jenta. HU er en frittgående og egenrådig karakter som fyrer opp sidene med sin intense tilstedeværelse i verden, på godt og vondt.

Diktsyklusen gjennomstrømmes av de landskapene som omgir og borer seg inn i denne jentekarakteren; gress og fjell, vidde og trær, myrer og brådjupe innlandssjøer.
Alle landskapene speiler også de emosjonelle berg- og dalbanene jenta, eller jentungen eller Hu, utsettes for eller setter seg selv i.

Fortid flettes til nåtid, og midt i den pulserende tidsstrømmen inntreffer også døden, og med den de utfordringene små og store mennesker kommer til å møte i løpet av et liv.
Det er mange iboende krefter i HU, i jenta og jentungen. Hu trekker seg tilbake, trekker seg opp, tar seg til rette når det trengs.
Kanskje finnes det en konstant oppdrift i HU, ei kraft som i liten grad lar seg overstyre av andre.

Kjøp «HU» her
 

Fra virkeligheten

Operasjon Gamma av Ståle Økland

I 2017 beordrer politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse et brutal kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Gjengen bak kriminaliteten har forbindelser til mafiaen på Balkan. Den innerste kjernen står med mer enn 200 uoppgjorte saker.

Politiet foretar massive arrestasjoner, beslaglegger penger, narkotika og våpen, men strever med å få tak i bakmennene. Så blir en ung mann skutt på Holmlia.
Hvordan kan et slikt miljø vokse frem i fredelige Norge? Forfatteren fulgte politiets Operasjon Gamma som flue på veggen i et år. Han trenger bak politiets avmålte kommentarer og møter de kriminelle ansikt til ansikt. Det ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen.

Kjøp «Operasjon Gamma» her
 

Skogens historie av Reidar Müller

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme der? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

Forfatteren av denne boken setter seg et mål: Han vil utforske skogens historie, dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. I folketroen har skogen vært hjem for mystiske, overnaturlige vesener, og rovdyrene vekker fremdeles frykt og fascinasjon. Det gjelder ikke minst ulven. Av erfarne skogsfolk lærer forfatteren, den ellers nøkterne naturforskeren Reidar Müller, å spore ulv, og hos ham blir fascinasjonen til en besettelse. Til slutt blir han stående alene ute i villmarka og ule etter gråbein. Får han svar?

«Medrivende og spenningsfylt om skogen.»
– Arne Dvergsdal, Dagbladet, terningkast 5

Kjøp «Skogens historie» her