Stikkord: sommer

Husbytte med grøss

Det nærmer seg sommerferie og høysesong for husbytte. Men er det egentlig et litt rart konsept? Rebecca Fleet er inspirert av dette i debutromanen Husbytte – en svært urovekkende psykologisk thriller. Perfekt sommerlektyre! Hvis du ikke skal bytte hus med noen… 

Her finner du flere psykologiske thrillere 

Vær forsiktig med hvem du slipper inn

Caroline og Francis avtaler å bytte sin småbyleilighet mot et hus i utkanten av London. De trenger en ferie, en mulighet til å finne tilbake til hverandre etter en periode hvor ekteskapet nesten har gått i stykker.

Caroline har vært utro og Francis har slitt med psykisk sykdom. Etter å ha installert seg i huset dukker det opp en nabo. En merkelig, innpåsliten ung dame. Spenningene mellom Caroline og Francis har ikke avtatt og naboens oppførsel gjør det heller ikke bedre.

Caroline oppdager små detaljer i huset som altfor tydelig peker på hennes fortid. Personen de har byttet med ser ut til å vite urovekkende mye om henne – og ser også ut til å kjenne hennes største hemmelighet …

En fantastisk thriller. (…) full av spenning og overraskelser. Jeg elsker den! Lee Child

Utdrag fra Husbytte av Rebecca Fleet:

Nøkkelen glir inn i låsen og vrir seg like mykt og glatt som et sølvkre. Da jeg lå i sengen i går kveld og stirret på de skjelvende skyggene fra greinene som skrapte mot vinduet, og tenkte på dette øyeblikket, trodde jeg at det ville være vanskeligere. Jeg forestilte meg skjærende metall. Skurrende motstand. Etter alt som har ført meg hit, føles det som om det burde vært en større anstrengelse. Men det er lett. Et antiklimaks til og med. Et eggeskall som blir knust i hånden og slengt til side.

Døren sklir opp, og de blankpolerte og rene furugulvbordene i entreen viser vei innover. Opp av en prydvase like innenfor stikker stive, grønne greiner, som er overstrødd med strålende, plastlignende bær. I speilet ser jeg gjenskinnet av en rad med innrammede fotografier på veggen helt innerst. Jeg tar et skritt til siden og lukker døren forsiktig bak meg før jeg beveger meg fort gjennom entreen med ryggen mot veggen. Jeg vil ikke se på dem, ikke ennå. Snart.

Det landlige kjøkkenet, som ser malplassert ut i denne byleiligheten i fjerde etasje, er malt i en lys grønn farge, med kasseroller og buketter med tørkede urter som henger kunstnerisk på veggene. På eikebordet ligger en avrevet papirlapp som det er rablet noe på med svart blekk. Velkommen! står det. Bruksanvisninger til alle maskiner ligger i den grønne permen på kjøkkenet. Brød, melk etc. i kjøleskapet – forsyn deg. Bare ring hvis det er noe du trenger. Ha et fint opphold og føl deg som hjemme! Caroline. Jeg stirrer lenge på navnet hennes. Den selvsikre buen på C-en, blekkflekken der prikken over i-en har rent utover. Jeg legger tommelen på den flekken og tar nesten for gitt at den vil sette merke på huden, men den har selvsagt tørket for lenge siden.

Til slutt reiser jeg meg for å lage meg en kopp kaffe. Jeg vil gjøre det Caroline har bedt meg om å gjøre: føle meg som hjemme. Jeg drikker kaffen sittende ved bordet, mens jeg ser for meg rommene jeg ennå ikke har utforsket. Hemmelighetene som kanskje ligger gjemt der, som er stuet sammen blant tingene hennes og klare til å trekkes ut. Jeg tenker på reven jeg så sitte sammenkrøkt langs veien da jeg kjørte forbi i dag morges, mens den gravde seg inn i et udefinerbart kadaver – det skarpe glimtet av blod på klørne da den fikk ut det den ville ha. Det er slik dette vil være. Skittent, ubehagelig. Det er slik det må være. Slik jeg vil ha det. Det er den eneste måten å komme under huden på.

Ebok kun 149,-

Dikt om våren

Du legg handa di i mi. Verda tek ei pause, skriver Helge Torvund i diktsamlingen Opp i dagen. Les flere nydelige dikt om våren og en ny start.

Sagt om våren

Om alt annet i livet slår feil, vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet at knoppene på epletrærne kommer i mai.
– Marianne Storberg (Eplehagen)

Nokre gongar snør det i april. Nokre gongar gjør det vondt i april. Nokre gongar blør det i april. Nokre gongar er det perfekt i april.
– Frode Grytten (@frodegrytten på Twitter)

En morgen våknet jeg helt av meg selv.
Her finnes en mulighet, tenkte jeg.
– Kim Hiorthøy (Mer ren poesi)

Av og til får eg
lyst til å vere
ny i verda 

ikkje sakne, sørgje
eller skamme seg

men vere som våren

vere ei lita spire
som ligg nede i jorda
strekkjersegoppover

gjennom mørke molda

ei lita spire som bryt
skorpa og kikar opp

faldar seg ut og
seier hei, verda

her er eg
– Ruth Lillegraven (Mer ren poesi)

Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter.
– Bjørnstjerne Bjørnson (Arne)

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
– Kolbein Falkeid (Mer ren poesi)

Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien
så har du en gjerning å gjøre på jord.
 – Arne Paasche Aasen (Blåveisfamilien)

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
 – Karin Boye (För trädets skull)

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
 – Inger Hagerup (Inger Hagerup Samlede dikt)

O Foraar! Foraar! red mig!
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.
 – Henrik Wergeland (Samlede skrifter, Dikt, 3. bind)

Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte en om liv i en løvsal.
 – Knut Hamsun

#SOMMERBOKA #LESESOMMER

Snart sommerferie! Lange, late dager. Vi er nysgjerrig på hva du leser. Kom med dine lesetips og bli med i trekningen av et fint lesenett stappfullt av bøker.

Følg oss på Instagram

Vis oss hva du skal lese i sommer ved å bruke #sommerboka på Instagram. Konkurransen går ut hele juni og juli og vinneren kåres 1. august. Vi gleder oss til å se de fine bildene.

Nye pocketbøker finner du her
Fyll opp lesebrettet ditt med gode bøker

Nye pocketbøker til sommerferien

Vi har plukket ut en knippe bøker som er perfekt å lese i sommerferien.

I Harry Holes fotspor
Gill Paul – dronningen av historisk drama

Carl Frode Tiller: Jeg kjenner igjen raseriet
Jan Kjærstad: Det er viktig å ha sympati for karakterene, selv om de er drittsekker
Helga Flatland i samtale med Sissel Gran

Den avgjørende fortellingen

På et fly fra London til Oslo, juni 2015, satt jeg i seterekken bak to menn det var umulig å ikke overhøre samtalen til.

Av: Taran L. Bjørnstad

– De skyller passene sine i toalettet før de kommer til grensen, sa mannen med den tette hårmanken. Han snur hodet mot mannen i nabosetet. – De kvitter seg med alt som kan knytte dem til landet de kommer fra. Så søker de om asyl. Triksene lærer de av hverandre, eller av menneskesmuglerne underveis. Og vi er bundet til internasjonale avtaler som tvinger oss til å bruke millioner av kroner på å finne ut av identiteten deres for å avgjøre om de er reelle flyktninger eller ikke. Det er ren og skjær galskap. Og mye av dette drives av menneskesmuglerne. Det er blitt en lønnsom industri for dem.

– Det er vel kanskje litt av forklaringen, svarer mannen i nabosetet. Taklyset i flyet reflekteres i den blanke issen hans. – Mange har vel ikke mer enn de står og går i, og er villige til å gjøre hva som helst for å overleve. Så må de gjennom den lange søknadsprosessen. Det må være fryktelig ikke å bli trodd, også. Vi får bare håpe mottaksapparatet er bra nok. At de er kompetente og har de ressursene de trenger til å gjøre en ordentlig jobb. Det er katastrofalt om vi avviser noen hvis liv er i fare.

– Det blir nok servert en god del røverhistorier, skyter mannen med håret inn. – Og alderen juges det også selvfølgelig om. Jeg leste om en som hevdet han var 16 og forlangte å bli behandlet som mindreårig asylsøker med de privilegiene det innebærer, men etter kliniske undersøkelser viste det seg at han var over 20.

Det ble referert til et beløp, et estimat på hva flyktningene kom til å koste Norge fremover. Vi er ikke i stand til å håndtere det, sa den ene og beskrev endeløse køer utenfor politiet på Tøyen. Den andre var imponert over de frivillige som kom med klær og restauranter i Oslo som donerte mat. Mannen til høyre nevnte politikere som advarte mot terrorister blant flyktningene. Den andre var sjokkert over barn som kom barbeinte over grensen i Kirkenes.

Alle fortellingene

De to karene fortsatte å diskutere situasjonen en god stund, så ble det stille. Meningene deres var kanskje for langt fra hverandre, og samtalen opphørte.

Jeg ble sittende å tenke på at hver eneste flyktning kommer med sin egen historie, og at fremtiden deres kan være avhengig av om de blir trodd eller ikke.

Jeg tenkte på flyktningens evne til å formidle en historie, og mottaksapparatets evne til å ta i mot den. Hva vi, ut fra våre krav til logikk og sammenheng, kan tro på, og hva som fremstår som usannsynlig. Jeg tenkte også på hvor langt fra hverandre referansene våre kan være. De to i setene foran meg tilhørte middelklassen i et av verdens rikeste land. De så nokså like ut, men hadde helt forskjellig syn på hva som var sant og hva som var usant. Hva som forventes av oss som mottakere av flyktninger, og hva som må forventes av flyktningene selv. De hadde sterke meninger, og representerte motsetningene i debatten som preget nyhetsbildet på den tiden.

Sommer i Norge handler om krysningspunktet mellom avsender og mottaker. Flyktningen som forteller, og mottaksapparatet som lytter, bedømmer og avgjør.

Kjøp Sommer i Norge her

Sommer i Norge

Da jeg gikk av flyet hadde kimen til Sommer i Norge slått rot.

Jeg så for meg en roman om en enslig, mindreårig asylsøker. Fokuset skulle være på selve fortellingen – evnen til å formidle den, og evnen til å ta imot.

Debatten om flyktningsituasjonen var konfronterende. Den var preget av motsetninger og skråsikkerhet. Og jeg tenkte at romanen har plass til all denne undringen og usikkerheten.

Hvordan er det når fortellingen om hvor du kommer fra, og hva du har opplevd, ikke er til å bære? Ikke er til å leve med? Men bare må glemmes for at du i det hele tatt skal kunne forholde deg til din egen identitet og historie.    

Fortellingen er det eneste beviset på identitet

For flyktninger uten identitetspapirer, og kun fortellingen som bagasje, kan evnen til å formidle en troverdig historie være avgjørende for skjebnene deres. Likeledes vil vår evne til å bedømme historiene som sanne eller falske, være tilsvarende avgjørende for asylsøkernes skjebne.

Arbeidet med denne romanen krevde mye researcharbeid. Jeg fikk hjelp av transittmottak, flyktningmottak, Politiets utlendingsenhet på Tøyen og UDI. Det norske mottaksapparatet var imøtekommende, transparente og hjelpsomme.

Jeg har også snakket med flyktninger på vent i transittmottak – med en drøm om å få bli, og frykt for å bli avvist. Jeg har hørt historier det er vanskelig å begripe kan være sanne.

Sommer i Norge handler om krysningspunktet mellom avsender og mottaker. Flyktningen som forteller, og mottaksapparatet som lytter, bedømmer og avgjør.

Vi møter Nokokure, en 16-åring som har flyktet gjennom Afrika og Europa, og havnet på et flyktningmottak et sted på Sørlandet, sommeren 2015. Boka handler om å vente på å bli trodd, og om fortellingen som ikke kan fortelles, men som må fortelles. Nokokure må lyve for å bli trodd når sannheten fremstår som ubegripelig, og uhåndterlig. Dagene, ukene og månedene utgjør tomrommet mellom det som var – og det som skal komme; innvilgelse eller avslag.

Sommer i Norge handler om menneskets unike evne til å tilpasse seg og overleve. Til å finne et mestringsrom i ventetiden, i det ukjente, med de fremmede, for igjen å kunne bli noen sammen med andre.

Fransk krim

Pierre Lemaitres siste krim er så fransk at du nesten hører skrittene til Maigret i bakgrunnen, skriver Ingvar Ambjørnsen om Camille. Er du nysgjerrig på fransk krim, bør du ta en titt på disse forfatterne.

Fransk krim fra 79,-

Krimlitteraturens svar på Quentin Tarantino

Pierre Lemaitre har tatt krimverdenen med storm med trilogien om politietterforskeren Camille Verhoeven og hans kollegaer i Paris. Lemaitre har vunnet den høythengende britiske CWAs International Golden Dagger utrolige tre ganger, for Alex, for Irène og for Vi sees der oppe.

IRÉNE: Overbetjent Camille Verhoeven befinner seg i en uvanlig periode i livet. Han er lykkelig gift med den vakre Irène og skal snart bli far. Men når en ny drapssak lander på pulten hans, et dobbeltdrap som er så ekstremt at selv de mest hardbarkede blant kollegene blir forferdet, får han bange anelser. Det virker ikke som det ligger noe motiv bak skrekkscenariet, men da det dukker opp en forbindelse til minst ett tidligere uløst drap, blir det klart at de har med en seriemorder å gjøre. Pressen er raskt og skadefro på banen og setter særlig Verhoeven i et dårlig lys. Men det er Verhoeven som står bak det store gjennombruddet: Dobbeltdrapet er en nøyaktig kopiav en scene i Bret Easton Ellis´ bok American Psycho, og det skal vise seg at morderen lar seg inspirere av flere kriminalforfattere.

ALEX: Hvem kjenner egentlig Alex? Hun er vakker. Sexy. Tøff. Er det derfor hun er blitt kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelig? Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håpet svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet på en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil. Men når politiet finner ut av hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde. Alex er thrilleren som får det til å gå iskaldt nedover ryggen din. Det handler om morderisk galskap og er drevet av en djevelsk logikk. Du legger den ikke fra deg.

Mørk, fransk juvel. … Alex er en smart roman, en klok roman.
– Ola A. Hegdal, Dagens Nærlingsliv

CAMILLE: «En hendelse blir betraktet som avgjørende når den vipper livet ditt fullstendig ut av balanse. Som for eksempel tre skudd fra en pumpehagle mot kvinnen du elsker.» Kriminalførstebetjent Camille Verhoevens nye venninne er vitne til et ran på Champs-Élysées i Paris og overlever ved et rent mirakel. Men hun er skadet for livet. Det blir en helt personlig sak for Verhoeven å finne igjen gjerningsmannen, ikke minst fordi denne åpenbart vil gjøre hva som helst for å finne henne igjen og avlive henne.De to mennene går inn i en kamp på liv og død, der den private siden av saken, får kriminalførstebetjenten til å ofre svært mange av sine prinsipper.

Krimlitteraturens svar på Quentin Tarantino
– Stein Roll, Adresseavisen

Helt med sjarm

Fred Vargas har stor suksess med sine bøker om etterforsker Adamsberg. Bøkene til den franske krimdronningen er oversatt til en rekke språk. Vagas har ypperlige miljøskildringer og et fargerikt persongalleri og hun har skapt en av moderne krimlitteraturs mest originale helter. Vargas er utdannet arkeolog og middelalderspesialist.

Iskaldt besettende

Hvis helvete var av is er Bernard Miniers debutroman og er den første boka i en serie på til nå tre bøker om kriminaloverbetjent Servaz.

Kriminalførstebetjent Servaz kan ikke forstå at han blir kalt ut for et dødt dyr, men det er noe underlig ved denne forbrytelsen han ikke kan overse. Hestens hodeløse kropp er vrengt og hengt opp i isødet på 2000 meters høyde. Omtrent samtidig begynner en ung og nyutdannet psykolog på en psykiatrisk institusjon for ekstra farlige kriminelle. Institusjonen er svært strengt bevoktet. Når det blir oppdaget DNA-spor i hesteliket fra en av de aller farligste pasientene, blir det klart at det ikke lenger bare handler om en død hest. Få dager senere finner det første drapet sted. Marerittet har startet. Atmosfæren er tyngende, intrigen spent til det ytterste. Hvis helvete var av is er et dypdykk i våre innerste, hemmelige redsler. En grusom historie om galskap og hevn – langt inne i Pyreneene.

Til tider er boken så spennende at man vegrer seg for å bla om i frykt for hva som kommer til å skje på neste side.
– Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten

Kompromissløs krim

Caryl Férey har skrevet en rekke romaner siden debuten i 1994 og har gjort seg særlig bemerket for Zulu, Utu og Mapuche. Han fikk ti franske krimpriser for Zulu, og Mapuche ble kåret til «Årets beste krim» av bokmagasinet Lire. Férey skriver også for barn, for musikere, teater og radio og er i tillegg kjent som en fremragende utenriksjournalist og forfatter av undersøkende reisejournalistikk.

ZULU: En mørk thriller fra Cape Town. Skrevet med stor innsikt, skrev Harald Rosenløw Eeg i Dagbladet. Ali Neuman, sjef for kriminalpolitiet i Cape Town, prøver å finne en guttunge som har slått ned og ranet hans halvblinde mor. Så kommer meldingen om at Nancy Wiese, datteren til en landskjent rugbyspiller, er drept og sannsynligvis voldtatt. Obduksjonen viser spor av et nytt dop, et uvanlig afrodisiakum. Kort tid etter blir hennes svarte kjæreste funnet død, med det samme dopet i blodet. Vi rives inn i et drama der linjer trekkes tilbake til både Apartheidregimet og de voldsomme interne motsetningene mellom sørafrikanere. Snart blir det også klart at det nye dopet er ment å fylle andre funksjoner enn man er vant til, og at det finnes mennesker som er villige til å gå svært langt for å nå sine mål. Zulu er en uhyre spennende roman som bringer leseren inn i et samfunn de færreste kjenner.

MAPUCHE: Et menneske blir lempet ut i havet fra et helikopter. En prostituert transvestitt blir funnet drept i en bortgjemt avkrok av Buenos Aires havnekvarter. Her selger både kvinner og menn seg for noen pesos, for å overleve. Det er hverdagskost at folk blir drept. Få bryr seg. Men det gjør Jana Wenchwn. Hun er billedhogger og Mapuche-indianer og har opplevd at folket hennes er blitt både fordrevet og forfulgt. Jana har dessuten selv måttet selge sin kropp i byens bakgater for å overleve. Hun tar kontakt med Ruben Calderon som opplevde at både far og datter forsvant i diktaturets torturkamre. Selv slapp han ut og har i stillhet bygd seg opp som privatdetektiv. Sammen med mødrene på Mai-plassen jakter han på «forsvunne» opposisjonelle og tidligere bødler. Snart viser det seg at saken har røtter tilbake til militærdiktaturets tid. Og demokratiets ferniss kan være tynt, selv etter 30 år. De gamle aktørene har fortsatt mye å skjule og midlene de er villige til å bruke, står ikke tilbake for fortidens metoder. Mapuche er en krim som fillerister deg! Den er rå og brutal, øm og poetisk, rystende og dypt engasjerende.

Mapuche er noe så sjeldent som en viktig thriller.
– Ingvar Ambjørnsen, VG

Leselyst i ferien

Lesestjerne

Det er ikke så mye som skal til, sier kontaktlærer Maja i 2 B. Fem minutter hver dag. Vi vet hvor vanskelig det kan være, så her er noen små tips fra oss.

Hvordan i all verden skal vi inspirere barna våre til å lese i sommer? Først og fremst handler det om å tilrettelegge for gode historier. Les høyt, lag konkurranser og bli med i lesekampanjene til bibliotekene. Lytt på morsomme lydbøker i bilen eller på hytta. Det gir en ekstra gevinst når hele familien har hørt den samme fortellingen. Finn bøker om temaer barna er interessert i. De store fortellingene, vitser eller tegneserier. Spiller ingen rolle. Det er mengdetreningen som gjelder for nye Lesestjerner.

For Lesestjerner som vil lese selv

Det aller beste av Maja Lunde. Når bestevennen Choco flytter, blir Ninon så trist at hun er sikker på at hun aldri vil bli glad igjen. Men så kommer verdens aller beste kokker til landsbyen for å konkurrere, og samtidig får hun en mystisk konvolutt i posten. Den helt sanne historien om hvordan det aller beste ble til er en forunderlig fortelling om hvordan pizza, spagetti og iskrem ble til. Det handler om sure mesterkokker, en vrang katt, fem kakaobønner og – ikke minst – ei veldig fantasifull jente. Boka er eventyrlig illustrert av Hans Jørgen Sandnes, og alle bildene er malt med ekte sjokolade.

Rim det har rablet for av Christian Løchstøer er lekne spretne dikt på rim, dikt med stjerner og støv drevet av undring og filosofering over livets store og små gåter. Her stilles eksistensielle spørsmål som: Hva gjør stjernene om dagen? Hvem er gutten i speilet, han som ikke er meg selv? Og hva om mamma går rundt med kjøttøks i nabolaget om natta?

Sigurd og de flyvende dinosaurene av Einar Wist Øien. Sigurd digger dinosaurer mer enn noe annet, og bestekompisen hans er Lasse, en tøy-Velociraptor. Etter en dramatisk hendelse på badet, er Sigurd livredd for fugler. Hva skjer når guiden på Naturhistorisk museum forteller at yndlingsdinosaurene hans egentlig hadde fjær? Da faller Sigurds verden sammen.

For Lesestjerner som liker å bli lest høyt for

Bestefar og jeg sparer til hund av Hilde Hagerup. Pelle ønsker seg hund av hele sitt hjerte, men mamma sier nei. Heldigvis har Pelle en ganske vilter og barnslig bestefar, som synes at det å skaffe seg en hund er en god idé Pelle og bestefar bestemmer seg for å spare til hund.

Tante Grusom av David Walliams. Tante Alberta hater tanken på at den tolv år gamle niesen er arving til Saxby herregård. På grusomt vis forsøker hun å få kloa i herregården. Stella må bruke all sin kløkt på å stoppe tanten. Hun skal få hjelp fra uventet hold.

Lars er LOL av Iben Akerlie. Amanda gleder seg til å begynne på skolen igjen etter ferien. For det første for å se Adam igjen. For det andre fordi hun skal bli fadder for en søt førsteklassing. Når hun i stedet får ansvaret for den nye gutten Lars med Downs syndrom, blir alt veldig vanskelig. Amanda føler press fra alle kanter: Hvor god venn kan hun være med Lars, som er morsom og anderledes? Hvor hardt skal hun jobbe for å bli populær blant de kule i klassen? Og hvordan skal hun få Adam til å legge merke til henne? Plutselig surres Amanda inn i noe hun egentlig ikke vil være med på: Hun sprer dumme bilder av Lars. Slik svikter hun både ham og seg selv, og skuffer alle rundt seg. Hvordan skal Amanda reise seg igjen, gjøre det godt igjen og gjenvinne respekten? Det blir en lang og ydmykende vei fylt av prøvelser og selvfornedrelse, fortalt med en stor dose humor. Lars er lol vant ARKs barnebokpris 2016.

Lydbok – moro for hele familien

Ishavspirater av Frida Nilsson. Den fryktede piraten Hvithode røver barn og tvinger dem til å jobbe i diamantgruven sin. Han er så farlig at ingen våger å lete etter barna som blir borte og alle vet at de ikke overlever særlig lenge i gruven. Men når Hvithode tar Siris lillesøster, Miki, til fange, gjør Siri det ingen andre har våget. Hun legger ut på en farefull ferd for å finne piratenes øy. Hun er livredd. Men hun vet hvor redd Miki er. Alene i de mørke gruvegangene. Et fantastisk eventyr om søskenkjærlighet, vennskap, mot, ondskap og feighet.

Luridiumstyven av Bobbie Peers. William Wenton oppdager at han ikke er som alle andre. Riktignok har han alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor han er ualminnelig god til å knekke koder. Og hvorfor bestefaren forsvant sporløst i Londons undergrunn for åtte år siden. Men det er først når han løser Umuligheten, verdens vanskeligste kode, og blir sendt til Senter for Posthuman Forskning, at livet hans tar en ny og uventet retning. Sakte men sikkert begynner han å avdekke familiens hemmeligheter. Og plutselig haster det med å finne bestefaren som forsvant på mystisk vis i Londons undergrunn for åtte år siden. Roboter og kodeknekkere. En drøm av et univers.

Skolen – mine verste år av James Petterson. Første dag i 6.-klasse ser ut til å være starten på det verste året noensinne for Rafe. Han har allerede nok problemer hjemme, og nå skal liksom skolen også bli en hodepine. Heldigvis har han en knallplan som skal sørge for at dette året skal bli helt kanon, men klarer han å gjennomføre den? Mens bestevennene hans, Leonardo, følger med og gir ham poeng, prøver Rafe og bryte hvert eneste punkt på skolens strenge reglement. Å tygge tyggegummi i timen – 5000 poeng! Løpe i gangen – 10.000 poeng! Starte brannalarmen – 50.000 poeng!

Lydbøker for barn

For Lesestjerner med konkurranseinstinkt

Oppsøk biblioteket i sommer. La barna få velge bøker selv og meld dere på i en av de mange lesekampanjene.

Sommerles er en digital lesekampanje for 1.–7. klasse som varer fra 1. juni til 31. august. Kampanjen startet hos Vestfoldbibliotekene i 2012, og siden har flere og flere bibliotek blitt med.

I 2016 deltok 185 kommuner i hele Norge, 1 893 barn i Stavanger som leste 18 123 bøker tilsvarende ca. 2,3 millioner sider.

Finn mer informasjon om sommerles her

Sy selv i sommer

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Å sy selv er lett! Og gøy. Den følelsen når noe du har laget, er ferdig! Det kan være et stort prosjekt, som en bunad, et mellomstort, som en toalettmappe, eller et riktig lite, som et bursdagsgavekort. Ordet skaperglede er muligens en klisjé, men hvis du har opplevd det, skjønner du hva vi mener.

Av Cille & Bitte

Jada vi vet det. Det er ikke nødvendigvis billigere å lage noe selv. Du kan sikkert kjøpe et par botter som koster 79,90,- eller et nett som koster kr 29,-.

Men det slår ikke gleden du kjenner når du sitter og syr og tenker på den som skal få nettet. Stoffet du fant, vet du matcher perfekt til den nye jakken hennes. De små blomstrene på stoffet er i favorittfargen hennes.

Kanskje bruker du stoffet fra den fine duken som har fått noen umulige flekker. Gjenbruk er gull. Har du klær du ikke orker å kvitte deg med? De som barna har vokst fra, sommerkjolen fra moren din? Nostalgi og gjenbruk går hånd i hånd. Når den umistelige ullgenseren din er utstill, for liten eller er umoderne, kjører du den i kokvask og syr votter av den. Fôret er stoff fra ryggen på den rutete yndlingsskjorten, den som er ødelagt i ermene.

Sy selv skal senke terskelen for deg som tror det er vanskelig.

Her får du trinn-for-trinn tegninger med forklaring til. Har du allerede litt syerfaring, vil du få inspirasjon til å lage nye ting.

Vi som har skrevet denne boka er kunst- og håndverklærere som er vant til å få det samme spørsmålet i begynnelsen av hver time: Kan vi begynne snart?

Ja visst! Hent saksen.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

 

Enkelt nett uten fôr

Størrelse:
Høyde 43 cm, bredde 33 cm

Dette trenger du:
2 stk ytterstoff 50 cm x 35 cm
2 stk hanker 70 cm x 8 cm

  1. Start med å sy sikksakk rundt begge stoffbitene til nettet. Du trenger ikke å sy på den kortsiden som skal være øverst. Husk å sy sikksakk-sømmen helt u i kanten for å forhindre at stoffet rakner.
  2. Stryk begge stoffbitene og legg dem rette mot rette. Det vil si at du legger den ene stoffbiten med mønstersiden opp. Legg den andre stoffbiten oppå med mønstersiden ned. Sett knappenåler i kanten lang de to langsidene og kortsiden, som skal bli bunnen, og sy rundt. NB! Hus å sni i hjørnene med nålen ned i stoffet.
  3. Nå er det hankenes tur. Start med å brette stoffet på langs med rettsiden ut og press bretten. Brett hver langside inn mot bretten på midten du akkurat strøk, og legg til slutt de nye brettene oppå hverandre. Stryk godt og sy sammen med en søm så langt ut i kansten du får til. Sy også en søm med tilsvarende avstand fra kanten på dn andre siden. Begge disse sømmene kan du godt sy med litt lengre stinglenge, 3,5mm–4mm. Dette kalles en stikning.
  4. Nå skal du sy fast hankene samtidig som du syr toppen av nettet. Brett ned 2,5 cm av stoffet og press bretten. Brett samme bredde en gang til og press. Legg begge hankene inn i bretten, ca 7 cm fra hver sidesøm. Fest med knappenåler og sy en søm 3–5 mm fra nederste kant. NB: Pass på at hankene ikke er vridd og ligger vendt nedover mot bunnen av posen.
  5. Brett hankene oppover og fest med knappenåler før du syr en stikning 3–5 mm øverst på nettet.
  6. Vend rettsiden ut og press alle sømmene. Nettet er klart til bruk.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Kjøp Sy Selv her

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Firkantet toalettmappe

Størrelse stor:
Høyde 23 cm, bredde 8 cm, lengde 23 cm

Dette trenger du:
Ytterstoff: 1 stk 34 cm x 36 cm
Fôr: 1 stk 34 cm x 36 cm
Glidelås: 1 stk i plast, min. lengde 50 cm
Skråbånd: ca. 30 cm

Størrelse liten:
Høyde 4 cm, bredde 3,5 cm, lengde 19 cm

Dette trenger du:
Ytterstoff: 1 stk: 15 cm x 25 cm
Fôr: 1 stk: 15 cm x 25 cm
Glidelås: 1 stk i plast, min. lengde 40 cm

  1. Sy glidelåsen fast mellom fôr og ytterstoff. Legg fôret med rettsiden opp og plasser glidelåsen med rettsiden opp, kant i kant på langsiden. Legg ytterstoffet oppå med rettsiden ned og fest alle tre lagene sammen. Sy en rettsøm. Se tegning.
  2. Vreng rundt slik at ytterstoff og fôr blir liggende vrange mot vrange med glidelåsen stikkende ut. Sy en stikning ca. 5 mm fra tennene på glidelåsen.
  3. Dra fôr og ytterstoff fra hverandre slik at rettsidene blir liggende opp med glidelåsen stikkende opp på midten. Ta tak i glidelåsen stikkende opp på på midten. Ta tak i glidelåsen og legg den kant i kant med fôrets rettside og legg ytterstoffets rettside over. Fest med noen nåler og sy fast glidelåsen med en rettsøm.
  4. Åpne glidelåsen helt og vreng yttersiden ut. Sy en stikning langs glidelåsen akkurat som du gjorde under punkt 2.
  5. Vrend fôrsiden ut og trekk glidelåsen halvveis igjen. Brett arbeidet slik at glidelåsen ligger nøyaktig på midten. Fest med noen knappenåler før du syr igjen hver side med rettsøm. NB! Sy minst 3 ganger over glidelåsen før du klipper av endene. Ønsker du en liten hempe på ca 7. cm i en eller begge sidene kan du legge inn et lite bånd før du syr sidesømmen.
  6. Du skal nå klippe vekk et kvadrat i hvert hjørne. Våre mål er: 1,5 cm for den lille og 3,5 cm for den store. NB! Mål fra sidesømmen og ikke fra kanten. Tegn opp før du klipper.
  7. Sikksakk på den minste eller sy en bit skråbånd i hver ende (der hvor glidelåsen er). Ikke brett inn i skråbåndene i endene. Disse blir skjult i neste søm.
  8. Nå skal du lage høyden/fasongen på sminkepungen. Brett arbeidet i to etter flidelåsen og brett de avklipte hjørnene slik at de danner en rett linje, fest med knappenåler og sy en rettsøm. Sikksakk over sårkanten eller sy over et skråbånd hvor du bretter inn endene.