Stikkord: sitater

Morsdag – si det med ord

Flykt! ropte Mummimamma. Politiet er her! Hun visste ikke hva mummitrollet hennes hadde gjort, men hun var helt sikker på at hun var enig i det. Det er straks morsdag og her er et knippe sitater du kan bruke på kortet.

♥ Moren eier ikke barnet, det er underlagt sin egen urokkelige bestemmelse.
– Hans Børli

♥ En mor er partisk av natur.
– William Shakespeare

♥ Og så rikelig er naturens nåde mot mødrene, at det er mot barnas innerste instinkt å betro sine bitreste og ulegelige sorger til mor. Det er ikke stort annet enn sykdom og pengesorger de får vite om.
– Sigrid Undset

♥ Alle kvinner blir som sine mødre. Det er deres tragedie. Ingen mann gjør det. Det er hans tragedie.
– Oscar Wilde

♥ Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv. – Astrid Lindgren

♥ I kjærligheten er det ennå egoisme, i morskjærligheten ikke.
– Honoré de Balzac

♥ Det krev styrke å vere mild og snill. Mødrene gjør alt for andre. Mødrene hører hjarta slå. Mødrene veit korleis alle hjarta i huset slår.
– Frode Grytten

♥ Det er synd at ikke mammaer også får lov til å stikke av når de har lyst, og sove ute. Især mammaer kunne trenge det av og til.
– Tove Jansson

 

 

 

 

Vinn bokelskerens hjerte

Er du forelska i en bokelsker? En bok er jo en selvsagt gave, men her er åtte andre gaveideer til som garantert vil få bokhjertet til å banke.

Ei bok

Finn ut hva han liker å lese, og be om hjelp i bokhandelen. Der vet de nesten alt og kan hjelpe deg med å finne den perfekte boka. Eller gi henne yndlingsboka di. Gjerne den du har hatt hjemme.

En setning og en bok du aldri glemmer. Om Hjertet er en ensom jeger.
Fem bøker for deg som lengter etter vår og sommer

Høytlesning

Kanskje litt kleint, men også ganske herlig. Mange har gode minner om høytlesning og det er nokså fint å ligge i armkroken og bli lest høyt for. Finn også frem noe godt å spise.

Gi bort et lesekort

Det er alltid vellykket å dele leseropplevelser. Gi bort et lesekort med titler du har lyst til at dere skal lese. Lag en spilleliste på Spotify i tillegg. En bok- og musikkklubb for to.

Lag et bokmerke

Bokmerker er noe vi aldri får nok av. Lag et personlig bokmerke – med bilde, sitat eller et kjærlighetsdikt.

Nydelig dikt av Hans Børli

Bokhandeldate

Inviter henne på en date i hennes favorittbokhandel eller en bokhandel du vet at hun vil elske. Gjør litt research og planlegg for en lang kveld videre på café eller bar.

Tur til Paris? Anna og det franske kysset er ikke tilfeldig valgt tittel.

Bokstæsj

Det finnes så mange morsomme ting for bokelskere. Hva med en Bamboo Bathtub Caddy eller et nydelig cover til Kindle-brettet hans? Eller hva med et nytt pledd eller et kult leselys?

Ny notatbok

Mange bokhandlere har mange fine notatbøker. Finn den fineste og skriv inn dine egne favorittsitater eller sitater fra yndlingsforfatteren hennes. Kanskje dere har noen felles?

Teater eller bokbad

Har han en favorittforfatter? Sjekk om det er et bokarrangement i nærområdet. Et bokbad eller en forestilling.

For viderekommende

En egen lesestol. En skikkelig lesestol. Dyp, myk og mørk. Og tid til å lese.

LeseglederBøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram for flere boktips.

 

Jo Nesbøs Macbeth

I Jo Nesbøs Macbeth handler det ikke om kampen om kongetronen, men om kampen om politimestertittelen. Og handlingen er lagt til en korrupt by i et sted i Europa på 70-tallet. Les utdrag fra boka som lanseres 15. mars.

Forhåndsbestill boka her

Når makt betyr alt, vil blodet flyte

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Bli med på lansering på VIPPA 15. mars

Ville signere 10 000 bøker med eget blod

UTDRAG «Hva?» Han blunket i soverommets mørke. Hun gjentok ordene. «Du må drepe Duncan.»

Lady hørte lyden av sine egne ord, kjente dem vokse i munnen og overdøve det bankende hjertet.

Macbeth satte seg opp i senga, så nøye på henne. «Er du våken, eller snakker du i søvne nå, elskede?»

«Nei. Jeg er her. Og du vet at det må gjøres.»

«Du har hatt en vond drøm. Og nå …»

«Nei! Tenk på det. Det er logisk. Det er ham eller oss.»

«Mener du at han vil oss noe vondt? Han har akkurat forfremmet meg.»

«I navnet er du kanskje sjef for Orgkrim, men i praksis er du prisgitt Duncans ønsker. Om du vil stenge Obelisken, om du vil jage dopselgerne fra strøket rundt Inverness og øke patruljeringen i gatene her så folk føler seg trygge, må du være politimester. Og det er bare de små tingene. Tenk på alle de store tingene vi kunne få til med deg i politimesterstolen, elskede.»

Macbeth lo. «Men Duncan vil gjøre store ting.»

«Jeg tviler ikke på at han ærlig og oppriktig vil, men for å få til store ting må en politimester ha støtte hos det brede lag av folket. Og for folket i denne byen er Duncan bare nok en snobb som har havnet i en sjefsstol, akkurat som Kenneth var, akkurat som Tourtell på rådhuset. Det er ikke fagre ord som vinner folket, det er hvem du er. Og du og jeg er en av dem, Macbeth. Vi kjenner det de kjenner. Vi vil det de vil. Hør her. ’Av folket. For folket. Med folket.’ Skjønner du? Det er bare vi som kan si det.»

«Jeg skjønner det, men …»

«Men hva?» Hun strøk hånden over magen hans. «Vil du ikke styre? Er du ikke en mann, vil du ikke være på toppen? Er du fornøyd med å slikke andres støvler?»

«Naturligvis ikke. Men hvis vi bare venter, vil jeg kanskje havne der uansett. Som sjef for Orgkrim er jeg tross alt nummer tre fra toppen.»

«Men du er ikke tiltenkt politimesterkontoret, kjære! Tenk deg om. Du er gitt denne jobben for at det skal se ut som vi er like bra som dem. De vil aldri gi deg toppkontoret. Ikke frivillig. Vi må ta det.»

Han snudde seg over på siden med ryggen mot henne. «La oss glemme dette, elskede. Slik du har glemt at det er Malcolm som blir politimester om Duncan skulle falle fra.»

Hun tok tak i skulderen hans, dro ham tilbake så han ble liggende vendt mot henne igjen.

«Jeg har ikke glemt noe. Jeg har ikke glemt at Hekate har sagt at du skal bli politimester, og det betyr at han har en plan. Vi tar oss av Duncan, så får han ta seg av Malcolm. Og jeg har ikke glemt den kvelden du tok deg av Ernest Collum. Duncan er Collum, elskede. Han holder en pistol mot hodet på drømmen vår. Og du må finne det motet du hadde den kvelden. Du må være den mannen du var den kvelden, Macbeth. For meg. For oss.» Hun la hånden mot kinnet hans, myknet i stemmen. «Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.»

Han lå der. Taus. Hun ventet. Lyttet, men ingen ord overdøvet hennes bankende hjerte nå. Han hadde ambisjonene, drømmene og viljen, det visste hun, det var de som hadde løftet ham opp fra det hullet han hadde befunnet seg i, forvandlet en narkoman ungdom til en politistudent og senere leder for Garden. Det var det slektskapet de hadde, de hadde begge slått seg opp, betalt prisen. Skulle han stoppe nå, halvveis, før de fikk nyte belønningen? Nyte respekten og utsikten?

Han hadde motet og den brutale handlekraften, men også en mangel som kunne bli kostbar. Mangelen på ondskap. Den ondskapen som trengtes, om enn bare i ett, avgjørende øyeblikk. Det øyeblikket da du må tåle å ikke ha den trangsynte moralen på din side, da du ikke må miste det store bildet av syne, ikke må plage deg selv ved å spørre om du gjør det gode i dette ene, lille. Macbeth elsket det han kalte rettferdighet, og denne lojaliteten til andres regler var en svakhet hun kunne elske ham for. I fredstid. Og forakte ham for nå, når krigsklokkene slo. Hun lot hånden gli fra kinnet nedover halsen hans, langsomt over brystet, magen. Og opp igjen. Lyttet. Pusten hans var jevn, rolig. Han sov.

***

Macbeth pustet dypt, som om han sov. Hun tok vekk hånden. Flyttet seg der bak ryggen hans. Pustet rolig, hun også nå. Han prøvde å puste i samme takt som henne.

Drepe Duncan? Umulig. Selvfølgelig var det umulig.

Så hvorfor greide han ikke å sove? Hvorfor fortsatte ordene hennes, tankene å svirre som blinde flaggermus rundt i hodet hans?

Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.

Han tenkte på de sjansene livet hadde gitt ham. Den på barnehjemmet den natten, den han ikke hadde grepet. Og den Banquo hadde gitt ham, som han hadde grepet. Hvordan det første nær hadde ødelagt ham og det andre hadde reddet ham. Men er det ikke slik at det er noen sjanser man ikke ønsker å bli bydd, fordi noen sjanser dømmer deg til ulykke uansett, sjanser som vil medføre anger resten av livet enten fordi man tok den, eller fordi man ikke tok den? Å, den snikende misnøyen som alltid skal forgifte den mest perfekte lykke. Og likevel. Hadde skjebnen åpnet en dør, som snart ville smelle igjen? Var det motet som skulle svikte ham igjen, slik det hadde sviktet ham den natten på barnehjemmet?

Han så for seg den sovende, intetanende mannen i senga den gangen. Forsvarsløs. Og likevel en mann som stod mellom ham og friheten ethvert menneske fortjente. Mellom ham og verdigheten ethvert menneske burde kreve. Mellom Macbeth og makten han kunne oppnå. Og respekten. Og kjærligheten.

Det var begynt å lysne utenfor da han vekket Lady.

«Om jeg skulle gjøre dette …,» sa han, «ville jeg stå i gjeld til Hekate.»

Hun hadde slått øynene opp som om hun hadde vært våken hele tiden. «Men hvorfor tenker du slik, elskede? Hekate har bare spådd at noe vil skje, og det gir ham da ingen gjeld å innkreve.»

«Så hva har han å vinne på at jeg blir politimester?»

«Det får du spørre ham om, men det er klart – han har vel fått med seg at Duncan har sverget at han ikke skal hvile før han har tatt Hekate. Og han vet vel at det ikke er utenkelig at du heller vil prioritere jakten på de narkotikaligaene som bruker vold og skyter hverandre i gatene.»

«Norse Riders, som alt ligger med brukket rygg?»

«Eller prioritere å stoppe etablissementer som svindler til seg godtfolks sparepenger.»

«Obelisken?»

«For eksempel.»

«Hm. Du sa noe om store ting vi kunne få gjort. Tenkte du på sånt som er bra for byen?»

«Selvfølgelig. Husk at som politimester bestemmer du hvilke politikere som skal under lupen og ikke. Og alle som kjenner det minste til bystyret, vet at alle som har fått maktposisjoner de siste ti årene, har betalt på måter som ikke tåler dagens lys. Og at de i sin tur har tatt seg betalt. Under Kenneth behøvde de ikke anstrenge seg stort for å kamuflere korrupsjonen sin, så bevisene ligger der. Vi vet det, de vet, og det betyr at vi kan styre dem som vi vil, elskling …»

Hun strøk pekefingeren over leppene hans. Hun hadde sagt det alt den første natten, at hun elsket leppene hans. At de var så myke og så tynnhudede at hun kunne smake blodet hans med bare et lite bitt.

«Få dem til endelig å holde løftene om å iverksette tiltakene som skulle redde denne byen,» hvisket han.

«Nettopp.»

«Få Bertha tilbake på sporet.»

«Ja.» Hun bet ham i underleppen, og hun kjente sitringen, sin egen og hans, hjertene deres som rasket på. Han grep henne.

«Jeg elsker deg,» hvisket han.

Macbeth og Lady. Lady og Macbeth. De pustet i takt nå.

Den plagsomme poet

Sondre H. Bjørgum ble jaget bort av Stein Mehren. Hvorfor? Lytt til ukas podcastfestival der Tom Stalsberg snakker med forfatterne bak høstens poesiutgivelser.

Den plagsomme poet

Sondres inngang til poesien gikk via poptekster. Dette ledet ham videre til poeter som Rebolledo Pedersen, Stein Mehren og ikke minst Triztan Vindtorn. – På 2000-tallet gikk jeg rundt i Oslo med støvler og lang frakk og leste opp diktene mine på steder som Lorry og Kunstnernes Hus, forteller Sondre. En dag ble han jaget bort av selveste Stein Mehren …

Sondre er klar med debutsamlingen Første gong me møtest som snø – ei nedteljing. Boka er en nedtelling. 60 sekunder. 60 tanker. 60 dikt. Tanker, minne, fantasier, sansninger og drømmebilde fra dikterens ubevissthet farer gjennom han der han haster gjennom et snøvær på vei til stevnemøte. For den nyforelska mannen står selve kjærligheten på spill og alskens tanker om hva som kan gå galt drar ham inn i stadig villere mentale tilstander. Boka blir etter hvert til en slags krimhybrid der poesien møter Twin Peaks. En nasjonalromantisk mordhistorie. → Les mer

Og så avslører han at den neste boken hans blir en ren krim.

Under grønn ring vandre

Synnøve Pedersen er samisk billedkunstner og forfatter. Hun er nominert to ganger til Nordisk råds litteraturpris for det samiske språkområdet. Under grønn ring vandre er en tospråklig diktsamling. Den norske gjendiktningen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Persen og Erling Kittelsen. Det foregår en reise i diktene, en reise til et mytisk landskap, fra og til et hellig fjell, gjennom ørkener, over vidder, og mot en havkant. Reisen er sjelelig, åndelig, men også personlig. Den dras mellom to poler, en mannlig og en kvinnelig. Her møter vi henne i samtale med redaktør, Mia Bull-Gundersen. → Les mer

@renpoesi

Ellen Wisløff er aktuell med Mer ren poesi og Skitten poesi. – Hvorfor bruker du tid på poesi? Jeg vokste opp med mye, avslører Ellen. – Etter hvert begynte jeg å oppdage poesien selv. Jeg satt hele dagen på Bærum bibliotek og brukte pengene på rekesmørbrød og Solo. Ren poesi-kontoen startet jeg for rundt seks år siden. Diktene jeg postet betydde mye for meg, og hvis de også kunne bety noe for noen andre, så ville det vært topp. Men jeg hadde ikke trodd at det skulle bli så mange, forteller Ellen. I dag har kontoen @renpoesi rundt 88 000 følgere på Instagram. Møt henne i samtale med Tom Stalsberg om gleden og betydningen av poesi.
Les mer

Jul i Mummidalen

Mamma, våkn opp, sa Mummitrollet forskrekket. Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul. Hva mener du, sa Mummimamma og stakk nesen i været. Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. Men ingenting er i orden og noe er blitt borte og alle løper rundt som gale.

Det blir jul også i Mummidalen. Eller – egentlig bruker Mummifamilien å sove seg gjennom vinteren, men en jul bestemmer noen at de skal vekkes til jul. I novellen Grantreet kan du lese om hvordan det gikk. Novellen finner du i Julehefte 2017.

 

Er det dette som kalles jul? spurte Mummipappa forbauset. Han tok hånden full av bomull og så på det. Jeg lurer på om det har vokst opp fra bakken, sa han. Eller falt ned fra himmelen. Hvis det kom på én gang, må det ha vært meget ubehagelig.

Mat til julen, gjentok Mummitrollet forbauset. Spiser den også?

Mummipappa bestemte at til tross for den truende katastrofen skulle de ikke ta av sine egne trær, for dem ville han gjerne spare. I stedet klatret de over Gafsas gjerde og valgte et stort tre som hun faktisk ikke kunne ha noe særlig bruk for.

Jaha, her er grantreet, sa Mummitrollets pappa. Bare vi nå visste hva det skal brukes til. Gafsa påstod at man måtte pynte det. Så stor pynt har vi ikke, sa Mummimamma bekymret.

Vi burde ha skaffet en stjerne også, hvisket Mummitrollets mamma. – Men det er jo umulig! De så opp på himmelen som var langt borte og svart, men utrolig full av stjerner, tusen ganger flere enn om sommeren. Og den største av dem hang over rett over toppen av treet deres.

God jul, hvisket knøttet sjenert. Du er virkelig den første som synes at julen er god, sa Mummipappa. Er du slett ikke redd for hva som skal skje når den kommer?

Lag en poesikalender

Black Friday. Ting. Tang. Hva med å gi bort en poesikalender i år? Velg ut de fineste diktene du vet om – bra for poesien, miljøet og humøret.

#deletdikt

Gjennom hele desember oppfordrer vi deg til å dele et dikt du liker. Enten på Instagram eller at du faktisk kommer innom forlaget og henger opp diktet i vårt nydelige poesitre.

#12

Snømorgon

Eit under hende stilt i natt:
Vi sov, og det har snødd.
Og alle vegar grodde att
der alle folk har trødd.

Vi trør og trør, men sjå, om litt
er faret grødd på ny.
Og jorda ligg i nysnø-kvitt
i første gråe gry.

Halldis Moren Vesaas Dikt i samling

#15

BØNN (IKON)

Vi ber ikke om utskrifter
forklaringer, diagnoser, prosedyrer
Vi ber ikke engang om overbevisninger
Vi ber om å bli sett av en annen
Vi ber om et ansikt

Stein Mehren, Dikt i samling

Last ned vår poesikalender her og print den ut hjemme:

Poesikalender_Trykk

Inspirasjon:

Hans Børlis fineste dikt 
Det vakreste av Halldis Moren Vesaas
Høstdikt
Dikt fra nye stemmer
Dikt fra Mer Ren Poesi og Skitten Poesi
Dikt for de minste

En annen nydelig gave til deg selv eller andre er Ren Poesis Julehefte.

Ren Poesis julehefte

Ren poesis julehefte – Når nettene blir litt for lange – er et litt annerledes julehefte. Alt er ikke svart her, men alt er sannelig ikke hvitt heller. Her er tekster med et skråblikk på julefeiringa, dikt og prosa som oser av utenforskap, stress, ensomhet og melankoli.
Et julehefte for dem som kjenner at det strammer seg i magen når jula nærmer seg. Av ulike grunner.

I Ren poesis julehefte (Når nettene blir litt for lange) kan du lese gamle og nye tekster, se på gamle og nye bilder, lese dikt og noveller av blant andre Gro Dahle, Sumaya Jirde Ali, Johan Harstad, Ruth Lillegraven, Synne Lea, Kolbein Falkeid, Trygve Skaug, Herbjørg Wassmo, Cezinando, Kristian Bergquist, Sarah Zahid og Helge Torvund. I juleheftet finner du også en lyrisk julekalender og noen helt spesielle til-og-fra-lapper.

Kjøp Ren Poesis julehefte her

Erik Bye – mannen med det store hjertet

Erik Bye

Nylig kåret Dagbladet og Bjørnsonfestivalen Norges beste sangtekst etter 1945. At Erik Bye stakk av med seieren, er ingen overraskelse. I oktober kommer den store biografien om den folkekjære nordmannen.

Vårherres klinkekule

Dagbladet melder om et enormt engasjement og vinneren ble kunngjort under Bjørnsonfestivalen i Molde 8. september. Til slutt var det «Vårherres klinkekule» som gikk av med seieren.

Topp fem-lista:

«Vårherres klinkekule» av Erik Bye (1974).
«To fulle menn» av Joachim Nielsen (1987).
«Nordaførr vårvise» av Halvdan Sivertsen (1979).
«Stilleste gutt på sovesal 1» av Lillebjørn Nilsen (1979).
«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel som Karpe Diem (2015).

Juryen som har valgt ut de 30 finalistene består av artist og låtskriver, Frida Ånnevik, professor i litteraturvitenskap, Gisle Selnes, og kulturredaktør i Dagbladet, Sigrid Hvidsten.

Norge på to bein

Da århundrets nordmann ble kåret i 2005, kom Erik Bye på tredje plass – bak kong Olav og Einar Gerhardsen. Det sier alt om den enestående posisjonen kringkastingsmannen, programlederen, visesangeren, dikteren, samfunnsrefseren, eventyreren og medmennesket Erik Bye opparbeidet seg i det norske samfunnet i tiårene etter krigen.

Erik Bye var fjernsynspioneren som brakte verden inn i de tusen norske stuer. Folk satt klistret når programmer som «Vi går om bord» og «Lørdagskveld med Erik Bye» rullet over skjermen. Hans unike evne til å skape relasjoner skaffet ham venner i alle samfunnslag – fra uteliggere til Hollywood-stjerner. Alle ble de en del av hans magiske verden, der de skinte i studio eller kom ut gjennom radioapparatet.

Hvem var han egentlig? Journalist og forfatter Asbjørn Bakke forteller historien om et ekstraordinært menneske, mannen med det store hjertet og den varme stemmen. Erik Bye var Norge på to bein. Men han slet også med indre demoner – busemannen i bringa, som han selv kalte dem. Rastløsheten og den tøylesløse energien måtte tidvis holdes i sjakk av alkohol.

Historien om Erik Bye er en fortelling om det Norge som vokste fram i kjølvannet av fjernsynets inntog på begynnelsen av sekstitallet. Det er et bilde av en svunnen tid, men samtidig et portrett av en nasjon som reiser seg etter krigen.

Erik Bye