Stikkord: sitater

Verdens poesidag

Går verden under i morra, kan du utsette støvsuginga til en annen dag. Elske må du gjøre nå. Det som er verdt å vente på venter ikke, skriver poeten Joakim Kjørsvik. I dag er det Verdens poesidag og vi feirer med et lite knippe vårdikt. Bra for sjela og humøret.

Går verden under i morra,
kan du utsette støvsuginga
til en annen dag. Elske
må du gjøre nå. Det
som er verdt å vente på
venter ikke.

Kom deg ut døra, beinfly
til stasjonen, kast fra deg
bagasjen, hopp på toget
i fart! Finn

kupéen din. Spør hun
som sitter der, med øyne
som lyser slik furutrær
dufter om våren: -Hvor

går dette toget, egentlig?

– Det er det ingen som vet.
– Er det vakkert der?
– Det kommer an på.
– An på hva da?
Oss.

Joakim Kjørsvik (Mer ren poesi)

Der ute sopar dei gatene for støv til våren.

Dei tek minna med seg
når dei dreg vidare for å klargjere andre gater,

andre somrar.

Kanskje er du der

Oddbjørn Birkeland (Eurydike snur)

Byrje på ny

av og til får eg
lyst til å vere
ny i verda

ikkje sakne, sørgje
eller skamme seg

men vere som våren

vere ei lita spire
som ligg nede i jorda
strekkjer seg oppover

gjennom mørke molda

ei lita spire som bryt
skorpa og kikar opp

faldar seg ut og
seier hei, verda

her er eg

Ruth Lillegraven (Mer ren poesi)

Morgen

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

Kolbein Falkeid (Mer ren poesi)

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

André Bjerke (Samlede dikt)

Lauvet

Under lauvet som stilt fall ned
bad eit hjarte om dødens fred.
Ville aldri sjå sola snu.
Aldri elske meir. Aldri tru.

Våren kom til den nakne skog.
Hjartet inn i si natt seg drog.
Fjorårs lauvham låg kald og død,
kvilte tungt over kim og frø.

Aldri stansar ein vår for godt.
Gjennom lauvlaget tært og grått
friske spirer bryt fram og gror.
Hjartet finn att si grøne jord.

Får sin sommar. – Men når det ser
bleike fjorlauv som enno tér
skuggelett over frodig grunn
gløymer hjartet den lyse lund.

Halldis Moren Vesaas (Dikt i samling) 

Se alle våre diktsamlinger her 

Dikt om våren

Du legg handa di i mi. Verda tek ei pause, skriver Helge Torvund i diktsamlingen Opp i dagen. Les flere nydelige dikt om våren og en ny start.

Sagt om våren

Om alt annet i livet slår feil, vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet at knoppene på epletrærne kommer i mai.
– Marianne Storberg (Eplehagen)

Nokre gongar snør det i april. Nokre gongar gjør det vondt i april. Nokre gongar blør det i april. Nokre gongar er det perfekt i april.
– Frode Grytten (@frodegrytten på Twitter)

En morgen våknet jeg helt av meg selv.
Her finnes en mulighet, tenkte jeg.
– Kim Hiorthøy (Mer ren poesi)

Av og til får eg
lyst til å vere
ny i verda 

ikkje sakne, sørgje
eller skamme seg

men vere som våren

vere ei lita spire
som ligg nede i jorda
strekkjersegoppover

gjennom mørke molda

ei lita spire som bryt
skorpa og kikar opp

faldar seg ut og
seier hei, verda

her er eg
– Ruth Lillegraven (Mer ren poesi)

Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter.
– Bjørnstjerne Bjørnson (Arne)

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
– Kolbein Falkeid (Mer ren poesi)

Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien
så har du en gjerning å gjøre på jord.
 – Arne Paasche Aasen (Blåveisfamilien)

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
 – Karin Boye (För trädets skull)

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
 – Inger Hagerup (Inger Hagerup Samlede dikt)

O Foraar! Foraar! red mig!
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.
 – Henrik Wergeland (Samlede skrifter, Dikt, 3. bind)

Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte en om liv i en løvsal.
 – Knut Hamsun

Vi tar alltid heisen

Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind. Kjærleik gjer klok. Morsdag og Valentinsdagen. Februar byr på de største forventninger. Men du trenger ikke blakke deg. Hvorfor ikke si det med et vakkert dikt? Først ut er kjærlighetsdikt av Halldis Moren Vesaas.

Valentinsdagen – også kalt alle hjerters dag. Forventningene er kanskje store, men ikke stress. Bruk magi. Bruk ord.

ORD OVER GRIND

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttes titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bor du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
Som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

LYSET

Kjære, alt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjend land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.

Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.

Alle diktene finnes i DIKT I SAMLING av Halldis Moren Vesaas. 

17. mai 1944

Les Inger Hagerups dikt 17. mai 1944 på nasjonaldagen. Opprinnelig utgitt i diktsamlinen Videre fra 1945.

Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.

Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.

Men likevel, men likevel –
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.

Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger, bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.

Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.

Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som bare venner kan det.

Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.

Ord til konfirmanten

Det er de store talenes måned. Leter du etter noen oppmuntrende, bevingede og fine ord til talen din? Ta en titt her.

Konfirmasjonsgaver som åpner verden

En ny port mot det Utrolige, det Mulige, en ny dag hvor alt kan hende hvis man ikke har noe imot det.
– Tove Jansson

Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
– Halldis Moren Vesaas

Du vet når en tulipan henger med huet, og så trøkker man den inn blant de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha.
– Ingrid Ovedie Volden

Atter engang skal syrinene gi deg et tegn
når de står tunge og dufter av juni og regn.
– Inger Hagerup

De gamle tror alt, de middelaldrende tviler på alt, de unge vet alt.
– Oscar Wilde

Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Arne Paasche Aasen

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
– André Bjerke

Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.
– Tove Jansson

Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke. Ikke gå bak meg, for kanskje viser jeg ikke vei. Gå ved siden av meg og bare vær min venn.
– Albert Camus

Dette er din veg.
Berre du
skal gå han.
Og det er
uråd og snu.
– Olav H. Hauge

Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.
– Astrid Lindgren

Der er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
– Arnulf Øverland

I kampens glede – André Bjerke 100 år

Velskrevet og svært lojal, skriver VG. Dette er den definitive biografien, skriver Dagbladet. Nå er den store biografien om André Bjerke endelig her!

Få om noen i det norske litterære og kulturelle miljø har hatt så mange roller som André Bjerke: lyriker, gjendikter, polemiker, vitenskapsteoretiker, humorist, barnebokforfatter, riksmålsforkjemper, spøkelsesjeger og kriminalforfatter – i tillegg var han en mer enn habil sjakkspiller. 30. januar i år ville han fylt 100 år og nå kommer André Bjerke – i kampens glede av Peter Normann Waage.

Les Knut Nærums tekst om Døde menn går i land – Den lune uhyggen

Les Tom Egelands tekst om De dødes tjern – Mørkets mester

I anledning jubileet kommer Peter Normann Waage med den første, omfattende biografien om mannen. André Bjerke var en ruvende skikkelse innen norsk litteratur, kultur og debatt gjennom flere tiår.

Ord av André Bjerke

Peter Normann Waages biografi tar for seg alle sider ved Bjerkes ulikeartede virksomhet. Fordi Bjerke var så tett på sin samtid, en samtid han ofte sto i opposisjon til, er boken også en kulturhistorie. André Bjerke var en stilsikker språkkunstner fra han var helt ung, men også en kunstner som etter hvert brukte mye av sitt språktalent som avisdebattant. Likevel fortsatte han sin diktergjerning frem til 1974. Og diktene hans er blitt folkelesning. Waages biografi gir et levende portrett av både André Bjerke og den tiden han levde og virket i.

Mørk Sankthans

UTDRAG: Visst var det sommer, til og med årets lengste dag og korteste natt: sankthansaften. Men det var mørkt i Norge. Vi skriver 1942. Landet var okkupert og gjennomkontrollert av nazistene. Ni måneder tidligere hadde de beslaglagt alle de radioapparater de kom over: Innbyggerne skulle ikke få andre nyheter enn dem okkupasjonsmakten selv sendte ut.

Det var forbud mot bål. Den dysterhet som nazistene spredte, skulle også gjelde sankthansaften. Likevel var det fest flere steder; motet måtte holdes oppe, livet gikk videre. Kongen restaurant i Frognerkilen i Oslo var åsted for en av festene. Dit kom André Bjerke sammen med sin venn Karl (Kalle) Brodersen.

To år tidligere hadde André Bjerke hatt en oppsiktsvekkende debut som lyriker med samlingen Syngende jord. 24-åringen hadde trening i å opptre fra gymnasiesamfunnet på Fagerborg skole. I tiden etter debuten hadde han hatt flere opplesninger fra den samlingen.

Det som foresto denne Sankthansaftenen, var likevel noe annet. Han skulle blant annet lese et helt bestemt dikt fra Fakkeltog. Også den samlingen ble godt mottatt av kritikerne. Den som var utkommet et par måneder tidligere. Karl Brodersen forteller:

«Jeg tror ingen romfarer foran sin første ferd kunne føle seg mere spent og usikker. Marmorblek i mørk konfirmasjonsdress steg han opp på podiet, vakker som en gresk gud, men noe sløret i blikket og usikker i gangen på grunn av de inntatte styrkedrikker. Der var mye gild ungdom samlet, blussende kinner og skinnende øyne, og fremfor alt: skjønne kvinner i hopetall. Ikke merkelig om André var besvimelsen nær: her lå livet foran ham, nu gjaldt det å gripe det.

Jeg husker bare at han leste «Mørk sankthans»:

Det var ingen bål iår.
Strendene lå så øde,
og festen for midtsommernatten,
den ble som en fest for de døde –

Diktet tegner bildet av en sommernatt preget av krigens gru, og så til slutt:

Men nettopp i skyggenes aften
fikk våre sinn en dåp.
Det tentes en ild i kvelden,
et glimt av udødelig håp:

Vel kan vi leve i mørke
og tape av syne vårt mål,
men likevel eier vår ungdom
tusen utente bål –

Og venner, tider skal komme
påny over jordens sletter
da våre bål skal bruse
i leende midtsommernetter!

Gjett om jubelen bar mot ham, den ville ingen ende ta! Da vi i lyset av en ny dag gikk hjemover, visste vi at oppskytingen hadde vært vellykket: André var kommet inn i sin dikterbane.»

Og ikke bare inn i den. Rakettoppskytningen dannet innledningen til en mangfoldig karriere. I løpet av få år skulle han etablere seg som en av Norges mest folkekjære diktere. Snart skulle han også markere seg som gjendikter av flere klassiske verker og som en begavet skaper av kriminalintriger. Gjennom hele 1950-tallet og ut i 1960-tallet kom Bjerke til å stå sentrum for kulturfeider som preget både tid og ettertid. Hans allsidige begavelser er fint oppsummert av Gerd Brantenberg:

«I sine dikt er André Bjerke som en harpe, det vareste av alle instrumenter i symfoniorkesteret.

Den kommer ikke ofte. Men når den endelig kommer, er det den som anslår tonen for alt som skjer.

I sine debattinnlegg er han som pauker. De trommer avsted melodisk og voldsomt og setter nye punktum der man ikke venter noe punktum‚ de håner alt, hvis de vil, overdøver alle andre instrumenter og dominerer hele orkesteret.

I sine kriminalromaner danser han muntert avsted på et piano, for så plutselig å trampe i klaveret og sette inn med cello og bass, som strykes uhellsvangert over strengene: «Noen skal dø i natt,» sier celloen. «Dø!» sier bassen.»

Utdraget er hentet fra André Bjerke. I kampens glede. Boken er i salg fra 24. april.

 

Kjøp boka her

Fra idé til ferdig bok

Går du rundt med en bokidé og lurer på hvordan du skal gå videre med den? Her er mer informasjon til deg som vil bli forfatter.

Manuskript som blir sendt til forlaget, blir vurdert av redaksjonen, og enkelte manuskripter blir i tillegg sendt til ekstern konsulent. Ofte må forfatteren bearbeide manuskriptet i flere runder, og redaktør og konsulenter må lese en rekke ganger. Når manuskriptet er antatt til utgivelse, vil redaktøren sette opp en fremdriftsplan med datoer for levering av manuskriptet til produksjon, korrektur, trykking, levering av ferdig bok til lager og utgivelse.

Hva gjør redaktøren?

Redaktøren er forfatterens viktigste samarbeidspartner i forlaget og jobber tett med forfatteren i alle faser av bokprosjektet. Redaktøren er forlagets prosjektleder og har ansvaret for redaksjonell kvalitet, idéutvikling og planlegging. Redaktøren har også ansvaret for praktisk tilrettelegging av fremdriften fra idé til ferdig bok og er dessuten en aktiv medspiller i bokens videre liv ut i markedet.

Verktøy for deg som vil bli forfatter

Ønsker du skrivetips og -råd, se  Skriveboka av Merete Morken AndersenSkriveboka tar for seg skjønnlitterær skriving, fagskriving og terapeutisk skriving. Dette er boken for deg som ønsker å utvikle din personlige stemme i skrift, og for alle som vil komme i gang med skriveprosjekter. Den kan brukes som et oppslagsverk og er full av smarte råd og knep om skriveteknikk.

Skriveboka er en skrivebibel og en startkabel for skrivelystne. Den handler om hvordan du kan vekke til live språkevnen og forestillingskraften – og bruke skrivingen til å utforske deg selv.

Aschehoug har også skrivekurs for deg som vil bli forfatter.

Les også:

Hvordan sende inn manus