Stikkord: Simon Stranger

De beste bokjulegavene

Usikker på hvilken bok du skal gi til jul? Vi har den komplette oversikten over hva du kan kjøpe til mor, bestefar, onkel, venninne, naboen og niesa.

Klikk på omslagene for å komme til nettbutikken.

Boka som angår oss alle

Kåret til årets beste bok av landets bokhandlere i 2018. Leksikon om lys og mørke er julegaven til bestefar, mor, onkel, nevø, venn og venninne. Denne kan alle lese.

Romanfavoritter

Eleanor Oliphant er ei sjarmbombe av ei bok. Det er umulig ikke å bli glad i lett dysfunksjonelle Eleanor. En perfekt venninnegave.

Har du også en sånn onkel som alltid skal fortelle hvor mye bedre det var før? Gi han bøkene i Ketil Bjørnstads serie «Verden som var min». Ypperlig for alle som ønsker å forstå tida de lever i.

Krimfavoritter

Unni Lindell skaper krypende uhygge i Dronen. Like fin til mor som bror.

Macbeth er Jo Nesbøs gjendiktning av Shakespears teaterstykke med samme navn. Her møter vi de klassiske karakterene, satt i moderne omgivelser. Helstøpt krim fra Nesbø.

Ahnhem leverer kvalitetskrim, gang på gang. Denne er til alle som liker skikkelig god politikrim.

Våre største idrettshelter

Gjert Ingebrigtsen tar oss med på innsiden av galskapen som utgjør Team Ingebrigtsen. Dramaet og familielivet. Alt er samlet mellom to permer. Gi den til en du kjenner som er helt hekta på TV-serien, en far som trenger datteras fotballag eller en som selv ønsker å løpe.

Nils Arne Eggen er norges mestvinnende fotballtrener. Her er historien om hans fascinerende liv. Oppturene og nedturene, og livet i svart, hvitt og joggedress.

Barnas favoritter

Fjerde bok om William Wenton byr på like mye spenning som de tre foregående. Dette er bøkene som er mer spennende enn mobilen! Like fin til jenter som gutter. Passer til de mellom 9 og 12 år.

COMPis av Hasse Hope er en scifikomedie og fremtidsdrama, høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul.

Hasse Hope byr på masse humor og spenning i sin første ungdomsroman. Passer til de over 13, eller en voksen som har lyst til å le godt i romjula.

David Walliams skriver bøker i Roald Dahl-ånd. Masse humor, og mye sjarm. Midnattsgjengen er en skikkelig fin høytlesningbok for de mellom 6 og 9, og kan fint leses selv av de mellom 9 og 12.

Det tynne sverdet er en nydelig eventyrbok. Tykk og god. Les den høyt for de mellom 6 og 9, og la de som er litt eldre lese den selv. Dette er en fantastisk leseopplevelse – også for de voksne som leser høyt.

Strikkefavoritt

De fineste motegenserene finner du i WeKnit! Denne gir mye strikkeglede til den du gir den til, og er du heldig får du kanskje en genser som takk.

Ingen jul uten

Jula er ikke bare rosenrød. Av og til er den mollstemt også. Da er det fint å lene seg på juleheftet fra Ren Poesi. Dette er heftet for deg som aldri blir helt ferdig med julevasken, ikke fikk til sprø svor og må se ungene reise til eksen for å feire jul.

Aktiviser hele familien med julequiz!

Årets beste bok!

Leksikon om lys og mørke er årets beste bok, mener landets bokhandlere. – Det er en svært personlig bok, og dessverre, en roman med en stadig mer aktuell klangbunn, også i vår tid, for fortiden finnes fremdeles, sa Simon Stranger under utdelingen av Bokhandlerprisen.

– Du er en modig forfatter, sa statssekretær Frida Blomgren da hun overrakte prisen. – Aller modigst er du når du skriver om det nære i det store. Med Leksikon om lys og mørke lykkes du med å gi oss noe nytt – både litterært og historisk.

Leksikon om lys og mørke har fått fantastiske anmeldelser: Oppsiktsvekkende vellykket (VG), Fulltreffer om smerte og tilgivelse (Dagbladet), Mesterlig og grufullt (Adresseavisen) – se anmeldelsene her. Romanen er hittil solgt til 11 land.

Om arbeidet med Leksikon om lys og mørke

Kjære bokhandlere

En stor takk til alle dere som jobber i bokhandlere! Fra Bokhuset i Tromsø, til Ark i Egersund. Fra Norli i Universitetsgata til Tanum i Bergen, og alle dere andre, på små og store steder over hele landet!

At dere har valgt Leksikon om lys og mørke som vinner av årets bokhandelpris, i konkurranse med alle årets bøker, gjør meg selvfølgelig svært rørt, og veldig, veldig takknemlig.

I en tid hvor lesing blir utfordret fra flere hold, er det godt å se hvor sterk bokhandelen fremdeles står i Norge, og hvor mange kvalitetsbokhandlere som finnes. Uten alle dere, som hvert år pløyer gjennom bunker av bøker, som møter lesere og forsøker å finne riktig bok til riktig leser, ville tekstene mine aldri nådd ut. Takk!

Det første yrket jeg ønsket å bli, var forfatter, og lesingen og skrivingen har vært noe av det kjæreste jeg har hatt, helt fra barndommen av, for litteraturen har en egen kvalitet som ikke finnes noe annet sted. Som Schopenhauer sa:  «Å lese er som å tenke med et annet menneskes hode.»

En stor takk til Aschehoug, som allerede fra første stund har utvist en så enorm entusiasme for manuset til «Leksikon om lys og mørke»

Det er spesielt hyggelig å få prisen for denne romanen, som ikke bare er et prosjekt jeg har jobbet mye med rent formmessig, men som også er en svært personlig bok, og dessverre, en roman med en stadig mer aktuell klangbunn, også i vår tid, for fortiden finnes fremdeles.

Fremdeles finnes det folk som vil forenkle tilværelsen ved å dele inn mennesker i kategorier. Som vil se forbi det personlige, det unike ved hvert enkeltindivid, og gjøre dem om til grupper.

For å si det med ordene til en av hovedpersonene i romanen, Gerson Komissar, som var oldefaren til mine to barn: «Vi er ikke jøder. Vi er mennesker.»

Hatet mot minoriteter gikk dessverre ikke opp i røyk i pipene i konsentrasjonsleirene. Det ble ikke bombet vekk, og kan det heller ikke, for denne frykten for det fremmede, og denne hangen til forenkling, den ligger latent i oss alle. O for ordene.

Med ordene skapes verdensbilder. Forestillinger som til syvende og sist fører til handling. Gjennom trangen til å skape skiller mellom oss og dem, dannes grunnlaget for vold. Enten i liten skala, som i en skolegård, eller i stor skala, som i Bosnia, Rwanda, Auschwitz. Det er vårt ansvar å gjenkjenne dette mørket, både i oss selv og i kulturen.

En stor takk til Komissarene, min kones familie, som har delt sine historier. En særlig takk til Rikke, Grete og Jannicke, som generøst har delt av sine minner, tanker, følelser, bilder. Som har hjulpet å meg å løfte fortidens hendelser ut av glemselen, og skrive om dem. Som det står i Talmud, dør vi mennesker to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å slå. Den andre er når navnet vårt sies for siste gang. Med denne romanen forlenges noen få av de livene som krigen avsluttet.

Hvorfor skriver jeg? Fordi det å trekke meg tilbake fra verden, på merkelig vis er den måten jeg kan være mest tilstede.

Hvorfor leser vi? Fordi det å lese er å få muligheten til å tenke med et annet menneskes hode. Fordi det å lese, er å unnslippe seg selv, unnslippe ensomheten som lurer under ethvert menneskes liv, og innse at vi aldri er alene. Vi leser fordi litteraturen er et sted der vi kan møtes, på tvers av tid og rom. Et sted der vi blir minnet på det vi hadde glemt at vi visste. Et sted der alt av menneskelig erfaring finnes. Et sted der ingenting av det menneskelige er fremmed. Et sted der vi får anledning til å vokse, til å utvides, advares.

Iblant skulle jeg ønske at jeg kunne reise gjennom tid og rom, og at jeg kunne gripe fatt i meg selv i de øyeblikkene der alt har virket håpløst, og at jeg kunne vise livet slik det er nå. Takk!

En stor takk til alle dere som vier tiden til å formidle bøker, både i forlag, i bokhandlere og i bibliotekene. Og til alle dere som har stemt på Leksikon om lys og mørke. Alle dere som har latt dere berøre og begeistre: Hundre, tusen takk!

– Simon

Om Leksikon om lys og mørke

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Kjøp Leksikon om lys og mørke her

Om arbeidet med Leksikon om lys og mørke

Det finnes noen få øyeblikk der jeg kommer over en situasjon, en bilde, et fragment, og kjenner at det ligger en kompleksitet der som rommer nok til å sette av tre år for å skrive en roman.

Av: Simon Stranger

Med «Leksikon om lys og mørke» kom øyeblikket ganske overraskende, da svigermoren min fortalte at hun hadde vokst opp i Bandeklosteret. At hun, som kom fra en jødisk familie, hadde vokst opp i et av byens sterkeste symboler på ondskap. Bildet som ble inngangen til romanen, var da hun fortalte om forestillingene de hadde hatt for unger i nabolaget. At hun hadde stått og delt ut håndtegnede billetter til små teaterforestillinger i kjelleren, i den samme kjelleren som få år tidligere hadde fungert som fengsel og torturkammer: I det øyeblikket visste jeg at det lå en roman der.

Så begynte jeg å lese, ha samtaler, reise. Jeg dro til Falstad, der tippoldefaren til barna mine ble skutt. Jeg besøkte han som bor i Bandeklosteret nå. Jeg reiste til Levanger, der Rinnan vokste opp, og opplevde gang på gang hvordan denne historien ikke er over. At krigen fremdeles er levende. Jeg visste at det lå en roman der, men hvor, og hvordan skulle den utformes?

Jeg skrev et år, prøvde meg frem, fikk det ikke til, men det var et parti på midten av denne skissen som jeg likte. En passasje som var formet som et leksikon om livet til Hirsch Komissar i fangeleiren på Falstad. Jeg begynte å se på hva som ville skje om jeg utvidet dette grepet til å gjelde hele romanen. Plutselig var det som om alle brikkene dro seg på plass, nesten magnetisk. A for avhør passet jo. Det samme gjorde A for anklagen, A for Arrestasjonen. B for Bandeklosteret og for barndom. Hva med de vanskeligere bokstavene, tenkte jeg, som C? Med det samme kom svaret. Carl Fredriksens Transport. Dekknavnet til de fire nordmennene som smuglet motstandsfolk og jøder ut av landet. En av dem var min kones mormor. Uten dem hadde ikke min svigermor blitt født. Heller ikke min kone, Rikke, og heller ikke mine to barn.

Fra da av falt alt på plass. Jeg brukte to år til på å skrive om hele. Nå er den snart ute blant leserne, og er allerede på vei utenfor Norges grenser.

Nå gleder jeg meg til å fortsette på neste bok, og oppleve det som mer enn noe annet gjør at jeg skriver. Det magiske øyeblikket da mennesker, steder og følelser fremkalles på skjermen like foran meg.

Les også: Utdrag fra Leksikon om lys og mørke

Kjøp boka her

Foto: André Løyning

Simon Stranger (f. 1976) er fra Oslo. Han har siden debuten i 2003 utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, og ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til femten språk. Leksikon om lys og mørke er hans femte roman for voksne.

Les utdrag fra Leksikon om lys og mørke

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Leksikon om lys og mørke er i salg fra 27. juli

Utdrag:

A for alkoholen du tar deg i å savne de første ukene i fangeleiren,  lengselen etter en rus som kunne ha myknet omgivelsene og tankene, og latt forvirringen, raseriet og frykten bli døyvet, lullet inn i en døs av glemsel.

A for alle assosiasjonene som når som helst kan dukke opp på vei til straffarbeidet, i matsalen eller ute i skogen. Øyeblikk av plutselige og helt uventede erindringer, som om alt som fantes var en åpning til noe annet.

De grove flengene av lastebilhjul i bakken utenfor leiren kan plutselig føre deg tilbake til de sølete småveiene der du vokste opp, i den jødiske delen av tsarens Russland, med lysebrune høner som kaklet rundt bak gjerdene, og en lurvete hund som du alltid gikk i en bue utenom.

Synet av en vakt som lener hodet bakover om sommeren og lukker øynene, kan plutselig bringe deg tilbake til studiene i Tyskland, og de overrumplende glimtene av lykke da du satt tilbakelent på en benk i pausene fra lesesalen, i et land som fremdeles ikke var tatt over av nazistene.

En nyvasket skjorte som henger til tørk utenfor en av brakkene, oppspent som et seil når vinden blåser, kan på et øyeblikk føre deg til forretningen som du og Marie har bygget opp fra ingenting, eller til flyktningleiren dere var dumme nok til å forlate i Uppsala, der klesplaggene hang til tørk på klessnorer utenfor husene mens barna løp rundt.

Les også: Simon Stranger om arbeidet med Leksikon om lys og mørke