Stikkord: Sidespor

13 bøker du kanskje gikk glipp av i 2018

Vi nærmer oss slutten på nok et bokår. Herlighet så fort det går. Mange bøker blir lest bredt og får masse oppmerksomhet, mens andre går mer under radaren. De er allikevel gode bøker som fortjener å bli lest, og vi har funnet fram til noen av dem vi skulle ønske enda flere fikk lese. 

Romaner

Jeg har mer jeg vet du vil like av Marte Magnusdotter Solem

Silje har flytta fram og tilbake mellom foreldrene siden hun var liten og har måttet tilpasse seg to ulike hjem. Nå har hun omsider blitt voksen og opplever sin første store forelskelse i Eirik. Med ham forestiller hun seg at hun kan bli den hun ønsker å være. Hun tar ham med til familiens sommerhus og tror de skal ha noen dager helt for seg selv. Men etter ett døgn kommer faren med ny kone, barn og svoger. En rekke anstrengende, morsomme og såre situasjoner utspiller seg fortløpende i noen intense sommerdøgn. Ingenting blir slik Silje planla, og gradvis svekkes forestillingen om at hun kan frigjøre seg fra den rollen hun alltid har hatt.

Kjøp «Jeg har mer jeg vet du vil like» her

Natt av Edgar Hilsenrath

«Noen ganger så han et lik liggende i søla og tenkte : det var uflaks, gutten
min. Han tenkte det uten å føle annet enn en slags triumf uten glede : av å
kunne si at det ikke var han som lå der.» Sånn er livet i ghettoen. En syns
ikke synd på folk i denne boka, en verken gråter eller ber. Setningene er
korte og scenene ubarmhjertige og korthugde.

«Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side.»
– Bokas redaktør.

«Storslagen roman om en jødisk odysse gjennom krigens helvete. Endelig er hovedverket til den tyske kultforfatteren Edgar Hilsenrath ute på norsk.»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 6

Kjøp Natt her

De fortapte av Adelheid Seyfarth

Tredje bok om menneskene i Svullrya-samfunnet i dypeste Finnskogen tett på grensen mot Sverige. En fraflyttingsbygd preget av arbeidsledighet og langpendling og med familien Langberget i sentrum av handlingen. Pendleren og anleggsarbeideren Robert Langberget er skilt fra Siw, og bor hjemme hos moren Maren-Anna. Han lever i fattigdom, og tar strøjobber for svarte penger og skyter elg og ulv, men i denne boka er det Siw som er hovedpersonen. Akkurat når Siw Langberget er i ferd med å forstå at slike som henne ikke er noe verdt i vår tid finner hun en svart mann i skogen. Siw er arbeidsledig og ubemidlet og tør ikke lenger stole på noe annet enn ukas horoskop. Likevel bestemmer hun seg for å redde mannen.

«Den norske hillbillykulturens forfatter. Der Kjell Aukrust hadde Flåklypa og Levi Henriksen har Skogli har Adelheid Seyfarth finnskogbygda Svullrya. «De fortapte» er tredje bok fra det som begynner å bli et komplett univers.
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Kjøp «De fortapte» her
 

Steinauge av Oda Malmin

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell.

«Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet (…) Malmin innleiar boka med eit sitat av den største Jæren-forfattaren av alle, Arne Garborg. Men den kontante stilen i dei nynorske setningane hennar og den knappe, men poetiske måten å vise indre stemningar på, får meg også til å tenkje på Olav Duun.»
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet

Kjøp «Steinauge» her
 

Den gamle av Erling Kittelsen

Den gamle føler han skal dø og at han har mistet noen ualminnelige evner. I ¿dødsøyeblikket¿ skjer det noe, og den gamle lever videre både med sine vanlige og uvanlige sider.
Den fortellende jeg-stemmen er en tidligere narkoman, som den gamle tok seg av en gang.
Fabelen Den gamle står alene, likevel gir den nøkler til andre av Erling Kittelsens tidligere fabler, hans poesi, dramaer og samtaler med gammelt mytestoff.
Fabelen kommer fra oss selv, sier Erling Kittelsen. Alt dette fins her. Å mangle noe er like viktig som å ha noe; det å miste, sette i pant, gi fra seg er like viktig som heltens evner.

Erling Kittelsen har fått mange priser og utmerkelser langt utover Norges grenser.

Kjøp «Den gamle» her
 

Livet i luftene av Arild Vange

«Livet i luftene» er en original og annerledes fortelling, biografi og poetikk. Vi møter en talefør svarttrost, og gjennom ham og andre fugler synges fem ulike anefortellinger fram. Anene springer tilbake til fem tyske forfattere og tenkere fra 1700-tallets opplysningstid og romantikk. Vi får kjennskap til bruddstykker av deres liv, men aller mest kommer vi i kontakt med deres tanker om kunst og litteratur.

Parallelt løper fortellingen til Clara Wieck (1819-1896). Hun skriver om sitt liv som pianovirtuos, komponist og om livet med Robert Schumann, som var far til hennes åtte barn.

Bruddstykker av forfatterbiografier og fuglebøker blir satt sammen til en helhet av fiksjon og faksjon. Samtidig flettes det inn nyoversettelser av tyskspråklige tekster, blant annet fra Robert Walser, Robert Musil og Heinrich von Kleist.

Kjøp «Livet i luftene» her
 

Poesi

Farvel alle hemmeligheter av Helene Guåker

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.

Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det.

Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

«Rått, godt og pågående. Med sitt røffe språk understreker diktene hvordan det har blitt en helt annen åpenhet om det som tidligere ikke kunne snakkes om. Og det er nettopp denne åpenheten som er styrken ved boka.»
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

Kjøp «Farvel alle hemmeligheter» her
 

Det er berre eit spørsmål om tid av Eldrid Lunden

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I «Det er berre eit spørsmål om tid» møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet – kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

«Dette er ein meister i arbeid.»
– Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Kjøp «Det er berre eit spørsmål om tid» her
 

Tidslys av Helge Torvund

TIDSLYS er nettopp det – dikt om tida sitt lys. Om samspelet mellom desse grunnleggjande elementa i kvardagen. Samtidig er det ei bok om livsalvoret. Det har vorte sagt om Helge Torvund at han skreiv mindful poesi lenge før omgrepet vart introdusert her i landet. Også i denne samlinga er ei slik vaken merksemd sentral.

Lesaren får leva med i det å vakna på Jæren eller i Yorkshire, og i det å velja livet, – igjen og igjen. I dikt fulle av ro, – og av uro. Dikt med pågangsmot – og avmakt.
Fleire dikt er studiar nettopp i det som er i live; dyr, plantar og ikkje minst poeten sjølv. Kvardagssyn og søndagssansingar, tidsoppleving og lyserfaring.

Vel har dei fleste åra kome og gått, men våren er jammen frekk nok til å dukka opp her på ny. Ja, ja, kva gjer vel det? Poeten er jo ennå i live – i livet. Alt det som spelar seg kring han og i han, i moll og i dur.

«Ein kan lese Tidslys som ein lyrisk freistnad på å drive det umoglege sin kunst. (…) Ein finn så mykje her. Ein finn glede, sorg og innlysande, enkle vers som dette: «å kunne letta / og la tyngda falla».
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid

Kjøp «Tidslys» her
 

Melanin blekere enn hvitemiddel av Sumaya Jirde Ali

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.

Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Kjøp «Melanin blekere enn hvitemiddel» her

HU av Aasne Linnestå

HU er en diktsyklus, der de tre delene (Opphav / Sorgtavler / Oppløpen) er gjennomsyra av nettopp HU; jentungen og jenta. HU er en frittgående og egenrådig karakter som fyrer opp sidene med sin intense tilstedeværelse i verden, på godt og vondt.

Diktsyklusen gjennomstrømmes av de landskapene som omgir og borer seg inn i denne jentekarakteren; gress og fjell, vidde og trær, myrer og brådjupe innlandssjøer.
Alle landskapene speiler også de emosjonelle berg- og dalbanene jenta, eller jentungen eller Hu, utsettes for eller setter seg selv i.

Fortid flettes til nåtid, og midt i den pulserende tidsstrømmen inntreffer også døden, og med den de utfordringene små og store mennesker kommer til å møte i løpet av et liv.
Det er mange iboende krefter i HU, i jenta og jentungen. Hu trekker seg tilbake, trekker seg opp, tar seg til rette når det trengs.
Kanskje finnes det en konstant oppdrift i HU, ei kraft som i liten grad lar seg overstyre av andre.

Kjøp «HU» her
 

Fra virkeligheten

Operasjon Gamma av Ståle Økland

I 2017 beordrer politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse et brutal kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Gjengen bak kriminaliteten har forbindelser til mafiaen på Balkan. Den innerste kjernen står med mer enn 200 uoppgjorte saker.

Politiet foretar massive arrestasjoner, beslaglegger penger, narkotika og våpen, men strever med å få tak i bakmennene. Så blir en ung mann skutt på Holmlia.
Hvordan kan et slikt miljø vokse frem i fredelige Norge? Forfatteren fulgte politiets Operasjon Gamma som flue på veggen i et år. Han trenger bak politiets avmålte kommentarer og møter de kriminelle ansikt til ansikt. Det ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen.

Kjøp «Operasjon Gamma» her
 

Skogens historie av Reidar Müller

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme der? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

Forfatteren av denne boken setter seg et mål: Han vil utforske skogens historie, dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. I folketroen har skogen vært hjem for mystiske, overnaturlige vesener, og rovdyrene vekker fremdeles frykt og fascinasjon. Det gjelder ikke minst ulven. Av erfarne skogsfolk lærer forfatteren, den ellers nøkterne naturforskeren Reidar Müller, å spore ulv, og hos ham blir fascinasjonen til en besettelse. Til slutt blir han stående alene ute i villmarka og ule etter gråbein. Får han svar?

«Medrivende og spenningsfylt om skogen.»
– Arne Dvergsdal, Dagbladet, terningkast 5

Kjøp «Skogens historie» her
 

En milepæl i alle mine år med lesing og forlagsarbeid

Til høsten kommer en av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg ut i Sidespor.

Av: Asbjørn Øverås, redaktør for Sidespor-serien

Natt av Edgar Hilsenrath har vært en milepæl i alle mine år med lesing og forlagsarbeid. Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side. Da jeg leste den for noen år siden, snakket jeg med alle om den, jeg hadde en følelse av å være en kikker inn i en forbudt verden, men likevel ville jeg fortsette. Det føltes riktig og viktig. Håper mange får den samme følelsen.

Og for de som vil vite mer med en gang, les videre:

Til høsten kommer altså Natt ut i Sverre Dahls oversettelse. Hvordan får en leseren til å ta fatt på denne dystre fortellingen. For ved siden av De velvillige av Jonathan Littell, som jeg arbeidet med for noen år siden, har jeg knapt lest noe så mørkt.

Selv sier Hilsenrath at det var denne boka som fikk ham ut av en voldsom depresjon. Han skrev seg på et vis ut av egne opplevelser. Og han brukte over ti år på å skildre dette dypdykket ned i en jødisk ghetto, et slags medmenneskelig sammenbrudd, en ferd inn i et egoistisk helvete.
Ranek er romanens hovedperson. Han er i ghettoen fra begynnelsen av, og opplever hvordan forholdene bare blir verre og verre. Vi følger ham der han virrer rundt mellom hus i ruiner, på evig jakt etter en brødskalk eller noe man kan bytte til seg noe spisende for. Vi er vitner til grufulle scener, som da broren Fred dør og han gjør seg klar til å hamre ut Freds eneste gulltann. Han vet at andre vil gjøre det så fort de oppdager dødsfallet, og han vet at han kanskje kan bytte den bort mot litt ost.

All tid går med til å lete etter mat i et nærmest apokalyptisk landskap, der man svindler folk, stjeler eller utnytter den som er svakere enn en selv. Alt sammen for å overleve litt til. Og aller verst er kanskje jakten på et sted å sove, inne i en av sovesalene, der det alltid er for lite plass. Om nettene plukkes alle som befinner seg ute opp av vaktene og sendes ubønnhørlig videre til tilintetgjørelsesleirene.

Det finnes selvfølgelig andre mennesker i denne romanen – gamle Sigi, hans syke bror, Deborah, svigerinnen Ranek alltid har vært hemmelig forelsket i, Rødtoppen og frisøren Moïshe. Og så er det jo dørvakta på bordellet og paret som driver den lokale baren!

Alle lever de i en verden der medmenneskelighet, empati, nestekjærlighet og medlidenhet, er borte. Hele boka er som et slags negativ av den verden vi ønsker oss. Og forfatteren forsterker hele tiden denne følelsen ved å lukke oss inne i denne verden og gjenta skildringen av mørkets handlinger på stadig nye måter, slik at vi vil ut, men ikke klarer å stikke av.

I motsetning til mange andre kjente bøker om dette temaet, som er skrevet ut fra personlige opplevelser, er det ikke snakk om verden utenfor. Mennesket blir ikke satt inn i noe større perspektiv. Det er og forblir en slags kirurgisk skildring av den menneskelige elendigheten.
Natt er ingen roman full av intriger, her er ingen dramatiske helomvendinger, ingen overraskende slutt, bare en lang og vond litani fra den fiktive ghettoen Prokov. Det finnes ikke tyske nazister her, bare rumenske soldater som rensker gatene for alt som rører seg om natta. Først og fremst er Natt en skildring av hva mennesket kan nedverdige seg til å gjøre mot sine egne, når absolutt alt står på spill over lang tid.

Paul Beatty i Norge

Paul Beatty ble i 2016 første amerikaner som vant den prestisjetunge The Man Booker Prize for sin roman The Sellout. Onsdag kan du møte ham på Litteraturhuset i Oslo.

Kjøp billetter her

I romanen er hovedpersonen Meg i høyesterett, tiltalt for å ha gjeninnført slaveriet og agitert for å innføre rasesegregering som et sosialt tiltak. En urovekkende og skrudd forhistorie rulles opp parallelt med at rettssaken går sin gang: en svart gutt (Meg) som mishandles av sin far etter modeller fra psykiatrisk forskning for å være forberedt på den harde verdenen som venter ham der ute i det rasistiske Amerika. En far som samtidig tilkalles av det lokale politiet for å få svarte selvmordskandidater i akutte situasjoner på bedre tanker med spørsmål som «Hvem er jeg? Og hvordan kan jeg bli meg selv?»

«Meg mot røkla er en vanvittig morsom og absurd historie fra ghettoen i LA.» Thomas Seltzer

Det handler om et Amerika så gjennomsyret av sin rasistiske historie at rase blir umulig å komme utenom, men ingen vil snakke om det, og der menneskelig historieløshet, dumskap og ondskap ingen ende tar. The Guardian har betegnet Beatty som Amerikas morsomste forfatter. Teksten er imidlertid minst like preget av en vanvittig språklig presisjon og et stort alvor.

Blant forfatterens norske fans er Thomas Seltzer, som vil innlede om sitt forhold til Beattys forfatterskap. Den norske utgaven, Meg mot røkla (Eller Amerikas forente stater) er ved Vibeke Saugestad. På scenen møter Beatty Dan Andersen, som er forfatter, poet og redaktør.

Tekst: Litteraturhuset

Foto: Hannah Assouline

Meg mot røkla

En bitende satire over en ung svart manns oppvekst og hans forsøk på å gjeninnføre slaveriet. Den utfordrer alle de sentrale grunnsetningene i den amerikanske konstitusjonen, folkerettsbevegelsen, far-sønn-forholdet og sist men ikke minst det aller helligste: likhet mellom rasene. Hovedpersonen, Meg, er vokst opp i den troen at alt skal bli bra når faren får utgitt sitt pionerarbeid om rasespørsmål. Så dør faren og Meg står alene uten både penger og familie. Inspirert av desperasjonen i hjembyen Dickens, som er hvisket vekk fra kartet, bestemmer han seg for å gå drastisk til verks. Planene hans er like vanvittige som de er kontroversielle og hans aller første medhjelper blir Hominy Jenkins, den aller siste gjenlevende Rakkerungen.

Kjøp boka her

Hvitmannsshuffle

Gunnar Kaufman bor sammen med mor og søstre i multikulturelle og politisk korrekte Santa Monica, helt til mor finner ut at ungdommene mister sin kulturelle og etniske sjel hvis de ikke kommer under en mer enhetlig innflytelse. Dermed ender de i Hillside, selve urbildet på den svarte ghettoen, og frontkolliderer med seriemorderen Psycho Loco og Betty og Veronica, Hillsides svar på Pippi Langstrømpe og Modesty Blaise.

En original og oppfinnsom litterær situasjonskomedie om en uvanlig afroamerikaners søken etter identitet i et glimrende karikert amerikansk kulturelt og etnisk landskap.

Kjøp boka her

 

Konfirmasjonsgaver som åpner verden

Mai er konfirmasjonstid. Og konfirmasjon betyr fest og fine gaver. I våre øyne er den fineste konfirmasjonsgaven en god fortellinger som åpner opp for ny innsikt og refleksjon.

Som en prosjektil

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza er en høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie, der norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria.

Da Demian Vitanza hold skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel, møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i til sammen over hundre timer. Romanen er i hovedsak basert på den innsattes egen historie.

Ungdommen elsker Demian Vitanza
Hvorfor Dette livet eller det neste er en så sterk leseopplevelse 

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor.
– Juryen, Ungdommens kritikerpris

Om å høre til

Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda – Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian – verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre valg? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg.

Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.

Storslått fortelling om biers og enkeltmenneskers betydning

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

Rått om unge mennesker på flukt

Aisha og Said er barnesoldatar, men greier å rømme frå leiren utanfor Mogadishu i Somalia. Seinare møter dei Isir, Aaliyah og Khadar som flyktar frå det same.

Dei fem bestemmer seg for å halde saman og prøve å komme seg til Europa. Men korleis overleve i ei verd der ingen vil ha ein? Med ingenting anna enn kvarandre startar dei på ei reise som fører dei frå telta i flyktningleirane til lastebilar gjennom ørkenen, frå brutalt fangenskap til bølgjene i Middelhavet.

Det handlar om dei som mistar alt og flyktar til ingenting, men òg om håp, samhald og vennskap. Kven er du når ingen veit kven du er?

I Fem stjerner går Lars Petter Sveen bak avisoverskriftane.

Poesiens kraft

Ellen Wisløff deler dikt som er skrevet i fjor, i år eller for 100 år siden i Mer ren poesi. Poetene er unge, eldre, punkere, psykologer. Men én ting har de til felles: evnen til å formulere fortettede kunstverk av ord. Poesi gjør verden litt nærere, litt lunere, litt mer ærlig og litt mer åpen, enten diktene er fandenivoldske, morsomme, ironiske eller varme.

Med sidespor som hovedspor

I serien Sidespor utgir vi litteratur som ikke befinner seg på litteraturens hovedgate. Som redaktør Asbjørn Øverås sier: Jeg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Gi meg bakevjer og smågater, stier som er så små at du går deg bort.

Gi meg små plateselskap, små forlag, små bryggerier og små restauranter, gi meg imprint og obskure serier på store forlag. Gi meg undergrupper og nerder, fanziner og små magasiner. Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.

Se alle utgivelser i serien her

Med Sidespor til Amerika

Skjønnlitteraturen hjelper oss å forstå vår egen historie. Men av og til er det også behov for å forstå vår egen samtid. Her er tre bøker som bør leses om du ønsker en dypere innsikt i amerikansk kultur, litteratur, samtid og historie.

Jeg tror mennesket har et iboende behov for å forstå. Når vi ikke forstår, kan kunsten ha uttrykksformer som formidler det vi ikke skjønner i verden. Skjønnlitteratur kan være en slik kilde.  Gjennom en forfatters språk, virkemidler og iscenesettelse forflytter vi oss i tid og sted, vi omgir oss med andre mennesker, trosretninger og politiske standpunkt. Vi beveger oss i en fiktiv verden, som vel så gjerne kan ha paralleller til den virkelige verden. Gjennom å lese andres tekster kan vi lære, føle, erfare, hvordan det er å være menneske bortenfor der vi selv befinner oss.

Å lese en god roman kan meg innsikt i et lands kultur, historie og ofte samtid på en annen måte enn det nyhetsbildet eller fagbøker kan – den illustrer hvordan det er å være menneske på en måte annen litteratur ikke kan.

George Orwell skapte et dystopisk fremtidsscenario allerede i 1949 med romanen 1984. Selv gikk jeg på ungdomsskolen da den var pensum, etter tittelens årstall var passert. Men den har neppe vært mer aktuell enn det den er nettopp nå. Har du ennå ikke lest den, vet du hva du har å gjøre. Det samme kan sies om Aldous Huxleys roman, Fagre nye verden – som er like aktuell nå som for 80 år siden.

Skjønnlitteraturen har en egen evne til å sette ting i perspektiv, få oss til å reflektere over oss selv, vår verden og at ting kanskje kunne vært helt annerledes hvis bare …

En rekke romaner har gitt meg innsyn i kulturer både før, under og etter en reise, som et utfyllende supplement til møter med landet og menneskene jeg selv har erfart. Elif Shafak illustrerte hvordan det kan være å være kvinne i Istanbul, Vaddey Ratner tok meg tilbake til Røde Khmers herjinger i Kambodsja på 70-tallet og viste meg hvordan det er å være fire år på flukt i sitt eget hjemland.   Michael Ondaatje tok meg med til Sri Lanka før jeg selv reiste etter, og fikk der lese om hans families historie.

Nå er det et annet land jeg trodde jeg kjente ganske godt jeg trenger å lese meg mer opp på, før et nytt gjensyn. Asbjørn Øverås er redaktør for Sidespor-serien og anbefaler disse tre bøkene til de av oss som ønsker en litt dypere innsikt i amerikansk kultur, historie og samtid:

Med Sidespor til Amerika

Philip Roth: Konspirasjonen mot Amerika

Det er lett å trekke politiske paralleller til dagens USA i denne kontrafaktiske romanen, der den amerikanske flyverhelten Charles Lindbergh slår Roosevelt i presidentvalget. Den jødiske befolkningen frykter det verste og blir beskyldt av Lindbergh for å presse USA inn i en krig med Nazi-Tyskland. Samtidig inngår den nye presidenten en angrepspakt med Hitler og ser ikke ut til å ha problemer verken med å akseptere den tyske okkupasjonen i Europa eller jødeforfølgelse.

Konspirasjonen mot Amerika ble utgitt første gang i 2004 og har vel aldri vært så aktuell som nå. Men dette er også en sterk oppvekstskildring og en av Philip Roths mesterverk.

«Denne romanen er langt mer enn en politisk dystopi: Den er en utforskning av det som underminerer det amerikanske demokratiet» – Le Monde Diplomatique

Tristan Egolf: Kongen på fyllinga

Kongen på fyllinga er en burlesk og eksplosiv debutroman, gjennomsyret av hat til et dobbeltmoralsk Amerika representert ved en lite by i Midtvesten. Dette er historien om hvor langt et tilsynelatende sunt menneske kan gå når det i årevis kå leve med sin fortvilelse i taushet. Når kaoset endelig bryter løs, når de utstøtte og de undertrykte virkelig gjør seg gjeldende, er det som om verdens undergang står døren.

» … opprørsk og rå, burlesk og dypt, dypt menneskelig. En høytidsstund garanteres.» – Ole Jakob Hoel, Adresseavisen

Paul Auster: New York-trilogien

Paul Austers gjennombruddsroman New York-trilogien søker etter hva det vil si å være menneske. Og den handler om New York, denne uendelig store, uhåndgripelige byen der mennesker møtes og skilles ad. Romanen er en intens labyrintisk fortelling, som er blitt omtalt som «romanen som markerte en ny start for amerikansk romankunst» (Observer).

«New York-trilogien gjorde ham til den eneste forfatteren man kunne sammenlikne med Samuel Beckett.»
– Guardian

Og du – følg gjerne Sidepor-serien på Facebook!

En bekmørk odyssé om havet

Hundevakta av Nikos Kavvadias er en del av serien Sidespor

Denne boka har jeg hatt med meg lenge i bagasjen. Jeg leste den for over ti år siden og det sier noe om hvor godt den satt at den var en av de første jeg tenkte på da jeg skulle starte opp SIDESPOR. Så godt sitter den at en anmelder skrev at disse fortellingene fra havet minnet mer om tatoveringer enn om litteratur. Du blir ikke kvitt dem.

Tekst: Asbjørn Øverås

Og han som fortalte meg om boka, var selv merket. Da jeg møtte Olivier Rubinstein, var han direktør for franske Denoël. Han fortalte at det var det tredje forlaget han hadde gitt ut boka på. Han hadde tatt den med videre to ganger tidligere. Jeg måtte bare lese.

Det blir sagt at de siste 75 sidene, som utgjør andre del av denne boka, bør leses klokka fem om morgenen en natt man ikke får sove og at det er sider så nakne at de får Bataille og Genet til å fortone seg som uskyldige helgener. Det er herfra sitatet på forsida stammer fra.

«Jeg kunne godt tenke meg at noen glemte beinrestene mine også, men da på et bordell. Og at jentene brukte dem til sugerør i ølglassene sine, som sigarettmunnstykker, som fløyter.»

Det er ikke for ingenting at Nikos Kavvadias av mange blir betraktet som den siste store greske poeten

Leseren tas med på en flytende likkiste, det 5000 tonns lasteskipet Pythéas på vei til Kina. Mannskapet om bord på skipet er nesten nødt til å snakke sammen og de har alle sine historier. Ofte har de flyktet til sjøs, fra familien, en kvinne, en lyssky historie. Havet har vært en drøm, en mulighet, som sjelden ble oppfylt. For som en av dem sier: – For oss sjøfolk fins det ikke noe helvete i den neste verden. Vi lever i det, på jernplatene her i dette livet.

For det hele handler om sjøfolk, rått og sårt. Om sjømenn, som kommer opp på nattevakta si og snakker med seg selv, eller forteller radiotelegrafisten om livet de har hatt, mens de røyker en joint. Og det handler om mødrene, om bordellene i alle verdens havner. Og ikke en av disse jentene de har kjøpt for en time, en natt eller en uke, ikke en av disse jentene de har kjøpt i Kolombo, Antwerpen, Marseille, eller Beyrout, har de glemt.

Det er ikke for ingenting at Nikos Kavvadias av mange blir betraktet som den siste store greske poeten

Heller ikke, og Kavvadias skriver også om byene, om «Trange gater i Kina, med lukt av hvitløk og opium ut av dørene. Bombay. Jernbur fulle av svarte kvinner med kroppslukt som okser. Alger. Trappene til Kasbaen. Man hører pistolskuddet. Rio … Hvor som helst.»

Og allikevel. Hundevakta er ikke en machoroman. Den er trist, melankolsk, ja en poetisk fortelling full av knuste drømmer. Og de grusomme minnene som skildres i svart/hvitt er ikke lenger unna enn at dere som sitter her kunne vært deres barn eller barnebarn.

Hundevakta er en bekmørk odyssé, en eksistensiell fortelling, en historie om livets absurditet og ikke minst en roman om havet, dette mytiske stedet få forfattere har skildret som Nikos Kavvadias.

Om forfatteren

Nikos Kavvadias er født i Mandsjuria i 1910, men kom tilbake til Hellas allerede som barn. Etter kortvarige studier dro han til sjøs og ble etter hvert telegrafist. Han begynner å skrive poesi og ble med årene en klassiker i hjemlandet, der det er satt musikk til svært mange av diktene hans i den folkekjære Rebetika-tradisjonen. Kavvadias døde i Athen i 1975. Hundevakt er hans eneste roman.

Asbjørn Øverås er redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug forlag

Med sidespor som hovedspor

Asbjørn Øverås, redaktør av serien Sidespor

Jeg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Gi meg bakevjer og smågater, stier som er så små at du går deg bort. Gi meg små plateselskap, små forlag, små bryggerier og små restauranter, gi meg imprint og obskure serier på store forlag.

Av Asbjørn Øverås

Gi meg undergrupper og nerder, fanziner og små magasiner. Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.

Jeg har for lett for å spre meg. Liker musikk innen svært mange sjangere. SIDESPOR vil være et brudd med sjangerveldet. Her vil det være rom for oversatt litteratur av alle typer. Skjønnlitteratur, dokumentar, reiseskildringer og essays, tegneserie eller poesi. Det kan dreie seg om helt nye bøker og om bøker av for lengst avdøde forfattere, fra fjern og nær.

SIDESPOR vil være et brudd med sjangerveldet

Den eneste begrensningen er i grunnen antallet. Det vil komme fire nye SIDESPOR i året, og så vil det komme seks pocketbøker i samme design. Alle designet av Johanne Hjorthol.

De to første SIDESPORENE bringer oss langt av sted. Yu Hua er en av de mest kritiske kinesiske forfatterne som fortsatt befinner seg i Kina. Boken Den sjuende dagen som vi gir ut, gikk gjennom sensuren, mens han visste nok til å gi ut sin siste essaysamling utenfor landet. I Den sjuende dagen forlater hovedpersonen rett og slett vår verden. Han har nettopp mistet livet i en eksplosjon da de ringer fra begravelsesbyrået og sier han er for seint ute. At han må komme om det skal bli noen orden på avskjeden hans. Men det blir det ikke. Yang Fei har ingen som kan betale begravelsen, og han er dømt til å vandre hvileløst omkring i et slags limbo. Han møter en rekke likesinnede: ekskona, den unge kvinnen som har tatt livet av seg, naboer som døde under rivning av huset deres. Her berører forfatteren mange fasetter av dette store landet, fra korrupsjon og berikelse til en absurd hverdag.

Hassan Blasims hverdag var neppe mindre absurd da han valgte å flykte fra Sadam Husseins Irak. Forfatteren skal etter hvert ha gått mesteparten av veien til Finland. Det kan ikke ha vært få sidespor. Men det er tiden etter amerikanernes bombing og etter diktatorens fall som står i sentrum for fortellingene i boken Lik på utstilling. Fortellinger som er så vanvittige, så preget av krigens galskap og angsten ved å forlate alt. En mann hører om et byrå som ansetter folk til å skape kunst av døden. En forlagsredaktør lar seg friste til å gi ut under eget navn et manus som kommer fra fronten ‒ med katastrofale følger. To vakre, unge blonde menn som daglig går gjennom byens fattigste strøk, endrer alt. En varevogn er på vei til Berlin, og den er ikke tom.

Hassan Blasim flyktet under Sadam Hussein, men han er glassklar på at det som skjedde senere, har ødelagt livet for generasjoner av unge irakere. Og det bærer novellene preg av, der de skildrer vold, korrupsjon og svindel på et rett som det er surrealistisk vis. Det er ikke uten grunn at man trekker inn navn som Fuentes, Kafka og Borges når bøkene hans blir omtalt.

Sidespor

SIDESPOR består også av en pocketserie med tidligere bøker som er utgitt på Aschehoug. Her vil man over tid finne den samme blandingen som i hovedserien. Men vi starter med tre kortromaner som på hver sin måte forholder seg til krig og skildrer krigens virkning på enkeltmennesker. Et sørgelig aktuelt tema. Afghanske Atiq Rahimi har i Aske og jord skrevet historien om den lille gutten og hans bestefar som står på en støvete vei og venter på transport til gruva der guttens far jobber. De skal fortelle at hele landsbyen er utradert, og bestefaren sliter med hvordan han skal formulere seg overfor sønnen. Rahimi lagde selv film av boka og vant Un certain regard for filmen i Cannes.

Yizhar var soldat da palestinerne ble drevet ut av sine hjem i 1948. Året etter kom det som skulle bli en moderne og svært omstridt klassiker i Israel. Khirbet Khizah er som alle gode krigsromaner en antikrigsroman, en fortelling om den andre og hvor umulig det er å utøve terror og samtidig se på den andre som et menneske. S. Yizhar vant senere alle landets litterære priser og er hyllet av Elias Khoury.

Adresse ukjent av Kressman Taylor er en brevroman av de helt sjeldne. Den er etter hvert like spennende som en kriminalroman og skildrer oppgangen og nedgangen i forholdet mellom to kunsthandlere i New York, som en gang var som brødre. Den ene er tysk, den andre er amerikansk jøde.

 

Asbjørn Øverås er redaktør for oversatt litteratur i Aschehoug.