Stikkord: Sara Omar

Forfattere du må følge på Instagram

Instagram bugner over av inspirerende mennesker å følge, og ikke minst forfattere! Her er et knippe Aschehoug-forfattere du kan følge.

Gill Paul: @gill.paul1

Gill Paul er forfatteren av Kvinner og barn først, og I gode og onde dager. Hun deler alle de internasjonale utgavene av bøkene sine, og viser oss sideprosjektene sine. Blant annet var hun kommentator for BBC Radio da Harry og Meghan giftet seg! Ganske kult!

Amanda Prowse: @mrsamandaprowse

Amanda Prowse er i tillegg til å være forfatter av Den andre kvinnen en gledesspreder, og innimellom oppdateringene om bøkene og livet som forfatter deler hun morsomheter og inspirasjon. Gjerne relatert til lesing.

Wonder down under: @wonderdownunder

Ellen og Nina er forfatterne av den internasjonale suksessen Gleden med skjeden. De tar oss med på sine mange turneer, og lærer oss stadig mer vi ikke visste om underlivet.

Ingrid Ovedie Volden: @vidunderfull

Ingrid Volden har skrevet Alt som teller og Hjertet er en knyttneve. I tillegg til å være forfatter er hun ekstremt opptatt av musikk, og deler sine favorittsitater med oss.

IV Steinman: @i.v. steinman

Ina Steinman skriver om Balthasar Bruns detektivbyrå, er oversetter og ekte boknerd. Hun deler sin bokverden med oss, og gir oss glimt inn i livet som mamma til to bokslukere.

Mina Lystad: @minismartinis

I tillegg til å være forfatter er Mina en dreven fotograf, og Instagram-kontoen hennes er såkalt flawless. Hennes siste bok Nørd får mye plass, og det gjør også bøkene om Alfred, og Helmer og Mathilda.

Maja Lunde: @maja.lunde

Maja Lunde tar oss med på sine research-turer rundt om i verden, og gir oss et sjeldent innblikk i livet til en internasjonalt bestselgende forfatter. Maja har skrevet Bienes Historie og Blå.

Ellen Vahr: @ellenvahr

Ellen Vahr er forfatteren av Gaven, og kommer med sin andre roman høsten 2018. Hun viser oss hvordan det er å revidere manus når hele verden er ute i sola, og inspirerer oss til å jobbe for å oppnå drømmene våre.

Trude Teige: @trudeteige

Trude tar oss med på innsiden av livet som krimforfatter, og deler samtidig rikelig med krimbøker vi bør lese. Hun viser oss også hvordan hun gjør research, og det fikk vi senest se da hun skrev krimboka Pasienten.

Lars Petter Sveen: @thegreatauthor

Lars Petter tar oss med inn i en verden hvor forfattere reiser rundt for å snakke om bøkene sine, og får møte kolleger på kule utesteder. Lars Petter kommer med oppfølgeren til Fem stjerner høsten 2018.

Helga Flatland: @helgaf

Helga Flatland har gjort stor suksess med Bli hvis du kan-trilogien, og fikk Bokhandlerprisen for En moderne familie. På Instagram viser hun frem livet som forfatter, og hvor absurd det er når du får melding om folk som leser bøkene dine utenførs i stiv nordavind.

Sondre Bjørgum: @skrivtydeleg

Sondre Bjørgum debuterte med dikt på Aschehoug for en tid tilbake, men til vanlig jobber han med film og tv. Multikunstner der altså. Følg han på Instagram for å se han vinne Gullruter, og lese diktene hans.

Sara Omar: @saraoomarr

Dødevaskeren av Sara Omar er en av de mest omtalte bøkene våren 2018, og forfatteren er vel verdt å følge på Instagram.

Lesegleder: @lesegleder

Lesegleder deler bøkene du bare ikke greier å legge fra deg. Trenger du ei bok å forsvinne inn i er dette kontoen for deg.

Unge bokelskere: @ungebokelskere

Unge bokelskere viser fram de beste bøkene for tenåringer, de som snart er tenåringer og de som aldri greier å gi slipp på ungdomslitteraturen.

Aschehoug: @aschehoug

Vi deler bøkene du må lese.

Unni Lindell: @unni_lindell

Unni deler åpent og ærlig fra sin hverdag, i tillegg til å ta følgerne med bak kulissene i sitt forfatterliv.

Dødevaskeren er ikke bare min kamp

Dødevaskeren av Sara Omar

– Jeg har skrevet romanen Dødevaskeren som mitt forsvar for menneskerettigheter, fordi jeg så det som mitt eget ansvar å kjempe for dem som ikke kan kjempe for dem selv, forteller Sara Omar.

Sara Omar er i Norge for å lansere boka Dødevaskeren. Her møter vi det nyfødte pikebarnet Frmesk, som er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.

Gjør inntrykk

Omar er tydelig i hva hun ønsker å formidle med boken hun har skrevet, og har et tettpakket program for norgesbesøket. Hun skal besøke litteraturhusene i Oslo og Bergen, og pressen står i kø for å få snakke med henne.

– Hvis vi skal verne om vår sameksistens, som er hele grunnlaget for det mennesket vi er, så skal vi også være med å kjempe for vår likestilling og våre rettigheter.

Cathrine Krøger i Dagbladet omtaler boken som «et viktig bidrag til metoo-kampanjen». Les flere anmeldersitater her.

Dødevaskeren av Sara Omar

Kampen for likestilling

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.

– Dødevaskeren er ikke bare min kamp. Dødevaskeren er vår alles kamp for en verden vi kan være en del av.

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

– Takk for at dere har tatt i mot Dødevaskeren, og budskapet i boka. La oss sammen gjøre verden til et bedre sted for alle.

Kjøp Dødevaskeren her

Dødevaskeren: boka alle snakker om

Dødevaskeren er utropt til årets viktigste roman i Danmark, og omtales som litteratur som kan endre samfunnet vårt. Les et utdrag fra det første kapittelet her.

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Dødevaskeren er oversatt av Hilde Rød-larsen.

Kjøp Dødevaskeren her

Utdrag:

10. august 2016, Skejby sykehus i Danmark

Khanda løper ut av huset. Kjolen hennes er flekkete av blod. Rett etter henne kommer faren. Ansiktet hans koker av raseri. Han roper om skammen som har slått ned i familiens midte. Min ære er krenket, brøler han. Familien ligger i ruiner, som husene rundt oss. Khanda skriker hest. Hun skulle bare prøve sykkelen, og blodet kom av seg selv. Hun er redd. Vil bare trøstes. Hun er redd for blodet, som plutselig rant ut av henne. Som tjukt, rødt tiss. Redd for faren, som eksploderte med en gang han så henne.Han tar tak i håret hennes og tvinger henne ned på grusveien. Folk stimler sammen. Hun syklet jo bare, roper en skingrende stemme bak dem.

Skån datteren vår. Skån henne, mannen min. Vårt lille liv. Faren slår jenta hardt og rykker henne inntil seg. Jeg kan ikke leve med en skjendet datter, roper han og trekker en kniv fra beltet. Allahu akbar, Allah er størst, lyder stemmene rundt dem. Varmen er kvelende. Mennenes posete bukser klistrer seg til huden. De tettvevde, svarte chadorene damper om kvinnenes kropper. Hvisking og spredte tilrop. Skån henne, roper kvinnen bak dem igjen. Mannen slår kvinnen hardt i ansiktet, så hun faller om på veien. Kryp inn i huset, hveser han. Det er din skyld.

Kvinnen kommer seg opp og løper tilbake mot huset. Grusen og sanden fra veien drysser fra kjolen hennes. Skautet løsnet da han slo.

Khanda gråter. Hun stirrer på munnen som messer så raskt at hun ikke henger med. Han slår henne i ansiktet igjen og tvinger munnen hennes opp mens han roper om ære og krenkelse. Spyttet står av ham. Bismillah. I Allahs navn. Allahu akbar. Han trekker tungen ut av munnen på datteren sin og kapper den av i ett hugg. Allahu akbar, Allahu akbar, lyder det i hysteriske rop fra flere av tilskuerne. Khanda faller  sammen på veien og spytter blod. Stemmen hennes er borte. Er blitt til uartikulerte lyder. Tungen ligger i nervekramper på grusen.

Faren bøyer seg framover og borer fingrene inn i det lange håret. Han drar hodet hennes til seg, tar fatt i det ene øret og skjærer det av inntil kraniet. Så det andre. Khanda ruller seg sammen på grusen. Moren hennes kommer løpende tilbake mot dem. Denne gangen med en kanne i hendene. Hun stopper opp. Skriker konstant. Hun skjelver over hele kroppen. Øynene er oppløste.

Hun tømmer innholdet i kannen over seg. Tenner i det samme en fyrstikk, og er på noen sekunder omgitt av flammer. Hun begynner å løpe mot dem igjen, som en levende fakkel, men synker sammen på veien før hun rekker fram til den blødende datteren sin. Stemmene bølger seg hissigere og hissigere. Khandas øyne glir igjen.

Anmelderne om Dødevaskeren:

God, velskrevet, raffinert komponert og – en rystende leseropplevelse.
– Guri Hjeltnes, VG, terningkast fem

Sara Omars roman er et viktig bidrag til #metoo-kampanjen.
– Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast fem

Utropt til årets viktigste roman i Danmark (…) grusomt og godt.
– Ingunn Økland, Aftenposten

Takk, Sara
– BT

Årets modigste bok
– Politiken

En sjokkerende og modig debutroman
– Ekstra Bladet

Omar skriver gripende om livet i Kurdistan, og særlig i begynnelsen kommer hennes avdempede tone romanen til gode. I sin detaljrike, stemningsskapende beskrivelser av hverdagen i besteforeldrenes hjem og de konstante angrepene på de såkalte vantro minner Omar nærmest om italienske Elena Ferrante og hennes fenomentale Napoli-romaner. Større ros kan man neppe få.
– Jyllands-posten

Læsernes Bogpris til Dødevaskeren

Berlingskes og Danmarks Biblioteksforenings litteraturpris, Læsernes Bogpris, er i år tildelt Sara Omar for romanen Dødevaskeren.

Tekst: Juryen

Siden februar har alle lesere kunne stemme på en av 10 nominerte, og leserne valgte Sara Omars kritikerroste bestselger, som har ligget på topplistene siden november 2017. Til nå har boka solgt mer enn 50 000 eksemplarer.

«Det betyr utrolig mye for meg å vinne prisen, og det gir meg håp om å fortsette som forfatter og som menneske, for den viser at det jeg gjør faktisk nytter. Prisen er en annerkjennelse som jeg får fra befolkningen, fra leserne, og det viser at mitt buskap har nådd ut. Lesernes Bogpris 2018 gis ikke kun til meg, men til alle de barn, piker og kvinner jeg kjemper for. Prisen er med på å fortelle alle de undertrykte stemmene at det er håp der ute. Den er med på å fortelle at de blir hørt, og at det er så viktig å bryte tausheten, så vi i fellesskap kan skape forandringer,» sier Sara Omar.

Les mer om boka her

Dødevaskeren handler om det nyfødte pikebarnet Frmensk, som er uønsket av sin far på grunn av sitt kjønn. Hun er til og med merket for livet med en liten, kvitthvit hårlokk på sin barneskallede isse. Er det et tegn fra Allah? Er hun velsignet eller forbannet?

Frmensks farmor insisterer på at hun skal bli omskåret med det samme, men Frmensks mor frykter at hun er for liten og svak til å kunne overleve inngrepet. Hun frykter også sin mann og trusselen om at han vil ta livet av det lille barnet. Da hans voldelige atferd eskalerer er hennes eneste utvei å sette barnet i pleie hos sine egne foreldre.

Frmensks mormor er dødevasker. Hun tar seg av kvinnene som ingen andre vil begrave – kvinner drept i vanære og skam. Fremnsks morfar er pensjonert oberst, og til forskjell fra sin kone leser han ikke kun i Koranen, men besitter et mangfoldig bibliotek. Det er et kjærlig hjem, men som kun har mulighet til å skjerme Frmensk for en kort stund mot den fysiske og psykiske belastningen, som nærmer seg fra alle sider i et Kurdistan preget av krig, folkedrap og hat.

Dødevaskeren er en voldsom roman om et ekstremt utsatt jenteliv.

Dødevaskeren utkommer på norsk 2. mai

Foto: Henriette Mørk

Sara Omar

Sara Omar (f. 1986) er dansk-kurdisk. Hun har bodd i Danmark siden 2001. Hun er født og oppvokst i Kurdistan, men måtte flykte derfra på slutten av nittitallet på grunn av krig. Omar studerer statsvitenskap og er aktiv i flere av Danmarks kvinneorganisasjoner- og foreninger. Hun har tidligere bidratt med dikt i antologiutgivelser. Dødevaskeren er hennes romandebut.