Stikkord: romaner

Forfatterbesøk våren 2019

Denne våren får vi hele 18 internasjonale forfattere på besøk! Spor-seriens forfattere blir sentrale under Saladindagenes fengselslitteraturprogram og Edouard Louis blir en viktig gjest under vårens Litteraturfestival på Lillehammer. Møt krimforfatterne våre på Krimfestivalen og Sara Stridsberg og Siri Hustvedt på Litteraturhuset. Se hele listen her. 

Sara Stridsberg 23. januar: Litteraturhuset Oslo, Dødens gramatikk

Carolina Setterwall 19. februar: Bergen offentlige bibliotek, Om familieliv, morskap og sorgen i skjønnlitteraturen

Hakan Günday 14.– 17. februar: Litteraturhuset i Bergen, Littfest

Alice Zentier 13. mars: Litteraturhuset i Oslo, Arven fra Algerie

Anders de la Motte, Stefan Ahnhem, Elisabeth Norebäck 21.-23. mars: Krimfestivalen

Mustafa Khalife, Burhan Sönmez, Elias Khoury, Hassan Blasim 4.– 6. april: Litteraturhuset i Oslo, Saladindagene om fengselslitteratur

Didier Eribon, Edouard Louis, Maylis de Kerangal, Alice Zentier, Gerður Krostný 21.–26. mai: Norsk Litteraturfestival

Gill Paul 22.– 24. mai: Hagefest i Drammensveien

Siri Hustvedt 12.– 16. juni: Litteraturhuset

 

La oss håpe på det beste

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Kysset deg, fortalt deg hvor høyt jeg elsker deg, hvor lei jeg er meg for måten jeg har behandlet deg på de siste månedene. Isteden løfter jeg forsiktig katten ut av Ivans bæresele og slipper henne ned på gulvet. Sier at jeg tror at jeg går og legger meg hos Ivan. Jeg trenger ikke å forklare hvorfor, vi vet begge to at han snart kommer til å våkne og rope på meg, på melken i brystene mine. Du protesterer ikke. Med blikket fortsatt festet til dataskjermen lar du meg gå og jeg gjør det, jeg går, for aller siste gang går jeg fra deg. Jeg tror at vi skal ses i morgen tidlig. Det gjør vi ikke. Vi ses aldri mer.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Sagt om boka:

En bok man vil snakke om.
– Nina Lykke

Jeg har egentlig bare et ord igjen når jeg legger den fra meg: Takk!
– Expressen

Besettende lesning. En bok som tvinger seg på deg, umulig å motstå, vanskelig å sette på pause.
– Dagens Nyheter

Kjøp boka her

Om forfatteren:

Carolina Setterwall (1978) bor i Stockholm sammen med sin sønn. Hun har studert media og kommunikasjon i Uppsala, Stockholm og London og er utdannet kommunikatør. Setterwall har jobbet i musikk- og forlagsbransjen som redaktør og skribent. Sjekk ut Setterwalls blogg her.

Litterær og poetisk sprengkraft

Gode bøker øker leselysten! Gode bøker må til for å skape gode lesere! Det å lese er nødvendig for så mye – for å lære, for å bli klok, for å forstå seg selv og andre – for å kunne drømme, for å kunne være. Lesing er grunnleggende for oss som enkeltindivider og for samfunnet, sa direktør Kari Spjeldnæs under dagens presentasjon av høstens bøker.

Aschehougs høstliste gir grunn til optimisme fordi den bærer bud om så mange gode bøker. Vi er umåtelig stolte over en liste full av bøker som flytter følelser, tøyer språket og forstørrer innsikt. Bøker som engasjerer seg i verden.

Se katalogen her 

Litterær og poetisk sprengkraft

Aschehougs bokhøst utmerker seg med romaner som bryr seg med vår samtid. Lars Petter Sveen, Johan Mjønes, Maria Kjos Fonn, Adelheid Seyfarth, Ole Asbjørn Ness og Simon Stranger skaper med sine romaner unike kombinasjoner av litterær og politisk sprengkraft. Sumaya Jirde Ali, Helene Guåker, Eldrid Lunden, Inger Elisabeth Hansen gjør det samme med sine dikt. Med tysk-jødiske Edgar Hilsenrath og danske Lone Aburas fortsetter Sidespor-serien å markere seg med engasjementet i og for samfunnets randsoner, marginaler og konflikter.

Sumaya Jirde Ali leser fra samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel

God krim inviterer til innlevelse

Gode krim er aldri bare spenningslitteratur! God krim får oss alltid på innsiden noe annet. I Unni Lindells Dronen møter vi dem som ikke egentlig passer inn. «Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning», skriver VG. Krimelskere kan også glede seg til Kurt Aust og Kin Wessel, Lars Gallefoss, Stefan Ahnhem, Anders de la Motte, Jens Henrik Jensen. Les om høstens krimbøker her.

For de litt yngre har Bobbie Peers har skapt et univers av spennende eventyr med bøkene om William Wenton. I høst kommer fjerde bok i serien, Akopalypsegeneratoren, og serien er under oversettelse til mange språk. I Ingar Johnsruds første barnebok, Fargerne, begynner biene å sverme utenfor sesong …

Kjærlighet og vennskap

Paret – kjærlighetsforholdet – er et av litteraturens store temaer. Jostein Gaarders og Geir Gulliksen kaster lys over den dype kjærligheten og den noe mer flyktige. Gaarder skriver vakkert om de avgjørende øyeblikk i menneskers liv i Akkurat passe. En liten fortelling om nesten alt. I Se på oss nå beveger Gulliksen seg uanstrengt mellom det komiske, det pinlige og det inderlige. Det handler om hvor lett mennesker knytter seg til hverandre, hvor lett vi mister oss selv til en annen, og hvor vanskelig det kan være å hente seg inn igjen. Fortellingen om den ensomme 30-åringen Eleanor Oliphant treffer leseren midt i hjerte i Gail Honymans debutroman, Eleanor Oliphant har det helt fint har truffet millioner av lesere. En humoristisk og skarp roman, med alvorlige undertoner.

En rekke pinlige, morsomme og såre situasjoner utspiller seg også i debutromanen til Marte Magnusdotter Solems romandebut, Jeg har mer jeg vet du vil like. Hva skjer når du ta med deg din nye kjæreste på hyttetur og resten av familien bestemmer seg for å dukke opp?

I Anton den store lar Gudrun Skretting Anton gape over litt for mye når han plutselig får smaken på det gode liv. Problemet er bare at pappa bruker alle pengene sine på det forestående bryllupet. Anton må finne andre måter å bli rik på.

Kjærlighet for voksne og vennskap for barn. Mange vennskap med varig betydning begynner akkurat der – mellom barnet og boka – i barndommen. Prisvinnende Liv Marit Weberg og Marianne Kaurin skriver godt om vennskap. Hasse Hope har kanskje skrevet høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul i debutromanen, COMPis. Hysterisk morsomt.

Hysterisk morsomme er også bøkene til David Walliams, Englands mestselgende forfatter. Denne høsten kan barna glede seg til Midnattsgjengen og Verdens verste barn 2. En historie om vennskap, teater og magi – og om å gjøre drømmer til virkelighet.

I Verdens beste pappa skriver Endre Lund Eriksen om Mads som har en altfor tøff pappa og en altfor redd mamma, og om alt det ikke går an å snakke høyt om. Helt til han begynner å skrive brev til en gutt han aldri har møtt. Brevene kommer fram. Og de blir lest – men av noen helt andre enn de var ment for.

Leksikon om lys og mørke og Nittitallet

Allerede tidlig i august inntok Simon Stranger bestselgerlistene og har fått fantastiske anmeldelser for romanen Leksikon om lys og mørke. «Fulltreffer om smerte og tilgivelse», skriver Fredrik Wandrup i Dagbladet. «Simon Stranger har skrevet en medrivende og leken dokuroman om krysningspunktene mellom familiehistorien og krigshistorien. Måtte denne boka få mange, og ikke minst unge, lesere!», skriver Janneken Øverland i Klassekampen.
Ketil Bjørnstad viderefører kraftprestasjonen «Verden som var min» med Nittitallet. Selvransakende episk fortelling forenes med kollektiv historie og gir en sjelden sjanse til reflekterende gjenkjennelse.

«Mange har skrevet godt om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn», skriver VG om Kinderwhore. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?

Romanen Heim av Johan Mjønes er en sterk og gripende historie om gårdsdrift gjennom flere slektsledd, og om forsoning med livet, sånn som det ble. En praktfull roman, skriver Jan Askelund i Stavanger Aftenblad.

Myter og fakta

Historiker Ole Kristian Grimnes har skrevet fram standardverket om Norge under andre verdenskrig der han sammenfatter nyere forskning og får fram de kontroversielle temaene innen okkupasjonshistorien. Hilde Hagerups biografi over Anne Karin Elstad har vi også store forventninger til.

Gravning er spesialisten som skriver om vår aller viktigste muskel: Hjertet. Wenche Mühleisen tar for seg kvinnekroppen i aldring og slår fast fakta, avliver myter og gjør livet levelig i Hetetokt. Christie Watson, britisk sykepleier og bestselgerforfatter, skriver om hvordan vi tar – og ikke tar – vare på hverandre på innsiden av sykehuset i Godhetens språk. Morten Traavik tar oss med på innsiden av verdens mest lukkede land i Forræderens guide til Nord-Korea.

Kunsten å oppdra verdensmestre

En høstliste skal ha noen utestemmer. Reidar Müller er geologen som blir så besatt av skog at han til får en intens trang til å ule med ulver. Knut Arild Hareide skrur opp volumet i sin bok om KrFs politiske prosjekt for fremtiden. Nils Arne Eggens stemme er hørbar uten bok. I den store biografien Nils Arne er det ikke bare ham som blir tydelig, hele fotball-Norge, Rosenborg og Trøndelag får en ropert. Og det er ingen er i tvil om hvem som er lederen i Team Ingebrigtsen. Pappa Gjert gir oss hemmeligheten i Kunsten å oppdra en verdensmester. 

– Vi må være nysgjerrige, sier Nils Arne Eggen.

Fra Salt Lake City til Veggli

Verdens beste matblogger er amerikansk, skriver om tradisjonell norsk mat og bor i Veggli i Numedal. Nevada Bergs oppskrifter og historiene er inspirert av tradisjoner og historie på den ene siden, og av nyskapende tilnærminger til norske ingredienser på den andre.

Både Anett Opheim og Pia M. Øye Amundsen står begge bak enormt populære instagramkontoer. Det har resultert i de to flotte strikkebøkene Gutten og strikkemor og #weknit.

Vi ønsker alle en riktig god bokhøst!

Eldrid Lunden avsluttet med å lese fra Det er berre eit spørsmål om tid

Amalie Skram-prisen til Aasne Linnestå

– Med stor innlevelse og engasjement utforsker Linnestå hva som former et menneske og et menneskeliv, hvordan overraskende hendelser kan stake ut en retning, og hvordan tilfeldige møter mellom medmennesker kan bli redningen, sa juryen under dagens utdeling av Amalie Skram-prisen, ledet av Gunnar Staalesen.

Aasne Linnestå er en sjangeroverskridende, stilsikker og språklig leken forfatter. Hun har skrevet flere diktsamlinger og romaner, forestillinger og musikktekster, og ofte smelter de språklige uttrykksmåtene sammen: Romanene er poetiske, og diktene er fortellende. Dokumentaren er lyrisk, og lyrikken omhandler tema vi sjelden ser behandlet poetisk, som asylpolitikk, overgrep og den enkeltes ansvar for sine medmennesker.

Aasne Linnestå debuterte med diktsamlingen Små, hellige løgner i 2000. Diktsamlingen Morsmål kom i 2012, Døgnbok i 2017 og Hu i 2018. I 2002 kom den lyriske dokumentaren Stanislaw. I 2006 gav hun ut sin første roman, Utland, etterfulgt av romanene Krakow i 2007 og Hagesang i 2011, Opphold, i 2014 og ungdomsromanen, Mamma er et annet sted, i 2015, alle på Aschehoug Forlag.

Aasne Linnestås forfatterskap dreier om en akse som i aller høyeste grad er skramsk: Både diktsamlingene og romanene kretser om forhold som makt og avmakt, sorg og omsorg, om å miste, men også om å finne og om å våge å la seg bli funnet. Med stor innlevelse og engasjement utforsker Linnestå hva som former et menneske og et menneskeliv, hvordan overraskende hendelser kan stake ut en retning, og hvordan tilfeldige møter mellom medmennesker kan bli redningen.

Som hos Amalie Skram, er Aasne Linnestås forfatterinstrument stemt i moll. Et stort livsalvor slår grunntonen i tekstene. Samtidig er det en optimisme i Linnestås forfatterskap – troen på at ett menneske kan gjøre en forskjell. Linnestå har et viktig budskap i vår tid – vi må ha mot til å være det medmennesket som våger å si til en annen «Jeg kan hjelpe deg» (Døgnbok, 2017).

Teksten er fra juryens uttalelse

Om Amalie Skram-prisen

Amalie Skram-prisen tildeles en norsk, kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd. I tillegg til diplom illustrert av kunstneren Ingri Egeberg, består prisen av et reisestipend, sjenerøst sponset av SpareBank 1, SR-Bank i Bergen. Tidligere vinnere av Amalie Skram-prisen er: Liv Køltzow, Bergljot Hobæk Haff, Bjørg Vik, Herbjørg Wassmo, Cecilie Løveid, Marit Tusvik, Eldrid Lunden, Britt Karin Larsen, Hanne Ørstavik, Merete Morken Andersen, Toril Brekke, Margaret Skjelbred, Torunn Ystaas, Linn Ullmann, Cecilie Enger, Ragnhild Nilstun, Mirjam Kristensen, Tove Nilsen, Merethe Lindstrøm, Karin Fossum, Vigdis Hjorth, Helga Flatland, Gøhril Gabrielsen og Marit Eikemo.

Det er ikke farlig med tykke bøker

Det kan virke avskrekkende å plukke opp en bok som ser ut som en murstein og veier det som føles som et tonn. Hundrevis av sider, stappfulle av ord. Hvordan skal du ha tid til alle disse sidene innimellom alt du ellers har å gjøre?

Av: Julie Engvik

Redaktør Øyvind Pharo ser litt annerledes på det.

Historiske romaner, fantastybøker og biografier har alltid vært lange bøker. Og i det siste begynner også krimromanene å bre om seg i omfang. Vi vil ha mer, virker det som.

– Bøker er jo omfattende av en grunn. Det gir deg mer tid med karakterer og univers og slipper deg inn under overflaten. Og så bruker vi jo mer og mer tid på tv-serier og vil ha mer bakgrunn og historie der, hvorfor skulle ikke det gjelde bøker også?

Både på tv-skjermen og på kinolerretet brer serier og filmer seg ut med lange episoder, oppfølgere og prequels, og bygger ut universene vi etterhvert blir veldig godt kjent med og engasjerte i. Hvis vi allikevel tar oss tid til å se på alt dette, så rekker vi vel en bok også?

Nå kommer sommeren, sola skinner og gjør skjermene uleselige. Ingen tid er vel bedre enn nå til å plukke opp en god, tykk bok.

– Livet er for kort til å lese dårlige bøker, men lange bøker er ikke noe problem.

Tykke bøker å begynne med

Og er det for tungt å bære kan du jo holde deg til vektløse ebøker!

Bli kjent med Gill Paul: dronningen av historisk drama

Gill Paul er født i Glasgow i Skottland og vokste opp der. Hun studerte medisin, deretter engelsk litteratur og historie. Senere flyttet hun til London for å jobbe i forlagsbransjen. I fjor lanserte vi Gill Pauls første bok på norsk I gode og onde dager – kjærlighetshistorien mellom offiseren Dmitri og Tatjana Romanov, tsarens datter. Nå er hun aktuell med en historisk roman om Titanic-forliset: Kvinner og barn først.

Hva inspirerte deg til å skrive historiske romaner?

Moren min var lidenskapelig opptatt av historie, og det smittet over på meg fra jeg var liten. Det som fascinerer meg mest, er å forsøke å forstå hvordan det føltes for dem som var der. Hvis jeg hadde vært på Titanic – ville jeg klart å komme meg med i en livbåt? Hadde jeg vært modig nok til å hjelpe andre? Når jeg begynner å gjøre research til en ny bok leser jeg så mye historisk materiale jeg kan, for å forsøke å sette meg inn i situasjonen til karakterene jeg skal skrive om. Så prøver jeg å forestille meg hvordan det var å være dem.

Kjøp Kvinner og barn først her

Hvordan jobber du deg fram til neste prosjekt?

Jeg studerte tidlig 1900-talls britisk og amerikansk historie på universitet, så jeg er veldig komfortabel med å skrive fra den perioden. Det føles nært og velkjent samtidig som det jo er stor avstand i synet på klasse og samfunn, kvinner og ekteskap, arbeid og religion, sammenliknet med i dag. Når jeg velger tema til en ny roman, kommer spiren til historien først – og ofte finner jeg det i små detaljer. Det var en fotnote som ledet meg til historien om Tatjana og Dmitri, som jeg skrev om i I gode og onde dager.

Reg Jones i Kvinner og barn først er inspirert av et lite bilde av en ung mann som jobbet om bord på Titanic, det fant jeg i en enorm bok om skipet.

Klikk her for å få nyhetsbrev fra Lesegleder. Da mottar du unike tilbud, får vite om nye bøker fra Lesegleder før andr, får invitasjon til arrangementer, og mye mer.

Kjøp En kongelig affære her

Hva gleder du deg mest til når du skal besøke Norge i mai?

Jeg har aldri vært i Norge og er kjempebegeistret for at jeg får komme. Jeg gleder meg virkelig! Jeg liker å vandre gatelangs i nye byer, spesielt i de historiske områdene. Jeg elsker fisk og sjømat, så jeg satser på å prøve noen lokale spesialiteter. Kysten er jo så lang, så dere har helt sikkert mye godt å by på! Alle nordmenn jeg har truffet så langt er veldig sjarmerende og vennlige så jeg håper å treffe mange flere når jeg kommer. Kanskje jeg til og med kan lære meg noen norske ord? Så kan dere få en god latter når jeg prøver å uttale dem.

Hva er ditt favorittreisemål?

Jeg forsøker å dra til hvert sted jeg skriver om, for å bli kjent med omgivelsene. Jeg dro til St. Petersburg da jeg forberedte I gode og onde dager og ble overveldet av den overdådige arkitekturen og de fantastiske kunstsamlingene – og ikke minst det fantastiske Fabergé-museet. Da Kvinner og barn først skulle utgis besøkte jeg Titanic-museene i Belfast og Southampton. Det var veldig sterkt å se ting som var tatt opp fra vraket; en kvinnehanske, en herrehatt, en sko. Det gjorde tragedien mer virkelig og personlig.

Gill Paul

Gill Paul er fra Skottland, men bor nå i England. Hun skriver bestselger-romaner med handling fra moderne historie, som blant annet Titanic-forliset, Krim-krigen, og den russiske revolusjon. Hun har bakgrunn fra forlagsbransjen i London. Hennes første roman på norsk, I gode og onde dager, kom våren 2017.

LeseglederBøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram eller Facebook for flere boktips.

Pocketpåske

Pocketbøker er hendige. De er lette å få ned i en sekk eller anorakklomma, veier ikke for mye og tåler å bli slitne. Ei slitt pocketbok har en egen sjarm, og på hytta er det obligatorisk å oppbevare pocketbøker som mor, bestefar, tante og søskenbarnet ditt har lest på tur.

På ei hytte uten wi-fi og Netflix er bøker den beste virkelighetsflukten. Den beste grunnen til å droppe skituren, og melde seg ut av diskusjonen om hvor lenge egg skal koke.

Vi har funnet fram noen pocketfavoritter. For deg som vil ha krim, lengter etter en god roman, eller skal lese høyt for barna. Klikk på bildene for å lese mer om bøkene, og bestille påskelektyren rett hjem.

Krim

Romaner

 

Barn