Stikkord: rivertonprisen

Aschehougs krimdronning

23 år etter debuten er Unni Lindell fortsatt på toppen.

Kjære Unni. Aschehougs krimdronning. Norges krimdronning. Vår krimdronning av aller ypperste klasse. At du nå får Rivertonprisen for andre gang kan ikke overraske noen. Og aller minst oss i Aschehoug.

Av: redaktør Mia Bull-Gundersen

For ikke bare nå, men helt siden Cato Isaksen-debuten i 1996, har du tronet helt øverst. 1996 – Da kom Slangebæreren og Berit Kobro i VG skrev: «Aldri har jeg lest en kriminalroman med dypere menneskeskildring, fornemmet et skarpere forfatterøye, opplevd en klokere forståelse av menneskelige ytterpunkter. Med denne boken tar Unni Lindell steget opp i norsk litteraturs elitedivisjon!»

Og nå 23 år senere, jeg gjentar det – 23 år senere, er du fortsatt der oppe på toppen etter 13 krimromaner. Vi snakker altså om Slangebæreren (Jo, jeg tar meg tid til alle titlene), Drømmefangeren som du fikk Rivertonprisen for, Sørgekåpen, Nattsøsteren, Rødhette (Å, gud hjelpe meg, Unni – da hadde du virkelig blod på tann, da brukte du Rødhette og Ulven-motivet for alt det var verdt, drepte menn i fleng, og Trygve og jeg måtte rett og slett be deg om å dempe deg litt. Et drap, to tre – men ikke 14!).

Deretter Orkestergraven, Honningfellen (her dukket Marian Dahle opp første gang – til Cato Isaksens grådige irritasjon), så kom Mørkemannen, Sukkerdøden, Djevelkysset, Brudekisten, Jeg vet hvor du bor – og nå i fjor Dronen – som Rivertonjuryen har valgt ut som den aller beste norske krimromanen i fjor.

23 år etter debuten er Unni Lindell fortsatt på toppen.

Foto: Stine Friis Hals

Til sammen har du gitt ut et sted mellom 80 og 90 bøker i alle mulige og umulige sjangre. (Du kom til Aschehoug med en nydelig diktsamling i 1995, som du leverte under pseudonym) Bøkene dine er solgt i millionvis og oversatt til mange språk. Og lest av folk i absolutt alle aldre.
Kjære Unni – jeg har vært med deg i alle dine verdener i alle disse årene. Jeg vet naturligvis ikke akkurat, men jeg har en glassklar idé om hva det koster deg av krefter, bekymringer og hard arbeid å jobbe frem de presist gjennomtenkte krimplotene i de mørke menneskeuniversene vi skremt elsker å fordype oss i.

Og nå får du Rivertonprisen igjen – For DRONEN – bok nr to med Marian Dahle som hovedkarakter. Hun er Cato Isaksens drivende gode og forrykte kollega som er mer ute å kjøre psykisk enn hun kan la folk få vite. Men som ingen kan måle seg med. «En etterforsker i særklasse», som Ole Jacob Hoel i Adresseavisa kalte henne.

Og Mariann har det ikke godt – hun har det omtrent som du har det underveis i skrivearbeidet, er det lov å si det – jeg sier ikke at det handler om krim-virkelighetslitteratur, langt derifra, men du sier selv at du skriver på din egen angst – og det gjør du, Unni – så det dirrer i linjene, det er ingen som kan lage så ubehagelig levende karakterer som deg – så elegant og presist og med få linjer – der står de – rakt foran øynene på leseren og spaserer rett inn i hjertet og hodet på dem. Ikke en slapp linje. Ikke en forhastet skildring. Men presisjon. Det var det Berit Kobro mente da hun anmeldte Slangebæreren i 1996, og det gjelder i høyeste grad fortsatt.

Du er uovertruffen, Unni! Torbjørn Ekelund i Dagbladet har sagt det slik: «Hvis det finnes naturtalenter innen krimsjangeren, er Unni Lindell definitivt en av dem.»

Jeg kunne ikke vært mer enig! Gratulerer kjære Unni!

morsdagen

Kjøp Dronen her

Rivertonprisen til Unni Lindell

Dronen er kåret til beste norske krim i 2018. – Det skal en mester til, både språklig og når det gjelder intrigens oppbygning, for å holde leseren i ånde når man vet så mye. Årets prisvinner-roman gjør dette elegant, uten å nøle, for forfatteren har gjort lignende før, og etter hvert blitt en mester i faget, sier juryens leder, Hans H. Skei.

– Jeg er virkelig beæret, ydmyk og ikke minst overrasket over å motta denne høythengende prisen for annen gang. I tillegg er jeg stolt over å ha klart å henge med i dette sjiktet i 23 år, det er et beinhardt slit og har kostet mye. Nå er jeg bare glad!, sier prisvinner Unni Lindell.

Dronen har særegne språklige kvaliteter, den har skikkelser med avvikende og farlige særegenheter, den tar oss dypt ned i Marian Dahles kamp med demoner både utenfor og inne i henne selv. Årets vinnerbok er ifølge forfatteren et eventyr for voksne som samtidig er en kriminalroman, eller, slik juryen ser det, den beste kriminalromanen i 2018 i et sterkt tetfelt av gode romaner.

For i Dronen gjør Unni det hun kan best: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste. → Les hva redaktøren skriver om Dronen her

morsdagen

Juryen har bestått av litteraturprofessor Hans H. Skei (leder) og forfatterne Trude Teige og Elin Bjørhei.

Om Unni Lindell

Unni Lindell, født 1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er oversatt til en rekke språk og er solgt i nærmere 4 millioner eksemplarer bare i Norge.

Jeg vet hvor du bor (2016) er den første romanen der Marian Dahle er hovedperson. Dronen (september 2018) er den andre boken i serien om Marian Dahle. Lindell har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom.

Lindell har fått flere høythengende priser for sitt forfatterskap, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. Unni Lindell tar gjerne utgangspunkt i det hverdagslige og nære, og alt etter genre kan dette utvikles i retning mystikken, surrealismen – eller marerittet. I kriminalromanene er etterforskernes turbulente privatliv av vesentlig betydning, og bøkene utmerker seg også ved at karaktertegningene er gjort med stor psykologisk innsikt og i et språk som skiller seg fra det vante i genren.

Dette er andre gang Unni Lindell vinner Rivertonprisen, i 1999 fikk hun prisen for boken Drømmefangeren.

Unni Lindell og Heine Bakkeid nominert til Rivertonprisen 2018

Rivertonprisen, «Den gyldne revolver», deles ut årlig av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur. Unni Lindell og Heine Bakkeid er begge nominert til Rivertonprisen 2018.

Nordic noir lever i beste velgående i den andre boken i denne lovende krimserien hvor Thorkild Aske tar på seg et potensielt dødelig oppdrag. Det gode og originale språket hever denne krimromanen over mange andre i samme sjanger. Et særdeles godt gjennomført krimplott holder leseren i ånde i en underholdende og spennende krim hvor det også har blitt plass til noe humor.
– Rivertonjuryen

Møt meg i paradis

Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir overtalt til å bistå den kjente krimforfatteren Milla Lind med research til hennes nye bok. Linds forrige konsulent, også en tidligere politimann, ble drept mens de jobbet med Millas krimfortelling, som skal ta utgangspunkt i en sak fra virkeligheten der to unge jenter på mystisk vis har forsvunnet fra en barnevernsinstitusjon. Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han første trodde, verken med savnetsaken, med Milla Lind eller med drapet på mannen han tok over for …

Møt meg i paradis er andre bok om Thorkild Aske.

Herlig mørk fornøyelse. Merk deg navnet Heine Bakkeid først som sist. Hans andre krim er fascinerende nordic noir av høy kvalitet. Antihelten Thorkild Aske frembringer flere av de samme følelsene vi får av Jo Nesbøs Harry Hole der han strever mot menneskelig forfall og fordervelse. Plot og karakterer fascinerer så sterkt at boken er vanskelig å legge bort.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Kjøp Møt meg i paradis
morsdagen

Forfatteren sier at denne romanen «først og fremst er et eventyr for voksne. Dernest er det en kriminalroman.» Det er Lindells andre roman der Marian Dahle har store utfordringer med å oppklare bestialske drap, men Cato Isaksen er også med selv om han er mer i bakgrunnen. Som lesere følger vi forbryteren på nært hold, og spenningen gjelder dermed først og fremst hvordan og når politiet løser sine oppgaver. En komplisert og intelligent intrige fremstilles i et rikt og variert språk.
– Rivertonjuryen

Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Kjøp Dronen

Rivertonprisen til Aslak Nore

Rivertonjuryen var aldri i tvil om at Ulvefellen er det beste kriminallitterære arbeid i Norge i 2017, sa Hans H. Skei under utdelingen av Rivertonprisen på Litteraturhuset.

Ulvefellen er en spionroman av beste merke, velskrevet, godt strukturert, spennende og medrivende. Den skaper autentisitet ved å utnytte store kunnskaper om forholdene under andre verdenskrig, både i Oslo, Berlin og London, og vi får fascinerende innblikk i noe av dynamikken i det tredje rikes krigsmaskineri. Det er ikke lite i en spenningsroman, sa Skei.

En tydelig glad Aslak Nore benyttet anledningen til å takke forlaget, kollegaer og forfatterne han er redaktør for. – Jeg vil takke alle forfatterne jeg jobber med. Dere som har inspirert meg og som jeg skamløst har stjålet fra, sa Nore. – Å få en anerkjennelse betyr mye for selvtilliten, å få en følelse av at man gjør noe riktig alle disse timene man legger ned for å skrive en sånn bok som dette. Men jeg blir også minnet på hvorfor jeg gjør det. Den egentlige grunnen er ikke anerkjennelsen. Den egentlige grunnen er det å kunne være i sin egen fortelling. Å kunne være guden. Å kunne skrive om mennesker på akkurat den måten jeg vil. Å være i den flytsonen – som jeg tror mange forfattere kan kjenne seg igjen i – at den virkelige verden er den du skildrer på papiret og at verden rundt bare fremstår som en blek avskygning. Det er vel de en viss forfatter har kalt det ensomme – og maniske – og lykkelige, sa Nore under takketalen.

Kjøp Ulvefellen her

Hvert år deles Rivertonprisen – også kjent som den gylne revolver – ut til forfatteren av årets beste kriminallitterære arbeid. Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og De norske Bokklubbene. Rivertonklubben ble startet i 1972 og det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren. Premien er en Nagantrevolver med gullforgylt skjefte. I år var Trude Teige (Pasienten), Kurt Aust (Skipet med det onde øyet), Øystein Borge (Det som aldri dør), Lars Mæhle (Den stille flokken) og Aslak Nore (Ulvefellen) nominert.

Les mer om de nominerte til Rivertonprisen

Aschehoug har tre nominerte til Rivertonprisen 2017

Juryens begrunnelse

Rivertonprisen for 2013 og 2015 gikk til kriminalromaner som gjorde utstrakt bruk av hendelser under andre verdenskrig som en nødvendig forutsetning for etterforskning av forbrytelser på et langt senere tidspunkt. For 2017 går prisen til en spenningsroman som holder seg innenfor rammen av krigsårene, og som klarer seg helt strålende med å følge farligheter, drap, spionasje og kontraspionasje som viser seg å kunne være avgjørende for utfallet av krigen. Hvis man har som absolutt krav at etterforskning skal foregå og forbrytelser oppklares i en kriminalroman, kommer denne romanen til kort. Men vi har selvfølgelig spenningsromaner der mystifikasjon, mistanke, falske spor og ledetråder er fullgod erstatning for mordets enkle kunst.

Årets prisvinnerbok er en slik roman – kunnskapsrik, velskrevet, grundig og etterrettelig i tegningen av miljø og mennesker og historiske hendelser som er en forutsetning for at de litterære skikkelsene og de dramatiske hendelsene skal fungere, noe de gjør på overbevisende måte. Kriminal- og spenningslitteraturen er en underholdningssjanger, men av og til snakker vi om seriøs eller meningsfylt eller litterær krim. Når en kriminalroman har en utførlig litteraturliste og gjør rede for forutsetningene for faktagrunnlaget i boka, har vi med et klart avvik fra sjangerens normale standard. Etterord og forklaringer har lite å gjøre i kriminalromaner flest, for det betyr som oftest at de ikke har klart det de satte seg fore, og derfor må det føyes til noe. Her er tilleggsmaterialet en styrke og nærmest en bekreftelse på at det vi har lest var så overbevisende, så levende, så ekte – og innimellom så fryktelig som det kan være midt i en verdenskrigs gru.

Romanen innledes med en skildring av dramatiske hendelser i London 8. september 1944, så å si før den egentlige handling settes i gang, og helt forståelig blir denne innledningen først når vi i siste kapittel er tilbake i London én uke senere. I mellomtiden går vi tilbake noen år og vi følger nordmannen Henry Storm som kjemper for tyskerne på Østfronten, blir såret, og sendt hjem. Det han har opplevd, har snudd opp ned på alt, og Henry – dekorert med jernkorset – bestemmer seg for å arbeide for motstandsbevegelsen. Det kan han som har studert ingeniørfag i Berlin best gjøre ved å dra tilbake til hovedstaden i det tredje rike og under dekke av studier spionere mot nazistene. Men i Werner Sorge. som stadig stiger i gradene mellom 1942 og 1944, møter vi en utspekulert og farlig motstander som gjør alt i sin makt for å avsløre Henry og gripe ham. Sorge tilhører Sonderkommando Wolfsangel – og det peker mot tittelen på årets prisvinnende bok – Ulvefellen av Aslak Nore.

Et glitrende grep i romanens oppbygging er dette at Sorge vant OL-gull i seiling i 1936, foran Henry Storm. Slik sett kan den kappseiling for livet som er romanens høydepunkt og dramatiske oppløsning, være en dødsalvorlig reprise av OL-seilingen. Ting skjer etterpå også, det ender godt, nesten bedre enn vi forventer i en spionthriller, men det unner enhver leser vår mann, Henry Storm, og selvsagt også hans polske kvinnelige medspiller som sørger for at rakettene fra Peenemünde skjener over London og slår ned på landsbygda. Det er nettopp nazistenes rakettprogram som står på spill i Ulvefellen, og både Werner von Braun, Heinrich Himmler og mange andre kjente naziledere er med i romanen. Ulvefellen er en spionroman av beste merke, velskrevet, godt strukturert, spennende og medrivende. Den skaper autentisitet ved å utnytte store kunnskaper om forholdene under andre verdenskrig, både i Oslo, Berlin og London, og vi får fascinerende innblikk i noe av dynamikken i det tredje rikes krigsmaskineri. Det er ikke lite i en spenningsroman.

Rivertonjuryen var aldri i tvil om at Ulvefellen er det beste kriminallitterære arbeid i Norge i 2017.

Rivertonjuryen ved Hans H. Skei

Tre nominerte til Rivertonprisen

Aschehoug har tre nominerte til Rivertonprisen 2017

Hvert år deles Rivertonprisen – også kjent som den gylne revolver – ut til forfatteren av årets beste kriminallitterære arbeid. Det kan være en roman, et skuespill, originalmanus eller lignende. I år har vi tre nominerte til den gjeve prisen.

Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og De norske Bokklubbene. Rivertonklubben ble startet i 1972 og det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren. Premien er en Nagantrevolver med gullforgylt skjefte. Og det er ikke akkurat verst å ha på hylla på skriveverelset hjemme.

Årets nominerte fra Aschehoug:

Aslak Nore med Ulvefellen

Henry Storm vender tilbake til Oslo sommeren 1942. Ved østfronten har han hørt rykter om et tysk vidundervåpen som vil kunne avgjøre krigen. Da han får tilbud om å gjenoppta studiene i Berlin, øyner han muligheten til å gjøre opp for sine synder.

Han oppretter kontakt med motstandsbevegelsen og reiser inn i Hitlers rike for å finne ut sannheten om det hemmelige våpenet. I Tyskland undersøker den fremadstormende SS-offiseren Werner Sorge lekkasjer knyttet til et rakettprogram ved Østersjøkysten.

Etterforskningen leder ham etter hvert til Henry Storm. For å stanse nordmannen setter han ut en ulvefelle, i form av en vakker, polsk dobbeltagent.

Jakten er i gang, og utfallet av andre verdenskrig står på spill.

Kjøp Ulvefellen her

Trude Teige med Pasienten

Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark nesten hele livet. «De dreper pasienter her,» er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få han hadde kontakt med, var lille Julia.

I 2002 forsvinner 18 år gamle Julia fra hjemstedet sitt, en liten bygd på Sunnmørskysten.
I 2006 skjer det et drap som kaster nytt lys over Julias forsvinning, og over det som foregikk på nervesanatoriet der hun bodde.

Kajsa Coren dekket Julia-saken som journalist. Nå får hun en privat forespørsel om å se på forsvinningen på nytt. Hun havner midt i en etterforskning som både omfatter et ukjent Munch-maleri og psykiatriske eksperimenter som ikke tåler dagens lys.

Kjøp Pasienten her

Kurt Aust med Skipet med det onde øyet

År 1704: Det dansk-norske slaveskipet «Christianus Quintus» er på vei hjem etter en lang ferd til Afrika og Vest-India. Men få dager før det legger til kai i København forsvinner kaptein Munk sporløst fra skipet. Han blir aldri funnet. Ikke gullet hans heller.

Desember 1706: «Christianus Quintus» er igjen på vei sørover mot Afrikas kyst. Thomas av Boueberge og Petter Hortten med sin kone Sara og lille sønn Sigmund er om bord. De reiser inkognito, på flukt fra den danske kongen. Petter har lovet Sara en ny tilværelse på de fredelige Islas Canarias.

Julaften inviterer kaptein Boomfeldt passasjerer og offiserer til middag i sin kahytt. I løpet av kvelden forsvinner nok en gang en person fra «Christianus Quintus». Til Petter Horttens overraskelse synes ingen å bry seg særlig om det. Ikke kapteinen, ikke mannskapet og overraskende nok heller ikke Thomas av Boueberge.

Petter starter sine egne undersøkelser, hvilket skal bli fatalt. Livet blir snart svært truende og klaustrofobisk om bord. Hav og himmel på alle kanter. Og en desperat drapsmann midt iblant dem.

Kjøp Skipet med det onde øyet her