Stikkord: Reidar Müller

13 bøker du kanskje gikk glipp av i 2018

Vi nærmer oss slutten på nok et bokår. Herlighet så fort det går. Mange bøker blir lest bredt og får masse oppmerksomhet, mens andre går mer under radaren. De er allikevel gode bøker som fortjener å bli lest, og vi har funnet fram til noen av dem vi skulle ønske enda flere fikk lese. 

Romaner

Jeg har mer jeg vet du vil like av Marte Magnusdotter Solem

Silje har flytta fram og tilbake mellom foreldrene siden hun var liten og har måttet tilpasse seg to ulike hjem. Nå har hun omsider blitt voksen og opplever sin første store forelskelse i Eirik. Med ham forestiller hun seg at hun kan bli den hun ønsker å være. Hun tar ham med til familiens sommerhus og tror de skal ha noen dager helt for seg selv. Men etter ett døgn kommer faren med ny kone, barn og svoger. En rekke anstrengende, morsomme og såre situasjoner utspiller seg fortløpende i noen intense sommerdøgn. Ingenting blir slik Silje planla, og gradvis svekkes forestillingen om at hun kan frigjøre seg fra den rollen hun alltid har hatt.

Kjøp «Jeg har mer jeg vet du vil like» her

Natt av Edgar Hilsenrath

«Noen ganger så han et lik liggende i søla og tenkte : det var uflaks, gutten
min. Han tenkte det uten å føle annet enn en slags triumf uten glede : av å
kunne si at det ikke var han som lå der.» Sånn er livet i ghettoen. En syns
ikke synd på folk i denne boka, en verken gråter eller ber. Setningene er
korte og scenene ubarmhjertige og korthugde.

«Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side.»
– Bokas redaktør.

«Storslagen roman om en jødisk odysse gjennom krigens helvete. Endelig er hovedverket til den tyske kultforfatteren Edgar Hilsenrath ute på norsk.»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 6

Kjøp Natt her

De fortapte av Adelheid Seyfarth

Tredje bok om menneskene i Svullrya-samfunnet i dypeste Finnskogen tett på grensen mot Sverige. En fraflyttingsbygd preget av arbeidsledighet og langpendling og med familien Langberget i sentrum av handlingen. Pendleren og anleggsarbeideren Robert Langberget er skilt fra Siw, og bor hjemme hos moren Maren-Anna. Han lever i fattigdom, og tar strøjobber for svarte penger og skyter elg og ulv, men i denne boka er det Siw som er hovedpersonen. Akkurat når Siw Langberget er i ferd med å forstå at slike som henne ikke er noe verdt i vår tid finner hun en svart mann i skogen. Siw er arbeidsledig og ubemidlet og tør ikke lenger stole på noe annet enn ukas horoskop. Likevel bestemmer hun seg for å redde mannen.

«Den norske hillbillykulturens forfatter. Der Kjell Aukrust hadde Flåklypa og Levi Henriksen har Skogli har Adelheid Seyfarth finnskogbygda Svullrya. «De fortapte» er tredje bok fra det som begynner å bli et komplett univers.
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Kjøp «De fortapte» her
 

Steinauge av Oda Malmin

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell.

«Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet (…) Malmin innleiar boka med eit sitat av den største Jæren-forfattaren av alle, Arne Garborg. Men den kontante stilen i dei nynorske setningane hennar og den knappe, men poetiske måten å vise indre stemningar på, får meg også til å tenkje på Olav Duun.»
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet

Kjøp «Steinauge» her
 

Den gamle av Erling Kittelsen

Den gamle føler han skal dø og at han har mistet noen ualminnelige evner. I ¿dødsøyeblikket¿ skjer det noe, og den gamle lever videre både med sine vanlige og uvanlige sider.
Den fortellende jeg-stemmen er en tidligere narkoman, som den gamle tok seg av en gang.
Fabelen Den gamle står alene, likevel gir den nøkler til andre av Erling Kittelsens tidligere fabler, hans poesi, dramaer og samtaler med gammelt mytestoff.
Fabelen kommer fra oss selv, sier Erling Kittelsen. Alt dette fins her. Å mangle noe er like viktig som å ha noe; det å miste, sette i pant, gi fra seg er like viktig som heltens evner.

Erling Kittelsen har fått mange priser og utmerkelser langt utover Norges grenser.

Kjøp «Den gamle» her
 

Livet i luftene av Arild Vange

«Livet i luftene» er en original og annerledes fortelling, biografi og poetikk. Vi møter en talefør svarttrost, og gjennom ham og andre fugler synges fem ulike anefortellinger fram. Anene springer tilbake til fem tyske forfattere og tenkere fra 1700-tallets opplysningstid og romantikk. Vi får kjennskap til bruddstykker av deres liv, men aller mest kommer vi i kontakt med deres tanker om kunst og litteratur.

Parallelt løper fortellingen til Clara Wieck (1819-1896). Hun skriver om sitt liv som pianovirtuos, komponist og om livet med Robert Schumann, som var far til hennes åtte barn.

Bruddstykker av forfatterbiografier og fuglebøker blir satt sammen til en helhet av fiksjon og faksjon. Samtidig flettes det inn nyoversettelser av tyskspråklige tekster, blant annet fra Robert Walser, Robert Musil og Heinrich von Kleist.

Kjøp «Livet i luftene» her
 

Poesi

Farvel alle hemmeligheter av Helene Guåker

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.

Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det.

Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

«Rått, godt og pågående. Med sitt røffe språk understreker diktene hvordan det har blitt en helt annen åpenhet om det som tidligere ikke kunne snakkes om. Og det er nettopp denne åpenheten som er styrken ved boka.»
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

Kjøp «Farvel alle hemmeligheter» her
 

Det er berre eit spørsmål om tid av Eldrid Lunden

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I «Det er berre eit spørsmål om tid» møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet – kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

«Dette er ein meister i arbeid.»
– Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Kjøp «Det er berre eit spørsmål om tid» her
 

Tidslys av Helge Torvund

TIDSLYS er nettopp det – dikt om tida sitt lys. Om samspelet mellom desse grunnleggjande elementa i kvardagen. Samtidig er det ei bok om livsalvoret. Det har vorte sagt om Helge Torvund at han skreiv mindful poesi lenge før omgrepet vart introdusert her i landet. Også i denne samlinga er ei slik vaken merksemd sentral.

Lesaren får leva med i det å vakna på Jæren eller i Yorkshire, og i det å velja livet, – igjen og igjen. I dikt fulle av ro, – og av uro. Dikt med pågangsmot – og avmakt.
Fleire dikt er studiar nettopp i det som er i live; dyr, plantar og ikkje minst poeten sjølv. Kvardagssyn og søndagssansingar, tidsoppleving og lyserfaring.

Vel har dei fleste åra kome og gått, men våren er jammen frekk nok til å dukka opp her på ny. Ja, ja, kva gjer vel det? Poeten er jo ennå i live – i livet. Alt det som spelar seg kring han og i han, i moll og i dur.

«Ein kan lese Tidslys som ein lyrisk freistnad på å drive det umoglege sin kunst. (…) Ein finn så mykje her. Ein finn glede, sorg og innlysande, enkle vers som dette: «å kunne letta / og la tyngda falla».
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid

Kjøp «Tidslys» her
 

Melanin blekere enn hvitemiddel av Sumaya Jirde Ali

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.

Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Kjøp «Melanin blekere enn hvitemiddel» her

HU av Aasne Linnestå

HU er en diktsyklus, der de tre delene (Opphav / Sorgtavler / Oppløpen) er gjennomsyra av nettopp HU; jentungen og jenta. HU er en frittgående og egenrådig karakter som fyrer opp sidene med sin intense tilstedeværelse i verden, på godt og vondt.

Diktsyklusen gjennomstrømmes av de landskapene som omgir og borer seg inn i denne jentekarakteren; gress og fjell, vidde og trær, myrer og brådjupe innlandssjøer.
Alle landskapene speiler også de emosjonelle berg- og dalbanene jenta, eller jentungen eller Hu, utsettes for eller setter seg selv i.

Fortid flettes til nåtid, og midt i den pulserende tidsstrømmen inntreffer også døden, og med den de utfordringene små og store mennesker kommer til å møte i løpet av et liv.
Det er mange iboende krefter i HU, i jenta og jentungen. Hu trekker seg tilbake, trekker seg opp, tar seg til rette når det trengs.
Kanskje finnes det en konstant oppdrift i HU, ei kraft som i liten grad lar seg overstyre av andre.

Kjøp «HU» her
 

Fra virkeligheten

Operasjon Gamma av Ståle Økland

I 2017 beordrer politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse et brutal kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Gjengen bak kriminaliteten har forbindelser til mafiaen på Balkan. Den innerste kjernen står med mer enn 200 uoppgjorte saker.

Politiet foretar massive arrestasjoner, beslaglegger penger, narkotika og våpen, men strever med å få tak i bakmennene. Så blir en ung mann skutt på Holmlia.
Hvordan kan et slikt miljø vokse frem i fredelige Norge? Forfatteren fulgte politiets Operasjon Gamma som flue på veggen i et år. Han trenger bak politiets avmålte kommentarer og møter de kriminelle ansikt til ansikt. Det ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen.

Kjøp «Operasjon Gamma» her
 

Skogens historie av Reidar Müller

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme der? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

Forfatteren av denne boken setter seg et mål: Han vil utforske skogens historie, dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. I folketroen har skogen vært hjem for mystiske, overnaturlige vesener, og rovdyrene vekker fremdeles frykt og fascinasjon. Det gjelder ikke minst ulven. Av erfarne skogsfolk lærer forfatteren, den ellers nøkterne naturforskeren Reidar Müller, å spore ulv, og hos ham blir fascinasjonen til en besettelse. Til slutt blir han stående alene ute i villmarka og ule etter gråbein. Får han svar?

«Medrivende og spenningsfylt om skogen.»
– Arne Dvergsdal, Dagbladet, terningkast 5

Kjøp «Skogens historie» her
 

Skogens historie

Alle har, bevisst eller ubevisst, et forhold til skogen. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro.

Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Hva betyr den egentlig for oss? Noe som bare er der, nesten som en dekorasjon? En ansamling av trær som vi passerer på turer inn i marka? Et sted der vi finner stillhet og ro, der vi suger inn den umiskjennelige duften av skau og ser sollyset spre seg i tretoppene? Reidar Müller har satt seg et mål. Han vil utforske skogens historie dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. Bli med!

Sagt om skogens historie:

«Medrivende og spenningsfylt om skogen.»
– Arne Dvergsdal, Dagbladet, terningkast 5

«Drivende om skog og ulv. På visse områder minner den om Morten Strøksnes´ Havboka. Müller beveger seg ubesværet mellom trærne, veksler mellom skogens historie og ulven, historie og nåtid.

Det er kameratskapet, jakten på det myteomspunne dyret, god dramaturgi ispedd store doser kunnskap.

Jeg satt inne en hel søndag ettermiddag for å få vite om Müller til slutt fikk møte ulven, og en bedre attest enn det er vanskelig å gi.»
– Dag O. Hessen, Tidsskriftet Biolog

Kjøp Skogens historie her

La det bli skog

UTDRAG: Denne turen skal bli annerledes, tenker jeg mens Oslo forsvinner bak meg med sine blokker, sin asfalt og sin eksosdis en iskald vinterdag. Og allerede etter ti minutters kjøring møter den meg: skogen. Ikke slik som på en biltur gjennom Europa, lys og fragmentert som grønne flekker i åkerlandskapet, men mørk og massiv.

Hvis jeg hadde ønsket det, kunne jeg ha fortsatt å kjøre i skogen nesten 6000 kilometer mot øst. For studerer vi et satellittbilde, viser det et enormt grønt belte av barskog, taigaen, som strekker seg fra Norge i vest til Stillehavet i øst, nesten som et grønt skjerf rundt jordkloden.

Det finnes ikke et større sammenhengende økosystem, eller biom, på landjorda i dag. Mange tar den for gitt, skogen, men livet på jorden ville ikke vært det samme uten den. Ikke bare huser den millioner av arter, men skogen fungerer også som en enorm temperaturregulator; den kjøler kloden, fukter og hindrer tørke, og binder klimagasser. Den demper flommer og holder på jordsmonnet. En klode uten skog ville vært en fremmed jord, en ugjenkjennelig planet av ørkener, savanner, prærier, åkrer og tundra.

Som en bred gate gjennom skogen snor motorveien seg. Men et par mil fra Oslostykkes den igjen opp, fortrengt av jorder, boligfelt, industri og gårder. Bare små skogteiger av gran og bjørk hviler flekkvis i et landskap av snødekte åkrer og enger langs motorveien. En stor, åpen hogstflate med stubber og hauger av kvister griner imot meg, og minner meg om at skogens tømmer har gitt oss husly og ved til oppvarming, dessuten farkoster, redskaper og papir. Tømmer var en forutsetning for sivilisasjonen, slik den romerske filosofen Lukrets påpekte for to tusen år siden, og grekernes og romernes ord for treverk var henholdsvis hulae og materia, begge synonyme med «grunnstoff». Etter mange tusen år med sivilisasjon har vi mennesker fortsatt ikke klart å produsere et byggemateriale som er like sterkt, fleksibelt og bestandig mot vær som treets ved.

Etter å ha passert Mysen, et tettsted en drøy times kjøring fra Oslo, tar jeg av fra motorveien mot målet for turen, Svarverudskogen og gården til Mats, en kompis helt siden tenårene. Etter at jeg har kjørt et stykke innover en humpete grusvei langs en smal kile av spredte beitemarker, myrer og vann, dukker endelig det hvite våningshuset på Svarverud gård opp, og en tilsynelatende endeløs skog fyller synsranden fra øst mot vest.

Alle har, bevisst eller ubevisst, et forhold til skogen. Men hva betyr den egentlig for oss? Noe som bare er der, nesten som en dekorasjon? En ansamling av trær som vi passerer på turer inn i marka? Et sted der vi finner stillhet og ro, der vi suger inn den umiskjennelige duften av skau og ser sollyset spre seg i tretoppene? Eller er skogen åsted for jakta, fisketuren og sankeferden om hosten? De fleste vil nikke bekreftende til noen av disse spørsmålene, og jeg fortsetter: Hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Den kronglete veien frem til at den ble et livsviktig økosystem som huser fugler, krypdyr, pattedyr, insekter og amfibier? Og hvordan skogen er formet og fortolket av oss mennesker?

Det var nettopp slike spørsmål jeg hadde begynt a stille meg. Trass i at jeg vokste opp rett ved Krokskogen i Bærum, tok jeg meg i å dure gjennom skogen uten a vite hvorfor vi har høstfarger.Sa jeg et spor i snøen, ante jeg ikke hvilket dyr det stammet fra. Jeg maktet knapt a skille de ulike treslagene fra hverandre. Dessuten, selv om jeg er geolog, har skogens dype historie fremstått som dunkel og fjern. Har skogen som farer forbi langs landeveien i Østfold, alltid sett ut slik som nå? Hvordan har den endret seg? Jeg følte det litt som a vare nordmann uten å kjenne til Harald Hårfagre, 1814 og 9. april. Skogen var som en kulisse jeg ikke forsto meg noe særlig på – den fremsto som et mysterium av cellulose og lignin som jeg måtte utforske.

Trangen til å dra ut i skogen og granske den, som nå har fått meg til a ta fri fra jobben denne vinterdagen, kom ikke helt plutselig, men litt etter litt. Allerede da jeg skrev min forrige bok, boret jeg i myr, studerte pollendiagrammer og var innom skogens flyktige historie etter istiden. Og sist sommer hadde datteren min og jeg et eget treprosjekt. Hun var motvillig med, men med en far som stadig ble mer opptatt av skog, var det ingen vei utenom. Vi samlet blader, presset dem i bøker, laget et lite herbarium. Målet var å få med flest mulige treslag. Endelig lærte jeg meg navnet på selje og or og forskjellen på alm og ask. Og da jeg skjønte at det merkelige treet nede ved hytta var en lind, kunne jeg meddele min datter fersk og nyervervet kunnskap om at Linne (og Linnea) og paradegaten Unter den Linden i Berlin alle har sitt opphav fra denne tresorten. Senere på sommeren dro jeg på felttur til øde Svalbard, hakket frem bladfossiler, forsteinede trebiter og kull, spor etter for lengst svunne skoger, og jeg stanset opp, betraktet dem med ærefrykt og nysgjerrighet. En av dem, en 150 millioner år gammel forsteinet trebit, så nærmest ut som om den stammet fra vedstabelen bak boden min hjemme. Da jeg holdt den opp og betraktet den, okergul og med tydelige årringer, var det som om tiden mellom meg og den var visket ut. Men hva slags historie den fortalte, ante jeg ikke.

Selv om jeg lenge har vært fascinert av skogen, var det først for et par uker siden at jeg bestemte meg for å gå mer systematisk og helhjertet inn for a utforske den. Uforsvarlig lite bevandret i botanikk og zoologi begynte jeg a lese meg opp om skog. Da jeg erkjente hvilket ufattelig omfattende tema jeg hadde begitt meg inn på, et tema jeg forsto det kun var mulig å tilnærme seg overfladisk og fragmentarisk, var det at jeg ringte Mats. Siden han bor i skogen, er biolog, skogeier og forsker, er det ingen jeg kjenner som vet mer om skogen og dens liv enn ham. Jeg foreslo at vi sammen kunne dra ut på en mini-ekspedisjon i utmarka hans. Mang en gang har jeg vært på Svarverud – festet, sanket sopp og bar, latt barna bli kjent med dyrene på garden, eller bare ruslet innover i marka. Når Mats har lagt ut om skogen der – om bruken av den, treslagene, tiurleiken og elgbestanden – har jeg aldri hørt ordentlig etter. Men denne turen skal bli annerledes, for nå skal vi sammen utforske skogen.

Bli kjent med Norge i ferien

Norge i ferien. Illustrasjonsbilde av fjell Foto_Mette S. Fjeldheim

[dropcap custom_class=»normal»]N[/dropcap]orges vakre landskap har en dyp forhistorie, og du kan bli bedre kjent med den i sommerferien. Bli med Reidar Müller på tur i Norge i ferien. 

Har du ikke lagt planer for sommerferien? Bli med på oppdagelsesferd inn i den dype forhistorien til Norge – fra den spede starten for 2902 år siden og frem til i dag.

Ta turen mot Hardangervidda, og klyv opp på Hallingskarvet. Hvorfor er det et bratt stup akkurat her? Hva er selve Hardangerviddas historie?

Eller reis til øya Leka på Trøndelagskysten – Norges mest ukjente perle. Her kan du vandre på et fortapt urtidshav på størrelse med dagens Atlanterhav, klemt sammen under en fjellkjedekollisjon for over 400 millioner år siden. Dette rustrøde øylandskapet hører på et vis ikke hjemme her i Norge.

Gå på beina innover i Jotunheimen, og sku utover fjellene. Ta deg et lite minutt og tenk: Hvorfor ligger Norges høyeste fjell akkurat her? Og hvilke store hendelser har gitt opphavet til Norges fjell?

Reidar Müllers tre konkrete tips til Norge i ferien

  • Dra til Hardangervidda: Ta turen til Geilo, og klyv opp på Hallingskarvet. Hvorfor er det et bratt stup akkurat her? Hva er selve Hardangerviddas historie? Forestill deg: Når var det sist tett furuskog på Hardangervidda?

 

  • Dra til Rondane: Kjemp deg oppover mot toppen av Storronden, og se på det enorme havet av digre blokker hulter til bulter. Hvorfor ser det slik ut? Og forsøk å forestille deg: Hvordan har sandsteiner som lå et par hundre kilometer mot vest endt opp her?

 

  • Dra til Jotunheimen: Gå opp på Norges høyeste fjell – og still deg spørsmålet: Hvorfor er Galdhøpiggen et fjell? Stirr ned på Svellnosbreen under deg, og forestill deg: Når var isbreene i Norge smeltet bort?

 

Reidar Müller byr på en annerledes reise med personlige oppdagelser og forunderlige fakta om landet vårt. Norge vil aldri være det samme etter å ha lest Det som ble Norge. REIDAR MÜLLER har en doktorgrad i geologi fra universitetet i Oslo. Han er også utdannet journalist og har jobbet i Aftenposten. Han er i dag geolog i det private næringsliv.

Foto: Mette S. Fjeldheim