Stikkord: populærvitenskap

Drivende om skog og ulv

Jeg satt inne en hel søndag ettermiddag for å få vite om Müller til slutt fikk møte ulven, og en bedre attest enn det er vanskelig å gi, skriver Dag O. Hessen om Reidar Müllers Skogens historie.

Tekst: Dag O. Hessen

Reidar Müller er geolog, og har med stor innsikt skrevet om ”Det som ble Norge. Om fjell, is og liv gjennom 2901 millioner år”.  Her har han bokstavelig talt begitt seg ut i ukjent terreng ved å snakke om intet mindre enn skogens historie, i vekselvirkning med en stadig mer altoppslukende jakt på ulven i disse skogene. Ikke jakt med gevær, for Müllers sympati ligger på ulvens side, men en jakt etter først å få se sporene etter ulven, så få høre den ule i skogdypet, og så det ultimate målet: å få se den ute i det fri.

Müller innleder med å nærmest kokettere over hvor lite han kan om skog og livet i skogen: ”Trass i at jeg vokste opp rett ved Krokskogen i Bærum, tok jeg meg i å dure gjennom skogen uten å vite hvorfor vi har høstfarger. Så jeg et spor i snøen, ante jeg ikke hvilket dyr det stammet fra. Jeg maktet knapt å skille de ulike treslagene fra hverandre”. Men så, katalysert av besøk hos barndomskameraten Mats som har overtatt gården Svarverud dypt inne i skogene i indre Østfold, skjer en gradvis oppvåkning. Mats er ikke bare skogeier, han er også biolog, arbeider for statens naturoppsyn, og har blitt en del av bygda. Som ser på ulven med tvisyn. Han blir både læremester og inspirator, og Müller trenger i enhver forstand dypere inn i skogen. Han blir fascinert av skogen, og etter hvert besatt av ulven. Talløse dager og netter går med til ulvesporing og søken etter ulvene i Østmarka, i grensetraktene og på svensk side. Her med svenske Stefan, selveste ”vargmannen”, som los.

Müller beveger seg ubesværet mellom trærne, veksler mellom skogens historie og ulven, historie og nåtid. Ulvefascinasjonen, mytene om ulven – og det nærmest ubegripelige hatet den også er gjenstand for. Han skriver uten å bruke alle de inflaterte superlativene vi drukner i eller (fabelaktig, utrolig, fantastisk…), men nettopp nøkternheten gjør boka lesverdig uten et øyeblikk å bli kjedelig. Begeistringen for boka steg utover, også etter hvert som ulvene rykket nærmere. På visse områder minner den om Morten Strøksnes´ ”Havboka”. Det er kameratskapet, jakten på det myteomspunne dyret, god dramaturgi ispedd store doser kunnskap uten at det virker påtrengende. Her er bare Vestfjorden byttet ut med de østlandske granskoger, og håkjerringa med ulven.

Jeg satt inne en hel søndag ettermiddag for å få vite om Müller til slutt fikk møte ulven, og en bedre attest enn det er vanskelig å gi.

 

Dag O. Hessen er biolog og mest kjent for sin forskning innen vann, økologi og evolusjon, samt sitt engasjement i krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi.

 

Reidar Müller har satt seg et mål. Han vil utforske skogens historie dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. Bli med! 

Det første mysteriet

La meg fortelle deg om begynnelsen av livet ditt, skriver Katharina Vestre i boken Det første mysteriet. – Vestre har en forbløffende evne til å formidle, skriver Dagbladet.

Tekst: Katharina Vestre Illustrasjon: Linnea Vestre

I begynnelsen er du bare en knøttliten celle. Så deler den seg i to. To celler blir til fire. Åtte. Seksten. Snart dukker konturene av et menneske opp. En ryggmarg. Et hjerte som begynner å pulsere. Senere: lunger, øyne, munn. En hjerne. På noen magiske måneder blir en klump av celler forvandlet til en pustende, spisende og tenkende organisme.

Kjøp boka her

Det første mysteriet i Aftenposten

Hvordan er det egentlig mulig?

Siden oppdagelsen av DNA-molekylet har biologien utviklet seg i en rasende fart. Vi kan i dag finne svaret på spørsmål som tidligere virket umulige. Hvordan vet cellene at de skal forme et hjerte, og ikke en hånd eller et øre? Hvordan kan eneggede tvillinger ha like gener, men ulike fingeravtrykk? Og hva har vi egentlig til felles med en bananflue?

Spennende og forbløffende visuell fortelling om vår tilblivelse.
– Cathrine Krøger, Dagbladet

FORORD: Da jeg var seks år gammel, samlet jeg på hotellsåper, lekte med Barbie-dukker og hadde blinkende joggesko. Filmsmaken min var usedvanlig lite original og kan kort oppsummeres i «alt med prinsesser». Men favorittboka mi? Det var Svangerskap og fødsel – En praktisk håndbok for alle blivende foreldre. Søsteren min og jeg pleide å hente den ut av bokhylla, bla forbi alle kostholdsrådene og stoppe opp da vi nådde side 70: Fosteret som vokser. Med dyp fascinasjon fulgte vi med på tegningene av en liten skapning som vokste seg større og større, og tenkte på vår egen lillebror som lå der inne i mammas mage. Vi så hvordan han forvandlet seg fra et underlig lite urtidsdyr med hale til en lubben baby som knapt fikk plass til sine egne armer og bein. Hvordan var det egentlig mulig?

Det skulle gå omtrent 17 år før jeg vendte tilbake til dette spørsmålet. Jeg var i ferd med å fullføre en bachelorgrad i biokjemi på Universitetet i Oslo, og satt en sen kveld på biblioteket og leste cellebiologi. Da jeg nærmet meg slutten av kapittelet, la jeg merke til en serie bilder som viste hvordan en hånd blir til. Først lignet hånden på en andefot. Så kom fingrene sakte til syne. Jeg leste i bildeteksten at forvandlingen skjer gjennom kollektive celleselvmord. En gang døde cellene mellom fingrene mine på kommando – og jeg fikk de hendene jeg skriver med nå.

Dette, innså jeg, fantes ikke på side 70: Fosteret som vokser. Bildene jeg hadde sett som seksåring, viste bare en liten del av fortellingen. For hvordan er det egentlig den lille skapningen blir til? Hva skjer i cellene, i DNA-molekylene? Hvordan vet hånden at den skal bli en hånd, og ikke en fot eller et øre?

Hvordan vet hånden at den skal bli en hånd, og ikke en fot eller et øre?

På jakt etter svar begynte jeg å grave i pensumbøker og forskningsartikler. Det tok ikke lang tid før jeg var fullstendig oppslukt. Før sommerferien i 2015 lånte jeg tre tykke embryologibøker fra biblioteket på Rikshospitalet, og tok dem med på ferie til Italia. Senere ble søkehistorikken min fylt opp av eggceller og fostre. Google trakk sine konklusjoner, og begynte håpefullt å vise meg reklame for babysalver. Hva algoritmene deres kom fram til da jeg også søkte opp bananfluer, kjønnsutviklingen til sjøormer og fiskenyrer er jeg mer usikker på. Resultatet ble i hvert fall Det første mysteriet. Det er en fortelling om fjerne slektninger, ukjente tvillinger, livsfarlige morkaker og merkelige bananfluer. Og uten å avsløre for mye, kan jeg allerede si at den handler om deg. La meg fortelle deg om begynnelsen av livet ditt.

 

Livmorhalskreft og hvordan unngå det

Livmorhalsen, eller cervix uteri, er porten mellom livmoren og skjeden. Du kan kjenne livmorhalsen helt øverst i skjeden, som en tapp med konsistens som en nesetipp med et bitte lite hull i midten. Dette er den trange tunnelen sædcellene beveger seg igjennom for å komme opp i livmoren. Mensen kommer ut her, og når du skal føde, kan livmorhalsen utvide seg for å slippe igjennom en hel baby. Det er også her man kan få livmorhalskreft.

Livmorhalskreft er unik i kreftsammenheng. Livmorhalskreft forårsakes rett og slett av en virussykdom som smitter ved sex! Vi har nevnt viruset tidligere i sammenheng med seksuelt overførbare infeksjoner, nemlig humant papillomavirus (HPV).

HPV er en stor familie med virus, hvorav flere gir vorter hos mennesker. De fleste er helt ufarlige – vanlige hudvorter er for eksempel forårsaket av en type HPV. Noen HPV-typer liker seg best i underlivet. De smitter ved seksuell kontakt, og i løpet av livet blir de aller fleste av oss som er seksuelt aktive smittet av én eller flere typer.

  • Mer enn 80 prosent har hatt viruset innen fylte 50
  • HPV regnes som den vanligste kjønnssykdommen
  • Nesten halvparten av alle mellom 20 og 24 går rundt med en infeksjon til enhver tid

Som regel er det ingen grunn til bekymring. I motsetning til ved herpesinfeksjon klarer kroppen som oftest å kvitte seg med viruset på egen hånd, akkurat som ved en forkjølelse.

Enkelte av HPV-typene skiller seg imidlertid fra de andre ved at de hos noen kan gi en langvarig infeksjon i livmorhalsen. Disse typene kalles høyrisikovirus, og de vanligste er HPV-16 og -18. Over tid kan en slik infeksjon, hvis man er uheldig, utvikle seg til kreft. Nummer 16 står alene for over halvparten av krefttilfellene i livmorhalsen og kan også gi kreft i munn og svelg, samt i vagina, vulva og anus. Det skal imidlertid mer til enn en infeksjon. Det er svært vanlig å være smittet med HPV-16, men det er ytterst få som får kreft. Det betyr at andre faktorer er avgjørende for utviklingen av kreft, for eksempel spesielle sårbarheter ved personen eller andre miljøfaktorer som for eksempel røyking. Hva disse andre faktorene er, vet vi ennå ikke.

Sagt med litt andre ord har nesten alle som får kreft i livmorhalsen en infeksjon forårsaket av HPV-viruset, men ytterst få med en infeksjon får kreft.

En lang ferd fra sex til kreft

Heldigvis utvikler man ikke kreft over natten. Først vil viruset føre til at man får celleforandringer, kalt dysplasi på fagspråket, i livmorhalsen. Dette er celler med små skavanker og feil som gjør at de ikke oppfører seg helt normalt. I begynnelsen er de syke cellene bare litt annerledes, men hvis immunforsvaret lar dem være i fred, kan de virkelig begynne å skille seg ut fra flokken. Over tid kan cellene bli mer og mer forandret, helt til de ikke er til å kjenne igjen og begynner å vokse på steder de ikke skal være. Det er først da de har blitt til kreftceller.

  • I de fleste tilfeller tar det minst 10–15 år fra de første, uskyldige celleforandringene til ferdig utviklet livmorhalskreft.
  • I mellomtiden antar man at de er innom flere stadier av celleforandringer. På hvert av disse stadiene kan cellene ombestemme seg eller bli drept av immunforsvaret.
  • Det er slike celleforandringer, som altså kan være forstadier til kreft, man ønsker å oppdage så tidlig som mulig.
  • Ved regelmessig screening og celleprøver hvert tredje år kan endringer fanges opp i god tid og fjernes før de utgjør noen fare. Slik forebygges livmorhalskreft effektivt.

Symptomer på livmorhalskreft

Celleforandringer og livmorhalskreft gir sjelden symptomer eller tegn på at man er syk før sent i sykdomsforløpet. Det er derfor en jevnlig undersøkelse av livmorhalsen er så viktig.

  • Blødningsforstyrrelser: som blødninger mellom menstruasjon eller i forbindelse med sex.
  • Smerter: Noen får smerter i underlivet eller nederst i magen enten under sex eller i dagliglivet.
  • Endringer i utflod: Andre kan oppleve at utfloden blir illeluktende og inneholder blodspor.

Tegnene som kan komme ved livmorhalskreft, er med andre ord veldig uspesifikke: De er til stede ved en lang rekke vanlige og mindre farlige tilstander i underlivet. Får du noen av disse symptomene, bør du absolutt oppsøke lege for en undersøkelse, men du trenger ikke bekymre deg for kreft. Mest sannsynlig er det snakk om en kjønnssykdom, bivirkninger av prevensjon eller en smertetilstand ved sex, men det er viktig å undersøke.

#sjekkdeg

Fyller du 25 år snart? Da skal du ha fått en invitasjon fra Kreftregisteret til å ta en celleprøve av livmorhalsen. Hvis det er én innbydelse du bør takke ja til, så er det denne. Kvinner som regelmessig tar celleprøve av livmorhalsen, reduserer risikoen for å utvikle livmorhalskreft i løpet av livet med 70 prosent. Det vil vi kalle en utrolig billig livsforsikring!

  • På tross av dette velger nesten halvparten av alle norske kvinner mellom 25 og 34 år å kaste brevet i søpla.
  • Det har vært en nedgang i screeningdeltakelse fra 71 til 57 prosent i aldersgruppen 25–34 år.
  • Det er de unge som lar være å sjekke seg, selv om de er mer utsatt enn før. Det gir negative konsekvenser. Flere unge kvinner enn noen gang får livmorhalskreft i Norge.
  • Blant kvinner under 40 år har man ifølge Kreftregisteret de siste årene sett en 30 prosent økning i antall krefttilfeller.

Celleprøven er altså en enkel løsning for å forebygge livmorhalskreft. I Norge blir man innkalt til et screeningprogram fra det året man fyller 25 år. Deretter anbefales man å ta en ny celleprøve hvert tredje år frem til man fyller 69 år. Du vil få en påminnelse om å bestille ny celleprøve når det er tre år siden du sist tok prøven.

Les mer om Kreftforeningens #sjekkdeg-kampanje

Hvordan tar du celleprøve?

For å ta selve celleprøven må du selv bestille time hos fastlegen din. Det kan du gjøre selv om du ikke har fått noen invitasjon ennå. Det er også mulig å ta prøven hos gynekolog hvis du heller ønsker det. Da må du som oftest ha en henvisning fra fastlegen.

  • Du skal ikke ta celleprøven hvis du har mensen
  • Du skal helst ikke ha hatt vaginalt samleie de siste to dagene før testen.

Den gynekologiske undersøkelsen hos legen tar et par minutter. Legen åpner skjeden med en slags trakt, kalt et spekulum, titter på livmorhalsen og tar en prøve med en liten kost. Ved å gni kosten lett mot livmorhalsen vil det løsne noen celler, som så kan undersøkes under et mikroskop på laboratoriet. Hvis cellene fra livmorhalsen viser forandringer, vil du få beskjed fra legen innen noen uker. Er alt normalt, får du som oftest ingen beskjed.

Celleforandringer betyr ikke at du har kreft

Etter en celleprøve er det mulig at du får et ekkelt og til dels uforståelig brev fra legen. Du har celleforandringer, men hva i huleste betyr det?

En gjenganger blant kvinner vi møter, er at de er frustrerte og engstelige over manglende informasjon fra legen i prosessen rundt celleforandringer i livmorhalsen. De fleste unge kvinner som får påvist celleforandringer, føler seg helt friske og har aldri tenkt tanken at de kan få kreft. Derfor kan brevet oppleves som et langt større sjokk enn det helsepersonell forstår.

Mange blir redde for at de har kreft og skal dø hvis de får beskjed om at det er oppdaget celleforandringer. Til dere vil vi understreke at det er veldig vanlig blant unge, seksuelt aktive kvinner å ha lette celleforandringer i livmorhalsen. Enhver HPV-infeksjon, også med lavrisikovirus, vil kunne gi forandringer. Dette er grunnen til at man ikke sjekker kvinner under 25 år i Norge – utrolig mange ville ha blitt unødvendig bekymret og kanskje overbehandlet, uten at vi hadde blitt noe flinkere til å fange opp nye krefttilfeller.

Hos de aller, aller fleste vil celleforandringer i livmorhalsen forsvinne helt av seg selv, uten noen form for behandling. Som med andre virus pleier det å gå over. Kroppens eget immunforsvar er nemlig fantastisk til å rydde opp på egen hånd! Dette vet legen din, og det forklarer hvorfor legen kanskje ikke virker særlig bekymret, mens alt du klarer å tenke på er KREFT.

For å berolige ytterligere:

  • 25 000 norske kvinner får påvist unormale celler ved celleprøve hvert eneste år
  • av disse er det kun 3000 som ender opp med å trenge behandling for alvorlige forstadier til kreft.
  • Enda færre, omtrent 300, utvikler senere livmorhalskreft

En vaksine mot kreft

Nå har vi snakket mye om hvordan du skal forholde deg til HPV-infeksjoner og celleforandringer, men tenk om vi kunne forhindre smitte med det kreftfremkallende viruset i utgangspunktet! Det er faktisk fullt mulig. For noen få år siden hadde det vært regnet som science fiction, men i dag finnes det faktisk en vaksine som kan forebygge kreft. Det er et medisinsk mirakel.

Så langt er over 180 millioner kvinner verden over vaksinert mot HPV, og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Det vil imidlertid alltid være en mulighet for bivirkninger ved bruk av legemidler og vaksiner, men dette dreier seg i det store og hele om milde og forbigående plager. Kreft i underlivet er alt annet enn det.

Dette er et forkortet utdrag fra kapittelet Trøbbel i underlivet, fra Gleden med skjeden.

10 ting du må vite om underlivet

Kjøp Gleden med skjeden her

Les også:

Det er ikke sopp alt som klør
10 ting du må vite om underlivet

Huden røper deg

Huden er et fascinerende organ, det største vi mennesker har. Et underverk!

Mye i livet unndrar seg bevisstheten vår. Psykiske faktorer har en enorm betydning, også psykens innflytelse på kroppslige symptomer. Når vi har kontakt med våre medmennesker, når vi elsker og hater, blir vi synlige. Hva skjer for eksempel med oss når vi er forelsket?

Spor på huden og hvordan de tolkes

Den er på snaut to kvadratmeter og omslutter alt vi bærer i oss. Huden er vårt forbindelsesledd til omverdenen. Antennen vår. Den kan sende og motta, og den fôrer sansene våre. Den er objekt for begjær, den er grensesjiktet vårt, en fascinerende beholder som inneholder livet vårt – og samtidig en gigantisk biotop for bakterier, sopp, virus og parasitter. Språket røper hvor viktig huden er for oss. Det er dager da man føler seg «hudløs» eller er i ferd med «å gå ut av sitt gode skinn». På jobben kan det være behov for å være «tykkhudet». Den som har problemer med å takle kritikk, er rett og slett for «tynnhudet» eller «ømskinnet». Man kan få «kløe» av irritasjon, «blekne» av skrekk eller forskrekket prøve å «redde sitt eget skinn». Likevel vet de færreste hva huden egentlig er, hvordan den fungerer, og ikke minst hvor mye livsviktig arbeid den utfører for oss.

I boken Huden av Yael Adler kan du lese mer om huden og alt det den gjør for deg.

Huden er et fascinerende organ, det største vi mennesker har. Et underverk!

Forelskelse og lykke

Huden gjenspeiler ikke bare sjelelig nød og stress, men også gode følelser: Kjærligheten gir oss røde kinn og stimulerer hormonene våre. Hos mannen er det testosteron, hos kvinner østrogen. Hos menn fører forelskelse med sine seksuelle aspekter til økt skjeggvekst, kroppsbehåring samt håravfall i vikene og på issen. Kvinner får saftspent hudvev, fin hud og blankt hår. Rynker lar vente på seg lenger. Den som er lykkelig, har dessuten tendens til lavere stresshormonnivå og dermed ren hud. Hormonet oxytocin, som blir utskilt når huden berøres, setter oss i godt humør. Den som har det bra, ser også slik ut – uansett alder.

Les mer om Huden her

Huden er et fascinerende organ, det største vi mennesker har. Et underverk!

 

Beskytt huden i sommer

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

I sommersola er det viktig å ta vare på huden så den ikke blir solbrent. I Huden av Yael Adler finner du gode råd til hvordan du best tar vare på huden når sola steker.

Utdrag fra Huden

Når vi nordeuropeere forviller oss til sydlige strøk eller oppholder oss under åpen himmel om sommeren, bør vi hjelpe kroppens solbeskyttelsestiltak så godt vi kan. Grunnregelen fra oss dermatologer lyder: unngå, kle på, smør!

Hudtypene 1 og 2 blir kalt «keltiske hudtyper» og kan gjerne illustreres med klisjeen av en engelsk turisk ved Middelhavet. Etter 10 til maks 20 minutter står han i fare for å pådra seg en kraftig solforbrenning. Den tilsvarer en fototoksisk, altså lysømfintlig eksem. Huden er rød, svir, får blemmer og har enkelte steder fått så sterke arvestoffskader at den ikke lenger er reparabel og dermed blir avstøtt.

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

Kle på

Den engelske turisten gjør altså best i å ta på seg en kledelig hatt som gir skygge til ansikt, nakke og ører. Solbriller beskytter øynene og den ømfintlige huden under. Tettvevde, men luftige og lange klær er det aller beste.

Unngå

I den vamre middagssola mellom klokka 11 og 15 bør kelteren vår holde siesta – de innfødte går her foran med et godt eksempel. UV-indeksen, som beskriver intensiteten i UV-B-strålingen, er kolossal på denne tiden. Allerede fra en UV-indeks på tre, som ofte blir målt om høsten også i Mellom-Europa, er det tilrådelig med solbeskyttelse. Ved ekvator kan indeksen være oppe i over elleve. På Yr og på hjemmesiden til Statens strålevern kan man følge med på dagens UV-indeks.

Smør

På solkremtuber står det alltid et tall. SPF («sun protection factor») 50, for eksempel, betyr at beskyttelsesmekanismene for eksempel i ti minutter for hudtype 1 blir forlenget 50 ganger. Briten vår kunne altså ha tilbrakt 500 minutter eller 8,3 timer i sola. I praksis er det altfor lenge uansett! Solkrem er tross alt ikke svart plastfolie og slipper fortsatt igjennom rikelig med UV-stråler. Dessuten blir den som regel smurt for tynt på.

Visste du at en voksen person må smøre på ett til to drammeglass med solkrem for at den skal holde det den lover? Undersøkelser har vist at vi i stedet for de nødvendige 2 milligram krem per kvadratcentimeter hud som regel nøyer oss med 0,5 til 1 milligram. Den familien som drar på ferie med én solkremtube i bagasjen og ikke tømmer den, har definitivt brukt for lite. I tillegg forsvinner en del av den gjennom svette, eller den gnis av på klær eller skylles av under bading. Når vi har badet, må vi i alle fall smøre oss på nytt. Faktoren blir ikke dermed forlenget, slik mange tror, den opprettholdes bare så vidt.

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

Velg riktig solkrem

Når du kjøper solkrem, bør du passe på at den i tillegg til høy solfaktor (50 pluss) også inneholder tilstrekkeliv UV-A-beskyttelse. Ifølge retningslinjer fra EU skal dette angis med bokstavene UV-A inni en sirkel. En krem uten denne beskyttelsen hjelper riktignok mot UV-B-stråling og forhindrer solbrenthet, men de skadelige UV-A-strålene kan uhindret trenge inn i huden uten at umiddelbare signaler om solbrenthet gjør at man trekker i hus i tide.

Menn har fetere hud enn kvinner og unngår ofte solkrem fordi den føles for klissete. Heldigvis selger apotekene nå gelébasert eler flytende solbeskyttelse. Den inneholder vesentlig mindre fett, tetter ikke igjen porene, trekker raskt inn, og man svetter ikke under kremen. For hva nytter solkrem hvis den ikke blir brukt?

Ikke la deg lure av at det står vannfast på somkremtuben. Vannfast betyr i denne sammenhengen at det i beste fall henger 50 prosent av solfiltersubstansene igjen på huden etter et bad. Smør deg altså på nytt!

Barn under to år burde egentlig aldri bli utsatt for direkte sol. Bruk luftige klær som dekker armer og bein. Bobysolkrem med høy faktor er også vktig og innebærer ingen alvorlig helserisiko. Tvert imot: En kraftig solbrenthet er risikabelt fordi den kan ha livslang effekt. Likevel bekymrer mange foreldre seg for om kremen kanskje kan utløse allergier eller virke hormonelt, og lurer på om de heller burde bruke en krem med kjemiske eller fysiske strålefilter. Til dem sier jeg: Begge deler går, for dagens krav til en god solkrem – særlig fra apotek og for småbarn – er høye.

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

Kjøp Huden her

Yael Adler Huden

Foto: Jenny Sieboldt

Yael Adler

Yael Adler (f. 1973) er lege og spesialist i hud- og kjønnssykdommer. Siden 2007 har hun drevet sin egen hudkirurgi-klinikk. Adler er kjent fra tysk tv og holder ofte foredrag og workshops.

10 ting du må vite om underlivet

I 2015 startet Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann bloggen Underlivet. På to år har artiklene deres blitt lest over 1,4 millioner ganger, og det som skulle bli en blogg for tenåringer viste seg å favne mye bredere. Det har strømmet inn spørsmål fra begge kjønn, og alle aldersgrupper – ofte om elementære ting Nina og Ellen trodde var pensum på ungdomsskolen. Nå har de skrevet boken Gleden med skjeden, hvor de samler all sin kunnskap om underliv mellom to permer. Her er ti ting du må vite om underlivet.

Vulva – det utenpå

Veldig mange tror at kvinneunderlivet heter vagina. Vagina er bare en del av underlivet, nærmere bestemt det muskelrøret du bruker når du har penetrerende sex eller føder ut av, altså det røret som leder opp til livmoren.De fleste som kallet et kvinneunderliv vagina, mener vulva.

Kjønnslepper

De indre kjønnsleppene er ofte lengre enn de ytre kjønnsleppene, men de må ikke være det. De kan være skikkelig krøllete og foldete. Når du står og ser på deg selv i speilet, er det godt mulig at de indre kjønnsleppene stikker godt frem fra de ytre. Andre må brette de ytre kjønnsleppene til side for å få øye på dem.

Klitoris – et isfjell

Det folk flest beskriver som klitoris er bare en brøkdel av et stort organ som brer seg både innover i bekkenet og utover på hver side av vulva. Klitorishodet er den eneste synlige delen av klitois. Så kommer et skaft som vinkler innover i kroppen som en boomerang, før skaftet deler seg i to ben som hviler på hver sin side av underlivet, begravd under kjønnsleppene.

10 ting du kanskje ikke visste om underlivet

Jomfruhinnen

Hvis du har sett på underlivet ditt med et speil, vet du at det ikke finnes noen bit med gladpack i skjeden, selv om du ikke har hatt sex før. Men la nå ikke én myte bli erstattet av en annen. I det siste har vi hørt mange utsagn av typen «jomfruhinnen finnes ikke». Det stemmer at det ikke finnes et segl som holder skjeden lukket, men det betyr ikke at det ikke finnes en anatomisk struktur som er skyld i misforståelsen.

Rett innenfor skjedeåpningen sitter en ringformet slimhinnefold, som ligger som en krans inntil skjedeveggen. Det er denne lille kransen som tradisjonelt har blitt kalt jomfruhinne. Vi kaller det hymen, andre kaller det skjedekrans.

Når du har sex for første gang, blir hymen strukket sammen med resten av skjeden. Hos mange kvinner er hymen så tøyelig at det går helt fint, men hos andre kan hymen revne og blø litt. Noen blør med andre ord første gang de har sex, mens andre ikke blør.

Utflod

Friske jenter som har kommet i puberteten har utflod i trusa. Hver dag. Utflod er ikke bare normalt, det er et must. Utfloden sørger for at skjeden er et selvrensende rør. Formålet med utfloden er å holde skjeden ren og skylle ut uønskede gjester som sopp og bakterier, samt døde celler fra slimhinnens overflate.

Uten utflod sprekker slimhinnen i skjeden opp, og man kan få små sår. Sex blir et lite mareritt, og i tillegg øker sjansen for seksuelt overførbare infeksjoner siden kroppens ytre barriere er skadet. Utflod er med andre ord ikke noe skittent som skal vaskes vekk fra skjeden, men en viktig alliert.

Sex + mensen

Hvis du vil, gjør det ingen ting å ha sex mens du har blødning, men husk prevensjon. Det at du har mensen, betyr ikke at du er sikker mot graviditet eller smitte med seksuelt overførbare infeksjoner.

Den første gangen

Gjennomsnittlig debutalder for kvinner i Norge er rundt 17 år, men dette er bare et gjennomsnitt, ikke en frist. Noen debuterer før, og noen debuterer etter. Faktisk har bare 20 prosent av alle ungdommer debutert før de fyller 16. Altså har fire av fem ungdommer ikke hatt samleie når de begynner i første klase på videregående.

10 ting du må vite om underlivet

Les mer om Gleden med skjeden

Hvordan får jeg noe inn der?

Det kan virke dramatisk å skulle få noe så stort som en penis inn i skjeden, men det er faktisk god plass. Skjeden er utrolig tøyelig, og den utvider seg både i lengden og bredden når du blir kåt.

Prevensjon

Sex er gøy, men som med andre morsomme ting er det en risiko med i bildet. På samme måte som bilbelter og sykkelhjelm minsker risikoen for alvorlig skade, minsker prevensjon risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner og graviditet. Prevensjon er definitivt et delt ansvar. Er man to om sex, er man to om prevensjon. Likevel er det ikke alltid klokt å satse på at partneren stiller forberedt. Vårt råd til deg er at du tar saken i egne hender. Det er også vårt råd til de guttene som måtte lese dette. Hvis partneren også er forberedt, er det et godt tegn. Det kan tyde på at vedkommende har noe mellom ørene.

Den usynlige kvinnesykdommen

«Det eneste som er verre enn mensen, er ikke å få mensen», pleier en venninne å si. Mange blir bekymret om den blir borte eller opptrer sjeldnere enn hver måned. En vanlig grunn til uregelmessig menstruasjon, eller sjeldne menstruasjonsblødninger, er en tilstand som kalles polycystisk ovariesyndrom, PCOS. Har du ikke hørt om PCOS før? Da er du ikke alene, men det er gode grunner til at vi alle burde bry os mer om denne sykdomen. Det er nemlig den vanligste hormonforstyrrelsen hos kvinner i reproduktiv alder, og et sted mellom fire og tolv prosent er rammet, de fleste uten at de vet det selv. Sykdommen har fått navnet sitt fordi mange kvinner med PCOS har syster på eggstokkene, eller ovariene. Disse cystene er som små ballomger eller vannblemmer fylt med klar væske. Som oftest merker man ikke noe til men, men hvis de sprekker, kan man få plutselige, kraftige magesmerter.

Det er ikke sopp alt som klør

Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp? Nina er en av forfatterne av Gleden med skjeden, og gir innblikk i myter og sannheter om sopp.

Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp?

Av: Nina D. Brochmann

Har man aldri hatt underlivssopp som kvinne, tilhører man de heldige utvalgte. For sopp er dessverre like irriterende som det er vanlig. En soppinfeksjon i underlivet er noe de fleste kvinner opplever én eller flere ganger i løpet av livet. Man anslår at så mange som 5-9 % av damer er plaget med tilbakevendende soppinfeksjon mer enn fire ganger i året. Med andre ord, sopp er noe alle kvinner burde kunne litt om.

Underlivsfloraen

Kroppen vår gir husly til en hel haug av bakterier og sopp som vi gjerne kaller normalfloraen. Normalfloraen bidrar til at kroppen vår fungerer som den skal i hverdagen og hjelper immunforsvaret vårt med å holde mer aggressive typer i sjakk. Slik er det også i underlivet. Hvis normalfloraen i skjeden kommer i ubalanse, for eksempel ved at en antibiotikakur dreper de gode bakteriene, kan små soppkolonier komme i overtaket og skape en infeksjon i slimhinnen.

Nesten alle soppinfeksjoner i underlivet forårsakes av sopparten Candida albicans. Denne finnes ofte i normalfloraen i tarmen og kan lett forflytte seg frem i skjeden. Man blir altså ikke smittet med sopp slik som en kjønnssykdom.

Hvor er kløpinnen?

Det viktigste tegnet på at du kan ha fått underlivssopp er kløe. Kløen kan være veldig intens og komme både inne fra skjeden og på de indre kjønnsleppene. I tillegg til kløe, er det mange som opplever at det brenner og svir i det samme området. Hvis du titter ned med et speil vil du se at slimhinnen er rød og hoven. Forståelig nok kan sex føles ubehagelig eller vondt når du har sopp.

Sopp forbindes ofte med at utfloden blir cottage cheese-aktig med en hvitlig, klumpete konsistens. Imidlertid er det bare noen som opplever dette. Andre kan ha helt normal utflod eller få økt, tyntflytende utflod. Utfloden er derfor ikke en god indikator alene.

Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp? Nina er en av forfatterne av Gleden med skjeden, og gir innblikk i myter og sannheter om sopp.

Les mer om Gleden med skjeden

Det er ikke sopp alt som klør

Underlivssopp er gjerne en sykdom som kvinner selv-diagnostiserer. Med det mener vi at få kvinner går til legen for å sjekke om det faktisk er sopp de har, de stikker heller direkte på apoteket og kjøper medisin.

Det er ikke så veldig lurt.

Kvinner er overraskende dårlige til å skille sopp fra andre tilstander, selv om de har hatt ekte sopp før. Flere studier har kommet fram til at kvinner har rett bare i ett av tre tilfeller (Eckert 1998, Ferris 2002). I resten av tilfellene er underlivsplagene deres forårsaket av andre sykdommer, slik som bakteriell vaginose, seksuelt overførbare infeksjoner eller rett og slett ulike irritasjons- og eksemtilstander. Behandlingen for sopp vil da ikke ha noen effekt og kan faktisk gjøre plagene verre. I tillegg tar det lengre tid før du får riktig diagnose og behandling.

Budskapet blir at du bør gå til lege for å sjekke om det faktisk er sopp. Dette er særlig viktig første gang du har plager og hvis du stadig vekk opplever at symptomene kommer tilbake.

Soppbehandling

Hvis du er sikker på at du har fått underlivssopp kan du kjøpe medisin reseptfritt på apoteket. Det finnes flere merker (for eksempel Canesten og Pevaryl) og alle er vist å fungere like godt. Behandlingen pleier å bestå av en kombinasjon av stikkpiller og krem. Som oftest bruker man en stikkpille, kalt en vagitorie, som man fører opp i skjeden og sover med over natten. Kremen smører man på de indre kjønnsleppene og slimhinnen rundt, hele veien fra klitoris til anus i et tynt lag. De ulike merkene har litt forskjellig behandlingslengde og hyppighet, så les bruksanvisningen godt. Det er ingenting i veien for å ha sex under behandlingen.

Generelt er det viktig å understreke at man alltid skal fullføre en behandlingskur slik som det står i bruksanvisningen, selv om plagene går vekk. Dette gjelder all medisin. Ved å avslutte soppbehandlingen før tiden kan man risikere at det fortsatt er sopp igjen, som kan blusse opp når du slutter med behandlingen. Det er en grunn til behandlingslengden er satt som den er.

Er du en av de kvinnene som får soppinfeksjon flere ganger i året? Hvis du har fast partner, kan dere prøve at partneren din behandler seg samtidig med deg. Selv om sopp ikke er en seksuelt overførbar sykdom, hender det at menn kan smitte kvinnen tilbake. Menn får sjelden plager av sopp, men kan oppleve at de får små, røde sprekker og irritert slimhud på penishodet. Menn kan bruke den samme soppkremen på penishodet.

Hvorfor får jeg sopp?

Hvorfor noen er mer utsatt enn andre for å få infeksjon med sopp, vet man ikke helt. Det vi vet er at man må ha kommet i puberteten for å få underlivssopp og at kvinner etter overgangsalderen slipper unna. I tillegg kommer ofte soppinfeksjoner i visse faser av menstruasjonssyklusen (rett før mensen) og i forbindelse med graviditet. På grunn av dette tror man at østrogen er nødvendig for at soppen skal trives i slimhinnen. Videre er diabetikere ofte mer plaget enn andre, særlig de med dårlig blodsukkerkontroll. Man ser også at jenter får hyppigere sopp etter at de debuterer seksuelt og at de som har sex flere ganger i måneden er noe mer utsatt. Utenom dette finner man få risikofaktorer for soppinfeksjon og dermed også få angrepspunkter for forebygging.

Kjerringråd og forebygging

Det er dessverre ikke funnet noen effektiv metode for soppforebygging ennå. Kjerringråd florerer imidlertid, både på nettet og på legekontoret.

Det generelle rådet er å minimere fukt i underlivet siden soppen liker det vått og varmt. Dette innebærer at syntetisk undertøy og trange bukser bør unngås, samt at truseinnlegg kun skal brukes når det er strengt nødvendig. Bruk bomullsundertøy siden det puster best og sov naken for en skikkelig utlufting. Ingenting av dette er dokumentert vitenskapelig, men det kan være verdt å prøve hvis du er mye plaget. Det er tross alt gratis og har ingen bivirkninger.

Videre kan man prøve å holde normalfloraen i skjeden i balanse. Det viktigste i den forbindelse er å unngå (overdreven) vasking med såpe og å aldri vaske seg inni skjeden. Varmt vann holder i lange baner. Ofte kan kløe og sårhet i underlivet være forårsaket av reaksjoner på såper, kremer og vaskemiddel. Bruk av kapsler med melkesyrebakterier i skjeden er ikke bevist å ha noen effekt for å forebygge sopp, så det er bortkastede penger.

For de kvinnene som får soppinfeksjon mer enn fire ganger i året vil vi anbefale å ta en ordentlig prat med legen din og få en grundig undersøkelse. Det kan være aktuelt å iverksette en forebyggende kur der du tar soppdrepende piller over en lengre tid. Dette vil ikke kurere deg, men er vist å redusere antall infeksjoner betraktelig. I tillegg kan man prøve å bytte prevensjonsmiddel til et uten østrogen, for eksempel p-stav, hormonspiral eller minipille, for å se om det hjelper.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Underlivet.