Stikkord: poesi

En intens tilstedeværelse

Det er fart i den nye diktsamlingen til Aasne Linnestå. HU heter den og ungjenta i den farer fra bokside til bokside, opp i heiene og nedover bakkene. Det handler om et jenteliv, dette – og om naturen hun inngår i, omgir seg med og beveger seg i:

Tekst: Mia Bull-Gundersen

 

og blåtoner skalv i gresset
og blått reiste seg i grønnskjæret
overalt

Og om menneskene hennes. Mormora, lillesøstera, mor og far. De hører sammen. Det er slekta. Så kommer døden inn i alt det livfulle og åpne, og verden blir plutselig annerledes for jenta:

det kokes og helles i farens sovende drømmende døende munn
før han bæres ut av alle hus

En far som dør mens jenta ennå er ung, så ung. Hun sørger, men hun er også oppløpen og eies ikke av noen. Kanskje heller ikke av sorgen. Hun brøyter seg ut i lanskapet igjen og jakter på noe. Hva jakter hun på? En gutt. Hun er klar for ham. Kanskje mer klar enn han er for henne:

snart skrevera over ei grense
og han ligger igjen
omgjort til kalv
den stuten

Ja, jenta vet å ta for seg. Han blir omgjort til kalv. Den stuten. Hu har møkk under neglene etter lyng og myr og hun har krefter i seg som ikke kan styres. Som ikke skal styres. Bare slik blir hun fri:

det er drøyt
det er fritt
det er nytt
det er jenta
si

HU er en diktsyklus, der de tre delene (Opphav / Sorgtavle / Oppløpen) er gjennomsyra av nettopp HU; jentungen og jenta. HU er en frittgående og egenrådig karakter som fyrer opp sidene med sin intense tilstedeværelse i verden, på godt og vondt.

 

 

Mads Wiel Nygaards legat til Inger Elisabeth Hansen

Inger Elisabeth Hansen er en politisk engasjert forfatter. I diktene viser hun sin klare forakt for all slags krigføring og for systemenes undertrykking av utsatte menneskegrupper.

Hun advarer også mot vår behandling av kloden, og melder klart ifra om at skaperverket er under angrep.  Dette er tema i hennes siste diktsamling, Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår (2015), hvor hun fremhever flere utrydningstruende arter som for eksempel den rødlistede sommerfuglen Klippeblåvinge.

For denne samlingen fikk hun Kritikerprisen, og den ble også nominert til Brageprisen.

Inger Elisabeth Hansen er også en humoristisk dikter, ofte med et forfriskende, originalt blikk på verdens begredeligheter. Her fra samlingen Fraværsdokumenter (2000):

En gang da Regjeringa sov måtte Regjeringa se på framtida.
En gang da Regjeringa sov måtte Regjeringa se på framtida dingle
fra Guds skrott.
Regjeringa måtte se på at Herren åpnet frakken og stakk framtida fram.
Regjeringa så på framtida som dinglet fra Guds skrott.
FY! Sa Regjeringa til framtida, Regjeringa sa FY! Mens den sov,
men våget ikke kjefte på Gud, gamle skrotten som hadde blottet seg.

Inger Elisabeth Hansen regnes som en av våre fremste og mest særpregede lyrikere. Hun debuterte med diktsamlingen Det er nå det er like før i 1976 og har til sammen skrevet ni lyrikksamlinger. Hun har gjendiktet flere spanskspråklige forfattere og er selv gjendiktet til blant annet spansk, kinesisk, arabisk og engelsk. Inger Elisabeth er magister i litteratur og skrev magistergradsoppgave om Carlos Fuentes/Octavio Paz. Hun har også undervist på universitetet i spansk litteratur.

Inger Elisabeth Hansen har blitt tildelt Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Kritikerprisen. Og i 2016 fikk hun Triztan Vindtorns poesipris. Hennes diktsamling Trask, forflytninger i tidas skitne fylde (2003) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Det er få i Norge som kan måle seg med henne hva gjelder dikterisk kvalitet og litterær skolering, og det er en glede for Aschehoug å tildele Mads Wiel Nygaards legat for 2017 til Inger Elisabeth Hansen.

Bibliografi

 

 

Mer Ren Poesi

Min morgen starter ofte slik: Rett før jeg vet at to karer på 7 og 11 straks skal dumpe oppi senga mi, går jeg inn på Instagramkontoen min @renpoesi. I løpet av kvelden og natten har det fylt seg opp med meldinger i innboksen.

Av: Ellen Wisløff

Så ligger jeg der og kjenner dagen komme mens jeg leser en mail fra Charlotte som sliter med anoreksi og som forteller at hjun hentet mot i gårsdagens dikt av Arnhild Lauveng. Og en fra Hanne, som spør om jeg har tips til et dikt hun kan lese i bestemorens begravelse.

Mer Ren poesi er en samling av de diktene som har berørt flest gjennom instagramkontoen @renpoesi det siste året.

Jeg startet Instagramkontoen @renpoesi en maidag for tre år siden. Planen var å dele ett dikt hver eneste dag. Hvis så mange som 100 ville følge meg, var det fint. Jeg var nyskilt, hadde en krevende jobb og aleneansvar for to små gutter halve tiden, og hadde det ikke så bra.

Å lese bøker hadde jeg gitt opp for lengst, men jeg oppdaget at dikt funka. En plutselig gjenkjennelse, litt innsikt – og en følelse av ikke å være helt alene.

I skrivende stund har @renpoesi 76 000 følgere. De er 15 år gamle gutter, 79 år gamle bestemøde, tv-kjendiser, skatere, alenefedre, forfattere og motebloggere. Her er alle vi som kjenner oss igjen når Kristian Bergquist skriver om angst og utaformennesker, eller som trenger Gro Dahles søsterdikt.

Mer Ren poesi er en samling av de diktene som har berørt flest gjennom instagramkontoen @renpoesi det siste året.

Diktene jeg deler er skrevet i fjor, i år eller for 100 år siden. Poetene som har begått dem, er unge, eldre, punkere, psykologer. Men én ting har de felles: evnen til å formulere fortettede kunstverk av ord. Og gjennom sosiale medier når diktene nye lesere. Det er fint å tenke på. For at poesi gjør verden litt nærere, litt lunere, litt mer ærlig og litt mer åpen, det er jeg sikker på, enten diktene er fandenivoldske, morsomme, ironiske eller varme.

@renpoesi er blitt en viktig innramming i mitt liv, og tenk nå er det også blitt tre bøker. Mer Ren poesi er en samling av de diktene som har berørt flest gjennom instagramkontoen det siste året.

Skitten Poesi

Noen dikt egner seg som opplesning i tante Astas 80-årsdag, andre på oppslagstavla på jobben. Noen dikt er perfekte til å skrives på kortet til et forelsket brudepar, mens andre igjen får deg til å føle deg litt mindre alene når du ligger fyllsjuk og stusselig i senga etter å ha blitt dumpa på byen kvelden før.

Skitten Poesi er en samling dikt som hyller den mørke, brutale poesien. Til den rå og upolerte delen av sjangeren. Den kan treffe deg i mellomgulvet så det svis. Eller gi deg en deilig latter. Leser du Skitten poesi, vil du uansett ikke forbli uberørt.

Dette er en bok jeg har drømt om å lage lenge. Blant annet for å gi mer kred til unge poeter, hovedsakelig fra Norden.

God lesning!

Aschehougprisen til Rimbereid

«Faen ta diktet», messet årets vinner av Aschehougprisen fra scenen på Bergens-festivalen Audiatur for omtrent et tiår siden. I et dryppende ironisk dikt fikk poesien gjennomgå.

Den vender seg bort, den vil være seg selv, den vil ikke snakke som oss andre. Men som vi vet: Den som vender seg bort fra oss, vender seg samtidig mot noe annet. Den som ikke vil snakke som oss, lager seg nye språk, nye måter å se på, nye måter å tenke på.

Årets prisvinner har vendt poesien sin i overraskende retninger, og han har funnet øyeåpnende måter å bruke språket på. Faktisk har han stilt grunnleggende spørsmål ved den romantiske tenkningen som ligger til grunn for så å si alt som er skrevet i moderne norsk litteratur. I et essay fra 2006 argumenterte han for at vi burde lese den førromantiske poesien med større nysgjerrighet, og i brorparten av det han har skrevet de siste 15 årene, har han vist hva som vinnes på en slik nysgjerrighet. For å låne en formulering fra en av prisvinnerens sterkeste lesere: Denne poeten har gjort diktet til et verktøy i det store fremtidslaboratoriet, han har sørget for at «litteraturen har funnet veien inn i eksperimentariet».

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med.

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med. Diktet kan ta for seg intellektuelle problemkomplekser, politiske omkalfatringer, materielle realiteter – og forsyne oss med erkjennelsesredskaper. Med en forbløffende evne til idévekkende bilder, kan årets vinner slå opp døren for en diktsamling med følgende strofe: «Verdens største golv /dekket av seksti millioner år / gamle filleryer. / Om morgenen: like nye.» Og det svimlende lerretet får sine første farger og streker når han fortsetter: «Men det er belgen under / som får alt til å røre seg. / Den sløser med hele sin lunge / og blåser i ventiler / mennesket ikke kan telle.» Hvem andre enn årets prisvinner er i stand til – i poesiens form! – å spille et Bach-partitur på det gigantorgelet som utgjøres av den norske kontinentalsokkelen?

Nettopp kontinentalsokkelen er åstedet for det diktet som vi våger å hevde at er blant de sterkeste skrevet i Norge overhodet. Fylt av en Olaf Bullsk nysgjerrighet griper diktets forteller ordet med et spørsmål som vår litteraturhistorie aldri vil glemme: «WAT vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» Mesterverket Solaris korrigert fra 2004 har allerede funnet seg en trygg plass i kanon, og er et av flere eksempler på at forfatteren skaper et poetisk språk med tid og sted som byggesteiner. I andre diktsamlinger har denne viljen gitt stavangerdialekten vidunderlig luft under vingene.

En forfatters betydning kan blant annet måles på hans eller hennes innflytelse. Årets prisvinner har, både gjennom den uanstrengte dialektbruken og utvidelsen av poesiens intellektuelle aksjonsradius, satt et oppsiktsvekkende sterkt preg på generasjonen etter ham.

Fra juryens begrunnelse ved Bernhard Ellefsen

Rimbereid

Om Aschehougprisen

Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Prisen ble innstiftet i 1972 til Aschehoug 100-års jubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra seksjonsutvalget for Litteratur i Norsk kritikerlag. Les mer om Aschehougprisen og tidligere vinnere.

#HANS BØRLI

Vi har samlet noen av Hans Børlis vakreste dikt

[dropcap custom_class=»normal»]8[/dropcap]. desember 2018 er det 100 år siden Hans Børli ble født. Dette skal naturligvis markeres over det ganske land. Her på forlaget begynner vi i det små med en ny Instagram-konto, @hansborli.

[spacer]

Folkets Hans Børli

Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død. Du skal ikke lete lenge før du kommer over et nydelig sitat av Hans Børli. Diktene og sitatene er perfekte å dele, og derfor har vi laget en egen konto til alle dere Børli-fans der ute. Her poster vi våre favorittdikt. Både de du vet om og de du ikke vet om. Kanskje har du noen dikt du vil dele med oss?

[spacer]

[spacer]

Vi har samlet noen av Hans Børlis vakreste dikt

[spacer]

Sigbjørn Johnsen om Hans Børli

En novemberdag i 1945 kom Hans Børli innom Morgenposten i Oslo. Der møtte han Jack Fjeldstad, da journalist, senere en av våre fremste og mest folkekjære skuespillere. «Je har skrivi ei bok,» sa Hans Børli.

[spacer]

[spacer]

Vi har samlet noen av Hans Børlis vakreste dikt

[spacer]

Det vakreste – Halldis Moren Vesaas

Vi har samlet noen av Halldis Moren Vesaas sine vakreste dikt

[dropcap custom_class=»normal»]N[/dropcap]ylig ble ORD OVER GRIND kåret til det vakreste kjærlighetsdiktet. Halldis Moren Vesaas er kanskje en av våre aller kjæreste lyrikere. Her har vi samlet noen av de klokeste, fineste sitatene.

[spacer]

Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Tung tids tale (1945), Tung tids tale.

Vi har samlet noen av Halldis Moren Vesaas sine vakreste dikt

Det hjelper alltid bra på forståinga når fordommene fell.
Den kjærleik som aldri vart liv, som aldri vart anna enn ein draum, kan vere den varigste.

Sett og levd, Sang om død og liv (1967).

 

For er det grunn til å si noe godt til mennesker, så er det ingen grunn til å la være.
Du går fram til mi inste grind,
o
g eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

I ein annan skog (1955), Ord over grind.

Vi har samlet noen av Halldis Moren Vesaas sine vakreste dikt

 

Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind. Kjærleik gjer klok.

I ein annan skog (1955), Lyset.

 

Vi har samlet noen av Halldis Moren Vesaas sine vakreste dikt

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre …

Utvalde dikt (1957), Einsamflygar.

 

No står vi her tomhendte alle i hop
og ser mot ei attlæst dør.
Vi skulle ha bydd deg all varme vi eig.
Vi skulle ha gjort det litt før.

Treet (1947), Karin Boye funnen død.

Ord av André Bjerke

Bjerke

[dropcap custom_class=»normal»]H[/dropcap]ermed hylder jeg uten forbehold VÅREN som det eneste effektive middel mot sne! Hva er vel bedre enn å møte vinteren med ord av André Bjerke?

 

 

Tro ikke mørket når lyset går ned

i skumringens fang.

Alltid er det på jorden et sted

soloppgang.

Med alle mine fugler (1965), På jorden et sted

 

I Moralens navn velsigner jeg bakrusen: Uten den ville jeg for lengst ha forherdet meg i dyd!

Den hemmelige sommer (1951), Bakrusen

 

Det seiler en skumring i lønnetrekroner;

hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner

døgnets farvel.

En skrift er rundt oss (1966), Kveld

 

Å møte et barn i blikket

er mer enn et møte med vår:

Det er som å dra på en reise

tilbake titusener av år.

Fakkeltog (1942), Barnet

Noen av André Bjerkes vakreste dikt

Men aldri vil du fatte hva som hendte,

når to som elsket, ikke elsker mer.

Slik frøet bærer skissen til et tre (1954), Aldri

 

Mister du evnen til lek, da mister du livet.

Den hemmelige sommer (1951), Kunstneren II

 

Morgenens luft er som bølgeskum.

Dagen har varme å gledes ved.

Kvelden har fred.

Men bare natten har verdensrom!

Syngende jord (1940), Natten

 

Det drømmer et regn mot ruten,

en stille, unnselig larm

av vannet som varsomt lister

seg ned langs min vinduskarm.

En hellig almindelig lek (1973), Regn

 

Hermed hylder jeg uten forbehold VÅREN som det eneste effektive middel mot sne!

Den hemmelige sommer (1951), Sneløsning