Stikkord: poesi

Dobloug-prisen til Helge Torvund.

Svenska Akademien har tildelt Dobloug-prisen for 2018 til Helge Torvund.

Tekst: Forfatterforeningen

Dobloug-prisen ble opprettet i 1938 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske forretningsmannen Birger Dobloug til Svenska Akademien som opprettet et fond i hans navn. Prisen består av et kalligrafert diplom og et prisbeløp på 200 000 svenske kroner.

Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien, som godkjenner komiteens forslag til prismottakere. Den norske komiteen har i år bestått av forfatteren Mona Høvring, som representerer Den norske Forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Per Thomas Andersen fra Universitetet i Oslo, og Hans H. Skei, pensjonert professor i litteraturvitenskap, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.

Juryen skriver følgende om Torvunds forfatterskap:

«Helge Torvund har gjennom nesten tretti diktsamlingar gjennom fire tiår frå slutten av 1970-talet, og gjennom stor aktivitet elles i teneste hos orda vist at han først og fremst er lyriker. Denne lyrikaren skriv i eit av sine tidlege dikt at han er «fylt til lippene av det verkelege», og det er ikkje tvil om at den unge lyrikaren høyrde til blant dei som skreiv konkrete dikt, som var til stades i verda. Samstundes visste han då og veit enno om avstanden mellom orda og verda, mellom dikta og livet, og er smerteleg klår over kor vanskeleg det er å fange augneblinken og samstundes sjå samanhengane dei små glimta går inn i. Erkjenninga av å måtte leve og dikte i ei slik spenning får ulik handsaming gjennom ein lang karriere som lyrikar, og i ettertid kan ein registrere at også han er «livsfasediktar» og at både det dikteriske uttrykket og haldningane som ligg under endrar seg med åra.

Elles har kritikarar og litteraturhistorikarar brukt omgrep som språkkritisk, minimalistisk, jordnær, kvardagsleg, heimsleg, naturdiktar og liknande om denne lyrikaren. Sjølvsagt må ein føye til nære menneskelege relasjonar, nærleik og kjærleik, for den enkle og direkte sansinga er med i heile forfattarskapen. Kjærleikslyrikken står sentralt – berre smak på tittelen på ei samling utvalde dikt: «Skal me leggje ein vedstabel saman?»

Torvund mottar prisen sammen med Vigdis Hjorth.

Ord til konfirmanten

Det er de store talenes måned. Leter du etter noen oppmuntrende, bevingede og fine ord til talen din? Ta en titt her.

Konfirmasjonsgaver som åpner verden

En ny port mot det Utrolige, det Mulige, en ny dag hvor alt kan hende hvis man ikke har noe imot det.
– Tove Jansson

Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
– Halldis Moren Vesaas

Du vet når en tulipan henger med huet, og så trøkker man den inn blant de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha.
– Ingrid Ovedie Volden

Atter engang skal syrinene gi deg et tegn
når de står tunge og dufter av juni og regn.
– Inger Hagerup

De gamle tror alt, de middelaldrende tviler på alt, de unge vet alt.
– Oscar Wilde

Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Arne Paasche Aasen

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
– André Bjerke

Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.
– Tove Jansson

Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke. Ikke gå bak meg, for kanskje viser jeg ikke vei. Gå ved siden av meg og bare vær min venn.
– Albert Camus

Dette er din veg.
Berre du
skal gå han.
Og det er
uråd og snu.
– Olav H. Hauge

Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.
– Astrid Lindgren

Der er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
– Arnulf Øverland

I kampens glede – André Bjerke 100 år

Velskrevet og svært lojal, skriver VG. Dette er den definitive biografien, skriver Dagbladet. Nå er den store biografien om André Bjerke endelig her!

Få om noen i det norske litterære og kulturelle miljø har hatt så mange roller som André Bjerke: lyriker, gjendikter, polemiker, vitenskapsteoretiker, humorist, barnebokforfatter, riksmålsforkjemper, spøkelsesjeger og kriminalforfatter – i tillegg var han en mer enn habil sjakkspiller. 30. januar i år ville han fylt 100 år og nå kommer André Bjerke – i kampens glede av Peter Normann Waage.

Les Knut Nærums tekst om Døde menn går i land – Den lune uhyggen

Les Tom Egelands tekst om De dødes tjern – Mørkets mester

I anledning jubileet kommer Peter Normann Waage med den første, omfattende biografien om mannen. André Bjerke var en ruvende skikkelse innen norsk litteratur, kultur og debatt gjennom flere tiår.

Ord av André Bjerke

Peter Normann Waages biografi tar for seg alle sider ved Bjerkes ulikeartede virksomhet. Fordi Bjerke var så tett på sin samtid, en samtid han ofte sto i opposisjon til, er boken også en kulturhistorie. André Bjerke var en stilsikker språkkunstner fra han var helt ung, men også en kunstner som etter hvert brukte mye av sitt språktalent som avisdebattant. Likevel fortsatte han sin diktergjerning frem til 1974. Og diktene hans er blitt folkelesning. Waages biografi gir et levende portrett av både André Bjerke og den tiden han levde og virket i.

Mørk Sankthans

UTDRAG: Visst var det sommer, til og med årets lengste dag og korteste natt: sankthansaften. Men det var mørkt i Norge. Vi skriver 1942. Landet var okkupert og gjennomkontrollert av nazistene. Ni måneder tidligere hadde de beslaglagt alle de radioapparater de kom over: Innbyggerne skulle ikke få andre nyheter enn dem okkupasjonsmakten selv sendte ut.

Det var forbud mot bål. Den dysterhet som nazistene spredte, skulle også gjelde sankthansaften. Likevel var det fest flere steder; motet måtte holdes oppe, livet gikk videre. Kongen restaurant i Frognerkilen i Oslo var åsted for en av festene. Dit kom André Bjerke sammen med sin venn Karl (Kalle) Brodersen.

To år tidligere hadde André Bjerke hatt en oppsiktsvekkende debut som lyriker med samlingen Syngende jord. 24-åringen hadde trening i å opptre fra gymnasiesamfunnet på Fagerborg skole. I tiden etter debuten hadde han hatt flere opplesninger fra den samlingen.

Det som foresto denne Sankthansaftenen, var likevel noe annet. Han skulle blant annet lese et helt bestemt dikt fra Fakkeltog. Også den samlingen ble godt mottatt av kritikerne. Den som var utkommet et par måneder tidligere. Karl Brodersen forteller:

«Jeg tror ingen romfarer foran sin første ferd kunne føle seg mere spent og usikker. Marmorblek i mørk konfirmasjonsdress steg han opp på podiet, vakker som en gresk gud, men noe sløret i blikket og usikker i gangen på grunn av de inntatte styrkedrikker. Der var mye gild ungdom samlet, blussende kinner og skinnende øyne, og fremfor alt: skjønne kvinner i hopetall. Ikke merkelig om André var besvimelsen nær: her lå livet foran ham, nu gjaldt det å gripe det.

Jeg husker bare at han leste «Mørk sankthans»:

Det var ingen bål iår.
Strendene lå så øde,
og festen for midtsommernatten,
den ble som en fest for de døde –

Diktet tegner bildet av en sommernatt preget av krigens gru, og så til slutt:

Men nettopp i skyggenes aften
fikk våre sinn en dåp.
Det tentes en ild i kvelden,
et glimt av udødelig håp:

Vel kan vi leve i mørke
og tape av syne vårt mål,
men likevel eier vår ungdom
tusen utente bål –

Og venner, tider skal komme
påny over jordens sletter
da våre bål skal bruse
i leende midtsommernetter!

Gjett om jubelen bar mot ham, den ville ingen ende ta! Da vi i lyset av en ny dag gikk hjemover, visste vi at oppskytingen hadde vært vellykket: André var kommet inn i sin dikterbane.»

Og ikke bare inn i den. Rakettoppskytningen dannet innledningen til en mangfoldig karriere. I løpet av få år skulle han etablere seg som en av Norges mest folkekjære diktere. Snart skulle han også markere seg som gjendikter av flere klassiske verker og som en begavet skaper av kriminalintriger. Gjennom hele 1950-tallet og ut i 1960-tallet kom Bjerke til å stå sentrum for kulturfeider som preget både tid og ettertid. Hans allsidige begavelser er fint oppsummert av Gerd Brantenberg:

«I sine dikt er André Bjerke som en harpe, det vareste av alle instrumenter i symfoniorkesteret.

Den kommer ikke ofte. Men når den endelig kommer, er det den som anslår tonen for alt som skjer.

I sine debattinnlegg er han som pauker. De trommer avsted melodisk og voldsomt og setter nye punktum der man ikke venter noe punktum‚ de håner alt, hvis de vil, overdøver alle andre instrumenter og dominerer hele orkesteret.

I sine kriminalromaner danser han muntert avsted på et piano, for så plutselig å trampe i klaveret og sette inn med cello og bass, som strykes uhellsvangert over strengene: «Noen skal dø i natt,» sier celloen. «Dø!» sier bassen.»

Utdraget er hentet fra André Bjerke. I kampens glede. Boken er i salg fra 24. april.

 

 

Ord om våren

Du legg handa di i mi. Verda tek ei pause, skriver Helge Torvund i diktsamlingen Opp i dagen. Les flere nydelige sitater om våren og en ny start.

Sagt om våren

Om alt annet i livet slår feil, vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet at knoppene på epletrærne kommer i mai.
– Marianne Storberg (Eplehagen)

Nokre gongar snør det i april. Nokre gongar gjør det vondt i april. Nokre gongar blør det i april. Nokre gongar er det perfekt i april.
– Frode Grytten (@frodegrytten på Twitter)

En morgen våknet jeg helt av meg selv.
Her finnes en mulighet, tenkte jeg.
– Kim Hiorthøy (Mer ren poesi)

Våren er vakker for den som lenge har hatt vinter.
– Bjørnstjerne Bjørnson (Arne)

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
– Kolbein Falkeid (Mer ren poesi)

Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien
så har du en gjerning å gjøre på jord.
 – Arne Paasche Aasen (Blåveisfamilien)

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
 – Karin Boye (För trädets skull)

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
 – Inger Hagerup (Inger Hagerup Samlede dikt)

O Foraar! Foraar! red mig!
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.
 – Henrik Wergeland (Samlede skrifter, Dikt, 3. bind)

Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte en om liv i en løvsal.
 – Knut Hamsun

Konfirmasjonsgaver som åpner verden

Mai er konfirmasjonstid. Og konfirmasjon betyr fest og fine gaver. I våre øyne er den fineste konfirmasjonsgaven en god fortellinger som åpner opp for ny innsikt og refleksjon.

Som en prosjektil

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza er en høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie, der norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria.

Da Demian Vitanza hold skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel, møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i til sammen over hundre timer. Romanen er i hovedsak basert på den innsattes egen historie.

Ungdommen elsker Demian Vitanza
Hvorfor Dette livet eller det neste er en så sterk leseopplevelse 

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor.
– Juryen, Ungdommens kritikerpris

Om å høre til

Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda – Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian – verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre valg? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg.

Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.

Storslått fortelling om biers og enkeltmenneskers betydning

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

Rått om unge mennesker på flukt

Aisha og Said er barnesoldatar, men greier å rømme frå leiren utanfor Mogadishu i Somalia. Seinare møter dei Isir, Aaliyah og Khadar som flyktar frå det same.

Dei fem bestemmer seg for å halde saman og prøve å komme seg til Europa. Men korleis overleve i ei verd der ingen vil ha ein? Med ingenting anna enn kvarandre startar dei på ei reise som fører dei frå telta i flyktningleirane til lastebilar gjennom ørkenen, frå brutalt fangenskap til bølgjene i Middelhavet.

Det handlar om dei som mistar alt og flyktar til ingenting, men òg om håp, samhald og vennskap. Kven er du når ingen veit kven du er?

I Fem stjerner går Lars Petter Sveen bak avisoverskriftane.

Poesiens kraft

Ellen Wisløff deler dikt som er skrevet i fjor, i år eller for 100 år siden i Mer ren poesi. Poetene er unge, eldre, punkere, psykologer. Men én ting har de til felles: evnen til å formulere fortettede kunstverk av ord. Poesi gjør verden litt nærere, litt lunere, litt mer ærlig og litt mer åpen, enten diktene er fandenivoldske, morsomme, ironiske eller varme.

Med sidespor som hovedspor

I serien Sidespor utgir vi litteratur som ikke befinner seg på litteraturens hovedgate. Som redaktør Asbjørn Øverås sier: Jeg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Gi meg bakevjer og smågater, stier som er så små at du går deg bort.

Gi meg små plateselskap, små forlag, små bryggerier og små restauranter, gi meg imprint og obskure serier på store forlag. Gi meg undergrupper og nerder, fanziner og små magasiner. Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.

Se alle utgivelser i serien her

En intens tilstedeværelse

Det er fart i den nye diktsamlingen til Aasne Linnestå. HU heter den og ungjenta i den farer fra bokside til bokside, opp i heiene og nedover bakkene. Det handler om et jenteliv, dette – og om naturen hun inngår i, omgir seg med og beveger seg i:

Tekst: Mia Bull-Gundersen

 

og blåtoner skalv i gresset
og blått reiste seg i grønnskjæret
overalt

Og om menneskene hennes. Mormora, lillesøstera, mor og far. De hører sammen. Det er slekta. Så kommer døden inn i alt det livfulle og åpne, og verden blir plutselig annerledes for jenta:

det kokes og helles i farens sovende drømmende døende munn
før han bæres ut av alle hus

En far som dør mens jenta ennå er ung, så ung. Hun sørger, men hun er også oppløpen og eies ikke av noen. Kanskje heller ikke av sorgen. Hun brøyter seg ut i lanskapet igjen og jakter på noe. Hva jakter hun på? En gutt. Hun er klar for ham. Kanskje mer klar enn han er for henne:

snart skrevera over ei grense
og han ligger igjen
omgjort til kalv
den stuten

Ja, jenta vet å ta for seg. Han blir omgjort til kalv. Den stuten. Hu har møkk under neglene etter lyng og myr og hun har krefter i seg som ikke kan styres. Som ikke skal styres. Bare slik blir hun fri:

det er drøyt
det er fritt
det er nytt
det er jenta
si

HU er en diktsyklus, der de tre delene (Opphav / Sorgtavle / Oppløpen) er gjennomsyra av nettopp HU; jentungen og jenta. HU er en frittgående og egenrådig karakter som fyrer opp sidene med sin intense tilstedeværelse i verden, på godt og vondt.

 

 

Mads Wiel Nygaards legat til Inger Elisabeth Hansen

Inger Elisabeth Hansen er en politisk engasjert forfatter. I diktene viser hun sin klare forakt for all slags krigføring og for systemenes undertrykking av utsatte menneskegrupper.

Hun advarer også mot vår behandling av kloden, og melder klart ifra om at skaperverket er under angrep.  Dette er tema i hennes siste diktsamling, Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår (2015), hvor hun fremhever flere utrydningstruende arter som for eksempel den rødlistede sommerfuglen Klippeblåvinge.

For denne samlingen fikk hun Kritikerprisen, og den ble også nominert til Brageprisen.

Inger Elisabeth Hansen er også en humoristisk dikter, ofte med et forfriskende, originalt blikk på verdens begredeligheter. Her fra samlingen Fraværsdokumenter (2000):

En gang da Regjeringa sov måtte Regjeringa se på framtida.
En gang da Regjeringa sov måtte Regjeringa se på framtida dingle
fra Guds skrott.
Regjeringa måtte se på at Herren åpnet frakken og stakk framtida fram.
Regjeringa så på framtida som dinglet fra Guds skrott.
FY! Sa Regjeringa til framtida, Regjeringa sa FY! Mens den sov,
men våget ikke kjefte på Gud, gamle skrotten som hadde blottet seg.

Inger Elisabeth Hansen regnes som en av våre fremste og mest særpregede lyrikere. Hun debuterte med diktsamlingen Det er nå det er like før i 1976 og har til sammen skrevet ni lyrikksamlinger. Hun har gjendiktet flere spanskspråklige forfattere og er selv gjendiktet til blant annet spansk, kinesisk, arabisk og engelsk. Inger Elisabeth er magister i litteratur og skrev magistergradsoppgave om Carlos Fuentes/Octavio Paz. Hun har også undervist på universitetet i spansk litteratur.

Inger Elisabeth Hansen har blitt tildelt Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Kritikerprisen. Og i 2016 fikk hun Triztan Vindtorns poesipris. Hennes diktsamling Trask, forflytninger i tidas skitne fylde (2003) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Det er få i Norge som kan måle seg med henne hva gjelder dikterisk kvalitet og litterær skolering, og det er en glede for Aschehoug å tildele Mads Wiel Nygaards legat for 2017 til Inger Elisabeth Hansen.

Bibliografi