Stikkord: poesi

Bedrøvet fugl

I biografien André Bjerke – i kampens glede byr forfatteren Peter Normann Waage på en rekke morsomme fortellinger om den stilsikre språkkunstneren. Som den gangen da Bjerkes kone fikk ham til å justere diktet «Bedrøvet fugl».

Fra André Bjerkes ABC

 

Bedrøvet fugl

En fugl som heter Pindia – Pampistiko – Pampibanon,
har aldri bodd i India,
og aldri bodd i Libanon.
Den er av farve mørkegul,
og er en svært bedrøvet fugl.

Den er nok svært tungsindig, ja.
Men blir den aldri blid, da mon?
Nei, spør du hvorfor Pindia –
Pampistiko – Pampibanon
er så bedrøvet som den er,
så skal jeg gi deg svaret her.

Og svaret er at Pindia –
Pampistiko – Pampibanon
som aldri sang i India,
og aldri fløy i Libanon,
den sørger som en fanget prins
fordi den slettes ikke fins!

Da André Bjerkes kone Mette fikk diktet opplest, svarte hun: «Nei, nei! Det der kan du ikke lese for barn. Det er altfor trist. Barna vil begynne å gråte. Du må finne på noe annet.» Bjerke tenkte litt, og føyde til et siste vers:

Men hvorfor nettopp Libanon?
Og hvorfor nettopp India?
Og kan vi ikke si da, mon,
at vi har laget Pindia –
Pampistiko – Pampibanon?
Så får den sove godt ikveld
fordi den fins allikevel!

Høstdikt

Høstmørket senker seg og vi har alle behov for en liten pause. Et dikt. En diktpause. Ikke nødvendigvis et dikt å hvile i, men et dikt som setter deg på sporet av noe. En tanke. Noe annet. Årets høstliste byr på flere flotte diktsamlinger av Eldrid Lunden, Inger Elisabeth Hansen, Helene Guåker og Sumaya Jirde Ali. Vi gir deg en smakebit.

Her finner du flere diktsamlinger

Melanin hvitere enn blekemiddel

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.

Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Burkakjerringa og jeg er på ferie
her er vi ingen, sier hun
her er vi hudløse, sier hun
her har vi verken innvandret eller utvandret
her er vi hudløse

hvorfor er du så stille?
her trenger du ikke å være stille.

Farvel alle hemmeligheter

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.

Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det.

Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

et søsterskap som forsvant i dragsuget
etter at lønningene sånn noenlunde var på plass
og mannfolka begynte å delta mer i hjemmet
farvel disse timene i badstua
farvel disse ømme ord
farvel disse sammenhengene
dette som går i arv, noe vi alle har vært gjennom,
noe vi ikke trenger å si for å se, bedre blir det ikke,
det blir ikke bedre
når alle er opptatt med å bli sett, er det ingen som ser
farvel alle hemmeligheter
for de skal deles
de skal deles og deles

krysninger / konvoi

krysninger/konvoi inneholder en typisk norsk historie: en hjemløs unggutt drar til sjøs, verden rundt, i sukkerfart, tankfart, konvoifart. Han blir dugelig til arbeid, dugelig til krig.
Boka er basert på en virkelig historie (den til Inger Elisabeth Hansens far). Men hva er «en virkelig historie» i denne tida da klasse, sjøfart, arbeid, handel og krig endres på måter som knapt får bli dokumentert.

Med fablene som redskap: her er krysninger / konvoi. Dikt og dokumentariske fabler. Alt som står i boka er sant!

HVIT NISE MED SMILET OMVENDT

Våren 1942
Fyret ved Fathers Point, utløpet av St Lawrence River
m.s. Bonde
Kaptein

Da torpedoen traff den hvite nisen utenfor fyret ved Fathers Point,
var den ikke alene

torpedoen traff også d.s. Elise av Bergen, bygd 1920, vekt 2166 tonn.
D.s. Elise av Bergen sank, men den hvite nisen fløt opp og ble liggende med
smilet vendt ned i blinkene fra fyret, de fire blinkene fra den nye Fresnel-linsen
hvert sjuogethalvte sekund

mange har spurt seg om sjela sitter i smilet på den hvite nisen

men smilet er blitt omvendt, smilet vender ned på den ene hvite som flyter
der oppe og lyses opp så den glimter som en måne hvert sjuogethalvte sekund
utenfor fyret ved Fathers Point

under den hvite nisen legger dampskipet fra Bergen seg langsomt til rette
i sanden fra De Store Sjøer, fraktet helt hit av St. Lawrence River
utenfor fyret ved Fathers Point

Det er berre eit spørsmål om tid

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I Det er berre eit spørsmål om tid møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet – kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

Naturen har evne til å lækja seg sjølv
kunne du av og til seie
Det har blitt to år sidan du gjekk bort og
eg har fått ei tunn sårhinne over saknaden
Sit på ein utekafé i seinsommaren, muzaken
slit i ein melodi med sorg i botnen

André Bjerkes ABC til besvær

Da André Bjerkes ABC kom ut i desember 1959, vakte den voldsom debatt. Den ble til og med tatt opp i Stortinget og erklært uønsket i skolene. Den burde forbys – fordi den var på riksmål. Tannlege Neumann anklaget Bjerke for å sabotere kampen mot tannråte og mot de tiltakende røykeuvaner hos barn og ungdom.

Av: Peter Normann Waage

Bjerke selv mente at debatten om ABC–en sto i en særstilling blant alle dem han hadde deltatt i – «ved sin karakter av suverent, opphøyet gravalvorlig Dusteforbund. Den ble innledet i nevnte forbunds organ, Dagbladet, 11/1–60 med en kampartikkel av tannlege H. Neumann, formann i Norsk Tannvern.»

Han anklaget Bjerke for å sabotere kampen mot tannråte hos barn: «Visste ikke Bjerke at det raffinerte sukkeret, slik det forekommer i de mest spaltbare kullhydrater som sukkerbiter, slikkerier i alle avskygninger, er tennenes fiende nummer én?» spurte tannlegen og siterte følgende vers:

H. Neumann refset også diktet «Dukkehuset»:

Var Bjerke også uvitende om «kampen mot de tiltakende røykeuvaner hos barn og ungdom?» spurte han igjen.

Bjerke svarte: «Man forstår hva tannlege Neumann mener. Så snart 7-åringen har lest ovenstående, vil barnet styrte ut til nærmeste tobakksbutikk, og bruke alle lommepengene på sigarillos.

Men verst er altså ABC–ens lettferdige forhold til spaltbare kullhydrater. Verset om «sukkerungen» var fra min side riktignok ment som en rettsskrivningsregle; det viser at ord vi uttaler med «o» kan skrives med «u». Og det inneholder vel nærmest en advarsel mot overdreven sukkerspisning; det fremheves jo at et for stort konsum av spaltbare kullhydrater kan medføre at benklærne revner.»

Om André Bjerke I kampens glede

Ved siden av å være lyriker, kriminalforfatter, gjendikter og vitenskapsteoretiker, var André Bjerke en skarp polemiker som bidro i etterkrigstidens store kulturdebatter. I 2018 er det hundre år siden han ble født.

Peter Normann Waages biografi tar for seg alle sider ved Bjerkes virksomhet. Fordi Bjerke var så tett på sin samtid, en samtid han ofte sto i opposisjon til, er boken også en kulturhistorie.

André Bjerke var en stilsikker språkkunstner fra han var helt ung, og et talentfullt, humørfylt og lekende menneske som har satt sitt preg på norsk litteratur. Poesien er blitt folkelesning, kriminalromanene tilhører det ypperste innen sjangeren i Norge, og han har gledet flere generasjoner av barn med sin ABC og sine morovers.

Denne første, omfattende biografien gir et levende bilde av både André Bjerke og den tiden han levde og virket i.

 

Olav H. Hauge-stipendet til Erlend O. Nødtvedt

Eg er utruleg stolt og glad for å få dette stipendet. Olav H. Hauge er ein poet eg set veldig høgt og diktinga hans har vore ein viktig inspirasjon for meg som forfattar. Å bli tildelt eit stipend som ber den store diktarhovdingen sitt namn betyr særdeles mykje, sa Erlend O. Nødtvedt i forbindelse med utdelinga fredag kveld.

Erlend O. Nødtvedt blei tildelt det nyskipa Olav H. Hauge-stipendet under opninga av Ulvik poesifestival fredag 7. september. Den unge poeten frå Bergen får stipendet for å ha fornya det lyriske språket samstundes som han løftar fram fleire litterære uttrykk og tradisjonar.

Juryen grunngir tildelinga slik; Stipendvinnaren har i sine diktbøker skapt eit iøyrefallande lyrisk univers. Språket bevegar seg høgt og lågt i ei grenselaus blanding av gamle språkformer, moderne daglegspråk, nyord og lydord og fragment frå andre diktarar. Poeten smeltar dette saman til ei ny legering, til syner og musikk. Sjølv om diktbøkene inneheld mykje galskap, lått og humor, gir det medvitne spelet med den litterære tradisjonen og historia ei nerve av alvor under skrifta. Slik får poeten fram ei slags all-tid i sine dikt, der fortida framleis er levande i notida, og folkevisa og avantgard-lyrikk får klinge saman.

Det nyoppretta Olav H. Hauge-stipendet er på 150 000 kroner og er finansiert av Sparebanken Vest, Sparebankstiftinga Hardanger og Ulvik herad. Nynorsk kultursentrum og Hauge-senteret har etablert stipendet i samband med at Ulvik poesifestival blir arrangert for 10. gong i 2018. Stipendet blir tildelt ein norsk lyrikar, songar eller tekstforfattar under 40 år som har gitt ut inntil tre diktsamlingar eller eigne større songverk og med denne kunstnarskapen har vist eit særleg poetisk talent. Stipendet blir delt ut anna kvart år og skal over tid fordelast jamt mellom kvinner og menn som skriv på nynorsk og bokmål. Kunstnarar som nyttar dialekt, kan også få stipendet. Stipendvinnaren blir invitert til å presentere eit nyskrive verk til neste poesifestival som blir arrangert om to år.

En unik roadtrip

Ein poet som bryt med språklege konvensjonar

Erlend O. Nødtvedt er fødd 1984 i Bergen og oppvaksen i Fyllingsdalen. Han gjekk ut frå Skrivekunstakademiet i Bergen i 2007 og tok mastergraden i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen om Kristofer Uppdals dikting i 2012. Nødtvedt debuterte med Harudes i 2008, eit langdikt om Hordaland fylke der han kryssar ulike målformer. I Bergens beskrivelse frå 2011 held han fram i eit lydmålande språk der

notid og fortid smeltar saman i ei historierik diktfortelling om klassesamfunnet i Bergen by. I diktsamlinga Trollsuiten frå 2014 skriv han seg inn i folkedikting og naturmyter med det norske kulturlandskapet som bakteppe, også her i ei grenselaus blanding av språkformer. I romanen Vestlandet som kom i 2017 finn ein også stor språkleg rikdom.

Open utlysing

Olav H. Hauge-stipendet blei kunngjort som ei open utlysing i vår. Nynorsk kultursentrum fekk inn heile 23 nominasjonar på 13 ulike kandidatar. Stipendvinnaren blei kåra av ein

jury oppnemnd av styret i Nynorsk kultursentrum. Stipendjuryen består av Brit Bildøen forfattar og juryleiar, Sindre Ekrheim forfattar og bokmeldar, og Stein Erik Lunde forfattar og lærar.

– Vi meiner det er i Olav H. Hauge si ånd at stipendet har ei open utlysing der alle kan foreslå kandidatar. Vi fekk inn mange gode forslag på fleire markante poetar frå fleire miljø og ulike lyriske sjangrar. Det er difor godt å han ein kompetent stipendjury med brei litteratur- og tekstfagleg bakgrunn, seier dagleg leiar ved Hauge-senteret Geir S. Netland, som også er sekretær for juryen.

Besøk www.poesifestivalen.no

 

 

Litterær og poetisk sprengkraft

Gode bøker øker leselysten! Gode bøker må til for å skape gode lesere! Det å lese er nødvendig for så mye – for å lære, for å bli klok, for å forstå seg selv og andre – for å kunne drømme, for å kunne være. Lesing er grunnleggende for oss som enkeltindivider og for samfunnet, sa direktør Kari Spjeldnæs under dagens presentasjon av høstens bøker.

Aschehougs høstliste gir grunn til optimisme fordi den bærer bud om så mange gode bøker. Vi er umåtelig stolte over en liste full av bøker som flytter følelser, tøyer språket og forstørrer innsikt. Bøker som engasjerer seg i verden.

Se katalogen her 

Litterær og poetisk sprengkraft

Aschehougs bokhøst utmerker seg med romaner som bryr seg med vår samtid. Lars Petter Sveen, Johan Mjønes, Maria Kjos Fonn, Adelheid Seyfarth, Ole Asbjørn Ness og Simon Stranger skaper med sine romaner unike kombinasjoner av litterær og politisk sprengkraft. Sumaya Jirde Ali, Helene Guåker, Eldrid Lunden, Inger Elisabeth Hansen gjør det samme med sine dikt. Med tysk-jødiske Edgar Hilsenrath og danske Lone Aburas fortsetter Sidespor-serien å markere seg med engasjementet i og for samfunnets randsoner, marginaler og konflikter.

Sumaya Jirde Ali leser fra samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel

God krim inviterer til innlevelse

Gode krim er aldri bare spenningslitteratur! God krim får oss alltid på innsiden noe annet. I Unni Lindells Dronen møter vi dem som ikke egentlig passer inn. «Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning», skriver VG. Krimelskere kan også glede seg til Kurt Aust og Kin Wessel, Lars Gallefoss, Stefan Ahnhem, Anders de la Motte, Jens Henrik Jensen. Les om høstens krimbøker her.

For de litt yngre har Bobbie Peers har skapt et univers av spennende eventyr med bøkene om William Wenton. I høst kommer fjerde bok i serien, Akopalypsegeneratoren, og serien er under oversettelse til mange språk. I Ingar Johnsruds første barnebok, Fargerne, begynner biene å sverme utenfor sesong …

Kjærlighet og vennskap

Paret – kjærlighetsforholdet – er et av litteraturens store temaer. Jostein Gaarders og Geir Gulliksen kaster lys over den dype kjærligheten og den noe mer flyktige. Gaarder skriver vakkert om de avgjørende øyeblikk i menneskers liv i Akkurat passe. En liten fortelling om nesten alt. I Se på oss nå beveger Gulliksen seg uanstrengt mellom det komiske, det pinlige og det inderlige. Det handler om hvor lett mennesker knytter seg til hverandre, hvor lett vi mister oss selv til en annen, og hvor vanskelig det kan være å hente seg inn igjen. Fortellingen om den ensomme 30-åringen Eleanor Oliphant treffer leseren midt i hjerte i Gail Honymans debutroman, Eleanor Oliphant har det helt fint har truffet millioner av lesere. En humoristisk og skarp roman, med alvorlige undertoner.

En rekke pinlige, morsomme og såre situasjoner utspiller seg også i debutromanen til Marte Magnusdotter Solems romandebut, Jeg har mer jeg vet du vil like. Hva skjer når du ta med deg din nye kjæreste på hyttetur og resten av familien bestemmer seg for å dukke opp?

I Anton den store lar Gudrun Skretting Anton gape over litt for mye når han plutselig får smaken på det gode liv. Problemet er bare at pappa bruker alle pengene sine på det forestående bryllupet. Anton må finne andre måter å bli rik på.

Kjærlighet for voksne og vennskap for barn. Mange vennskap med varig betydning begynner akkurat der – mellom barnet og boka – i barndommen. Prisvinnende Liv Marit Weberg og Marianne Kaurin skriver godt om vennskap. Hasse Hope har kanskje skrevet høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul i debutromanen, COMPis. Hysterisk morsomt.

Hysterisk morsomme er også bøkene til David Walliams, Englands mestselgende forfatter. Denne høsten kan barna glede seg til Midnattsgjengen og Verdens verste barn 2. En historie om vennskap, teater og magi – og om å gjøre drømmer til virkelighet.

I Verdens beste pappa skriver Endre Lund Eriksen om Mads som har en altfor tøff pappa og en altfor redd mamma, og om alt det ikke går an å snakke høyt om. Helt til han begynner å skrive brev til en gutt han aldri har møtt. Brevene kommer fram. Og de blir lest – men av noen helt andre enn de var ment for.

Leksikon om lys og mørke og Nittitallet

Allerede tidlig i august inntok Simon Stranger bestselgerlistene og har fått fantastiske anmeldelser for romanen Leksikon om lys og mørke. «Fulltreffer om smerte og tilgivelse», skriver Fredrik Wandrup i Dagbladet. «Simon Stranger har skrevet en medrivende og leken dokuroman om krysningspunktene mellom familiehistorien og krigshistorien. Måtte denne boka få mange, og ikke minst unge, lesere!», skriver Janneken Øverland i Klassekampen.
Ketil Bjørnstad viderefører kraftprestasjonen «Verden som var min» med Nittitallet. Selvransakende episk fortelling forenes med kollektiv historie og gir en sjelden sjanse til reflekterende gjenkjennelse.

«Mange har skrevet godt om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn», skriver VG om Kinderwhore. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?

Romanen Heim av Johan Mjønes er en sterk og gripende historie om gårdsdrift gjennom flere slektsledd, og om forsoning med livet, sånn som det ble. En praktfull roman, skriver Jan Askelund i Stavanger Aftenblad.

Myter og fakta

Historiker Ole Kristian Grimnes har skrevet fram standardverket om Norge under andre verdenskrig der han sammenfatter nyere forskning og får fram de kontroversielle temaene innen okkupasjonshistorien. Hilde Hagerups biografi over Anne Karin Elstad har vi også store forventninger til.

Gravning er spesialisten som skriver om vår aller viktigste muskel: Hjertet. Wenche Mühleisen tar for seg kvinnekroppen i aldring og slår fast fakta, avliver myter og gjør livet levelig i Hetetokt. Christie Watson, britisk sykepleier og bestselgerforfatter, skriver om hvordan vi tar – og ikke tar – vare på hverandre på innsiden av sykehuset i Godhetens språk. Morten Traavik tar oss med på innsiden av verdens mest lukkede land i Forræderens guide til Nord-Korea.

Kunsten å oppdra verdensmestre

En høstliste skal ha noen utestemmer. Reidar Müller er geologen som blir så besatt av skog at han til får en intens trang til å ule med ulver. Knut Arild Hareide skrur opp volumet i sin bok om KrFs politiske prosjekt for fremtiden. Nils Arne Eggens stemme er hørbar uten bok. I den store biografien Nils Arne er det ikke bare ham som blir tydelig, hele fotball-Norge, Rosenborg og Trøndelag får en ropert. Og det er ingen er i tvil om hvem som er lederen i Team Ingebrigtsen. Pappa Gjert gir oss hemmeligheten i Kunsten å oppdra en verdensmester. 

– Vi må være nysgjerrige, sier Nils Arne Eggen.

Fra Salt Lake City til Veggli

Verdens beste matblogger er amerikansk, skriver om tradisjonell norsk mat og bor i Veggli i Numedal. Nevada Bergs oppskrifter og historiene er inspirert av tradisjoner og historie på den ene siden, og av nyskapende tilnærminger til norske ingredienser på den andre.

Både Anett Opheim og Pia M. Øye Amundsen står begge bak enormt populære instagramkontoer. Det har resultert i de to flotte strikkebøkene Gutten og strikkemor og #weknit.

Vi ønsker alle en riktig god bokhøst!

Eldrid Lunden avsluttet med å lese fra Det er berre eit spørsmål om tid

Amalie Skram-prisen til Aasne Linnestå

– Med stor innlevelse og engasjement utforsker Linnestå hva som former et menneske og et menneskeliv, hvordan overraskende hendelser kan stake ut en retning, og hvordan tilfeldige møter mellom medmennesker kan bli redningen, sa juryen under dagens utdeling av Amalie Skram-prisen, ledet av Gunnar Staalesen.

Aasne Linnestå er en sjangeroverskridende, stilsikker og språklig leken forfatter. Hun har skrevet flere diktsamlinger og romaner, forestillinger og musikktekster, og ofte smelter de språklige uttrykksmåtene sammen: Romanene er poetiske, og diktene er fortellende. Dokumentaren er lyrisk, og lyrikken omhandler tema vi sjelden ser behandlet poetisk, som asylpolitikk, overgrep og den enkeltes ansvar for sine medmennesker.

Aasne Linnestå debuterte med diktsamlingen Små, hellige løgner i 2000. Diktsamlingen Morsmål kom i 2012, Døgnbok i 2017 og Hu i 2018. I 2002 kom den lyriske dokumentaren Stanislaw. I 2006 gav hun ut sin første roman, Utland, etterfulgt av romanene Krakow i 2007 og Hagesang i 2011, Opphold, i 2014 og ungdomsromanen, Mamma er et annet sted, i 2015, alle på Aschehoug Forlag.

Aasne Linnestås forfatterskap dreier om en akse som i aller høyeste grad er skramsk: Både diktsamlingene og romanene kretser om forhold som makt og avmakt, sorg og omsorg, om å miste, men også om å finne og om å våge å la seg bli funnet. Med stor innlevelse og engasjement utforsker Linnestå hva som former et menneske og et menneskeliv, hvordan overraskende hendelser kan stake ut en retning, og hvordan tilfeldige møter mellom medmennesker kan bli redningen.

Som hos Amalie Skram, er Aasne Linnestås forfatterinstrument stemt i moll. Et stort livsalvor slår grunntonen i tekstene. Samtidig er det en optimisme i Linnestås forfatterskap – troen på at ett menneske kan gjøre en forskjell. Linnestå har et viktig budskap i vår tid – vi må ha mot til å være det medmennesket som våger å si til en annen «Jeg kan hjelpe deg» (Døgnbok, 2017).

Teksten er fra juryens uttalelse

Om Amalie Skram-prisen

Amalie Skram-prisen tildeles en norsk, kvinnelig, skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd. I tillegg til diplom illustrert av kunstneren Ingri Egeberg, består prisen av et reisestipend, sjenerøst sponset av SpareBank 1, SR-Bank i Bergen. Tidligere vinnere av Amalie Skram-prisen er: Liv Køltzow, Bergljot Hobæk Haff, Bjørg Vik, Herbjørg Wassmo, Cecilie Løveid, Marit Tusvik, Eldrid Lunden, Britt Karin Larsen, Hanne Ørstavik, Merete Morken Andersen, Toril Brekke, Margaret Skjelbred, Torunn Ystaas, Linn Ullmann, Cecilie Enger, Ragnhild Nilstun, Mirjam Kristensen, Tove Nilsen, Merethe Lindstrøm, Karin Fossum, Vigdis Hjorth, Helga Flatland, Gøhril Gabrielsen og Marit Eikemo.

Dobloug-prisen til Helge Torvund.

Svenska Akademien har tildelt Dobloug-prisen for 2018 til Helge Torvund.

Tekst: Forfatterforeningen

Dobloug-prisen ble opprettet i 1938 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske forretningsmannen Birger Dobloug til Svenska Akademien som opprettet et fond i hans navn. Prisen består av et kalligrafert diplom og et prisbeløp på 200 000 svenske kroner.

Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien, som godkjenner komiteens forslag til prismottakere. Den norske komiteen har i år bestått av forfatteren Mona Høvring, som representerer Den norske Forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Per Thomas Andersen fra Universitetet i Oslo, og Hans H. Skei, pensjonert professor i litteraturvitenskap, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.

Juryen skriver følgende om Torvunds forfatterskap:

«Helge Torvund har gjennom nesten tretti diktsamlingar gjennom fire tiår frå slutten av 1970-talet, og gjennom stor aktivitet elles i teneste hos orda vist at han først og fremst er lyriker. Denne lyrikaren skriv i eit av sine tidlege dikt at han er «fylt til lippene av det verkelege», og det er ikkje tvil om at den unge lyrikaren høyrde til blant dei som skreiv konkrete dikt, som var til stades i verda. Samstundes visste han då og veit enno om avstanden mellom orda og verda, mellom dikta og livet, og er smerteleg klår over kor vanskeleg det er å fange augneblinken og samstundes sjå samanhengane dei små glimta går inn i. Erkjenninga av å måtte leve og dikte i ei slik spenning får ulik handsaming gjennom ein lang karriere som lyrikar, og i ettertid kan ein registrere at også han er «livsfasediktar» og at både det dikteriske uttrykket og haldningane som ligg under endrar seg med åra.

Elles har kritikarar og litteraturhistorikarar brukt omgrep som språkkritisk, minimalistisk, jordnær, kvardagsleg, heimsleg, naturdiktar og liknande om denne lyrikaren. Sjølvsagt må ein føye til nære menneskelege relasjonar, nærleik og kjærleik, for den enkle og direkte sansinga er med i heile forfattarskapen. Kjærleikslyrikken står sentralt – berre smak på tittelen på ei samling utvalde dikt: «Skal me leggje ein vedstabel saman?»

Torvund mottar prisen sammen med Vigdis Hjorth.