Stikkord: podcast

Skogens historie rett på øret

Hva får en geolog til å begynne å snakke om skogen? Reidar Müller er fascinert av naturen generelt, og i denne episoden av Frokost for hjernen forteller han om skogens historie.

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft.  Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Dette forteller Reidar Müller om i ukas podcast.

– Skogen er veldig dynamisk. For 12 000 år siden fantes det ikke skog i Norge, forteller Reidar. Og det er spennende å finne ut av hvordan vi har endret synet på skogen. Nå oppleves skogen som et slags tempel der du søker ro, telter og koker kaffe på bål. For 200 år siden hadde skogen en helt annen rolle. Den var noe vi brukte. Men den var også et skremmende sted, fylt av huldre, sogsnymfer og varulver.

Reidar ønsker at du skal bli kjent med skogen du går i. Hva er det du ser og hva slags historie har akkurat denne skogen? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme her? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

Og så får du vite litt om ulven og den besværlige trangen til å spore den. Kanskje du blir hekta, du også?

Bli med på tur i ukens episode! → Frokost for hjernen: Skogens historie 

Skogens historie 
Skogmoro

Frokost for hjernen – podcasten for nysgjerrige

Er du på jakt etter litt påfyll? Enten du bare er nysgjerrig eller oppriktig interessert i et tema, er dette podcasten for deg. I Frokost for hjernen møter du folk som er brennende engasjert i spennende temaer.

I første sesong kan du blant annet høre om det offentliges bruk av penger, om skogens historie, om da du ble deg og om operasjon Gamma – politiets operasjon for å knuse et brutalt kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Tune in!

→ Frokost for hjernen finner du her 

Skattepengene som forsvant

IT-prosjekter som sprekker med summer tilsvarende et lite lands bruttonasjonalprodukt, rasteplasstoaletter som er dyrere enn en villa og forsvarsanlegg som legges ned halvannen time etter åpning. Det er bare noen av stikkordene når Henning Carr Ekroll avslører hvordan politikere og byråkrater i offentlig sektor har kastet bort milliarder av kroner av fellesskapets midler.

Med skarp og vittig penn forteller Ekroll om hvor galt det kan gå når politiske ambisjoner, naiv tro på egen fortreffelighet og en tilsynelatende utømmelig pengesekk sauses sammen. Dette er en bok som det vil smerte å lese for alle som betaler skatt. Men budskapet er tydelig: Her trengs det full skjerping hos dem som har ansvaret for vår felles økonomi.

Henning Carr Ekroll i samtale med Jan Swensson

Ute 10. mai → Om Flexus, stupetårn og gulldass

Skogens historie

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme der? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

Ute 17. mai → Om skogens historie og den besværlige trangen til å spore ulv 

Det første mysteriet

I begynnelsen er du bare en knøttliten celle. Så deler den seg i to. To celler blir til fire. Åtte. Seksten. Snart dukker konturene av et menneske opp. En ryggmarg. Et hjerte som begynner å pulsere. Senere: lunger, øyne, munn. En hjerne. På noen magiske måneder blir en klump av celler forvandlet til en pustende, spisende og tenkende organisme.
Hvordan er det egentlig mulig?

Siden oppdagelsen av DNA-molekylet har biologien utviklet seg i en rasende fart. Vi kan i dag finne svar på spørsmål som tidligere virket umulige. Hvordan vet cellene at de skal forme et hjerte, og ikke en hånd eller et øre? Hvordan kan eneggede tvillinger ha like gener, men ulike fingeravtrykk? Og hva har vi egentlig til felles med en bananflue?

Katharina Vestre i samtale med Jan Swensson

Ute 24. mai

Erdogan – Tyrkias nye sultan

Natten til 16. juli 2016 råder kaos i Tyrkia. I en melding som leses opp på statlig TV, kunngjør landets militære ledelse at regjeringen er avsatt og portforbud innført. Parlamentet bombes, og i gatene ruller stridsvogner. Men rett etter midnatt trer president Recep Tayyip Erdogan fram og oppfordrer sine tilhengere til å bryte portforbudet, og isteden fylle gatene. Der og da er kuppet over. Før natten er omme, har utrenskningene begynt.

Denne boken tar deg med på innsiden av Erdogans Tyrkia. Historien om hvordan Istanbuls ambisiøse borgermester manøvrerer seg fra en fengselscelle til presidentpalasset, er både fascinerende og skremmende. I hvilken retning vil «den nye sultanen» føre landet? Vil demokratiet overleve hos vår NATO-allierte?

Nilas Johnsen i samtale med Jan Swensson

Ute 31. mai

Operasjon Gamma

I 2017 beordrer politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse et brutal kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Gjengen bak kriminaliteten har forbindelser til mafiaen på Balkan. Den innerste kjernen står med mer enn 200 uoppgjorte saker.

Politiet foretar massive arrestasjoner, beslaglegger penger, narkotika og våpen, men strever med å få tak i bakmennene. Så blir en ung mann skutt på Holmlia.
Hvordan kan et slikt miljø vokse frem i fredelige Norge? Forfatteren fulgte politiets Operasjon Gamma som flue på veggen i et år. Han trenger bak politiets avmålte kommentarer og møter de kriminelle ansikt til ansikt. Det ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen.

Ståle Økland i samtale med Jan Swensson

Ute 7. juni

Ut av skyggene

Den 25. januar 1973 landet en ung pakistansk kvinne på Fornebu flyplass i Oslo. I ventehallen sto hennes ektemann, med både bolig og jobb ved Oslo Reiseeffektfabrikk. Kvinnen var spent, og lykkelig uvitende om livet som ventet henne i verdens mest likestilte land.

Hun var ikke alene, det er kommet tusenvis som henne til Norge. Men i tiår etter tiår levde innvandrer-kvinnene på utsiden av samfunnet, bortgjemt og glemt. Likevel har de oppfostret en generasjon med døtre som knuser patriarkat og glasstak. Den unge kvinnen som kom til Norge for snart femti år siden, skulle med tiden bli mor til fem jenter. En av dem er VGs profilerte kommentator Shazia Majid, som har skrevet denne boken.

Hva har kvinnene vunnet, og hva gikk tapt? Dette er fortellingen om en blind flekk i norsk historie. Det er kvinnenes fortelling – fra innsiden av patriarkatet.

Shazia Majid i samtale med Jan Swensson

Ute 14. juni

Inni er vi alltid unge

Opplevelsen av egen aldring kan nærmest komme som en overraskelse, sier Sissel Gran. Hun er psykolog og parterapeut, og slett ingen aldersforsker. Hvorfor er hun plutselig blitt så opptatt av dette temaet? 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen og skjønner at hun nå definitivt er i gruppen «eldre». Her deler hun sine personlige tanker om aldring mens hun beveger seg mot en ny fase i livet.

Sissel Grans ønske er å utfordre seg selv: Kan hun, gjennom å nærme seg temaet aldring, greie å utvikle en modigere holdning overfor det ufravikelige; alderdommens skjørhet og livets slutt? Hun spør seg om det kan finnes uventede gleder å hente i aldringsprosessen, som mer frihet og åpenhet. Og om kontakten med et indre, aldersløst selv kan representere en motkraft i antialdringens tid.

Sissel Gran i samtale med Jan Swensson

Ute 21. juni

Flere episoder er underveis. Abonner på Frokost for hjernen i din podcastspiller og få kunnskap rett på øret.

Se flere artikler om podcastepisodene

Om Flexus, stupetårn og gulldass

I første episode av "Frokost for hjernen" snakker Henning Carr Ekroll om Skattepengene som forsvant, en bok som tar for seg tvilsom offentlig pengebruk.

Frokost for hjernen er podcasten som gir deg et forsprang på verden. Bli litt smartere og briljer med ny, morsom og informativ kunnskap. I første episode møter vi Henning Carr Ekroll som snakker om Skattepengene som forsvant, en bok som tar for seg tvilsom offentlig pengebruk.

IT-prosjekter som sprekker med summer tilsvarende et lite lands bruttonasjonalprodukt, rasteplasstoaletter som er dyrere enn en villa, stupetårn til nærmere 30 millioner og forsvarsanlegg som legges ned halvannen time etter åpning. Dette er bare noen av sakene i Henning Carr Ekrolls Skattepengene som forsvant.

Med undertittel Hvordan kaste bort 1,9 milliarder kroner på ingenting – og andre kostbare historier om offentlig sektor i verdens rikeste land forteller Ekroll med skarp og vittig penn hvor galt det kan gå når politiske ambisjoner, naiv tro på egen fortreffelighet og en tilsynelatende utømmelig pengesekk sauses sammen.

Flexusportene – symbolet på offentlig inkompetanse

I podcasten snakker Carr Ekroll om det elektroniske billettsystemet Flexus som havarerte – ikke bare én gang – men to ganger. Flexus ble til slutt et omdømmeproblem for Oslo sporveier. Carr Ekroll har bedt byantikvaren om å ta vare på Flexusportene som et symbol på offentlig inkompetanse på 90-tallet.

Dyrt å sette kommunen på kartet

Gulltoalettet på Senja ble brukt for å trekke folk til stedet. Hele 3,75 millioner kroner. Men det viste seg etter kort tid at toalettet ikke fungerte på vinteren – at bygningen ikke var dimensjonert for å tåle kulde, forteller Carr Ekroll. Og så må vi også innom det berømte stupetårnet på Hamar …

Gjør deg klar for en fornøyelig og sjokkerende halvtime.

Åpne Frokost for hjernen i din podcast-app

Eller hør første episode her:

Ny episode av Frokost for hjernen kommer hver fredag.

I første episode av "Frokost for hjernen" snakker Henning Carr Ekroll om Skattepengene som forsvant, en bok som tar for seg tvilsom offentlig pengebruk.

Skattepengene som forsvant

IT-prosjekter som sprekker med summer tilsvarende et lite lands bruttonasjonalprodukt, rasteplasstoaletter som er dyrere enn en villa og forsvarsanlegg som legges ned halvannen time etter åpning. Det er bare noen av stikkordene når Henning Carr Ekroll avslører hvordan politikere og byråkrater i offentlig sektor har kastet bort milliarder av kroner av fellesskapets midler.

Med skarp og vittig penn forteller Ekroll om hvor galt det kan gå når politiske ambisjoner, naiv tro på egen fortreffelighet og en tilsynelatende utømmelig pengesekk sauses sammen. Dette er en bok som det vil smerte å lese for alle som betaler skatt. Men budskapet er tydelig: Her trengs det full skjerping hos dem som har ansvaret for vår felles økonomi.

Boka er friskt illustrert av Tegnehanne.

Kjøp boka her
 

En fornøyelig, sjokkerende og deprimerende bok, spekket med treffende sitater fra famlende politikere.
– Jon Rognlien, Dagbladet

– Det er viktig å ha sympati for karakterene, selv om de er drittsekker

Jan Kjærstad og Sigrid Bonde Tusvik henter inspirasjon fra Berge i nyeste episode av podcastfestivalen ved å åpne samtalen med en liten skål.

– Skål da, Jan!

Sigrid og Jan holder i hver sin old fashion, mikset i tunge drinkglass. Det er ikke et tilfeldig infall, men heller for å gjenspeile viktigheten av mat og drikke i Jans nye roman; Berge.

– På samme måte som man kan legge inn sanger i en roman for å skape et soundtrack, så bruker jeg mat og drikke for å få frem det sanselige.

Alle vil skrive en page turner

– Jeg må få rose deg, for du har skrevet en kjempespennende bok, selv om det ikke er en krim, sier Sigrid.

– Takk! Ja, jeg bruker mye formen fra krim, og jeg tenker mye på hvordan jeg skal få leseren til å bla om til neste side. Alle vil skrive en page turner, og jeg bruker såkalte oppmerksomhetsmagneter – for eksempel mat – for å få leseren til å bla om.

Karakterbygging

Sigrid og Jan tar seg god tid til å snakke om de tre karakterene som boka bygges omkring; journalist Ine Wang, tingrettsdommer Peter Malm og den mystiske Nicolai Berge.

– Jeg tenker mye på hvordan man kan fange et menneske med ord, sier Jan.

Språket varierer fra karakter til karakter, og han danner mesterlige bilder av dem, samtidig som leseren får sympati for hver og en av dem.

– Det er viktig å ha sympati for karakterene sine, selv om de er drittsekker.

En 22.juli-roman?

Jan begynte egentlig å skrive en helt annen historie etter fullføringen av Slekters gang.

– Jeg skrev egentlig på noe mye mer humoristisk, men så kom bare ideen flyvende inn fra siden, noen fragmenter om denne dommeren – og jeg begynte å skrive.

Ved å legge handlingen tre år før 22. juli 2011 kunne Jan bygge et eget rom omkring hendelsene.

– Jeg hentet elementer fra 22. juli, og slik kan leseren selv danne seg et eget rom med sine erfaringer, og sitt sinne, ved siden av. Slik fikk jeg en slags merkelig dobbeltromvirkning.

Lytt til samtalen mellom Jan Kjærstad og Sigrid Bonde Tusvik der du hører podcaster.

Les mer om Berge her

Berge angår oss alle

– Da Jan sendte over manuset var jeg solgt. Denne boken er så annerledes på mange måter, og forfatteren fanger leserne fra første stund, forteller redaktør Mia Bull-Gundersen. Sigrid Bonde Tusvik la på seg fem kilo mens hun leste Berge. Kjærstads roman forteller en historie om Norge i krise etter et terrorangrep. Vi har tatt en prat med nordmenn i alle aldre – som alle kan anbefale boken.

Angår oss alle

– Boken er drivende godt skrevet. Selv om det er en roman, er den nesten som en krimbok, hvor man blir raskt fanget opp i historien. Det hele starter med et bestialsk drap på en AP-politiker og hans familie i Nordmarka i Oslo, og dette gjør at du som leser bare må følge med videre, sier Camilla Tvedt i Norli.

Hun forteller at boken passer for alle som er glad i norsk kvalitetslitteratur. Berge er en bok som får en til å reflektere over egne og kollektivets reaksjonsmønstre etter en nasjonal tragedie, og etter 22. juli er dette noe alle nordmenn kan relatere seg til.

– Boken angår oss alle, sier hun.

→ Kjøp Berge her

Camilla Tvedt, Norli Foto: VG Partnerstudio

Elegant

Aschehoug-redaktør Mia Bull-Gundersen tror boken fenger lesere i alle aldre fordi Kjærstad har klart å lage tre ulike historier med tre forskjellige karakterer. Dette gjør han meget elegant, forteller hun.

– I Berge møter vi en journalist, en tingrettsdommer og mannen bak tittelen Nicolai Berge. Alle karakterene med hvert sitt språk.

Handlingen i boken finner sted i 2008, og fortellingen dreier seg rundt en terrorhandling. Aldri før har Norge opplevd noe lignende.

– Det leserne da sitter og vet er at tre år etter, så skjer den største terrorhandlingen noen sinne på norsk jord. Så leserne vet mer enn det historien forteller. Man sammenligner derfor handlingen i boken med 22. juli-terroren, og dette gir boken et helt eget rom. Det vekker mange følelser i leserne, sier hun.

Mia Bull-Gundersen Foto: VG Partnerstudio

Tre fengende historier

Stian Haugland (25) hadde aldri lest en bok av Kjærstad før Berge. Han forteller at det var de levende karakterene som ble en evig pageturner.

– Det kan være utfordrende for en forfatter å gjøre alle karakterene like interessante, men her har Kjærstad truffet blink. Alle var interessante på sin måte, og rekkefølgen i historiene deres var perfekt, sier han.

Boken beskrives som en 22.juli-roman, selv om hendelsene fant sted tre år før terrorangrepet i Norge i 2011.

– Man får et mer avslappende forhold både til hendelsene og personene i boka, når det ikke dreier seg om ekte hendelser eller ekte mennesker fra en virkelig tragedie, forteller Haugland.

Stian Haugland Foto: VG Partnerstudio

Sigrid Bonde Tusvik er begeistret over forfatterens evne til å tilfredsstille alle sansene hos leseren.

– Man legger på seg fem kilo av å lese denne boken, spøker Sigrid Bonde Tusvik. Hun har lest Berge, og anbefaler alle å skaffe seg et eksemplar – på tross av en potensiell vektøkning.

Boken dreier seg rundt tre hovedkarakterer som alle spiller en stor rolle i romanen. De forteller hver sin historie, med tre forskjellige vinkler. Den første karakteren vi møter i boken er journalisten Ine Wang. Det er henne som gir deg lyst på smørbrød, ifølge Tusvik.

– Kjærstad beskriver alt på en så god måte, og bruker sanser som lukt og smak som et virkemiddel hos leseren. Ine Wang spiser de deiligste smørbrødene, og man blir faktisk sulten av å lese.

I en egen podcast om boken, forteller Jan Kjærstad og Sigrid Bonde Tusvik om handlingene, og romanens mange hemmeligheter. Bonde Tusvik lot seg begeistre av Kjærstad-romanen som ifølge henne selv tok henne med til steder i Oslo hun aldri hadde hørt om før. – Man blir ekstra glad i byen sin etter å ha lest denne boka. Kjærstad tråkler seg gjennom Oslo på en lekker måte, og man får lyst til å besøke alle de skjulte stedene.

→ Hør podcasten her

I boken beskrives blant annet Dronningparken, Nordmarka og Universitetet på Karl Johan som sentrale steder. Tusvik ble så nysgjerrig på spesielt ett av stedene, at hun ringte for å få innpass i det «hemmelige» rommet.

På Det juridiske fakultet i Karl Johan, ligger et lite, søtt jus-bibliotek. Det er her dommeren i boka leser Berges bøker i skjul. – Jeg ringte og spurte om jeg kunne få komme og se. Man får bare lyst til å oppdage Oslo, drikke drinker og spise smørbrød etter å ha lest denne boken.

→ Bli med inn i biblioteket

Rett og slett fascinerende

Anne-Lisa Clausen (74) liker at man kan kjenne igjen stedene hvor hendelsene og historiene foregår.

– Boken dekker skjæringspunktet jus, politikk, natur, psykologi, psykiatri, ensomhet og en porsjon kjærlighet. For ikke å snakke om medienes makt, sier hun.

Clausen har lest flere Kjærstad-bøker gjennom hans lange forfatterkarriere, men likte denne spesielt godt. Hun forteller at boken dog ikke ville vært det samme uten hendelsene 22. juli 2011.

– Evnen til å bruke en slik tragisk hendelse til å lage en thriller av en roman er rett og slett fascinerende. Og det er en fantastisk, åpen slutt i boka – eller er det det?

Anne-Lisa Clausen Foto: VG Partnerstudio

Den plagsomme poet

Sondre H. Bjørgum ble jaget bort av Stein Mehren. Hvorfor? Lytt til ukas podcastfestival der Tom Stalsberg snakker med forfatterne bak høstens poesiutgivelser.

Den plagsomme poet

Sondres inngang til poesien gikk via poptekster. Dette ledet ham videre til poeter som Rebolledo Pedersen, Stein Mehren og ikke minst Triztan Vindtorn. – På 2000-tallet gikk jeg rundt i Oslo med støvler og lang frakk og leste opp diktene mine på steder som Lorry og Kunstnernes Hus, forteller Sondre. En dag ble han jaget bort av selveste Stein Mehren …

Sondre er klar med debutsamlingen Første gong me møtest som snø – ei nedteljing. Boka er en nedtelling. 60 sekunder. 60 tanker. 60 dikt. Tanker, minne, fantasier, sansninger og drømmebilde fra dikterens ubevissthet farer gjennom han der han haster gjennom et snøvær på vei til stevnemøte. For den nyforelska mannen står selve kjærligheten på spill og alskens tanker om hva som kan gå galt drar ham inn i stadig villere mentale tilstander. Boka blir etter hvert til en slags krimhybrid der poesien møter Twin Peaks. En nasjonalromantisk mordhistorie. → Les mer

Og så avslører han at den neste boken hans blir en ren krim.

Under grønn ring vandre

Synnøve Pedersen er samisk billedkunstner og forfatter. Hun er nominert to ganger til Nordisk råds litteraturpris for det samiske språkområdet. Under grønn ring vandre er en tospråklig diktsamling. Den norske gjendiktningen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Persen og Erling Kittelsen. Det foregår en reise i diktene, en reise til et mytisk landskap, fra og til et hellig fjell, gjennom ørkener, over vidder, og mot en havkant. Reisen er sjelelig, åndelig, men også personlig. Den dras mellom to poler, en mannlig og en kvinnelig. Her møter vi henne i samtale med redaktør, Mia Bull-Gundersen. → Les mer

@renpoesi

Ellen Wisløff er aktuell med Mer ren poesi og Skitten poesi. – Hvorfor bruker du tid på poesi? Jeg vokste opp med mye, avslører Ellen. – Etter hvert begynte jeg å oppdage poesien selv. Jeg satt hele dagen på Bærum bibliotek og brukte pengene på rekesmørbrød og Solo. Ren poesi-kontoen startet jeg for rundt seks år siden. Diktene jeg postet betydde mye for meg, og hvis de også kunne bety noe for noen andre, så ville det vært topp. Men jeg hadde ikke trodd at det skulle bli så mange, forteller Ellen. I dag har kontoen @renpoesi rundt 88 000 følgere på Instagram. Møt henne i samtale med Tom Stalsberg om gleden og betydningen av poesi.
Les mer

Store ting i en liten tekst

En novelle lar oss tre inn i et liv, men gir oss ikke nødvendigvis et svar, eller en avslutning. Lytt til podcasten for å bli med inn i novellens verden.

Novellen er en liten tekst som tar opp store ting. I ukas episode av podcastfestivalen får vi være med å dykke ned i kortformatet sammen med forfatterne Roskva Koritzinsky og Therese Tungen, og skuespiller Torbjørn Harr.

  • Hva er det novellen kan få til, som en roman ikke får til? Spør Harr.
  • Novellen er i prinsippet en like åpen sjanger som romanen, svarer Koritzinsky. – Men jeg tror novellen sliter med det at folk tror det finnes masse regler for hvordan den skal være. Novellen kan også være hva som helst, slik som romanen, den eneste forskjellen er at den er litt kortere, og dermed blir det naturlig at den er litt mer åpen.

Les mer om Ein gong var dei ulvar Les mer om Jeg har ennå ikke sett verden

Frigjørende

Både Koritzinsky og Tungen syns det er frigjørende å skrive novellesamlinger.

  • Jeg skrev en roman, forteller Koritzinsky. Nærmest som et trassprosjekt, og jeg opplevde det som klaustrofobisk å skulle være sammen med bare én karakter over lang tid.

Harr opptatt av karakterbeskrivelser. I en roman har du god tid til å beskrive karakterer, slik som moderne tv-serier, men i novellen må du være så mye mer konsis.

  • Jeg forsøker å gå inn i fortellerstemmen, og karakterens måte å se verden på, forteller Tungen. – Jeg kan tre inn i ulike karakterer, tilstander og aldere, i stedet for å oppholde meg i ett sinn over lang tid, slik som en roman ofte gjør.

Novellen gir oss mulighet til å tre inn i et liv, se oss omkring og ta til oss en stemning, men gir oss ikke nødvendigvis alltid et svar, eller en avslutning. Lytt til podcasten for å bli med inn i novellens verden.