Stikkord: podcast

– Det er viktig å ha sympati for karakterene, selv om de er drittsekker

Jan Kjærstad og Sigrid Bonde Tusvik henter inspirasjon fra Berge i nyeste episode av podcastfestivalen ved å åpne samtalen med en liten skål.

– Skål da, Jan!

Sigrid og Jan holder i hver sin old fashion, mikset i tunge drinkglass. Det er ikke et tilfeldig infall, men heller for å gjenspeile viktigheten av mat og drikke i Jans nye roman; Berge.

– På samme måte som man kan legge inn sanger i en roman for å skape et soundtrack, så bruker jeg mat og drikke for å få frem det sanselige.

Alle vil skrive en page turner

– Jeg må få rose deg, for du har skrevet en kjempespennende bok, selv om det ikke er en krim, sier Sigrid.

– Takk! Ja, jeg bruker mye formen fra krim, og jeg tenker mye på hvordan jeg skal få leseren til å bla om til neste side. Alle vil skrive en page turner, og jeg bruker såkalte oppmerksomhetsmagneter – for eksempel mat – for å få leseren til å bla om.

Karakterbygging

Sigrid og Jan tar seg god tid til å snakke om de tre karakterene som boka bygges omkring; journalist Ine Wang, tingrettsdommer Peter Malm og den mystiske Nicolai Berge.

– Jeg tenker mye på hvordan man kan fange et menneske med ord, sier Jan.

Språket varierer fra karakter til karakter, og han danner mesterlige bilder av dem, samtidig som leseren får sympati for hver og en av dem.

– Det er viktig å ha sympati for karakterene sine, selv om de er drittsekker.

En 22.juli-roman?

Jan begynte egentlig å skrive en helt annen historie etter fullføringen av Slekters gang.

– Jeg skrev egentlig på noe mye mer humoristisk, men så kom bare ideen flyvende inn fra siden, noen fragmenter om denne dommeren – og jeg begynte å skrive.

Ved å legge handlingen tre år før 22. juli 2011 kunne Jan bygge et eget rom omkring hendelsene.

– Jeg hentet elementer fra 22. juli, og slik kan leseren selv danne seg et eget rom med sine erfaringer, og sitt sinne, ved siden av. Slik fikk jeg en slags merkelig dobbeltromvirkning.

Lytt til samtalen mellom Jan Kjærstad og Sigrid Bonde Tusvik der du hører podcaster.

Les mer om Berge her

Berge angår oss alle

– Da Jan sendte over manuset var jeg solgt. Denne boken er så annerledes på mange måter, og forfatteren fanger leserne fra første stund, forteller redaktør Mia Bull-Gundersen. Sigrid Bonde Tusvik la på seg fem kilo mens hun leste Berge. Kjærstads roman forteller en historie om Norge i krise etter et terrorangrep. Vi har tatt en prat med nordmenn i alle aldre – som alle kan anbefale boken.

Angår oss alle

– Boken er drivende godt skrevet. Selv om det er en roman, er den nesten som en krimbok, hvor man blir raskt fanget opp i historien. Det hele starter med et bestialsk drap på en AP-politiker og hans familie i Nordmarka i Oslo, og dette gjør at du som leser bare må følge med videre, sier Camilla Tvedt i Norli.

Hun forteller at boken passer for alle som er glad i norsk kvalitetslitteratur. Berge er en bok som får en til å reflektere over egne og kollektivets reaksjonsmønstre etter en nasjonal tragedie, og etter 22. juli er dette noe alle nordmenn kan relatere seg til.

– Boken angår oss alle, sier hun.

→ Kjøp Berge her

Camilla Tvedt, Norli Foto: VG Partnerstudio

Elegant

Aschehoug-redaktør Mia Bull-Gundersen tror boken fenger lesere i alle aldre fordi Kjærstad har klart å lage tre ulike historier med tre forskjellige karakterer. Dette gjør han meget elegant, forteller hun.

– I Berge møter vi en journalist, en tingrettsdommer og mannen bak tittelen Nicolai Berge. Alle karakterene med hvert sitt språk.

Handlingen i boken finner sted i 2008, og fortellingen dreier seg rundt en terrorhandling. Aldri før har Norge opplevd noe lignende.

– Det leserne da sitter og vet er at tre år etter, så skjer den største terrorhandlingen noen sinne på norsk jord. Så leserne vet mer enn det historien forteller. Man sammenligner derfor handlingen i boken med 22. juli-terroren, og dette gir boken et helt eget rom. Det vekker mange følelser i leserne, sier hun.

Mia Bull-Gundersen Foto: VG Partnerstudio

Tre fengende historier

Stian Haugland (25) hadde aldri lest en bok av Kjærstad før Berge. Han forteller at det var de levende karakterene som ble en evig pageturner.

– Det kan være utfordrende for en forfatter å gjøre alle karakterene like interessante, men her har Kjærstad truffet blink. Alle var interessante på sin måte, og rekkefølgen i historiene deres var perfekt, sier han.

Boken beskrives som en 22.juli-roman, selv om hendelsene fant sted tre år før terrorangrepet i Norge i 2011.

– Man får et mer avslappende forhold både til hendelsene og personene i boka, når det ikke dreier seg om ekte hendelser eller ekte mennesker fra en virkelig tragedie, forteller Haugland.

Stian Haugland Foto: VG Partnerstudio

Sigrid Bonde Tusvik er begeistret over forfatterens evne til å tilfredsstille alle sansene hos leseren.

– Man legger på seg fem kilo av å lese denne boken, spøker Sigrid Bonde Tusvik. Hun har lest Berge, og anbefaler alle å skaffe seg et eksemplar – på tross av en potensiell vektøkning.

Boken dreier seg rundt tre hovedkarakterer som alle spiller en stor rolle i romanen. De forteller hver sin historie, med tre forskjellige vinkler. Den første karakteren vi møter i boken er journalisten Ine Wang. Det er henne som gir deg lyst på smørbrød, ifølge Tusvik.

– Kjærstad beskriver alt på en så god måte, og bruker sanser som lukt og smak som et virkemiddel hos leseren. Ine Wang spiser de deiligste smørbrødene, og man blir faktisk sulten av å lese.

I en egen podcast om boken, forteller Jan Kjærstad og Sigrid Bonde Tusvik om handlingene, og romanens mange hemmeligheter. Bonde Tusvik lot seg begeistre av Kjærstad-romanen som ifølge henne selv tok henne med til steder i Oslo hun aldri hadde hørt om før. – Man blir ekstra glad i byen sin etter å ha lest denne boka. Kjærstad tråkler seg gjennom Oslo på en lekker måte, og man får lyst til å besøke alle de skjulte stedene.

→ Hør podcasten her

I boken beskrives blant annet Dronningparken, Nordmarka og Universitetet på Karl Johan som sentrale steder. Tusvik ble så nysgjerrig på spesielt ett av stedene, at hun ringte for å få innpass i det «hemmelige» rommet.

På Det juridiske fakultet i Karl Johan, ligger et lite, søtt jus-bibliotek. Det er her dommeren i boka leser Berges bøker i skjul. – Jeg ringte og spurte om jeg kunne få komme og se. Man får bare lyst til å oppdage Oslo, drikke drinker og spise smørbrød etter å ha lest denne boken.

→ Bli med inn i biblioteket

Rett og slett fascinerende

Anne-Lisa Clausen (74) liker at man kan kjenne igjen stedene hvor hendelsene og historiene foregår.

– Boken dekker skjæringspunktet jus, politikk, natur, psykologi, psykiatri, ensomhet og en porsjon kjærlighet. For ikke å snakke om medienes makt, sier hun.

Clausen har lest flere Kjærstad-bøker gjennom hans lange forfatterkarriere, men likte denne spesielt godt. Hun forteller at boken dog ikke ville vært det samme uten hendelsene 22. juli 2011.

– Evnen til å bruke en slik tragisk hendelse til å lage en thriller av en roman er rett og slett fascinerende. Og det er en fantastisk, åpen slutt i boka – eller er det det?

Anne-Lisa Clausen Foto: VG Partnerstudio

Den plagsomme poet

Sondre H. Bjørgum ble jaget bort av Stein Mehren. Hvorfor? Lytt til ukas podcastfestival der Tom Stalsberg snakker med forfatterne bak høstens poesiutgivelser.

Den plagsomme poet

Sondres inngang til poesien gikk via poptekster. Dette ledet ham videre til poeter som Rebolledo Pedersen, Stein Mehren og ikke minst Triztan Vindtorn. – På 2000-tallet gikk jeg rundt i Oslo med støvler og lang frakk og leste opp diktene mine på steder som Lorry og Kunstnernes Hus, forteller Sondre. En dag ble han jaget bort av selveste Stein Mehren …

Sondre er klar med debutsamlingen Første gong me møtest som snø – ei nedteljing. Boka er en nedtelling. 60 sekunder. 60 tanker. 60 dikt. Tanker, minne, fantasier, sansninger og drømmebilde fra dikterens ubevissthet farer gjennom han der han haster gjennom et snøvær på vei til stevnemøte. For den nyforelska mannen står selve kjærligheten på spill og alskens tanker om hva som kan gå galt drar ham inn i stadig villere mentale tilstander. Boka blir etter hvert til en slags krimhybrid der poesien møter Twin Peaks. En nasjonalromantisk mordhistorie. → Les mer

Og så avslører han at den neste boken hans blir en ren krim.

Under grønn ring vandre

Synnøve Pedersen er samisk billedkunstner og forfatter. Hun er nominert to ganger til Nordisk råds litteraturpris for det samiske språkområdet. Under grønn ring vandre er en tospråklig diktsamling. Den norske gjendiktningen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Persen og Erling Kittelsen. Det foregår en reise i diktene, en reise til et mytisk landskap, fra og til et hellig fjell, gjennom ørkener, over vidder, og mot en havkant. Reisen er sjelelig, åndelig, men også personlig. Den dras mellom to poler, en mannlig og en kvinnelig. Her møter vi henne i samtale med redaktør, Mia Bull-Gundersen. → Les mer

@renpoesi

Ellen Wisløff er aktuell med Mer ren poesi og Skitten poesi. – Hvorfor bruker du tid på poesi? Jeg vokste opp med mye, avslører Ellen. – Etter hvert begynte jeg å oppdage poesien selv. Jeg satt hele dagen på Bærum bibliotek og brukte pengene på rekesmørbrød og Solo. Ren poesi-kontoen startet jeg for rundt seks år siden. Diktene jeg postet betydde mye for meg, og hvis de også kunne bety noe for noen andre, så ville det vært topp. Men jeg hadde ikke trodd at det skulle bli så mange, forteller Ellen. I dag har kontoen @renpoesi rundt 88 000 følgere på Instagram. Møt henne i samtale med Tom Stalsberg om gleden og betydningen av poesi.
Les mer

Store ting i en liten tekst

En novelle lar oss tre inn i et liv, men gir oss ikke nødvendigvis et svar, eller en avslutning. Lytt til podcasten for å bli med inn i novellens verden.

Novellen er en liten tekst som tar opp store ting. I ukas episode av podcastfestivalen får vi være med å dykke ned i kortformatet sammen med forfatterne Roskva Koritzinsky og Therese Tungen, og skuespiller Torbjørn Harr.

  • Hva er det novellen kan få til, som en roman ikke får til? Spør Harr.
  • Novellen er i prinsippet en like åpen sjanger som romanen, svarer Koritzinsky. – Men jeg tror novellen sliter med det at folk tror det finnes masse regler for hvordan den skal være. Novellen kan også være hva som helst, slik som romanen, den eneste forskjellen er at den er litt kortere, og dermed blir det naturlig at den er litt mer åpen.

Les mer om Ein gong var dei ulvar Les mer om Jeg har ennå ikke sett verden

Frigjørende

Både Koritzinsky og Tungen syns det er frigjørende å skrive novellesamlinger.

  • Jeg skrev en roman, forteller Koritzinsky. Nærmest som et trassprosjekt, og jeg opplevde det som klaustrofobisk å skulle være sammen med bare én karakter over lang tid.

Harr opptatt av karakterbeskrivelser. I en roman har du god tid til å beskrive karakterer, slik som moderne tv-serier, men i novellen må du være så mye mer konsis.

  • Jeg forsøker å gå inn i fortellerstemmen, og karakterens måte å se verden på, forteller Tungen. – Jeg kan tre inn i ulike karakterer, tilstander og aldere, i stedet for å oppholde meg i ett sinn over lang tid, slik som en roman ofte gjør.

Novellen gir oss mulighet til å tre inn i et liv, se oss omkring og ta til oss en stemning, men gir oss ikke nødvendigvis alltid et svar, eller en avslutning. Lytt til podcasten for å bli med inn i novellens verden.

Hvem eier en historie?

Hvem er alle menneskene bak alle overskriftene? Hva slags historier bærer de på? Fem stjerner handler om fem mennesker på flukt. Møt Lars Petter Sveen i samtale med Linn Skåber.

Hvem er alle menneskene bak alle overskriftene? Hva slags historier bærer de på? Fem stjerner handler om fem mennesker på flukt. Møt Lars Petter Sveen i samtale med Linn Skåber.

Fem unge mennesker er på flukt gjennom en ukjent verden. Aisha og Said er barnesoldater, men greier å rømme fra leiren utenfor Mogadishu i Somalia. Senere møter de Isir, Aaliyah og Khadar som flykter fra det samme.

De fem bestemmer seg for å holde sammen og prøve å komme seg til Europa. Men hvordan overleve i en verd der ingen vil ha en? Med ingenting anna enn hverandre starter de på en reise som fører dem fra teltene i flyktningleirene til lastebiler gjennom ørkenen, fra brutalt fangenskap til bølgene i Middelhavet.

Det handler om de som mistar alt og flykter til ingenting, men også om håp, samhold og vennskap.

– Hvorfor har du skrevet denne boka nå, spør Linn. – Jeg begynte på denne i 2014 – på den tiden da mediene begynte å skrive om flyktningkrisen. Hvem er alle menneskene bak alle overskriftene? Hva slags historier bærer de på? Hva har de gjennomlevd under flukten? Jeg ønsket å gå inn i den verden i en skjønnlitterær form. Men jeg måtte spørre meg selv: Kan jeg fortelle en slik historie? Har jeg rett til å fortelle den? Det er jo ikke min fortelling. Men jeg hadde lyst til å gi en stemme til noen av de skjebnene.

Hvem eier en historie? Hør Lars Petter Sveen i samtale med Linn Skåber.

Det som står på spill

Om livet. Om døden. Om skriving. Om research. Bli med krimforfatterne Trude Teige, Tom Egeland, Aslak Nore og Øystein Wiik på denne ukas podcastfestival.

Hva skjer med oss når vi dør?

Som vanlig er det de store spørsmålene det handler om i Tom Egelands nye roman, Lasaruseffekten. Hva skjer med oss når vi dør? Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. – Det er en bok som etter sigende røper store hemmeligheter om dødsriket og om hva som venter oss på den andre siden, forteller Tom. Les mer om dette i  På leting etter dødens mysterium.

Tom Hartmann på dypt vann

Øystein Wiik er ute med sin syvende bok om Hartmann. – I Dødsrytteren kaster du Tom Hartmann ut i storpolitikken, sier Trude Teige. – Ja. Plottet beveger seg fra Nord-Korea via Østerrike og til Svalbard. Min kontrakt med Tom er at hvis han overlever, får han en ny bok. Men han er slettes ikke trygg, humrer Øystein Wiik. Jeg har jobbet mye med research. Siden Nord-Korea undertegnet Svalbard-traktaten i februar 2016 har Nord-Korea hatt rett til å drive næringsvirksomhet på Svalbard. Det er spennende. Hva kan Kim Jung-un drive med på Svalbard? Jeg hadde da ingen anelse om at Trump og Jung-un skulle sette verden på hodet i 2017.

Når én mann kan endre historien

Som mange andre nordmenn har jeg vokst opp med historier fra krigen, forteller Aslak Nore. I Ulvefellen er hele handlingen lagt til andre verdenskrig. – Jeg er inspirert av gamle syttitallsthrillere. Fra thrillerlitteraturens storhetstid. Det gjelder blant annet Ken Folletts tidligere bøker og bøker av Fredrik Forsythe. Jeg leste Nålen og tanken på at én man kan endre hele krigens gang er et forlokkende premiss. Da fortellingen om Asker-gutten Sverre Bergh dukket opp, tenkte jeg at her har jeg muligheten til å skrive den boka jeg drømmer om å lese selv. Aslak forteller mer om dette i  Hvor begynner jobben med en roman?

Inn i psykiatrien

– Jeg holder meg til Norge, forteller Trude Teige om Pasienten – den femte boken i serien om Kajsa Koren. Kajsa blir kontaktet av en mann og spør om hun kan se på en gammel forsvinningssak der en liten jente forsvant for mange år siden. Underveis avdekkes det flere forbrytelser. – Da jeg begynte å gjøre research rundt psykiatrien, kom jeg over fortellingen om en pasient, Krøsus. Han kom til Dikemark som pasient på 1930-tallet og der ble han værende til han døde femti år senere. Jeg lot meg inspirere av denne fortellingen. Les mer om Krøsus i  Historien bak fiksjonen.

Møt alle fire i en spennende og morsom samtale om bøker, research og om skriving. Kanskje du får noen gode tips.

 

Åttitallet – jappetida og idealene som forsvant

Grosvold og Bjørnstad

– Er det bare meg eller et det et mørkere skjær over åttitallet, spør Anne Grosvold i samtalen med Ketil Bjørnstad. Bjørnstad er nådeløs ærlig om sitt eget liv i romanen Åttitallet.

– Det er et merkelig mørke. Det er lett å skylde på den kalde krigen og det storpolitiske, men det handler også om meg selv og om hvem jeg var i den perioden, svarer Ketil. – Det er et mye mer dramatisk tiår enn jeg husket før jeg begynte å skrive om det.

Tredje bind i Ketil Bjørnstads selvbiografiske krønike om vår nære fortid handler om jappetidas tiår og opprørsidealene som forsvant. Ulykker, attentater og hendelser i forfatterens eget liv, gir ham personlige problemer, både i forhold til sin egen kropp, sitt kunstneriske arbeid og til menneskene rundt ham. Den kalde krigen blusser opp igjen, og mareritthøsten 1983 står verden nok en gang på randen av atomkrig. Året etter arresteres byråsjef Arne Treholt, siktet for spionasje. Bjørnstads engasjement i saken får etter hvert konsekvenser for hans eget liv, og den idyllen forfatteren dyrket og trodde på gjennom store deler av syttitallet, er nå fullstendig forsvunnet. Svik, løgn og utroskap blir sentrale elementer i en fortelling som igjen ligger tett opp til historiske hendelser, blant annet Berlin-murens fall. I enda større grad enn i de to første bindene, kretser forfatteren rundt både verdens og sine egne, moralske dilemmaer.

Nådeløst ærlig

– Du viser en nådeløshet i beskrivelsen av ditt eget liv i denne romanen, sier Anne. – Jeg ønsker ikke beskrive meg selv som et offer, for jeg hadde så mange svin på skogen på den tiden. Det er lett å tenke at det er et sammenfall med tidsbildet. At jappetidens promiskuøse lefling med våre svakeste sider – forfengeligheten og kjøpelyst – kunne plassere seg i et menneske nærmest som en form for umoral.

Klikk her for å lytte i iTunes Klikk her for å lytte i Soundcloud

Les også:

Sekstitallet er gult

Det er konflikt som skaper kunst