Stikkord: livsstil

Fra rotete til ryddig med færre ting – fem gode tips

Yngvar Andersen og Liv Loftesnes fikk nok av rotet, letingen og hverdagskaoset hjemme. Sammen med barna satte de i gang en storrydding i huset og kvittet seg med halvparten av tingene sine. Her får du fem gode tips til hvordan du kommer i gang med ryddingen.

Mer tid til det som er viktig. Mer overskudd. Mer mening. Og fremfor alt: Mindre leting, rot og kaos. Denne boka er full av tips og råd til deg som vil kvitte deg med ting, men ikke vet hvordan.

Kjøp boka her

Sånn, da var vi i gang

Hadde det ikke vært herlig om noen bare hadde kommet hjem til deg og ryddet opp i rotet ditt? Fjernet alle de unødvendige tingene som bare forstyrrer og gjør hverdagen din uoversiktlig og kaotisk? Kastet ut all den dårlige samvittigheten og alle de dyre bomkjøpene? Fått orden på huset, livet og livsstilen din uten at du måtte løfte en finger? Selvfølgelig hadde det vært fantastisk!

Men selv om du leier inn så mange vaskehjelper, opprydningseksperter, livsstilscoacher eller interiørdesignere som lommeboka di har råd til, er det kun du selv som kan finne ut hva som betyr noe for deg her i livet. Og det samme gjelder utvelgelsen av hvilke ting som gir deg nytte og glede, og hvilke av tingene dine som bare står i veien for det livet du vil leve. Det er kjedelig, men slik er det. Så sant du ikke uten videre er villig til å la alle minnene på loftet, de ørsmå babyklærne og alle tingene med affeksjonsverdi som du har spart på i tiår forsvinne ut av huset, uten at du i det minste får sagt adjø til dem.

For de fleste av oss er dette uaktuelt. Opphopningen har jo som regel utgangspunkt i alle følelsene vi har knyttet til tingene våre. Derfor er det bare én ting å gjøre hvis du vil forenkle både husarbeidet og hverdagen din.

Å ta fatt på sorteringsjobben selv. Og å gjøre det nå.

5 gode tips til å komme i gang

Det største hinderet for å kvitte seg med ting er at du blir så overveldet av oppgaven at du ikke vet hvor du skal begynne.

  1. Finn en tom eske, se deg til høyre eller venstre og begynn å fylle den med ting du ikke lenger trenger eller er veldig glad i. Da har du startet, og det er bare å fortsette. Tenk at det du får unna i dag, har du gjort i morgen.
  2. Begynn der det er enklest for deg å oppnå raske resultater, enten det er et rom, en del av huset eller en kategori med ting. Velger du sistnevnte, er det lurt først å samle sammen alt du eier av slike ting, for eksempel alle klærne dine, alle dukene i huset eller alt sportsutstyret. Det blir lettere å kvitte seg med ting når du får oversikt over hvor mye du faktisk har.
  3. Begynn i det små. Finn en eske og bestem deg for at du skal bruke kun 15 minutter på å fylle den så full som du klarer med ting du ikke vil ha lenger. Gå målrettet rundt i huset og plukk med deg gjenstander og rot, raskt og effektivt, uten å tenke deg veldig mye om. Det er et poeng å gjøre det kjapt og innenfor et kort tidsrom, for da har du litt press på deg, og du rekker ikke å starte de store emosjonelle prosessene som ellers kan oppstå hvis du har god tid. Gjør dette hver dag i to uker til du begynner å se effekten. Da har du trent opp «kvitte deg med-muskelen» din og er klar for mer intensiv sjauing.
  4. Finn en krok eller et område hvor du fjerner alt av unødvendige ting som du ikke vil ha der. Når kroken ser ut akkurat så ryddig og lekker ut som du vil ha den, har du ikke lov å dra inn ting igjen – ikke en gang et magasin eller telys. Utvid kroken litt for hver dag.
  5. Snu på det hele: Velg hva du vil beholde i stedet for hva du ikke vil beholde.

Ferdigsnakka par

Sensommertid har dårlig rykte på parfronten. Da vil folk skilles. Køen på familievernkontoret eser ut og de privatpraktiserende parterapeutene drukner i henvendelser. Det kan virke som om det er selve ferien som har tæret på kjærligheten, som om folk ikke tåler å ha fri sammen, som om det blir for mye å se hverandre hver dag, hver kveld og hver natt i tre uker.

Tekst: Sissel Gran

Jeg diskuterte det med mannen min – han er rasjonell og pragmatisk. Han påpekte at køen kan forklares med en helt logisk og udramatisk opphopning. Siden familievernet og de private går for halv maskin i juli, kommer kriserushet i august og september. Det er klart, vi kan ikke gi sommeren skylden for økningen i samlivsbrudd. Men sommertid kan være en utfordring for mange par og være dråpen som får begeret til å renne over.

Min gode venninne fru Larsen minnet meg på en type par som er hennes skrekk – de ”ferdigsnakka parene” som sitter rundt på strandbarer og restauranter på alle feriesteder: ”De sitter og glor ut i lufta eller ned på mobilen sin, veksler knapt et ord. Jeg grøsser meg når jeg ser det. Takke meg til singellivet og ferieturer med gode venner.” Jo, det er et velkjent bilde. Jeg har sett mange ”ferdigsnakka par”, og da tenker jeg ikke på par som hviler harmonisk i den gode stillheten. Jeg tenker på middelaldrende par som sitter på kafé og tygger i resignert taushet eller småbarnsforeldre som snakker ivrig med alle andre men ikke hverandre. Disse parene småprater ikke en gang om det som er enkelt å snakke om – stranden, de andre gjestene, menneskene som går forbi, maten, prisene, været, morgendagens program. De smiler ikke til hverandre. De tar ikke på hverandre. Det er dypt fascinerende å observere slike par, for det er dødens skygge som ligger over dem.

Men hva er det egentlig som foregår inni par som er ”ferdigsnakka”, disse menneskene som kan være så sosiale og sprudlende overfor andre men som slukner totalt når de er henvist til hverandre? Jeg vet litt om hva som rir dem, for psykologer møter ofte par som har havnet i taushetens dal.

Det er dypt fascinerende å observere slike par, for det er dødens skygge som ligger over dem.

For noen par handler tausheten mellom dem om dødelig kjedsomhet, om lang tids bortfall av forventninger og års fravær av følelser – både de gode og de vonde. De venter bare på en anledning til å komme seg videre alene eller med en annen, og disse synes jeg ikke så synd på. De greier seg. De vet at dette er den siste sommeren deres sammen. Bruddet skjer ofte uten stor dramatikk. Begge føler lettelse over å være kvitt hverandre. Noen av dem greier etter hvert å se på hverandre som venner.

Andre par er det verre med. Tausheten mellom dem handler om en slags skrekkens frys-tilstand. De har opplevd så mange smertefulle konfrontasjoner at samlivet er blitt et minefelt. Gang på gang har de erfart at alt de sier og gjør kan tas opp i verste mening av den andre. De er konstant på vakt, for bomber kan springe når som helst. Til slutt holder de nesten pusten for ikke å provosere hverandre. Ingen av dem tør å ta sjansen på å melde at det de virkelig føler er frykt, tristhet og lengsel etter nærhet. Det finnes fortsatt kjærlighet mellom dem, men den er skjør.

Så har vi den store gruppen par der den ene parten i alle år har tatt ansvaret for vedlikehold av forholdet, samtaler inkludert. Den andre har tillatt seg å være kjærlighetens gratispassasjer, har tatt relasjonen for gitt og aldri anstrengt seg. Det er ubehagelig å se slike par der den ene strever og strever for å få til en slags kommunikasjon mens den andre så vidt gir et grynt til svar. Det gratispassasjeren ikke forstår, er at et sted på veien kommer den aktive til å gi opp og bli hva vi kaller en ”utbrent forfølger”. Det er da tilstanden ”ferdigsnakka” inntrer i denne typen forhold. Da burde gratispassasjerene hoppe i stolen, for stillheten er et signal om at kjæresten deres er på vei ut.

Det er dødsangst som knekker forhold, ikke sommerferien.

Det er mye annet som kan skjule seg under den vonde tausheten i et parforhold, men hos ethvert ”ferdigsnakka par” er det én stor følelse som til syvende og sist får overtaket, og den følelsen er ensomhet. Vil vi beholde hverandre, gjelder det derfor at vi strekker oss mot hverandre med jevne mellomrom, holder samtalen i gang om stort og smått, anstrenger oss for å vise genuin interesse og være engasjert i hverandres liv. Hvis vi over tid slutter med alt dette, fordi vi kjeder oss, er altfor redde for å si noe feil eller er emosjonelt giddesløse, er det nesten garantert at den ene eller begge vil føle seg helt forlatt og lengte vekk – bedre å leve alene enn å svinne hen sammen med partneren. Det er dødsangst som knekker forhold, ikke sommerferien.

Kjøp Det er slutt her

Om Sissel Gran

Sissel Gran er psykologspesialist og arbeider i dag som parterapeut og veileder i parterapi, foredragsholder og skribent. Hun har utgitt en rekke bøker om parforhold, nå sist boken Det er slutt.

Se flere bøker fra Sissel Gran her

Mysteriet Yoga

Yoga sutra

[dropcap custom_class=»normal»]Y[/dropcap]oga Sutra er en kunstbok, og er fylt til randen av vakre fotocollager. Hanne Tharaldsen har latt seg inspirere av yogaens grunntekst: Patanjalis Yoga Sutra. Men hva er egentlig yoga? Og hvorfor skal vi bruke tid på en 2000 år gammel tekst? Som attåpåtil er på sanskrit?

 

Mens Hanne Tharaldsen lot seg inspirere av sutraene for å skape kunst, var Karin Mæland opptatt med å oversette dem.
– Yoga Sutra er en absolutt klassiker i indisk filosofi, forteller Karin.
– Jeg ble kjent med teksten ganske tidlig etter at jeg begynte å praktisere yoga, men først da jeg reiste for å studere sanskrit og filosofi i India ble jeg kjent med teksten i dybden.

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Formidles til hjertet

I India er yogafilosofi et akademisk fag du kan studere ved universitetet, på samme måte som filosofi her i Vesten. Likevel er ikke undervisningen bare teoretisk.
– Filosofien inkluderer fortellinger og myter, og den inkluderer musikk gjennom å resitere, eller chante, tekstene med tone. Dette tiltalte meg veldig, det at filosofien ikke bare blir formidlet til hodet, men også til hjertet, sier Karin.

Da Hanne kom til Karin med prosjektet føltes det riktig å bli med.
– Hanne var da godt i gang med å tolke Yoga Sutra gjennom kunst, og spurte om jeg ville gjøre oversettelsen fra sanskrit til norsk. Det ville jeg svært gjerne fordi denne boken formidler filosofi på en måte som er helt etter mitt hjerte. 

Kunsten måtte stå alene

– I arbeidet med bildene har det vært flere ting som har vært viktig for meg, sier Hanne.

Hun har blant annet vært opptatt av at bildene skal være selvstendige kunstverk. De skal kunne stå alene, og man skal kunne få en opplevelse av dem, uten å ha noen kjennskap til Yoga Sutra.
– Det er jo det som er så fantastisk med kunst! Om du stiller deg åpen når du betrakter et kunstverk vil dette bildet kunne vise deg nye rom i deg selv. Du lærer noe om deg selv bare ved å betrakte med oppmerksomhet.

→ Les også: Hva er Yoga Sutra?

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Tid til refleksjon

Boken består av 51 bilder, og tar du for deg en sutra i uken tar den ganske nøyaktig et år å komme gjennom.
– Det er vårt ønske at boken skal være utgangspunkt for refleksjon. Enten du praktiserer yoga til vanlig eller ikke. Vi har alle behov for å roe ned, og søke innover, fra tid til annen, sier Hanne.

Yoga Sutra er boken for de som ønsker å ta et steg videre, og finne ut hva som ligger bak den lett tilgjengelige, fysiske yogaen. Det er poetiske tekster du kan ta i bruk for å reflektere, og vokse mentalt. Ikke bli overrasket om boken endrer din oppfatning av yoga, ditt bilde av verden – og kanskje til og med ditt forhold til deg selv.

 

Om Yoga:

  • Yoga er en filosofi med røtter i gammel vidsom.
  • I Vesten er vi vant til å tenke på yoga som en fysisk aktivitet, men yoga er mer enn som så.
  • For nærmere 2000 år siden systimatiserte Patanjali kunnskapen om yoga, i form av en samling med korte setninger, eller sutraer.
  • Patanjalis’ tekster er fortsatt det viktigste lærematerialet for alle som er interessert i yoga eller meditasjon.
  • Yoga Sutra er en helt ny, norsk oversettelse av den første delen av Patanjalis tekst.

 

Om forfatterne:

HANNE THARALDSEN (f. 1971) har hatt en lang karriere som fotograf og billedkunstner. Hun var blant de aller første som begynte å kombinerte fotografi og maleri tidlig på 1990-tallet. Arbeidene i denne boken består av fotocollager satt sammen av opptil 30 ulike bilder og lag. Hun er kolorist og ønsker seg en verden med mer farger, fantasi og følelser!

Hanne har praktisert yoga i en årrekke og mener absolutt alle vil ha glede av yoga og meditasjon – og at den viktigste yogaen er den vi gjør når vi ikke står på yogamatten.

 

KARIN MÆLAND (f. 1972) er lege og forfatter. Hun har studert filosofi og sanskrit og har praktisert yoga i mange år. Hun mener filosofi er relevant for alle mennesker fordi det uttrykker visdom om livet.

Livet og dets visdom er mangefasettert. Derfor ønsker Karin å formidle filosofi gjennom ulike uttrykksformer, som fortellinger, bilder, musikk og bevegelse i tillegg til teoretiske tekster.

 

Å furte ihjel et forhold

Sissel Gran

En gang hadde jeg en kjæreste som var altfor god til å furte. Han kunne være utmeldt og fornærmet i over en uke. Jeg visste sjelden hvorfor han furtet, og ethvert forsøk fra min side på å få et svar på det fortvilte spørsmålet: «Hva er det, er det noe jeg har sagt eller gjort?!», ble enten besvart med taushet eller et foraktfullt: «Det vet du best selv!» Den uken han furtet var han sint, avvisende og svarte med enstavelsesord.

Tekst: Sissel Gran 

Når ting var normalt mellom oss, hadde vi et hverdagsrituale med stearinlys på bordet hver morgen. I furteukene skulle det ikke tennes. Da satt han bak avisen, med brå bevegelser og et hardt uttrykk i ansiktet. Jeg var ung den gangen, og temmelig vettskremt. Jeg holdt pusten hver gang dette skjedde. Jeg har  ubehagelige minner av hvordan jeg overtilpasset meg og pep og trippet rundt ham i furteukene, gjettet og strevde for å finne ut hva galt jeg hadde gjort, ba om unnskyldning for alt mellom himmel og jord (veldig irriterende når kjærester gjør det!) og ventet på å bli tatt inn i varmen igjen. Det endte alltid på samme måte. En morgen var det som om på-knappen ble slått på inne i ham. Han satt smilende ved frokostbordet, med tent stearinlys og te på kannen. Hver gang var jeg like lettet og gråtkvalt takknemlig, helt til den dagen kjærligheten min hadde krympet til under holdbarhetsgrensen og jeg ikke orket å være underlagt hans kontrollregime lenger. Jeg sa takk og farvel. Ingen har noensinne kommet noen vei med å straffe meg med furting siden.

Om å være fornærmet

Jeg kom over Arild Nyquists lille ironiske epistel Om å være fornærmet[1] da jeg lette etter litterært stoff til dette temaet. Teksten gir et skråblikk på den balansegangen som må utøves skal man unngå at ens egen fornærmethet skal utløse tilsvarende reaksjonen hos partneren og dermed låse situasjonen lenger enn man egentlig ønsker seg. Den begynner slik: Det hender at jeg er fornærmet. Det er en god følelse. Man må spille på fornærmelsen så lenge som mulig, helt til begeret er tømt til siste dråpe – men ikke lenger. Dette er ikke den samme type fornærmethet som beskrevet ovenfor, der det handler mer om langvarig straffing som grenser til ondartet manipulasjon.

Velger å melde seg ut?

Arild Nyquists fornærmede jeg vet at klokken tikker og begeret fylles, det er ikke tilfelle hos personer som bruker furting for å straffe og disiplinere en kjæreste. Fra utsiden ser det ut som om alle som furter velger å være utmeldt og at de bruker dette aktivt overfor partneren. Som terapeut har jeg imidlertid kommet på innsiden av enkelte mennesker som har lett for å trekke seg tilbake i fornærmethet, og det er helt klart noe merkelig som inntreffer i en del av dem når det skjer. «Det er som en organisk tilstand», sa en mann. «Det er en fysisk fornemmelse av å stivne til, og det bare skjer i meg, det er ikke viljestyrt, jeg bare stivner, både følelsesmessig og fysisk. Det hjelper ikke hva kona gjør. Og jeg vet ikke hva jeg gjør for å komme ut av det, heller, men etter noen dager eller en uke kan det plutselig gi seg, løsne liksom.» Han var ikke så veldig plaget av dette når han var inne i denne tilstanden, og det var når sant skal sies et lite element av fryd i det, en følelse av å slå tilbake mot urettferdighet. Noe i ham visste at det var et våpen, men han valgte det ikke, det var tilstanden som valgte ham.

Sint og krenket

I dag forstår jeg mer av furtingens psykologi, denne merkelige, barnaktige tilbaketrekningen som er fundert i et irrasjonelt behov for å bli inderlig forstått og «lest» uten å måtte si hva som er i veien. Den som furter er sint og føler seg krenket samtidig som personen motsetter seg på det mest bestemte å fortelle hva man er sint for. Å bidra til noen oppklaring kjennes helt urimelig og feil, nærmest fysisk umulig, og det er fornærmende i seg selv å bli bedt om å forklare. Romanen The Course of love av Alain de Botton handler om et par og deres vei gjennom ekteskapet. Begge er furtere, den mannlige parten i overkant mer talentfull i den kunsten enn kvinnen. Furting, skriver forfatteren, kan betraktes som  ..en hyllest til det vakre, men farlige idealet som har sin rot i vår tidlige barndom: løftet om ordløs forståelse. Altså: Bare når vi ikke behøver å forklare, kan vi føle oss genuint trygge på at vi virkelig blir forstått, for hvis du virkelig er glad i meg, vil du reagere adekvat og omsorgsfullt på min sårethet. I motsatt fall er det et bevis på at du ikke elsker meg. Påstanden kan nok av mange bli oppfattet som dypt krenkende, skulle vi liksom være barn i voksen alder!? Men kjenn etter, ideen er ikke helt på jordet. De fleste som har furtet og vært fornærmet kjenner igjen følelsen av å være et forurettet og såret barn.

Barnslig ubehjelpelighet

Arild Nyquists krenkede jeg besinnet seg og forstod når grensen var i ferd med å bli overskredet. Han vendte tilbake til det ufornærmede liv, sluttet å oppføre seg som et forurettet barn, kanskje var han til og med i stand til å si unnskyld til kona, eller i det minste ta imot en unnskyldning fra henne, noe som er helt nødvendig skal et forhold fungere som et hjem og ikke et torturkammer. Mannen med den organisk stivnede tilstanden – en tilstand som også inntreffer i mange kvinner – var ikke i stand til verken å si unnskyld for sin langvarige bortvendthet eller ta imot fredsbestrebelser fra partneren. Dette var ikke manipulering fra hans side, bare barnslig ubehjelpelighet, men forholdet led fordi han var så sårbar og aldri selv tok tak i sitt reaksjonsmønster. Min ungdomskjæreste likte altfor godt å straffe gjennom å være fornærmet, og derfor furtet han forholdet i stykker. Han var nok også et såret barn innerst inne, men på meg virket han bare slem og sta og uhyggelig. Den virkelig stygge siden ved forstokkethet, furting, fornærmethet og krenkbarhet er jo den manglende empatien som kan komme til å prege personen. Den fornærmede kan bli altfor glad i sin offerrolle og være ute av stand til å se at partneren lider.

Elsk hverandre!

Det er vondt å være fornærmet, men det er også vondt å bli utsatt for fornærmethet. I et parforhold må vi anstrenge oss for å regulere våre egne vanskelige følelser og ikke bli så oppslukt av vår egen skuffelse at vi kjører forholdet i senk. Vi må anerkjenne vår partners fortvilelse etter en krangel eller en uoverensstemmelse. Vi må ta imot hverandres reparasjonsforsøk og forsøke å elske hverandre, også når vi er på vårt dummeste.

[1] Fra Kollvikabrev 1974

-> Les også Sissel Gran om ferdigsnakka par 

Bøker av Sissel Gran

Boka Det er slutt  er et svar på en lesers oppfordring om å gi utbryteren en stemme. «Folk gir opp for lett i dag,» sier mange. Noen gjør det, men denne bokenhandler om lange farvel der utbrytere har verket innvendig i årevis, og der beslutningen om å gå har vokst seg frem over tid. Les mer om boka her

Vi lengter alle etter kjærlighet, etter å bli en del av noe større enn oss selv. I Kjærlighet i hastighetens tid skriver Sissel Gran om det moderne paret, om forelskelse og kjærlighet, konflikter, utroskap, brudd og om forhold som varer. For varighet er kjærlighetens varemerke, og når vi har funnet vår elskede, ønsker vi at forholdet skal tåle livets påkjenninger. Men et par skapes ikke av harmoni alene. Konflikt, forhandling og sannhetsprøver er en forutsetning for å etablere et par. Les mer om boka her

Kjærligheten er en oppdagelsesferd inn i det ukjente. Reisen starter med høye forventninger, fremtidshåp og optimisme. Tre vendepunkter eller porter må imidlertid alle forhold gjennom dersom forholdet skal bli et godt sted å være. Kjærlighetens tre porter handler om opptakten til disse tre vendepunktene, og hvordan partene går gjennom eller snur ved dem. Les mer om boka her

I Hekta  på et håp om kjærlighet gir Nora Skaug gir en rå og ekte dag-til-dag-beskrivelse av hvordan et hekt utvikler seg. Mange har sittet fast i et hekt uten å ha forstått det selv. De har kanskje kalt det «ulykkelig kjærlighet». Psykolog Sissel Gran analyserer Noras historie. Hun beskriver hektets symptomer, hvordan et hekt etableres, og hvordan man kan komme seg løs. Les mer om boka her

 

 

 

Den søte adventstid

Julemysteriet

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]en aller fineste tiden er nå før jul. Da skal det pyntes og fikses og alle har store forventninger om julefred og harmoni. Som regel skjer det stikk motsatte. Her er noen enkle førjulstips som gir lav hvilepuls. Noe vi alle har godt av.

[spacer]

Høytlesning

Sett av en time eller to i helgene til å lese høyt. Kan doktor Proktor redde jula? Om julenisser, reinsdyr, innpakningspapir og enten verdens aller verste eller aller beste jul. I Julemysteriet av Jostein Gaarder finner du små historier hver dag frem til jul. En av de store juleklassikerne. Politisk satire for barn? Lars Joachim Grimstads tredje bok om statsminister Fahr er hysterisk morsom – også for voksne. Egoland handler om krig, fred, kjærlighet, rettferdighet, egoisme, ondskap – og verdien av en skikkelig god ansiktskrem.

[spacer]

Det var midt i skumringstimen. Julegatene var tent, tjukke snøfiller danset mellom lyktene …

 Julemysteriet

[spacer]

Eller hva med et dikt for hver dag? Børli, Hagerup, Moren Vesaas eller Bjerke. Christine Koht har også et og annet å si om jula: Det er smaken av den første klementinen som er den virkelige høytiden.

 

Pepperkakebaking

Pepperkaker er ikke bare godt – det er også skikkelig morsomt å lage. Arranger internkonkurranse i familien. Du kommer til å vinne hvis du bruker dette trikset.

 

På tur

Ta deg en tur i fortellingen om Norge. I Det som ble Norge kan du bli med på oppdagelsesferd inn i den dype forhistorien til Norge. Når lå Norge sør for ekvator? Hvorfor har vi olje? Hvorfor har vi fjorder og fjell? Eller ta deg en tur inn i fortellingen om sjelen. De fleste tror de har en, men få kan forklare hva sjel er. Ole Martin Høystad forsøker å finne ut av det i Sjelens betydning – en kulturhistorie. Fint å få med seg nå rett før jul.

 

Hvilepuls

Gå foran som et godt eksempel og gjør det alle snakker om – ta det helt med ro. Les Snømannen. Det er tida for det nå. Eller en av de andre bøkene du har på leselista di.

 

Det blir jul allikevel.

 

LØPETIPS

Jeg har mest lyst til å dra rett hjem fra jobben og legge meg på sofaen. Jeg er kanskje litt for sulten? Er det litt mørkt? Møtes i Nydalen? Det er jo ikke akkurat på veien. Kaldt? Definitivt kaldt. Jeg kan jo bare sende Kari en mail og forklare at det ikke passer. At det har kommet noe i veien. At jeg bør hjelpe datteren min med matteleksa. Men ikke noe av dette er sant. Med blytunge bevegelser skifter jeg fra skjørt til treningsklær på kontoret og beveger meg opp i Nydalen.  

Kari står pigg og opplagt utenfor t-banestasjonen. – Jeg tenkte vi kunne løpe rolig nedover Akerselva. En langtur, sier hun lett. Jeg nikker. Hvor langt er det? – Rundt 40 minutter.

Så begynner vi. Jeg tenker automatisk at jeg skal vise at jeg kan løpe. At det ikke er noe som helst problem for meg å løpe sammenhengende i 40 minutter. – Ikke så fort, sier hun. Det er den vanligste feilen. Da blir det ikke noe moro! Det viktigste er å kjenne på gleden over å være ute, sier Kari. – Ta det med ro, pust og kjenn etter hvordan det føles.

Hva slags løpesko?

Jeg senker tempoet og kjenner at det er helt ok. Dette er et klassisk løpeintervju, og da lønner det seg heller ikke å bli altfor andpusten. Jeg har mange spørsmål. Hva slags sko? Hvor ofte? Hvor lenge? Jeg tror jeg snakker sammenhengende de 20 første minuttene. På veien får jeg svar på det jeg fryktet. Jeg ble lurt da jeg ble overtalt til å kjøpe de svinedyre kompresjonssokkene. De har liten – kanskje ingen effekt. Og de tullete barfotskoene? – Løper du helt naturlig, er det sikkert fint. De aller, aller fleste av oss løper ikke naturlig, sier Kari. Hun virker ikke andpusten i det hele tatt. Men så har hun heller ikke snakket på langt nær så mye som meg.

Maratonløp

Kari har løpt alle distanser – fra 60-meter til maraton. Jeg innrømmer raskt at jeg synes maraton høres uutholdelig kjedelig ut. 4,2 mil med løping. Endeløst. Og helt sikkert veldig vondt. – Det går veldig fort, sier Kari. Hun har nettopp ledet to løpere gjennom Roma maraton. – De var ferdige i løpet av fem timer. For å være med på et slikt løp, bør du være ganske godt trent. Også mye fordi det er en stor belastning på bena. Men det er fullt mulig for de fleste å få det til. 

Nettopp, tenker jeg. Tror ikke det. Jeg har problemer nok med å komme meg ut døra. – Du må begynne med det helt enkle. Det kan være lurt å veksle mellom rask gange, powerwalk og lett løping i starten. Gå raskt i oppoverbakkene. For hver gang vil det føles litt lettere. Og tren sammen med noen!

Løpeteknikk

Kari driver sitt eget treningsstudio og trener grupper i teknisk løping. – Det er mange som løper feil. Det noen få ting du må huske på. Hoftene skal opp og frem. Da løper du lettere, fremdriften blir større og belastningen på bena mindre. Skuldrene skal være avslappet og armene inntil kroppen. For å løpe riktig, er det viktig å styrke de rette musklene.

På en basketbane langs Akerselva viser Kari meg noen enkle øvelser. Jeg hopper frem og tilbake, tar høye kneløft og tripper på mystisk vis. Vi trener løpecoren, lårmuskler og armer. Først er jeg litt brydd. Jeg har løpt på min måte i 42 år og nå skal den endres. Hvor lett er det? – Det er overraskende lett. Det er ofte bare noen justeringer og litt bevisstgjøring som skal til.

Uansett hvor sakte du løper, knuser du alle som ligger på sofaen!

Så er det tid for løping med nyervervet kunnskap. – Frem med hoftene, roper Kari. – Og slapp av i skuldrene. Jeg løper det jeg klarer. Etter en liten stund virker det faktisk litt lettere å løpe. Er det psyken som spiller meg et puss? – Neida, sier Kari. – Da vi begynte å løpe, løp du veldig på hælene. Nå, når vi har justert teknikken, løper du mye mer på tærne. Fremdriften din er bedre.

Jeg merker at jeg må konsentrere meg. Hofter, skuldre, armer og blikk. Alt skal peke i samme retning. Fremover. Kari heier, og jeg blir en tanke høyere og mørkere.

Etter 60 minutter er turen over. – Du klarer lett å løpe et 10-kilometers løp, sier Kari mens vi strekker ut. Hun får det til å høres kjempelett ut. Klart det! tenker jeg. Og hva skjer hvis jeg ikke klarer det? Ingenting. Jeg forter meg å sende en melding til kompisen min, Annar: «Overraskende gøy med løpetrening. Finne et løp å melde oss på?» Alle vet at tekstmeldinger fanger.

6 GODE LØPETIPS 

  1. Tenk og tren enkelt.
  2. Gi deg selv tid til gradvis å bygge deg opp.
  3. Sett deg delmål.
  4. Vær ærlig mot deg selv.
  5. Tren løping sammen med andre, og avtal treningstidspunkt. Det forplikter.
  6. Det er, og skal være, morsomt og inspirerende å løpe. Se etter positive ting og motiver hverandre.

Vil du vite mer om boka? Den kan kjøpes her