Stikkord: Oslo

Øyloffing i Oslofjorden

Bor du i Oslo eller skal du en tur til Oslo i sommer? Hvorfor ikke dra på øyloffing i Oslos skjærgård. Øyene er vårt nære paradis, først og fremst som et sted for badeliv, sol og fritid hele sommeren igjennom.

Oslos nærmeste øyer er vårt felles sommerparadis. Geografisk så utrolig nær byen, men med en idyllisk ro som får dem til å virke uendelig langt borte fra storbyens kjas og mas. Den gang Oslo het Kristiania og var en båtenes by var denne sommeridyllen en del av byens utvikling med industri, militæranlegg og flyplass. Leif Gjerland har skrevet en rekke bøker om Oslo og er av byens mest anerkjente byvandrere som virkelig evner å formidle øyens fortid og nåtid både humoristisk og spennende. Boken har gode turforslag, er rikt illustrert med gamle og nye bilder.

Oslos øyrike før og nå

Hovedøya

Som en inngangsport til Oslos øyrike ligger den 400 mål store Hovedøya bare 400 meter fra Vippetangen. Den 49 meter høye kollen nærmest byen har navngitt øya, for det norrøne «hofud» betyr høyde. Hovedøya er Oslofjordens største historiske skattekammer, der spennet mellom middelalder og vår tid blant annet rommer barokk båtbygging, 1800-talls forsvarsbygg og et nedlagt lasarett.

Mariaklosteret ved verdens ende

Cisterciensernes Mariakloster på Hovedøya må ha vært et mektig byggverk. Den som vil oppleve ruinen, bør respektfullt gå den i møte. Gå inn der det en gang var en dør, bruk trappene der de fortsatt står, vandre stille rundt i klostergangen og ta en hvil ved brønnen. Inne i klosterkirken står restene etter søylene som en gang bar taket og ga det sjeldne todelte kirkerommet.

Da bad var kultur

Fra midt på 1800-tallet kom det badeanlegg i Kristianias indre havnebasseng. Da var allerede svømmekunsten en etablert kultur, i alle fall blant kondisjonerte. Og så tidlig som i 1802 krevde man svømmerferdigheter av soldatene på Akershus festning. 50 år senere vrimlet det av annonser for svømmeundervisning. Ved overgangen til 1900-tallet begynte man å fokusere på vannets kvalitet, og skjønte snart at Akerselvas mange forurensende industrier hadde gjort indre havnebasseng svært lite egnet til bading. Da en stadig økende skipstrafikk i tillegg trengte stadig mer plass, forsto Kristianias ledelse at badevirksomheten måtte flyttes ut fra indre by.

Fra 1914 leide Kristiania kommune hele den sørlige stranden på Hovedøya, der hvor cisterciensermunkene hadde hatt sin brygge 900 år tidligere. Nå kunne ingen festningskommandant kreve adgangsbevis og regulere besøkstiden, for i ekte sosialdemokratisk ånd skulle det være gratis adgang til de kommunale badene på Hovedøya. Kommunen sørget også for fri båtskyss. Det ble bygget et storslått badeanlegg med sand fra Larkollen og separate avdelinger for herrer og damer. Dette ble raskt populært, og to år etter åpningen var det årlige besøkstallet på over 120 000. Årsrekorden kom i 1925 med det utrolige antallet 336 000 badende!

Men byens forurensning innhentet etter hvert også badeanlegget på Hovedøya, og etter krigen sank vannkvaliteten merkbart. Da myndighetene i 1951 fant det uforsvarlig å fortsette det kommunale badeanlegget på grunn av den dårlige vannkvaliteten, kunne Hovedøya Friluftsbad se tilbake på et eventyrlig antall besøkende i løpet av sine 37 års levetid: Rundt åtte millioner mennesker, en nesten ufattelig mengde i løpet av så få år! Det er ellers et tankekors at da kommunen endelig fikk kjøpt Hovedøya av staten, ble det kommunale badet stengt. Da ble det i stedet satset på Langøyene som det nye store badestedet, lenger ute i fjorden og derfor med renere vann. Tilbake ved Sørstranden ligger nå kun noen pilarer og andre murrester samt noen få badebygg som ikke ble revet.

Flere tusen besøkte hver dag Hovedøyas friluftsbad, som oppnådde å ha rundt åtte millioner badende i løpet av de 37 årene badet eksisterte. (Foto: Oslo Bymuseum)

Gressholmen

Navnet forteller at Gressholmen var et sted hvor man en gang fant fôr. Men ingen ting varer evig, kaninene som skvatt omkring er borte, og serveringen på Gressholmen kro ble midlertidig avsluttet i 2015. Egentlig ligger det tre øyer her, et spennende trekløver der Heggholmen hadde oljemølle, Rambergøya var skyttermål og Gressholmen rommet både skytebane og landets første hovedflyplass.

Langøyene

Fra sjøen er det lett å se at den store sletten er som et fremmedlegeme mellom de to opprinnelige øyene. Sundet imellom ble fylt igjen fra 1910, men fortsatt lever navnet i flertall. Her venter historien på alle som går i land. Midt på 1800- tallet huset Langøyene Norges første sementfabrikk, og fikk senere småfine Kristiania-familier som sommergjester. Slikt setter spor.

Lindøya, Bleikøya og Nakholmen

I begynnelsen av 1920-årene fikk teltokkupanter lov til å bygge nesten 600 små trehytter på tre av Oslos nære øyer. Siden den gang har både prisene og eierfølelsen økt kraftig på de tre øyene. Og nå vil allmennheten ha friområde her.

Fem øyregler

  1. Nyt naturen på øyene uten å ødelegge den.
  2. Følg gjerne gamle stier, men uten å lage nye.
  3. Fryd deg over blomstene, men uten å plukke dem.
  4. Studer gjerne fuglene, men uten å forstyrre.
  5. Ha gjerne med hund, men hold den i bånd.

 

I Harry Holes fotspor

Dagens på Schrøder, tenkte han. En kaffe, en røyk. En tur i kjellerboden og rett til sengs. Er du Harry Hole fan? Hva med en liten Harry Hole-tur?

Det var tre år siden sist han hadde stått her. Alt var nytt. Ingenting var forandret.

Slottsparken

Herfra så de alt som var verdt å se: Rådhuset, Nationaltheatret, Slottet, Stortinget og Akershus festning. Under dem lå Slottsparken hvor trærne pekte opp mot en blygrå himmelen med svarte, sprikende heksefingre.
– Rødstrupe

 

Ekebergrestauranten

Harry kjente lungene presse mot innsiden av ribbeina. Pusten hadde begynt å roe seg. Men ikke hjertet som løp som en hare i brystet hans. Treningsklærne var tunge av svette der han sto i skogbrynet ved Ekebergrestauranten. Funkisrestauranten fra mellomkrigstiden hadde en gang vært Oslos stolthet der den tronet over byen oppe i den bratte åssiden i øst. Men så hadde gjestene sluttet å ta den lange turen opp fra sentrum til skogen, stedet var blitt ulønnsomt, hadde forfalt og blitt en avskallet rønne for avdankede danseløver, middelaldrende drankere og ensomme sjeler på jakt etter andre ensomme sjeler. Til slutt hadde de stengt restauranten. Harry hadde likt å kjøre opp hit over byens gule lokk av eksos og løpe på mylderet av stier, i bratt terreng som ga motstand og fikk melkesyren til å brenne i muskulaturen. Han hadde likt å stoppe ved den forliste skjønnheten av en restaurant, sette seg på den regnvåte, overgrodde terrassen og se utover byen som en gang hadde vært hans, men som nå var et overdratt konkursbo, en overtatt ekskjæreste.
– Snømannen

Egertorget

Egertorget. Den lille åpne plassen var et veikryss av gågater midt i hjertet av Oslo, hvis byen hadde noe hjerte på denne tiden av året. Handelsstanden holdt søndagsåpent ettersom det var den nest siste helgen før jul, og torget vrimlet av mennesker som hastet til og fra i det gule lyset som falt fra vinduene i de beskjedne, fire etasjers forretningsbygningene som omkranset plassen.
– Frelseren

Schrøder

Nina kom med kaffen og et speilegg mens Harry slo nummeret til Hans Christian. Hun så formanende på ham. Schrøder hadde mer eller mindre uttalte regler mot bruk av PC-er, brettspill og mobiltelefoner. Dette var et sted for å drikke, fortrinnsvis øl, spise, snakke sammen eller holde kjeft og til nød lese avisa. Boklesing var antagelig en gråsone.
– Gjenferd

Sofies Gate 5

Harry lukket døra til leiligheten bak seg, ropte at han var hjemme og nikket fornøyd da han ikke fikk noe svar.
– Kakerlakkene

SAS-hotellet

Betty Andresens smil fortok seg ikke. Hun var opplært etter og holdt fast på prinsippet om at alle skulle behandles som gjester inntil det motsatte var ugjendrivelig bevist. Men like fullt visste hun at det hun hadde foran seg, var et eksemplar av arten gammel-mann-på-besøk-i-hovedstaden-som-gjerne-vil-se-på-utsikten-fra-SAS-hotelletuten-å-betale-for-det. De kom hit stadig vekk, særlig om sommeren. Og det var ikke bare for å se på utsikten. En gang hadde en dame bedt om å få se på Palace-suiten i 22. etasje så hun kunne beskrive den for sine venner når hun skulle fortelle dem at hun hadde bodd der. Hun hadde til og med tilbudt Betty femti kroner for å føre henne opp i gjesteboken så hun kunne bruke det som bevis.
– Rødstrupe

Tjuvholmen

Oslo hadde ikke bare en ansiktsløftning på gang i Bjørvika, den hadde fått seg en silikonpupp av en ny bydel som stakk ut i fjorden der den tidligere hadde vært flatbrystet og kjedelig. Silikonvidunderet het Tjuvholmen og så dyrt ut. Dyre leiligheter med dyr fjordutsikt, dyre båtplasser, små, dyre motebutikker med bare én stykk av hvert plagg, gallerier med parkett fra en jungel du aldri har hørt om og som er mer iøynefallende enn kunsten på veggene. Brystvorten ytterst mot fjorden het Sjømagasinet, som ikke var et båtblad, men en restaurant av den eksklusive sorten og med priser av det kaliberet som hadde gjort at Oslo hadde passert Tokyo som verdens dyreste by.
– Gjenferd

Rådhuset

Bilen svingte inn på baksiden av Rådhuset. Mikael steg ut og gikk opp trappetrinnene mot inngangen. Noen påstod at dette var den egentlige hovedinngangen slik arkitektene Arneberg og Poulsson hadde tenkt det en gang på 1920-tallet, at tegningen var blitt snudd ved en misforståelse. Og da det ble oppdaget en gang sent på 40-tallet, var byggingen kommet så langt at man dysset det ned og lot som ingenting, håpet at de som kom seilende inn Oslofjorden til Norges hovedstad, ikke skjønte at det var synet av kjøkkeninngangen som møtte dem.
– Politi

Jealousy Bar

På den annen side hadde Harry også lovet Mehmet at Øystein Eikeland var den perfekte vikaren på Jealousy. En fyr som hadde sett ut som et gammelt fugleskremsel da han kom inn døra, med lukten av gammel moro og hippie hengende i de tynnslitte dongeriklærne. Og da Mehmet hadde spurt om han hadde stått i bar før, hadde Eikeland stukket en rullings inn mellom leppene og sukket: «Stått i bar i årevis, gutt. Stått, knelt og ligget. Dog aldri på innsia av disken.» – Tørst

Politihuset

De gikk fra arresten, over parkeringsplassen og stoppet ved inngangen til Politihuset som tronet i betong og stål på toppen av parken. Ved siden av dem, navlet til Politihuset med en underjordisk kulvert, lå de gamle, grå murene til Botsen, Oslo Kretsfengsel. Under dem strakte bydelen Grønland seg nedover mot fjorden og havna. Fasadene var vinterbleke og skitne som om det hadde regnet aske på dem. Byggekranene nede ved havna tegnet seg som galger mot himmelen.
– Rødstrupe

Kjøp Tørst i pocket

Anders de la Motte og Stefan Ahnhem til Krimfestivalen

[dropcap custom_class=»normal»]9[/dropcap]. mars starter Krimfestivalen 2017 og i tre hele dager kan vi glede oss over 55 ulike programposter med store norske og internasjonale krimforfattere.  Foruten det beste laget av norske krimforfattere og nye spennende stemmer fra Aschehoug forlag, kommer også Stefan Ahnhem og Anders de la Motte – to av Sveriges mest hotte krimforfattere for tiden. 

[spacer]

Svensken Stefan Ahnhem erobrer stadig flere lesere, og opplever stor suksess både hjemme i Sverige og i utlandet. Flere utroper han til å være Stieg Larssons og Henning Mankells etterfølger, og nylig gikk han rett inn på topplisten i prestisjetunge Der Spiegel i Tyskland. Mye av suksessen handler om karakteren Fabian Risk, en ganske vanlig fyr vi alle kjenner oss godt igjen i.

[spacer]

Les mer om Sveriges nye stjerneskudd her

[spacer]

Anders de la Motte regnes som en av Sveriges aller beste krimforfattere og bøkene hans leses og elskes av tilhengere over hele verden. Ultimatum er en skarpladd thriller om et Stockholm og et Sverige der ingenting er som det ser ut, der makten kan nås med alle midler. Boka vant den prestisjetunge prisen «ÅRETS BESTE SVENSKE KRIM» i 2015.

[spacer]

Krimfestivalen 2017

[spacer]

 

Program Krimfestivalen 2017

Krimfestivalens nettside, blir programmet presentert slik:

Nesten hele den norske eliten kommer bl.a. Jørn Lier Horst, Unni Lindell, Anne Holt, Gunnar Staalesen, Hans Olav Lahlum, Hanne Kristin Rohde og Eystein Hanssen.

Det kommer også flere internasjonale stjerner enn tidligere bl.a. John Hart, Stefan Ahnhem, Yrsa Sigurdardottir, Peter Swanson og Juan Pablo Escobar. Som tidligere år blir det forfatterintervjuer, paneldiskusjoner, krimteatersport, quiz og mye mer.

Hver kveld avrundes programmene med en festkveld på Centralteatret der det både er «kryssforhør» med noen av de mest sentrale forfatterne og krimteatersport med noen av Norges dyktigste på improvisasjonsteater: Helen Vikstvedt, Jan-Paul Brekke og Kim Haugen.

Alle arrangementene er gratis.

Se programmene her:

[spacer]

Sommer i Oslo – 5 tips

Sommer i Oslo: Dyna fyr ligger i Oslofjorden

[dropcap custom_class=»normal»]B[/dropcap]lir det Oslo-sommer på deg i år? Da er du en av de heldige som får oppleve Oslo på sitt aller fineste! Her er 5 fine tips for en sommer i Oslo:

#1 Dra på øyhopping i Oslofjorden

I Oslofjorden ligger en rekke øyer med badestrender, historiske ruiner og det finnes også steder man kan slå opp et telt for overnatting. En perfekt utflukt for den som tilbringer en sommer i Oslo. Slik kommer du ut til øyene.

#2 Ta båten til Bygdøy

Her kan du besøke Folkemuseet, Vikingskip-museet og FRAM-museet – eller rett og slett ta et bad på Huk. Båtturen i seg selv er en idyllisk opplevelse. Spesielt om sola skinner! Her finner du ferjerutene.

#3 Legg barrunden til Grünerløkka

Et drøyt kvarters gange fra Karl Johan ligger Grünerløkka, også kjent som «Oslos Greenwich Village», med fargerike barer og hyggelige spisesteder. Her er det også fullt mulig å slå seg ned i en park og slappe av.

#4 Besøk Ekebergparken

Se skulpturene som står utstilt i naturen, vandre på stier over Oslo og nyt utsikten over fjorden. Avslutt med medbrakt niste eller lunsj på et av serveringsstedene der. Les mer om Ekebergparken her.

#5 Vandre langs Akerselva

Ta bussen opp til Maridalen og følg elva nedover helt til endes på Grønland. Underveis får du oppleve litt av naturen i Oslo, den nye bydelen Nydalen og avrunde det hele med en tur i Grønlands-området.

Boktips til Oslo-turen

  • Oslo Gatelangs tar for seg byen kvartal for kvartal ved hjelp av praktiske utbrettskart
  • Oslo med barn? Spenningsromanen Oslo-mysteriet passer perfekt til reisen
  • Vil du lære mer om øyene i Oslofjorden? Oslos øyrike før og nå gir en grundig innføring i øyenes historie, samt har turforslag.

[spacer]

Har du noen tips til fine Oslo-opplevelser om sommeren? Del gjerne!