Stikkord: musikk

Høst på Ugla Bar – og bakgården er åpen!

Endelig er det bokhøst! Ta deg en tur innom UGLA BAR. Drikk en kopp kaffe, les i en bok eller bare sitt og heng. Bli med på boklanseringer, kom på konsert og møt en redaktør. Vi åpner 08.00 mandag til fredag.

SEPTEMBER

 

Husk også: Forfattermandag hver mandag 16-20 / Vintirsdag, hver tirsdag, hele dagen / Bransjetorsdag, hver torsdag 16-20, og søndagspilsen, hele søndagen.

Tirsdag 19 / 19.00-22.00 / QUIZ MED NILSEN

 Onsdag 20 / 20.00 / TWIN BEAKS CLUB

 Lørdag 23 / 21.00-01.00 / DJ 13 O CLOCK

 Mandag 25 / TBA / LANSERING / TERJE HOLTET LARSEN & HANS PETTER BLAD:

 Tirsdag 26 / 19:00 /POESISYNDIKATET

 Onsdag 27 / 19:00 / LANSERING / HANNE ØRSTAVIK: Over fjellet

 Torsdag 28 / RELEASE / ANE BJERKAN

 Fredag 29 / TBA / KONSERT / HARIS

 Lørdag 30 / 21-01 / DJ 13 O CLOCK

 

Følg UGLA på Facebook og på Instagram!

Har du en god idé, forslag til arrangement , ris eller ros? Ta kontakt med Christelle Ravneberget.

@eatinginoslo elsker Ugla bokbar og skriver: «Ugla combines two of my must haves. Books with a chance of wine? Umm yeah, count me in. A good cup of coffee too, this place is so golden👏😊Jeg er enig, og et annet pluss er at det ligger sentralt i Oslo sentrum rett ved Tinghuset😃👍 #unikesteder i #oslo #uglabar #uglabokbar
UNIKESTEDER.NO

 

Klovnejakten: et soundtrack

Hør soundtracket til boka Klovnejakten skrevet av Christian René Wold

[dropcap custom_class=»normal»]J[/dropcap]eg ser på filmer og bøker som ganske likestilt da de begge formidler historier. Filmer som inneholder soundtrack ble jeg klar over i ganske ung alder. Det første soundtracket jeg selv kjøpte var ”The Warriors (Walter Hill” (Nattens Krigere) i 1982. 

[spacer]

Tekst: Christian R. Wold 

[spacer]

Filmen fikk jeg ikke sett før et par år senere da den hadde sykt høy aldersgrense for en 10-åring. Dermed var det musikken som sørget for at jeg fikk tilfredsstilt min interesse rundt filmen, som jeg så første gang sommeren 1985. Da var jeg solgt på ordentlig! Her veide musikktemaet i filmen virkelig opp for handlingen i filmen, og jeg har nå 3 dvd-kopier av filmen i hylla hjemme.

[spacer]

Da jeg etter hvert begynte å lese bøker (jeg slukte alt jeg kom over av krimromaner i mammas bokhylle), begynte jeg å lytte til musikk samtidig. Jeg husker at jeg begynte å plukke ut vinylplater i butikker som Hot News eller H.P Hagen platebar til det jeg planla å lese. Det må ha vært her jeg for snart fire år siden kom på at Klovnejakten burde ha et eget soundtrack eller musikalske tema.

[spacer]

Klovnejakten skildrer Kiran, en av hovedkarakterene, sin interesse for musikk. Og jeg føler at en solid spilleliste i denne karakterens eget univers er godt etablert i boken. Teksten i låtene har for meg, og for de forskjellige karakterene, en mening i bokens kapitler. På en måte beskriver de strofene som er gjengitt i boken en del av handlingen. Den første strofen som beskriv dette for meg og som fikk meg til å begynne med å finne en låt til hvert kapittel skjedde i kapittel 4. Her synger Diana Ross – ”Pieces Of Ice” fra 1983 (som ikke finnes på Spotify lenger, dessverre!). I boka skrev jeg om en kommentar Gianni får av en bartender om at øynene hans er kalde som is! Tro det eller ei; samtidig hørte jeg på låta der Ross synger om det samme: også øynene i låta var isbiter. Eureka! Da var det gjort. Musikken har her bidratt til å forme handlingen, ordene jeg bruker, i Klovnejakten.

[spacer]

Da boka på et tidspunkt hadde 78 kapitler ble jeg urolig for at musikkreferansene kunne komme til å slite ut leseren og rett og slett ta fokus bort fra handlingen. Noe måtte gjøres. Etter et par netter med lite søvn og mye grubling kom jeg frem til det faktum at Kirans walkman var hele forskjellen. Brukte jeg symboler som: [play] , >> eller << mellom passasjer i stedet for å sette inn et kapittel, kunne jeg begrense musikkreferansene og gjøre at det flyter bedre sammen med handlingen.

[spacer]

Boka er nå ute og jeg får stadig positiv tilbakemelding på det med låtene og at det er en kul måte å danne et bakteppe for handlingen. Da min gode venn gjennom to tiår, Olle Abstract Løstgaard, mixet Soundtracket på Klovnejaktens lanseringsfest den 28.02.17 live, var det for meg et faktum: Dette er en bok med et soundtrack og folk digga det!

[spacer]

Spotify er nå en plattform hvor alle kan ta del i boken og forhåpentligvis spille av musikken til det kapittelet som leses. Det er lagt inn lange versjoner av låtene, spesielt beregnet for dette formålet. Jeg håper nå mine lesere setter pris på musikken like mye som det jeg gjør.

Press [play] og finn frem boken! Du kommer ikke til å angre!

[spacer]

Soundtrack til Klovnejakten

Christian René Wold har satt opp en spilleliste skreddersydd for å lytte til mens du leser Klovnejakten:

Et svart stjernemøte

Før var vi freaks, i dag er vi helter, sa Jørn Stubberud, en av grunnleggerne av det legendariske black-metal bandet Mayhem til en fullsatt sal i Trondheim 18.august. Ved hans side satt den amerikanske rockelegenden Thurston Moore og nikket smilende.

Tekst: Nazneen Khan Østrem Foto: Rikke Langø/Rockheim

– Å få besøk på Rockheim av en så innflytelsesrik musiker som Thurston Moore, er en begivenhet. Når han i tillegg kommer sammen med Jørn ”Necrobutcher” Stubberud for å samtale om sin begeistring for Mayhem og «Dødsarkiv», er det en utrolig anledning til refleksjon og diskusjon om norsk black metals pionertid, sier Sissel Guttormsen, direktør for Rockheim. – I intervju med nylig med Adresseavisen hevder Moore at black metal neppe ville ha eksistert uten Mayhem, forteller Guttormsen, og legger til stolt at det nasjonale rockemuseet har et eget Mayhem-rom, der det myteomspunnede hønsehuset som fungerte som øvingslokale for bandet i starten er gjenskapt.

Det er ikke hverdagskost at de internasjonale rettighetene til norske musikkbiografier blir kjøpt av amerikanske rockeartister med eget forlag. Men i juni ble Dødsarkiv. Mayhem 1984-1994 lansert i London på den anerkjente platebutikken Rough Trade øst i London sammen med Thurston Moore, kjent fra det innflytelsesrike rockebandet Sonic Youth.

I tillegg til å være en aktiv musiker driver Moore og hans samboer Eva Prinz forlaget Ecstatic Peace Library, et musikk- og kunstforlag. Og da The Thurston Moore Band skulle spille på Pstereo-festivalen i Trondheim 19.august var det lite tvil fra Rockheim om at et mestermøte måtte finne sted.  Moore har i flere år snakket om sin kjærlighet for norsk svartmetall og Mayhem især.

– Jeg hørte om boken gjennom en journalist i Bergen og etter at Eva fant den til meg i Stavanger ble jeg helt fascinert. Da Aschehoug tok kontakt måtte jeg bare benytte sjansen til å sikre meg boken og få den oversatt, egentlig av helt egoistiske grunner, sier Moore. Boken er nå lansert i Europa og i 2017 blir den klar for det amerikanske markedet.

Det var ingen som trodde på oss i starten,

men vi ga aldri opp

Latteren og de kjappe replikkene satt løst på scenen da Moore og Stubberud begynte samtalen sin, og de snakket begge mye om å være kompromissløs. Selv om det er langt mellom Ski og New York har begge artistene et felles utgangspunkt i punken og sjangerens insisterende vilje til å pløye nytt terreng. Dannelsen av Mayhem kan sies å være selve arnestedet for en norsk ungdomskultur som vokste frem med enorm styrke, og har inspirert unge mennesker fra Mexico City til Shanghai til å drømme om Norge og black-metal. Thurston Moores eksperimentelle gitarspilling i Sonic Youth har på sin side gitt han kultstatus internasjonalt, og i 2008 ble han kåret til den 34. mest innflytelsesrike gitaristen gjennom tidene av musikkmagasinet Rolling Stone. – Det var ingen som trodde på oss i starten, men vi ga aldri opp, vi visste at vi hadde funnet noe helt unikt musikalsk, fortalte Stubberud. Mayhem har nå holdt på i over 30 år og turnerer fremdeles over hele verden.

Bokbad på Rockheim Bokbad på Rockheim

Bokbad på Rockheim

Mayhem er et historisk band som man bare må like

Etter samtalen var det signering i hønsehuset, og Moore gikk entusiastisk rundt for å studere alt som var stilt ut – blant annet en gammel blå sofa (som stinket hønsedritt og måtte renses i flere omganger før den kunne stilles ut på museet). – Øvingslokalet er bygget som en «kopi» av Mayhems øvingslokale på Langhus i Ski, med mange av gjenstandene og effektene fra det opprinnelige rommet. Hit kommer fans som sitter i timevis i Mayhems sofa og ser musikkvideoer av flere av Norges fremste svartmetall-band. I rommet står også Pearl-trommesettet til Jan-Axel «Hellhammer» Blomberg. Det opptrer allerede  i et videoopptak fra 1989, filmet i det samme øvingsrommet og som ble brukt under innspillingen av det legendariske albumet De Mysteriis Dom Sathanas (1994), forteller Guttormsen.

– This is amazing, sa Moore mens han kikket på alt med voldsom interesse. Ivrige fans stilte opp for å sikre seg autografene til begge rockelegendene. – Jeg synes det var artig å høre historier fra begge parter, og ikke minst hvordan de to ulike musikksjangrene de representerer, faktisk har mye til felles, jeg må innrømme jeg var litt overrasket over hvordan de to bandene hadde funnet sammen, sa Lars Skaug som hadde sikret seg et eksemplar av Dødsarkiv. – Mayhem er så brutalt og helt unikt. Det var morsomt å høre på Moore og Stubberud i dag, og det er suverent at Moore har utgitt boken på engelsk. Mayhem er et historisk band som man bare må like, sa Kurt Helge Vassås, og beveget seg mot sofaen der Moore og Stubberud satt og signerte med stor glede.

Bokbad på Rockheim

Signering av boka Mayhem Thurston Moore og Jørn Stubberud Thurston Moore og Jørn Stubberud

Nazneen Khan Østrem er redaktør i Aschehoug Dokumentar