Stikkord: Mummidalen

Ti skikkelig gode mummisitater

Mye klokt er tenkt og sagt i Mummidalen. Her har vi samlet ti skikkelig gode mummisitater.

Flykt! ropte Mummimamma. Politiet er her! Hun visste ikke hva mummitrollet hennes hadde gjort, men hun var helt sikker på at hun var enig i det.
– Farlig midtsommer

Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.
– Trollvinter

Det er synd at ikke mammaer også får lov til å stikke av når de har lyst, og sove ute. Især mammaer kunne trenge det av og til.
– Pappaen og havet

Mummitrollet lengtet etter sin familie og sin veranda. Han syntes plutselig at bare der kunne han være akkurat så fri og eventyrlysten som en ordentlig pappa skal være.
– Det usynlige barnet

Helmulen våknet langsomt og kjente seg selv igjen og ønsket at han hadde vært en han ikke kjente.
– Sent i november

Jeg kunne kanskje trenge et par nye bukser, sa Snusmumrikken. Men de må ikke se for nye ut. Jeg trives bare med bukser som har min egen fasong.
– Kometen kommer

I Mummihuset hadde de pannekaker til frokost, en stor gul pannekake med bringebærsyltetøy. Dessuten hadde de grøt fra i går, men siden ingen hadde lyst på den, bestemte de at den skulle gjemmes til i morgen.
– Trollmannens hatt

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.
– Mummipappa på eventyr

Neste gang, min sønn, sa mummipappa mystisk. Det var spennende, hva? Men skjønner du, det er et av triksene ved å skrive at man slutter et kapittel nettopp når det er mest uhyggelig.
Mummipappa på eventyr

Den er til meg, tenkte han. Den må være til meg. Hun lager alltid den første barkebåten om sommeren til den hun er mest glad i. Siden gir hun til litt forskjellige for at ingen skal bli lei seg.
– Farlig midtsommer

Kjøp Den store mummiboka

Jul i Mummidalen

Mamma, våkn opp, sa Mummitrollet forskrekket. Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul. Hva mener du, sa Mummimamma og stakk nesen i været. Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. Men ingenting er i orden og noe er blitt borte og alle løper rundt som gale.

Det blir jul også i Mummidalen. Eller – egentlig bruker Mummifamilien å sove seg gjennom vinteren, men en jul bestemmer noen at de skal vekkes til jul. I novellen Grantreet kan du lese om hvordan det gikk. Novellen finner du i Julehefte 2017.

 

Er det dette som kalles jul? spurte Mummipappa forbauset. Han tok hånden full av bomull og så på det. Jeg lurer på om det har vokst opp fra bakken, sa han. Eller falt ned fra himmelen. Hvis det kom på én gang, må det ha vært meget ubehagelig.

Mat til julen, gjentok Mummitrollet forbauset. Spiser den også?

Mummipappa bestemte at til tross for den truende katastrofen skulle de ikke ta av sine egne trær, for dem ville han gjerne spare. I stedet klatret de over Gafsas gjerde og valgte et stort tre som hun faktisk ikke kunne ha noe særlig bruk for.

Jaha, her er grantreet, sa Mummitrollets pappa. Bare vi nå visste hva det skal brukes til. Gafsa påstod at man måtte pynte det. Så stor pynt har vi ikke, sa Mummimamma bekymret.

Vi burde ha skaffet en stjerne også, hvisket Mummitrollets mamma. – Men det er jo umulig! De så opp på himmelen som var langt borte og svart, men utrolig full av stjerner, tusen ganger flere enn om sommeren. Og den største av dem hang over rett over toppen av treet deres.

God jul, hvisket knøttet sjenert. Du er virkelig den første som synes at julen er god, sa Mummipappa. Er du slett ikke redd for hva som skal skje når den kommer?

Farsdag i Mummidalen

Tove Jansson Mummipappa på eventyr, sitater

Mummitrollet lengtet etter sin familie og sin veranda. Han syntes plutselig at bare der kunne han være akkurat så fri og eventyrlysten som en ordentlig pappa skal være. I dag er det farsdag! Det betyr ikke nødvendigvis at du skal finne på dyre gaver eller elleville opplevelser. Hva med en høytlesningsstund på sengekanten? Om Mummitrollet, mummipappa og alle de andre kloke i Mummidalen.

Jeg vil ikke reparere, tenkte pappaen. Jeg vil ikke plukke sjøgress … Jeg vil bygge store, sterke ting, jeg vil så forferdelig mye, og så gjerne – men jeg vet ikke, det er så fryktelig vanskelig å være pappa.

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.

Neste gang, min sønn, sa mummipappa mystisk. Det var spennende, hva? Men skjønner du, det er et av triksene ved å skrive at man slutter et kapittel nettopp når det er mest uhyggelig.

– Jeg var sannelig et prakteksemplar av et mummitroll som ung! sa han for seg selv. – Og jeg er ikke så verst nå heller, la han til og trampet fornøyd i sanden.

Tenke seg til! Her har vi sittet og hørt om pappaer og pappaer og pappaer, og så plutselig uten noe forhåndsvarsel får vi vite at vi har en mamma også!

Tenk aldri å kunne bli glad eller lei seg, tenkte mummipappa mens båten fløy avgårde i stormen. Aldri å kunne like noen og bli sint på ham og tilgi ham. Ikke å kunne sove eller fryse, aldri ta feil og ha vondt i magen og bli frisk igjen, feire fødselsdag, drikke øl og ha dårlig samvittighet …

Sitater fra Mummidalen 149,-

Sommer i Mummidalen

Illustrasjonsbilde til sommer i Mummidalen

Det er solskinn og munter stemning i Mummidalen. Alle fryder seg over at det endelig er sommer igjen. Vi har samlet noen fine sitater fra Tove Janssons verden.

TROLLMANNENS HATT

Og plutselig fikk de øye på den første sommerfuglen. Alle vet jo at hvis den første sommerfuglen man ser er gul, så betyr det at det blir en morsom sommer. Hvis den er hvit, blir den bare fredelig. (Svarte og brune sommerfugler skal vi ikke snakke om engang, det er altfor sørgelig.)

Vi drar hjem, sa Hemulen. Det er fint med ualminnelige opplevelser av og til. Nifse historier om å bli våt og klare seg alene, og sånn. Men det er ikke koselig i lengden.

I mummihuset hadde de pannekake til frokost, en stor, gul pannekake med bringebærsyltetøy. Dessuten hadde de grøt fra i går, men siden ingen hadde lyst på den, bestemte de at den skulle de gjemme til i morgen.

MUMMIPAPPA PÅ EVENTYR

Kan en huseier være en eventyrer? Umulig vil jeg si.

Dagen ble avsluttet på et vakkert vis og jeg anbefaler en hver som har et urolig hjerte å betrakte et vellaget vannhjul som snurrer rundt i en bekk.

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.

 

FARLIG MIDTSOMMER

Den er til meg, tenkte han. Den må være til meg. Hun lager alltid den første barkebåten om sommeren til den hun er mest glad i. Siden gir hun til litt forskjellige for at ingen skal bli lei seg.

Lille My er vant til å klare seg selv, sa Mymlens datter. Jeg er mer urolig for dem som kommer utfor henne.

Snorkfrøken så seg rundt. Så bøyde hun seg forover og hvisket i Filifjonkas lange øre: Først skal man gå sju ganger rundt seg selv, mens man mumler og tramper i bakken. Så går man baklengs ned til en brønn og ser ned i den. Og da får man se den man skal gifte seg med i vannet. Og hvordan får man ham opp? spurte Filifjonka.

Skal vi leke? sa Snorkfrøken. Skal vi leke at jeg er vidunderlig vakker og at du bortfører meg? Jeg vet ikke riktig om jeg er opplagt, sa Mummitrollet. Snorkfrøken hang med ørene, og han skyndte seg å gni nesen mot hennes og sa: At du er vidunderlig vakker behøver vi ikke å leke, for det er du jo. Kanskje jeg bortfører deg i morgen i stedet.

Illustrasjonsbilde: Mette Solberg Fjeldheim

Tove Jansson – evig aktuell

Tove Jansson, Mummitrollet, Mummidalen

Den 9. august ville den finsksvenske forfatteren, billedkunstneren og illustratøren Tove Jansson ha fylt 102 år.

Tove Jansson er først og fremst kjent for Mummibøkene. Og disse fantastiske bøkene treffer fremdeles både barn og voksne over hele verden.

I 1945 kom den første boken om Mummiverdenen, Småtrollene og den store oversvømmelsen. Janssons internasjonale suksess kom med den tredje boken, Trollmannens hatt fra 1948. Hun skrev til sammen ni bøker om de kjente og kjære figurene.

Tove Janssons bøker er oversatt til mer enn 34 språk. I tillegg til sine egne utgivelser illustrerte hun bøker av forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll.

Det kan se ut som om Mummitrollet aldri går ut på dato. Figurene fra Mummidalen er en milliardindustri. Vi finner figurene på tallerkener, kopper, klær og til og med på passasjerfly. Og det vokser. Nylig åpnet den første Mummi-butikken på NK i Stockholm.

Mummiuniverset har blitt en referanse for oss alle. Det viser fødselsannonser, konfirmasjonstaler, offentlige taler og nekrologer. Vi identifiserer oss med de ulike karakterene i Mummidalen. Tove Jansson viker ikke unna de store, vanskelige temaene.

Så benytt anledningen til å gjenoppleve noen av barndommens store leseropplevelser. Viderefør dem til egne barn. Eller les bøkene fordi de er noe av det beste som har vært skrevet de siste hundre år. Og da mener jeg ikke bare for barn.

Vi i Aschehoug forlag er veldig stolt av at det er vi som utgir de originale Mummibøkene. Høsten 2013 tyvstartet vi feiringen av 100-årsjubileet med å utgi Den store Mummiboka. Vi har også gjenutgitt flere av Mummibøkene med originalt design.

Den farlige reisen: Mummidalen revisited

Tove Jansson, Mummidalen

I 1977 vender Tove Jansson tilbake til Mummidalen.

Etter flere år med bøker for voksne, tegner og skriver Tove Jansson seg tilbake til Mummidalen i bildeboka Den farlige reisen. Og det er en farlig reise hun begir seg ut på med denne boka. For vil hun klare å finne veien tilbake til Mummidalen? Bor mummitrollene der fremdeles? Og vil hun kjenne dem igjen? Jansson velger seg en jente som hovedperson i denne fortellingen.

Redaktør i Aschehoug barn og ungdom, Johanne Askeland Røthing, følger både barnets og kunstnerens reise tilbake til barnelitteraturens mest kjente trollfamilie.

I Den farlige reisen møter vi Pernille, som sitter i gresset og kjeder seg. Plutselig mister hun brillene sine, men finner et annet par. Når hun tar disse på, forandrer omgivelsene seg: Skogen blir vill som en jungel, katten hennes blir en tiger, og når hun speiler seg i vannet, ser Pernille at hun er blitt en liten heks.
Pernille begir seg ut på en reise i det nye landskapet. På veien møter hun Hemulen, Sniff, Tufsla og Vifsla. Kjente karakterer fra Mummidalen, som har forvillet seg inn i Pernilles univers. For det er Pernilles fantasi som styrer fortellingen. Hun drømmer seg gjennom vulkanutbrudd, solformørkelser og snøstormer – velkjente, mummikatastrofale scenarier.

Tove Jansson følger et klassisk barnelitterært motiv når hun lar Pernille forville seg inn i fantasiens verden. Som en litterær søster til Alice, opplever også Pernille at verden har forandret seg og blitt et eventyrland; alt er bakvendt, opp-ned av slik det pleier å være. Men hva som er drøm og hva som er virkelighet, er ikke så nøye – her er det fantasiens muligheter som utforskes, og som oppleves som sanne. Pernille lokker farlighetene frem.

Reisen ender i Mummidalen. Først på siste side i boka finner vi igjen mummitrollene. De befinner seg der de alltid har vært; i det runde, blå Mummihuset i Mummidalen. Og ser vi nøye på bildet av dalen, skjønner vi at det skal en god del fantasi og en skikkelig solid luftballong til for i det hele tatt å finne veien dit. Dalen er omringet av høye fjell og truende skyer. Men på gressplenen utenfor huset er det idyll og solskinn og mat på bordet. Ingen hufser eller trollmenn kan ødelegge harmonien her.

Jansson-biograf Boel Westin kaller arbeidet med Den farlige reisen for «den farligste reisen». Den er en reise gjennom eget forfatterskap så vel som egen barndom. Bildene leder an. I motsetning til de andre bøkene om mummitrollene, begynte Jansson med bildene i arbeidet med Den farlige reisen, ikke teksten. I tablåaktige akvareller gestaltes tidligere bøker, serier og motiver. I bildene vokser det frem en ny fortelling fra Mummidalen, som Westin hevder er uttrykk for Janssons sammensatte forhold til sine egne mummitroll – som alltid befinner seg i hennes nærhet, enten hun vil eller ikke. Én gang for alle maler hun dem inn i den harmoniske Mummidalen. Hun forsikrer oss om at de holder seg der. Og at vi alltid kan vende tilbake dit. I Den farlige reisen bekreftes Mummidalen som et sted leseren kan besøke og nødvendigvis også må forlate, ved bokas slutt. Pernilles fantasi har gjort mummitrollene synlige igjen – og Jansson bekrefter sitt univers som fiksjon.

På samme måte viser Jansson oss at vi med fantasien kan vende tilbake til vår egen barndom – når hverdagen blir for grå og kjedelig. I en artikkel fra Samtiden i 1984 uttrykker hun en sorg over det som er forbeholdt barnet; forestillingsevnen, fantasien som en selvfølgelig del av hverdagen. Kanskje er det bare barnet som evner å balansere mellom hverdagens trusler og fantasiens trygghet. Og kanskje er det derfor noen skriver barnelitteratur – de reiser tilbake til et sted der dette er mulig. Den farlige reisen er nettopp en slik eventyrlig reise – der barnets forestillingsevne møter kunstnerens. Og blir en vakker, voldsom og eventyrlig leseropplevelse.

 

Den farlige reisen

10 sitater fra Mummidalen

Tove Jansson Mummipappa på eventyr, sitater

Mye klokt er tenkt og sagt i Mummidalen. Tove Janssons mummibøker er en uutømmelig kilde til latter, innsikt og gjenkjennelse. Her har vi samlet 10 fine sitater fra Mummidalen.

Flykt! ropte Mummimamma. Politiet er her! Hun visste ikke hva mummitrollet hennes hadde gjort, men hun var helt sikker på at hun var enig i det.
– Farlig midtsommer

Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.
– Trollvinter

Det er synd at ikke mammaer også får lov til å stikke av når de har lyst, og sove ute. Især mammaer kunne trenge det av og til.
Pappaen og havet

Mummitrollet lengtet etter sin familie og sin veranda. Han syntes plutselig at bare der kunne han være akkurat så fri og eventyrlysten som en ordentlig pappa skal være.
– Det usynlige barnet

Helmulen våknet langsomt og kjente seg selv igjen og ønsket at han hadde vært en han ikke kjente.
Sent i november

Det er synd at ikke mammaer også får lov til å stikke av når de har lyst

sitater-fra-Mummitrollet_profiling_banner

Jeg kunne kanskje trenge et par nye bukser, sa Snusmumrikken. Men de må ikke se for nye ut. Jeg trives bare med bukser som har min egen fasong.
Kometen kommer 

I Mummihuset hadde de pannekaker til frokost, en stor gul pannekake med bringebærsyltetøy. Dessuten hadde de grøt fra i går, men siden ingen hadde lyst på den, bestemte de at den skulle gjemmes til i morgen.
– Trollmannens hatt

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.
– Mummipappa på eventyr

Neste gang, min sønn, sa mummipappa mystisk. Det var spennende, hva? Men skjønner du, det er et av triksene ved å skrive at man slutter et kapittel nettopp når det er mest uhyggelig.
– Mummipappa på eventyr

Den er til meg, tenkte han. Den må være til meg. Hun lager alltid den første barkebåten om sommeren til den hun er mest glad i. Siden gir hun til litt forskjellige for at ingen skal bli lei seg.
Farlig midtsommer

Kjøp boka her