Stikkord: mat

Sevaldsens raske pizzabunn

Glad i pizza, men ikke alltid tid til å lage den? Her gir Eirik Sevaldsen fra Lofthus Samvirkelag dere noen tips som gjør det mulig å skvise inn en god pizza i døgnets stramme tidsramme. Prøv en rask pizzabunn i dag!

Ovn

Når du kommer hjem, setter du ovnen på full guffe. Mens du venter på at temperaturen skal nå de magiske 250 grader eller mer, er du allerede klar med deig, saus og fyll.

Bunn

For å gjøre det enkelt for deg har vi laget oppskrifter som gir et ulikt antall bunner. Velg den oppskriften som passer til det antallet bunner du trenger.

Når du har litt tid til overs, lag noen ekstra deiger. Forstek bunnene til de er ca. 50 % ferdige, og legg dem i fryseren. Her er det timer spart når du vil ha pizza. Resultatet blir nesten like bra. Den glutenfrie deigen er faktisk den raskeste!

Saus

Ta en boks med hermetiske tomater, crushed eller pulpa. La det renne av, og smak til med salt, pepper og sukker. Ha gjerne i noe urter hvis du har. Prosessen tar under 5 minutter – det har du tid til.

Husk at jo fuktigere sausen er, desto mindre bør du bruke.

Ost

Sjekk hva du har i kjøleskapet, nesten alt går. Gammel, hard ost er fint å raspe på pizzaen.

Topping

Legger du til 2 minutter og tar et dypdykk i kjøleskapet, kan det hende du finner noen rester du kan finkutte og legge på. Det være seg grønnsaker, pålegg eller rester fra gårsdagens middag.

Tid

Stek til det bobler og kanten er gyllen, ca.5 minutter. Følger du punktene mine på forstekt deig, saus og ost vil du ha en Pizza Margherita på 15 minutter. Det er samme tid som frossenpizza fra frysedisken!

Klassisk pizzabunn

Vi bruker ca. 200 g deig til en pizza som er 32 cm i diameter. Dette kan avvike med +- 20 g alt avhengig av hvor flink du er til å bake ut pizzaen. Ved bruk av tørrgjær deler du på 3. Altså 9 g fersk gjær blir 3 g tørrgjær.

Til pizzabunn (2stk) trenger du:

  • 10 g gjær, fersk
  • 1 dl vann (eltemaskin)/1.4 dl vann (får hånd)
  • 100 g hvetemel
  • 4 g salt

Slik gjør du det:

  1. Pisk ut gjæren i litt lunket vann, ca. 25 grader. Bruk steketermometer eller magefølelsen. Hvis det er over 30 grader, kan du risikere å ta livet av gjæren.
  2. Bland inn hvetemel og 2/3 av vannet.
  3. Sett eltemaskinen på lav hastighet og bland godt.
  4. Øk hastigheten litt slik at deigen setter seg.
  5. Spe forsiktig ut med resten av vannet.
  6. Tilsett saltet.
  7. Ta deigen ut av bollen og lag like store boller (det antallet deiger du lager). Legg dem på bakeplaten. Dryss litt mel over og dekk til med et klede. La stå i ca. to timer.
  8. Nå er deigen klar til å bakes ut.

Om Pizza

Lofthus Samvirkelag L/L, kåret til Norges beste pizzarestaurant, åpner stadig flere filialer. Med bakgrunn fra Kristiansund har gründeren Eirik Sevaldsen gjort ingredienser som reinsdyr, Tingvollost og klippfisk til forventet pizzatopping. I PIZZA får du alle hans beste oppskrifter, blant annet de mest populære fra Lofthus Samvirkelag.

Her er noe for alle pizzaelskere, enten du har 20 minutter, hele dagene, vil lage glutenfri pizza eller hengi deg til egen pizza på egenlaget surdeig. «Dropp dyrt og fancy utstyr – legg heller pengene i toppingen eller osten», er Sevaldsens klare råd. Fire forskjellige deiger, rød eller hvit – og få, men gode ingredienser som utfyller hverandre, er det du trenger for å utrette ditt eget mirakel på kjøkkenet hjemme.

Festen kan begynne!

Drømmen om en kjøkkenhage

ISABELLAS store bok om kjøkkenhagen er en bok for deg som drømmer om å anlegge en fin kjøkkenhage – eller bare et vakkert bed med blomster og avlinger. Det er også en bok for deg som alt har en kjøkkenhage, men vil lære mer eller bli inspirert til å tenke nytt.

ISABELLAS store bok om kjøkkenhagen kan leses og brukes på mange måter. Den følger alle stadier av kjøkkehagedrømmen – fra første spadetak til siste innhøsting – men er også en personlig fortelling om en «levende» hage, som gjør det til en historie som er interessant i seg selv.

Kjøp boka her. Kun 299,-

Boka tar utgangspunkt i en drøm redaksjonen i magasinet ISABELLAS hadde. Drømmen gikk ut på å anlegge en økologisk kjøkkenhage som var en både frodig og bugnende kjøkkenhage. Det skulle være en nyttehage og prydhage i ett, full av grønnsaker, frukt og vakre blomster.

Selv om enhver hage krever innsats, skulle dette også være en hage som belønner eieren med fantastiske øyeblikk når den spirer og gror, når høsten kommer, når blomstene springer ut og når solen innbyr til slaraffenliv. Kort sagt drømte vi om en hage der all innsatsen forvandles til uvurderlige erfaringer, nyttig kunnskap og herlig fryd for både øyne og gane. ISABELLAS drøm gikk i oppfyllelse da vi møtte Pernille Sparsø, en trofast leser av tidsskriftet som delte vår kjøkkenhagedrøm.

Noen år før hadde en nær venninne fått Pernille til å skaffe seg en nyttehage ved å forsikre henne om hvor vidunderlig hagearbeid er for både kropp og sjel. Pernille fant et jorde fullt av ugress mellom noen veletablerte hager. Tomten på 100 m² ligger i kolonihagen Solsiden i Gentofte, nord for København. I utgangspunktet virket det som et uoverskuelig prosjekt for en nybegynner som Pernille, men med hjelp fra venninnen og muskelkraft fra kjæresten fikk hun i løpet av et par år bukt med det meterhøye ugresset. Utstyrt med en haug hagebøker, tidsskrifter og uten noen som helst kunnskap om hagebruk, kastet hun seg ut i det som endte med å bli en altoverskyggende lidenskap: Å skape en nyttehage basert på økologiske verdier og tankegods.

Verdt å vite om nyttehagen før du går i gang

Når du skal anlegge nyttehagen din, må du begynne med å finne den optimale delen av hagen, det vil si et sted med vanlig, god hagejord der solen enten skinner hele dagen eller der bedet er i halvskygge deler av tiden. Pernilles hage har full sol hele dagen. Hvis du vil etterligne enten hele eller deler av hagen, bør du merke av det området du vil bruke og trekke opp tråder som markerer formen. Før du begynner å plante, er det lurt å løsne (ikke grave i og snu) jorden med et greip og fjerne alt rotugress, slik at jorden er helt ren. Du må være ekstra nøye med å fjerne rotugress som kveke og skvallerkål, siden de sprer seg veldig raskt og elsker å vokse inn i de andre plantene og staudene og dermed hemme deres vekst. Hvis ugresset har kommet så langt, blir det å luke en slitsom prosess! Husk å gjennomvanne jorden grundig hver gang du planter nye vekster. Det er best å plante løk og stauder på høsten, fra september til november avhengig av temperatur og landsdel, men du kan også plante om våren. For å lykkes med å plante om våren, må du være ekstra nøye med å vanne jevnlig, siden plantene ikke har fått mulighet til å etablere seg og danne rotnett i løpet av vinteren. Løk skal legges om høsten, og helst fortest mulig etter at du har kjøpt dem. Alt som forspires innendørs og i drivbenk eller som sås eller plantes rett i bedet, skal i jorden mellom april og tidlig på høsten. Hvis du er sent ute med å forspire eller synes det er for mye jobb, kan du som regel kjøpe små, ferdige planter klare til utplanting på hagesenteret.

Slik bruker du boken – avsnitt for avsnitt

Boken er delt inn i tolv hovedkapitler, ett for hver måned. I hvert kapittel fokuserer vi på årstiden og det som skjer i nyttehagen den måneden. Fortellingen vår begynner i februar, da vi første gang møtte Pernille i hagen, der hun er i gang med de første forberedelsene til våren. I hvert kapittel får du et stort oversiktsbilde og en plantegning av hagen, slik at du lett kan følge med på hagens utvikling fra måned til måned. Samtidig får du oversikt over hva som skjer i de forskjellige bedene på det tidspunktet. Hvert månedskapittel avsluttes med en detaljert oversikt over gjøremålene for hver måned. Dermed får du en oversikt over hva du kan gå i gang med hjemme. Kort fortalt har teksten to spor: I begynnelsen av hvert kapittel beskrives arbeidet i hagen og tankene som gjøres underveis, med både suksesser og utfordringer. Enten du allerede har en kjøkkenhage eller vurderer å anlegge en, er disse avsnittene inspirerende lesning som skildrer det å ha en nyttehage. På slutten av hvert kapittel fokuserer vi på hva som må gjøres i bedene her og nå. Hva inneholder de, hva skjer nå og hva skal du gjøre? Kort sagt, en huskeliste for hagen. Om du vil anlegge en hel kjøkkenhage eller bare ha et staude- eller krydderurtbed, er opp til deg. Du kan også la deg inspirere og skape egne bed. Plantekalenderen, Planteguiden og kapittelet Hagens bed – plante for plante er en god hjelp hvis du vil kopiere Pernilles bed.

Augusttips til hagen

Ferietips til hagen

Plukk ville matvekster

Skvallerkål. Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker. Naturens spiskammer byr på spennende smaker. I Plukk ville matvekster tar Beate Slipher deg med gjennom årstidenes gang, forteller hva som finnes hvor og når, og gir praktiske råd til turen. Og nå er det endelig vår. Se hva du kan plukke med deg!

Opplev våren

Så snart snøkanten trekker seg litt tilbake i solhellinga, skjer det noe. En trassig liten hardhaus vil opp og frem. Midt i vårbløyta, blant skitt og søle og tørre gresstuster fra i fjor, står den der og strutter full av saft og kraft: Grønn! Lys levende lysegrønn! Nå gjelder det å gripe dagen og suge i oss av den flyktige årstiden som farer så altfor fort forbi.

Kjøp boken her

Sanking om våren

Du skal ikke gå lange turen utenfor stuedøra før du kan finne vårens gaver i form av gratisgrønt fra grøftekanten. De første vårturene legger vi ikke til skogs. Da søker vi i stedet til lyse og åpne landskap der sola får godt tak. Det er der vi finner de grønne urtene idet de folder ut sine nye, spede blader – mens de er på sitt møreste og mildeste.

Dra på urtetur eller sopptur. I Plukk ville matvekster får du råd om hva slags utstyr du trenger, gode tips om kjennetegn, bruksområder og om hvor du kan finne herlighetene. Du finner også mange nydelige oppskrifter.

Sisselrot

De klamrer seg fast i bratt terreng og i bergsprekker, de vakre sisselrotbregnene. Er du villig til å klatre litt, får du lønn for strevet. Under mosen er det lett å lirke frem skogens lille «lakrisstang».

Sisselrotens lakrissmak kan trekkes ut i hvitvinseddik eller med 40 % sprit. Røttene renses og deles smått, dekkes med væske og får trekke på tett glass noen uker før de siles fra. Siden kan lakrissmaken brukes til så mangt: i krydderkaker, i glasurer og til aperitiff à la Pernod. Eller som raffinert smaksforsterker i sauser og supper. En teskje eller to i bearnaisesausen, eller en skvett av sisselrotspriten i fiskesuppen kan anbefales!

Vinterkarse

Blomsterknoppene ser ut som bitte små brokkolibuketter når de er på sitt fineste plukkestadium: tett i tett i toppen av en stilk. Og det beste av alt, de smaker slik også! Kanskje litt villere, kanskje litt grønnere og mindre kålaktig – veldig anvendelige og gode.

Knoppene trenger bare et kort oppkok i lettsaltet vann, så er de møre og delikate – i supper og stuinger, i gratenger og paier. Tilsett en klatt smør eller rømme, litt hvitløk og kanskje purre, så har du lekkert tilbehør både til kjøtt og fisk.

Skvallerkål

Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker.

Skvallerkålbladene er best når vi plukker dem purunge før de har rukket å folde seg helt ut. Da er de litt blanke i overflaten og mer gulgrønne i fargen enn de eldre bladene. På dette stadiet er de et friskt og fint innslag i salatbollen, milde og fine i smaken og møre i konsistensen. Prøv også å hakke dem som grønt dryss over potetene. Tørket skvallerkål er et fint krydderdryss som gir farge og aroma med vårfornemmelser i når vinteren kommer. Plukk gjerne mye mer enn du kan knaske unna daglig.

FRA PEST TIL PESTO

100 g blader av lovetann og skvallerkal uten stilker

100 g parmesan

1 dl pinjekjerner

2 store hvitløkbåter

1 ts salt

1 dl olivenolje

 

Her «moser» vi hagens to mest forhatte ukrutt. Vask og tørk bladene og ha dem i matprosessor sammen med hvitløk, pinjekjerner og parmesan i biter. Kjør til alt er en jevn masse. Tilsett olivenoljen i fin stråle. Rør inn salt til slutt. Oppbevar pestoen på lufttett glass. Fargen mørkner raskt i kontakt med luft. Bruk den til pastaretter, for eksempel blandet med strimler av stekt kyllingfilet, som har fått en liten ekstra smak av soya og balsamicoeddik.

Om våren kan du også plukke løvetann, nesle, ramsløk, karve, almefrø, heggeblomst, gjøksyre og flere andre spennende vekster. Beate Slipher viser oss også hva vi kan spise av sommeren og høstens vekster. Boken gir samtidig et innblikk i plantenes forunderlige historie. Det er knyttet mye overtro og gamle tradisjoner til vår hjemlige flora. Hvert planteslag blir fyldig behandlet med bilder og beskrivelse som fremhever sikre kjennetegn og gjør det enkelt å plukke og trygt å spise.

Hva venter du på?

Fra boken Plukk ville matvekster

Grønn mandag

Lag sunne, vakre og smakfulle retter med Grønne måltider – en perfekt bok for deg som ønsker å spise vegetarisk eller bare trenger oppskrifter på sunne og mettende vegetarretter. I denne artikkelen finner du tips om hvordan du setter sammen et grønt måltid.

→ Kjøp boken her

Slik setter du sammen et grønt måltid

Tekst: Therese Elgquist

Jeg ønsker å inspirere deg til å lage sunne, næringsrike, vegetariske og mettende alt i ett-salater. Jeg gir deg også små triks og kunnskap, slik at du kan lære å komponere din egen salat. Komponenter som kompletterer hverandre når det gjelder konsistens, smak, tillagingsmetoder og næringsinnhold, skaper til sammen en balansert helhet som blir viktig både for smakens og helsens skyld. Ha gjerne følgende i tankene når du skal blande dine egne salater:

Konsistens

Bland grønnsaker i ulik størrelse. I en grovskåret salat blir det godt å blande inn løvtynne, høvlede skiver av for eksempel polkabete eller gulbete. Tilsett noe mykt og kremaktig i form av en hummus som gir kontrast til den råhøvlede grønnsaken, og topp med ristede frø eller nøtter for sprøhetens skyld.

Smak

Hva smaken angår, skaper du balanse gjennom å blande forskjellige ingredienser som bidrar framfor alt med syre, sødme, salt og i noen tilfeller bitterhet til en god kombinasjon. Det kan høres komplisert ut, men er egentlig ikke så vanskelig med tanke på alle råvarene vi kan velge blant.

Syre: Eddik, sitron, lime, rabarbra
Sødme: Ferske frukter og bær, tørkede frukter og bær, honning, agavesirup
Salt: Himalayasalt, flaksalt, tamari
Bitterhet: Bladgrønt som for eksempel ruccola, persille og rå grønnkål

Temperatur

Noen ganger vil man ha en kald salat, andre ganger en varm. En varm sommerdag er kanskje den førstnevnte mest fristende, og en kjølig høstkveld den sistnevnte. Tilpass salaten ut fra når den skal spises. Blir man overrasket av en regnfull dag midt på sommeren, kan det for eksempel være godt å tilsette noe varmt til den planlagte kalde salaten, som noen biter tofu, halloumi eller et stykke fisk. En kald salat er romtemperert. Kalde grønnsaker mister mye av smaken. La derfor grønnsaker (eller en ferdig salat) som har vært nedkjølt, stå framme i romtemperatur en stund før de skal spises, for best mulig smak. Uansett om du velger å lage en kald eller en varm salat, kan du med fordel blande ulike temperaturer i en og samme salat.

Tillagingsmåter

En god måte å framheve konsistens, smak og temperatur på, er å variere tillagingen av de ulike råvarene. Blander du noe råskåret med noe bløtlagt, med noe ovnsbakt og kanskje noe som er kokt, skjer det mye i salaten. Det kan virke vanskelig og tidkrevende med flere forskjellige tillagingsmåter i en og samme rett, men faktum er jo at alt ikke må lages samtidig. Igjen er forberedelser og å ha visse ingredienser klare i forveien, noe som forenkler matlagingen.

Følg sesongene

Sesongene vi har, er en gave når vi vil lage plantebaserte salater. De forskjellige sesongene har sine beste råvarer når det gjelder både smak og konsistens. Å se fram mot tiden da solmoden frukt og ferske bær kan blandes i saftige salater, eller til tiden da grønnkålen finnes i overflod samtidig som man nyter høstens sopp til fulle – det er fint. Dessuten har lommeboka – og ofte miljøet – godt av det.

Om Grønne måltider

Her får du 50 oppskrifter på sunne, smakfulle og ikke minst mettende vegetarretter. Therese Elgquist forteller deg hvordan du planlegger og komponerer alt-i-ett-salater – friske og spennende blandinger av bladgrønt, grønnsaker, rotfrukter, gryn og belgvekster – som inneholder det du trenger av næringsstoffer. Her finner du oppskrifter på kalde retter, lune salater, grønt tilbehør og et helt kapittel med dressinger laget med fersk frukt og bær, urteoljer og pesto, som gir retten det lille ekstra.

Boken har også et råvareleksikon og tips om basisvarer som det lønner seg å ha i skapet.

 

 

Hva er det beste du har spist?

– Vi kan ikke alltid ha dårlig tid. Det er vårt ansvar å skape gode matminner for ungene våre, og det handler om mye mer enn at du skal bli mett, skriver Morten Schakenda i sin nye kokebok Smaker det er verdt å ta vare på.

Tekst: Morten Schakenda

Det er et spørsmål jeg får ofte, og som det er like umulig å svare på hver eneste gang. Jeg har spist mange ting, som akkurat der og da, har smakt så godt at jeg har tenkt at dette er noe av det beste jeg har spist. Men når jeg tenker tilbake, er det ikke mulig å velge én rett. Jeg tror vi ofte glemmer at en matopplevelse kan bli forsterket av følelser. Et måltid består ikke bare av retten, men også av alt som er rundt. Når du trives med menneskene du er sammen med, stemningen er god, og livet føles bra, smaker maten ofte ekstra godt. Da blir det sterke minner. For fine folk og god stemning kan få de merkeligste ting til å smake helt utrolig. Tenk etter, har du spist noe når du har vært skikkelig deppa og tenkt at dette var noe av det beste jeg har spist?

Ideen til denne boka startet med at jeg begynte å tenke på alt jeg har spist, og alt jeg har laget og bakt som kunne forsvare en plass blant mine favoritter. Det ble en overraskende lang og rar liste over mat, råvarer og smaker som har betydd noe for meg.

Min oppfatning er at du aldri skal spise det du syns er det beste du har smakt, mer enn en gang. Det tryggeste er å la disse måltidene få være i fred som de beste minnene. Likevel er det helt naturlig at vi ønsker å gjenskape gode smaker, men det kan fort bli skuffende og langt fra den opplevelsen vi husker.

Selv om det er skummelt å ta sjansen på å gjenskape mine største kulinariske øyeblikk, falt jeg for fristelsen og startet jakten på smakene jeg mener det er verdt å ta vare på. Starten på denne boka var enkel, jeg måtte ta dere med dit alt startet. Til barndommens Gjerdsvika. På trappen hjemme hos mor med småflyndre fanget i fjæra og brakt sprellende fersk hjem. Stekt i panna med godt smør og spist i sola med skrubbsår på knærne og saltvann som langsomt tørket i håret. Det er mitt først matminne.

Da jeg skulle velge ut uforglemmelige matopplevelser, fant jeg raskt ut at det var både vanskelig og veldig personlig. Det slo meg at de sterkeste matminnene overraskende ofte handler om enkel mat eller enkle rene smaker, og sjeldnere om at en rett var avansert eller råvarene eksklusive. Jeg har valgt å systematisere bokens innhold rundt fire livsfaser. I kapitlet «Gjerdsvika» deler jeg matminner fra barndommen, det trygge kjøkkenet til mor, besøk hos besteforeldrene i Danmark, ferier og de første møtene med nye smaker fra andre land. «Underveis» handler om matopplevelsene fra årene på kokkeskole, i læretid og de første kokkejobbene hvor jeg måtte forholde meg til en ny og grunnleggende forståelse for råvarer, mat og kokkefaget. Det var fortsatt mye tradisjonell mat, men også de første smakebitene fra et mer avansert kjøkken. I «Kokkeår» har jeg blitt kjøkkensjef og tar dere med på restauranter med og uten Michelin-stjerner, på kokkelandslaget eller på oppdrag jorden rundt med Gastronomisk Institutt for å vise verden hvilken fantastisk råvare norsk laks er. Det siste kapitlet, «Bakeren i Lom», er naturlig nok fra tiden i Lom. Her finner du maten jeg lager når jeg ikke står i bakeriet og snurrer kanelboller.

Jeg har spist og laget mye mat, og dette er min reise i smaker som har betydd noe for meg. Mange kommer nok til å riste litt på hodet over det jeg har valgt ut, men hver eneste oppskrift og historien knyttet til den har fortjent sin plass i denne boka. Jeg har ikke laget boken alene. Vi har vært en liten gjeng som har jobbet tett sammen om mat, bilder og oppskrifter.

Oppskrift på brennsnut finner du her

Foto: Lars Petter Pettersen

 

Schakendas brennsnut

En klassisk Vestlandsrett, som alle familier har sin egen variant av. Brennsnut ble som regel laget når det var en knoke fra et fenalår tilgjengelig. Mamma lagde aldri Brennsnut uten både fenaknoke og salta kjøtt.

Det er en vanlig misforståelse, særlig blant østlendinger, at det heter Brennsnut fordi den er sterk, men det er fordi den er varm. Kanskje også fordi det er så godt at du ikke klarer å vente med å spise til du ikke brenner deg på tunga. Det er nå min teori.

Barndom handler om å få lov til å gjøre ting som kanskje ikke er helt trygge, men alltid å ha en nødhavn. For meg var det kjøkkenet hos mamma.

BRENNSNUT

1 kg lettsaltet fårekjøtt med bein eller fenaknoke
2 røkte kjøttpølser
2 gulrøtter
¼ kålrot
½ kg faste poteter
½ sellerirot
3 staver stangselleri
1 purreløk
persilledryss til pynt
salt og pepper

La fårekjøttet ligge i kaldt vann natten over, hell av vannet og kok opp fårekjøttet med usaltet vann. Skum av etter noen minutter. La kjøttet småkoke et par timer, eller til kjøttet er mørt og slipper beinet. Ta opp kjøttet med en hullsleiv og la det avkjøle på et fat. Skjær grønnsakene i terninger og kok dem møre i kraften. Rens kjøttet og del opp pølsene i fine skiver. Ha alt opp i gryta og la det trekke på svak varme i 10 minutter.

Server rykende varmt i dype skåler med flatbrød til.

Oppskriften er hentet fra Morten Schakendas nye bok, Smaker det er verdt å ta vare på. Morten tar oss med til barndomshjemmet i Gjerdsvika på Sunnmøre, der hans interesser for mat og sak blir vekket. Siden har det blitt mange gode smaker og matminner fra utallige reiser og opphold rundt i verden som kokk og baker i verdensklasse. I denne boken har han samlet 50 av sine favoritter. Her finner du smakene og rettene som har gjort størst inntrykk og som han synes det er verdt å ta vare på.

Oppskrift på verdens beste kanelsnurrer

Få ting slår lukten av nybakte kanelsnurrer som sprer seg i huset. Og ingen kanelsnurrer kan måle seg med de fra Bakeren i Lom.

Dette trenger du:

  • 1 kg hvetemel
  • 1/2 l h-melk
  • 150 g sukker
  • 15 g salt
  • 15 g kardemomme
  • 1 stort egg
  • 50 g fersk gjær
  • 150 g smør i terninger
  • 125 g mykt smør
  • 125 g sukker
  • 2 ss malt kanel

Slik gjør du det:

  1. Ha alle ingrediensene unntatt smør i en eltebolle, og elt i ca. 15 minutter på sakte fart til deigen er smidig og slipper kantene. Tilsett smør i terninger, og elt i nye 15 minutter. Pass på at alt smøret er eltet godt inn i deigen. Legg deigen i en egnet bolle til heving. Dekk med plastfolie, og la den heve i 1,5 time.
  2. Strø mel på bakebordet, kjevle ut deigen til et rektangel på 40cm x 50cm.
  3. Smør smøret på deigen, og strø sukker og kanel jevnt utover. Gli med hånden slik at sukker, smør og kanel er godt blandet.
  4. Brett 1/3 av deigen inn mot midten på langsiden, og brett den siste delen over den delen som er dobbel. Nå har du 3 lag. Kjevle ut dette slik at du får en leiv på ca. 30 cm x 50–60 cm. Del leiven i 16 strimler på tvers.
  5. Hver strimmel snurres og knytes sammen til en knute. Det kan være litt vanskelig å få til snurrene på første forsøk, men øvelse gjør mester. Fortvil ikke om de ikke blir perfekte, de smaker like godt uansett.
  6. Sett kanelsnurrene på stekebrett med bakepapir, dekk med plastfolie, og la dem heve i ca. 1 time. Pensle med sammenvispet egg, og strø med sukker.
  7. Stek ved 175 grader i ca. 20 minutter.

Oppskriften er hentet fra boka Morten Schakenda om boller, brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom.