Stikkord: Margaret Atwood

Margaret Atwood kommer med oppfølger til Tjenerinnens beretning

28. november 2018 la Margaret Atwood ut denne meldingen på twitter:
Yes indeed to those who have asked: I’m writing a sequel to The Handmaids Tale.

Tekst: Synnøve Tresselt

Videre forteller hun at handlingen foregår femten år etter siste scene i Tjenerinnens beretning, som utkom i 1985. Tjenerinnens beretning skildrer livet i republikken Gilead, der befolkningen lever under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatiske religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Nyheten om oppfølgeren fremkalte utallige begeistrede kommentarer, og også her i Aschehoug var det stor jubel.

På forlaget Penguins side forteller Atwood videre at alle spørsmålene leserne har stilt henne om fortellingen om det totalitære regimet og dets indre liv, har vært inspirasjonen til å skrive den nye boken. Og så legger hun til:

«Vel, nesten alt. Det som også inspirerer meg er den verden vi lever i i dag.»

Margaret Atwood er født i 1939, og har vært både forut for sin tid og er definitivt i vår tid – noe ikke minst tv-serien basert på Tjenerinnens beretning med Elisabeth Moss i hovedrollen som Offred viste. Seerne kjente seg igjen, og romanen klatret på nytt opp på bestselgerlistene.

Vi i Aschehoug gleder oss til å lese og utgi den nye boken!

Planlagt utgitt i Norge høsten 2019.

Les mer hos Penguin Books
Les også: Tjenerinnens beretning, boka bar TV-serien

Kjøp Tjenerinnens beretning her

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

«Tjenerinnens beretning» er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.

Margaret Atwood er aktuell som aldri før

I dag markeres 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen.

Av: Synnøve Tresselt

Dagen ble innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnestemmeretten. Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da den russiske kvinnen Aleksandra Kollontaj talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Nolite te bastardes carborundorum. Don’t let the bastards grind you down.
― Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning

Canadas store forfatter Margaret Atwood utga romanen Tjenerinnens beretning i 1985. Dette er en skarp satire om et patriarkalsk diktatur lagt til en fjern fremtid. I republikken Gilead lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

A word after a word after a word is power.
– Margaret Atwood

I en artikkel i Dagbladet skriver Inger Bentzrud: « … dystopiens mesterinne – Margaret Atwood – så noe for mer enn 30 år siden som er gjenkjennelig i dagens USA: De gjentatte politiske forsøkene på å kontrollere kvinners reproduksjonsansvar.» Og siden begynnelsen av 2011 har hundrevis av nye restriksjoner vedrørende abort og muligheter for fødselskontroll blitt innført rundt omkring i landet.

Atwoods roman er definitivt ikke utgått på dato.

Kjøp Tjenerinnens beretning her

Les også:

Tjenerinnens beretning: Boka bak tv-serien

Alias Grace – boka bak Netflix-serien

Les Alias Grace – boka bak Netflix-serien

Den kanadiske forfatteren Margaret Atwood fyller i disse dager 78 år, og er i vinden som aldri før. HBO-serien basert på romanen Tjenerinnens beretning, som ble utgitt 1985, er blitt en stor suksess, og aktualiteten i historien er slående.

Av: Synnøve Tresselt

Nå følger Netflix opp med en serie som tar utgangspunkt i romanen Alias Grace fra 1996. Denne boken bygger på en virkelig hendelse. Den handler om 16 år gamle Grace Marks som i 1843 ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på sin arbeidsgiver og hans elskerinne.

Grace er selv romanens fortellerstemmer og hun skriver: «Det er 1851. Jeg blir fireogtyve år på min neste fødselsdag. Jeg har vært lukket inne her siden jeg var seksten. Jeg er en mønsterfange og ikke til besvær. Det sier fengselsdirektørens kone, jeg overhørte henne si det. Jeg får med meg det aller meste. Hvis jeg er flink og rolig nok, lar de meg kanskje slippe fri; men det er ikke lett å være rolig og flink, det er som å henge fra kanten av en bro som man allerede har falt utfor; man rører seg tilsynelatende ikke, bare henger der, og likevel tar det alt en har av krefter.»

Grace skal ha utført drapet sammen med James McDermot. James blir dømt til døden og henrettet i 1843. Men hvilken rolle spilte egentlig Grace i det grusomme dobbeltdrapet? Fortellingen er full av overraskelser, og det store spørsmålet er: Var hun en femme fatale som manipulerte James McDermot slik noen av datidens eksperter hevdet? Eller var hun tvert imot en livredd jente som ble trukket inn i et drama hun ikke kunne ane rekkevidden av?

Nok en gang bekrefter Atwood at hun er en av vår tids største fortellere.

Les Alias Grace – boka bak Netflix-serien

Alias Grace av Margaret Atwood

Hva er en sann historie?
Det er spørsmålet i denne fascinerende beretningen om 16 år gamle Grace Marks som blir dømt til livsvarig fengsel for det brutale drapet på sin arbeidsgiver, Thomas Kinnear og hans husholderske og elskerinne Nancy Montgomery. Hennes medsammensvorne, James McDermot blir hengt for drapene 21. november 1843.

Men hvilken rolle spilte egentlig Grace i det grusomme dobbeltdrapet? Var hun en femme fatale som stod bak forbrytelsen og som manipulerte James McDermot? Eller var hun tvert imot en vettskremt jentunge som ble trukket inn i et drama hun ikke kunne ane rekkevidden av?

Romanen er basert på virkelige hendelser.

Bestill boka her

Tjenerinnens Beretning: Boka bak TV-serien

Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO-serien the Handmaid's Tale.

«Bedre betyr aldri bedre for alle, sier han. Det betyr alltid verre for noen.» Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO Nordic-serien the Handmaid’s Tale.

Les også: Oppfølger til Tjenerinnens beretning utgis høsten 2019

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall.

Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter. Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

Tjenerinnens beretning er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og uhyre spennende.

Fra bok til TV-serie

Nå er Margaret Atwoods bok fra 1985 blitt til TV-serie på HBO Nordic, og NRK trillet en sekser på terningen for sesong 1. Elisabeth Moss spiller Offred, og vi følger hennes hverdager som tjenerinne for Kommandør Waterford. Hun lengter etter datteren, som ble tatt fra henne, og vet ikke om ektemannen er i live eller ikke. Gjennom stadige tilbakeblikk ser vi hvordan USA falt, og ble erstattet av Gilead – et land styrt av fundamentalister.

Selv har jeg sittet limt til TV-skjermen hver uke, og kjent på hvor ubehagelig virkeligheten som vises er. Hvor fertile, og u-fertile, kvinner skilles gjennom fargen på klærne de bærer, og kvinnene ikke har noen rettigheter. Tjenerinnene har ikke engang råderett over sin egen kropp, men brukes nærmest som avlsdyr, så de viktigste mennene kan få avkom – og repopulere Gilead.

Både boka og serien vekker sterke følelser. Det er ubehagelig, samtidig som du aldri helt mister håpet om at det skal gå bra. Om at Offred og de andre tjenerinnene skal bli reddet ut av det livet de er tvunget til å leve – og at demokratiet igjen skal seire.

Sesong 3 har premiere på HBO Nordic 6. juni, og vi er spent på å følge Offred videre.

Kjøp Tjenerinnens Beretning her

Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO-serien the Handmaid's Tale.

Foto: HBO Nordic

Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO-serien the Handmaid's Tale.

Margaret Atwood besøker setet. Foto: HBO Nordic

Pocketsommer

Fjorårets bøker får du nå i pocket

Fikk du ikke lest alle bøkene du hadde tenkt til i fjor? Nå er de fleste av dem ute i pocket. Lett å ta med i sekken, i kurven, i kofferten, i lomma …

Natur og kultur

Gaven er Ellen Vahrs debutroman og basert på livet til Anne Brannfjell, husmannsdatteren som ble Norges mest kjente kloke kone. Boken handler om Annes kamp for å finne sin egen vei – og å våge å gå den. Det er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men også en kjærlighetshistorie om mot og håp og om å finne veien hjem.

Vahr har levendegjort en fascinerende og tydelig sterk kvinne som trosset frykt og fordommer, fulgte hjertet og gikk sine egne veier.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Eplehagen av Marianne Storberg. Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

Verden som var min

Ketil Bjørnstad fortsetter å skrive sin egen historie opp mot den tiden han levde i. Syttitallet handler om læring og løsrivelse, vennskap og forelskelser, tilhørighet og svik. I sin søken etter det nye og det radikale, innleder den unge Ketil sitt dype vennskap med den fem år eldre Ole Paus, som oppmuntrer den klassiske pianisten til å åpne seg mot litteraturen, jazzen og rocken. De politiske motsetningene blir enda tydeligere gjennom EEC-avstemningen, og terrorismen brer seg og kommer helt opp til Norge. Alle som opplevde tiåret vil se tilbake og huske. For yngre lesere er dette fortellingen om Norge.

Åttitallet kommer høsten 2017.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Krimhimmel

Unni Lindells Jeg vet hvor du bor, Tom Kristensens Pandora og Tom Egelands Djevelmasken foreligger alle i pocket. Det samme gjør Ingar Johnsruds oppfølger til Wienerbrordskapet, Kalypso. Er du glad i krim, er sommerferien i boks!

Fjorårets bøker får du nå i pocket

The Handmaid’s Tale

Har du fått med den nye serien The Handmai’s Tale på HBO Nordic? Serien er basert på Margaret Atwoods roman Tjenerinnens beretning. En skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Bestevenninna

Bridgets biologiske klokke tikker voldsomt, og mammabloggene hjemsøker henne. I typisk Bridget Jones-stil blir hun endelig gravid – om enn ikke helt som planlagt. Det er et svangerskap proppfullt av bakte poteter, sprø råd fra fulle, single venner og selvtilfredse mødre, kaotiske ultralydundersøkelser og svangerskapskurs – i tillegg til andre underlige forviklinger, romantikk, glede og fortvilelse. Men det meste overdøves av det helt store spørsmålet: Hvem er faren? Bridget Jones’ baby perfekt på stranda.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Feministiske bøker

Fra skjede-glede til geriljaskrift og essays. Her er noen feministiske bøker du bør lese denne våren.

De beste bøkene etterlater meg full av nye tanker og ideer. De gir meg en input jeg ikke ville fått noe annet sted, og gjør meg så oppslukt at jeg bare leser og leser og leser. Helst i en park hvor ingen kan finne meg, med pledd, grill, vannmelon og et hav av tid.

Her er noen feministiske bøker som i alle fall står på min leseliste denne våren:

Tjenerinnens beretning – Margaret Atwood

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

«Tjenerinnens beretning» er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.

→ Les også: Oppfølger til «Tjenerinnens beretning» i 2019

I love dick – Chris Kraus

I LOVE DICK har som de fleste andre et skjelett. Den handler om den eksperimentelle filmskaperen Chris Kraus som er gift med den betydelig eldre franske kulturteoretikeren og filosofen Sylvère Lotringer. Forholdet deres skranter.

En kveld spiser de middag med den amerikanske kulturkritikeren Dick og Chris blir hodestups forelsket. Hun begynner å skrive brev til ham, mannens hennes er behjelpelig med brevskrivingen og er vel tilbøyelig til å se på det som et kunstprosjekt. Få av brevene blir sendt, men vi får lese dem.

Men romanen er også så mye mer. Den kan også leses som et konseptuelt kunstobjekt, hyperbevisst metaroman, kjønnsfilosofisk manifest, kunstpolitisk kritikk eller skandaløs bekjennelseslitteratur.

I LOVE DICK er et feministisk geriljaskrift. Det er rett og slett en av de viktigste bøkene skrevet om menn og kvinner i det forrige århundret.

«Jeg vet at det fantes en tid før jeg leste Chris Kraus I LOVE DICK (Det er faktisk bare fem år siden), men det er vanskelig å forestille seg; noen kunstverk har en sånn innvirkning på deg.» – Sheila Heti

Gleden med skjeden – Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl

Er du sikker på at du kjenner ditt eget underliv? Selv om kvinnens kjønnsorganer ikke akkurat er en ny oppdagelse, er det utrolig mye kvinner ikke vet om sin egen kropp. Vet du egentlig hvorfor mensen gjør vondt? Finnes jomfruhinnen? Hvorfor sliter du med å få orgasme? Hvor lenge kan du vente med å få barn?

Ved å kombinere kjent medisinsk kunnskap med ny forskning, inneholder Gleden med skjeden alt du trenger å vite om underlivet. Her vil du lære om klitoris sin dype hemmelighet, den ville hormondansen som styrer mensen og hvordan prevensjon fungerer i kroppen. Du blir også kjent med en rekke vanlige kvinnesykdommer.Boken gir med andre ord svar på spørsmålene som det ofte er vanskelig å stille, på en lettlest og morsom måte.

Kvinne ser på menn som ser på kvinner – Siri Hustvedt

Siri Hustvedt har et stort og beundrende publikum, og hennes bøker er oversatt til en rekke språk. Nå er hun aktuell med en ny samling essays, som handler om kunst, kjønnskamp og identitet.

De elleve livlige essayene i samlingen bærer preg av den karakteristiske personlige grunntonen vi finner i alt Hustvedt skriver, og vi kjenner igjen forfatterens lidenskap for kunst, humaniora og vitenskap.