Stikkord: lesetips

Høyspenning fra medieverden

I mediethrillerne Trollspeilet, Åndebrettet og Ulvenatten står tv-journalisten Kristin Bye ansikt til ansikt med drapsmenn og terrorister. Tom Egeland tar oss med til begynnelsen.

Tekst: Tom Egeland

Trollspeilet (1997) – min første thriller om tv-journalisten Kristin Bye – var også den første boken jeg utga hos Aschehoug.

Jeg var egentlig i full gang med manuset til den første Bjørn Beltø-romanen, Sirkelens ende, på den tiden. Men jeg trengte sårt en pause fra historie, teologi og Beltø. Så jeg la Sirkelens ende til side og skrev en av Norges aller første seriemorder-thrillere i stedet. Boken var inspirert av forfatterskapet til den glimrende amerikanske forfatteren John Katzenbach.

Hovedpersonen min, Kristin Bye, er en journalist som nettopp har sluttet i Dagbladet og begynt i en kommersiell tv-kanal. Ikke ulikt meg selv: Jeg sluttet som vaktsjef i Aftenposten og begynte som redaksjonssjef i TV 2 i 1992, og brukte mange av mine egne erfaringer fra mediebransjen da jeg formet Kristin Bye og plottet i Trollspeilet.

I Trollspeilet møter vi en forstyrret mann som forfølger, videofilmer og kidnapper kvinner. Opptakene sender han til Kristin Bye. For tv-kanalen oppstår et åpenbart etisk dilemma: Kan de vise opptakene i sine nyhetssendinger?

Kristin Bye-bøkene utgis nå i nytt design.

Verre blir det når drapsmannen bestemmer seg for å kidnappe Kristin Bye. Bok nummer to i serien var Åndebrettet (2004). Her bryner Kristin Bye og hennes dagbladkollega Gunnar Borg seg på et parapsykologisk mysterium. De reiser til bygda Juvdal for å lage et true crime-program om et uoppklart dobbeltdrap som nå nærmer seg foreldelsesfristen.

Deres journalistiske arbeid går ikke upåaktet hen – heller ikke hos drapsmannen.
Den tredje thrilleren med Kristin Bye ble ikke bare bok, men også kinofilm og tv-serie. I Ulvenatten (2005) kuppes Kristin Byes direktesendt tv-debatt av tsjetsjenske terrorister. Foran øynene på en hel verden tar terroristene kontroll over sendingen, tv-studioet og alle deltakerne i debattprogrammet.

I forkant av den fjerde thrilleren med Kristin Bye, Falken (som utkommer 18. mars), gjenutgir Aschehoug de tre første Bye-bøkene i nytt design.

Leserne mine kjenner meg nok først og fremst som forfatteren bak Bjørn Beltø-bøkene. Thrillerne om Kristin Bye viser en annen side ved mitt forfatterskap. Ikke så mye religionshistorie og aparte arkeologer, men forhåpentligvis høyspenning så det holder!

Fem fantastiske fortellere

Denne våren kan du glede deg til fem fantastiske romaner fra Sverige, USA og Algerie. De er vidt forskjellige, men har til felles at de byr på helt unike leseropplevelser! Fra Sara Stridsbergs kritikerroste roman Kjærlighetens Antarktis til Siri Hustvedts selvbiografiske roman, Minner om fremtiden.

Se hvor du kan møte forfatterne i denne våren 

Kjærlighetens Antarktis (januar)

Ingen leser Sara Stridsberg og kommer uberørt fra det, skriver Anne Merethe K. Prinos i Aftenposten.

Sara Stridsbergs nye roman skildrer den absolutte utsattheten, ondskap, ensomhet og morskjærlighet. Og det som blir igjen når alt er borte. Kjærlighetens Antarktis er et hjerteskjærende eksistensielt drama som inneholder Stridsbergs blanding av litterær tyngde og tilgjengelighet – en unik blanding av skrekk og skjønnhet, lengsel og svart fortvilelse. Det er en brutal fortelling om uventet kjærlighet, ømhet og lys i det totale mørke.

Sara Stridsberg er vanvittig god. Stridsberg kan briljere med groteske så vel som vare og varme skildringer. Det er en krevende balansegang – fra det skjønne, vakre og poetiserende – til det bestialske og ytterst forferdelige. Men dette som premiss makter Stridsberg å lage en kjærlighetsskildring ut av bekmørket.
– Endre Ruset, Dagbladet

Så kort det var, livet – les mer om Kjærlighetens Antarktis 

Kjøp boka her

La oss håpe på det beste (februar)

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Kjøp boka her

Kunsten å miste (mars)

Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning.

Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier.
I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt.

Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.

Kjøp boka her

Det som reddes kan (april)

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.

Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

Kjøp boka her

Minner om fremtiden (mai)

Den 63 år gamle forfatteren SH finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser.

SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt.

SH er ofte rasende – for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt – for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman. Men den er også full av kjærlighet.

Kjøp boka her

Aschehougs barnebokpris til Marianne Kaurin

Med høstens roman,Syden, bekrefter Marianne Kaurin sin posisjon som en av våre aller mest lovende forfattere, som overbeviser stort i møte med stadig nye sjangre. 

Marianne Kaurin (født 1974) debuterte med ungdomsromanen Nærmere høst i 2012. Handlingen er lagt til 2. verdenskrig og vi møter den 15-årige jenta Ilse og familien hennes i de skjebnesvangre dagene før Donau legger fra kai i november 1942. Nærmere høst er en usedvanlig ambisiøs debut, den går inn i flere av de mørkeste kapitlene i norsk historie og gir dem nytt liv for ungdom i dag. Boka fikk strålende kritikker og vant både Uprisen og Kulturdepartementets debutantpris. Juryen for sistnevnte skriver blant annet: «Gjennom et språk med usedvanlig god flyt og med mange nyanser klarer Kaurin å lage en politisk fortelling som har aktualitet langt utover andre verdenskrig. Hennes velformulerte språk og godt timede skifter av synsvinkel mellom romanens personer bidrar til å blåse nytt liv i den historiske romanen for ungdom.» Boka er solgt til utlandet og utkom senest i USA i 2017 på det anerkjente forlaget Scholastic.

Med sin andre bok, Deres majestet, som kom i 2016, overbeviste Kaurin i en helt annen sjanger. Deres majestet er en enestående kjærlighetshistorie for barn fra 6 til 9 år, og skiller seg fra det meste som skrives for denne målgruppen i dag; det er en inderlig, nær fortelling om Ivers første forelskelse, formidlet i et presist og litterært sterkt språk. Den henvender seg direkte til barna, og møter den første forelskelsen med det største alvor. Men den er også humoristisk. Kaurin har en helt særegen stemme, et blikk for detaljer og stemninger som blåser de fleste av banen.

Høstens roman, Syden, markerer enda en ny retning i forfatterskapet: Kaurin skildrer sommeren til 11-årige Ina som ikke blir som de andres. Ina og moren har ikke råd til å dra på ferie, men Ina lyver foran hele klassen og sier hun skal tre uker til Syden. Da Vilmer i klassen oppdager at hun likevel bare er hjemme, bestemmer de seg for å lage sitt eget Syden, i vaktmesterleiligheten i kjelleren. Kaurin tar opp et aktuelt og sårt tema og skaper en overbevisende roman om vennskap, forelskelse og utenforskap. Nok en gang evner hun å formidle en særegen omtanke for karakterene, med en nerve og en språklig overlegenhet som plasserer norsk barnelitteratur i verdensklasse.

Med sine tre utgivelser for barn og unge har Marianne Kaurin markert seg som en av de aller sterkeste, mest talentfulle forfatterne vi har i dag. Hun skriver romaner som oppleves viktige, aktuelle og tidløse på samme tid. Hun løfter norsk barnelitteratur!

 

En skinnende vårliste

– Denne våren skinner det både av etablerte og helt nye forfattere på Aschehoug, sa Kari Spjeldnæs under dagens pressekonferanse. – Her er litterære stjerner og nye stemmer som vil sette varige spor, en formidabel krimliste med Jo Nesbø på topp og forfattere som klokt deler kunnskap og egen livserfaring.

Det skinner av forfattere som Siri Hustvedt og Sara Stridsberg. Denne våren er de aktuelle med Kjærlighetens Antarktis og Minner om fremtiden. Sterke fortellere skaper litteratur som biter seg fast og setter varige spor i lesernes sinn. Lars Ove Seljestads roman om 12-åringen som sykler rundt på kaia, fordi det egentlig ikke er noen der hjemme som kan ta imot lappen fra rektor, er en av disse fortellingene som ikke slipper taket. Toril Brekke følger opp Alle elsket moren din med Kobrahjertet. Agathe er 16 år og midt i den fantastiske og umulige ungdomstida i Oslo på 60-tallet. Arne Lygre er snart klar med stykket Meg nær med urpremiere på Nationaltheatret i mars. Lygre skriver for store scener og er oversatt og iscenesatt verden over.

Harry Hole er tilbake i Kniv 

For å drepe noen med kniv, må du tørre å gå nær, heter det om Jo Nesbøs Kniv, den tolvte boken i fortellingen om Harry Hole. Det menneskelige dramaet Harry havner i, gjør ham mer utsatt og handlingen mer intens enn noen gang tidligere. Og vårens krimliste er formidabel: Jo Nesbø, suksessduoen Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt med serien om Sebastian Bergman, Anders de la Motte med tredje bok i årstidserien med Vinterild, danske Jens Henrik Jensen med serien om Oxen og prisvinnende Ane Riel med Slakteren i Liseleje. Elisabeth Norebäck er klar for å erobre norske lesere med suksessdebuten Si at du er min. På lista står også to gode krimdebutanter. Trygve Kalland tar oss med til Syria i Hundene i Raqqa og Sven Petter Næss lar oss bli kjent med politietterforsker Harinder Singh i Den stille uke. Singh en etterforsker vi gjerne møter igjen.

Vårens debutanter

Klara Hveberg er også et nytt navn på listen. En knapp uke etter lanseringen av Lene din ensomhet langsomt mot min, er romanen behørig bejublet av en lang rekke anmeldere. – Denne knallsterke debutromanen gjør matte til musikk og livet til lyrikk. Bravo!, skriver Dagsavisens anmelder. Svenske Carolina Setterwall opplevde umiddelbar suksess med sin første roman, La oss håpe på det beste. Nå foreligger den endelig på norsk og boka er foreløpig solgt til 24 land.

→ Les mer om debutantene her
Skjønnlitteratur våren 2019

Stor navn til Norge

Denne våren har vi hele 18 internasjonale forfattere på besøk! Spor-seriens forfattere blir sentrale i flere viktige litteraturfestivalprogrammer og to nye forfattere kommer til listen: Burhan Sömez med og Mustafa Khalife med Skallet. De deltar begge under Saladindagenes fengselslitteraturprogram. Edouard Louis blir en viktig gjest under vårens Litteraturfestival på Lillehammer. Han er aktuell med Hvem har drept faren min – en kort og intens bok, mer direkte og enda mer personlig enn tidligere.

Se listen over forfatterbesøk

Klokskap og humor for barn og unge

På lista for barne- og ungdomslitteratur har vi fire debutanter. Det er bøker som forener klokskap og humor som i Hege Østmo-Sæter Olsnes sjarmerende serien om Rot og Bjørne, og spenning og vennskap som Mona Grivi Norman i serien om Dyrehagedetektivene. Elin Hansson skriver om den første forelskelsen i Blyanthjerte og N.K. Lillebo debuterer med en original roman om overgrep, utenforskap og vennskap i Rør ikke de som sover.

Les mer om debutantene for barn og ungdom 

Mina Lystad følger opp fjorårets sjarmerende Nørd med Fake. Marie skjønner at det er det saftigste sladderet som funker i skoleavisen, og pynter på sannheten i intervjuet med skolens kjekkeste gutt, Tarjei. Også i skolegården blir fake news big news, og Marie må stå for valgene hun har gjort, samtidig som hun må tørre å tro på seg selv. På lista for barn og ungdom finner vi også andre bøker for lesetstjerner i slukealderen, som Tom Gates av Liz Pichon og Bursdagsgutten av David Baddiel. Hva om du kunne feire bursdagen din hver dag? Kjære Evan Hansen – boken som er basert på suksessmusikalen Dear Evan Hansen – har erobret priser og hjerter over hele verden. Det handler om muligheter, forventninger, sosiale medier, ensomhet, skilsmisser – og våre forsøk på å nå frem til hverandre.

Barne- og ungdomslitteratur våren 2019

Fra garderopetips til Erdogan

Våren sakprosaliste spenner vidt fra garderopetips fra Vita og Wanda til biografien over en av Norges største helter under andre verdenskrig, Otto Ruge. Hærføreren Otto Ruge er ført i pennen av historiker Tom Kristiansen. Sissel Gran skriver varm, morsomt og klok om å bli eldre i Inni er vi alltid unge. I boken henter hun frem eksempler og erfaringer fra eget liv, fra skjønnlitteraturen, film og andre kunstuttrykk. Erik Stenvik gir oss sin historie om livet på landet – og avfolkinga av norske bygder i Bondevett. I Erlend Elias forteller Erlend Elias Bragstad åpent om livets utfordringer – både de små og de store – i håp om å hjelpe andre som sliter. Shazia Majid kombinerer lang journalistisk erfaring med egen familiehistorie i Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for minoritetskvinner. Nilas Johnsen gir oss historien om Erdogan – Tyrkias nye sultan. Johnsen har jobbet som korrespondent i Tyrkia i flere år, og i denne boken tar han oss med på innsiden av Edrogans Tyrkia. Historien om hvordan Istanbuls ambisiøse borgermester manøvrerer seg fra en fengselscelle til presidentpalasset, er både fascinerende og skremmende.

Sakprosa våren 2019

Vi ser frem til en vår full av gode bøker, forfattere og arrangementer!

Debutantstipend til Oda Malmin

Steinauge er en roman som på en vâr og fremragende måte viser hvordan enkelthendelser i livet, gjør at du blir en helt annen person enn du kanskje var eslet til å bli. 

Oda Malmin debuterte med romanen Steinauge våren 2018. Det er en særegen, finslipt og varm fortelling som både handler om to godt voksne kvinner som aldri klarte å løsrive seg fra sin felles barndom, og om livet blant folk på bygda i Norge i dag. «Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet”, skrev Merete Røsvik i sin anmeldelse av boka i Klassekampen. Steinauge kjennetegnes nettopp ved et særegent og sikkert språk, og en knapp, lydhør og poetisk fortellemåte. Hovedpersonene blir også ivaretatt med en sjelden varhet og åpenhet.

Hele handlingen er forankret i det jærske landskapet. Ikke bare i den særegne naturen – nei, hovedpersonene Ingeborg og Randi kjenner også på den jærske kontrasten mellom by og land, det gamle og det nye – det tradisjonelle gårdslivet og den moderne virkeligheten i oljebyen Stavanger. De merker på kroppen at de tilhører en tid som er forbi.

Romanen undersøker det tette, kompliserte og langvarige vennskapet mellom Ingeborg og Randi, som begge er 70 år. De er kusiner og har vokst opp på to gårder som lå side om side. Det skjedde en tragedie i barndommen deres, da storebroren til Ingeborg døde i en ulykke. Denne hendelsen har merket dem, den har styrt og påvirket begges liv – og bundet dem fast til hverandre og til minnene fra oppveksten. Det har oppstått et avhengighetsforhold som nok har vært viktig og livgivende, men også usunt og ødeleggende. Maktbalansen mellom de to er skjev – Randi har alltid vist vei og vært den sterke, men når hun rammes av alvorlig sykdom, forrykkes plutselig balansen. Randi kan bare overleve ved at hun får transplantert en ny nyre, Ingeborg er den eneste som kan være nyredonor. Begge blir tvunget til å ta et slags livsoppgjør, og forholdet mellom dem blir endevendt og blottstilt.

Portrettet Oda Malmin tegner av de to kvinnene, er usedvanlig nært og varmt. Ingeborg driver gården hun vokste opp på alene, hun har hund og melkekyr –grønnsakhage og blomsterbed. Det hele kan virke stusselig, men Ingeborg er fornøyd. Hun tar til takke med det hun har fått. Et sårt høydepunkt i boka er når hun går og tenker på dette med donasjon, hun klarer ikke å bestemme seg, og legen har sagt at hun bør snakke med en nær venn om dette for å finne svar på hva som er riktig for henne. Og Ingeborg går i fjøset, setter seg ved kua Fandango og sier at det er noe de to må snakke om. Nærheten hun har til dyrene og omgivelsene er sterkere enn nærheten til mennesker.

Steinauge er en roman som på en vâr og fremragende måte viser hvordan enkelthendelser i livet, gjør at du blir en helt annen person enn du kanskje var eslet til å bli. Det er helt på slutten av romanen – og først som 70-åring, at Ingeborg finner tilbake til noe av det hun engang var, til et sterkere selv, til den hun hele tiden kunne vært, hvis ikke selve det vi kaller livet, var kommet i mellom.

Om Aschehougs debutantstipend 

Mads Wiel Nygaards legat til Johan Mjønes

– Ambisiøst, billedsterkt og mer enn lovende, skrev Dagbladets anmelder om debutromanen til Johan Mjønes. I dag mottok han Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap. 

Tekst: Øyvind Pharo

Om boka som het Terminalhastighet og ble utgitt i 2009 føyde anmelderen til: «En sjeldent billedsterk forfatter … med en fantastisk evne til å formulere det som ikke kan formuleres.» Denne romanen fikk mange strålende anmeldelser.

Da den stilsikre romanen Orkanger kom ut allerede året etter til fortsatt storartede anmeldelser, begynte vi i forlaget å snakke om at et betydelig forfatterskap var i emning.

Den fortsatt relativt unge forfatteren med utdannelse som litteraturviter og bakgrunn fra teaterarbeid, hadde erfaringer fra arbeidslivet og hjembygd som han visste å bearbeide litterært, men Fortellingen om sju bål fra 2013 bygde på research og reiser på de amerikanske kontinent. Gjennom et suggererende litterært uttrykk greide forfatteren å formidle den amerikanske urbefolkningens møte med kolonialistene og deres etterfølgere – fra Columbus til oppstanden i Wounded Knee i 1973 og opp til vår egen samtid. Romanen er nådeløst selvransakende på vegne av den vestlige kultur, som blir gitt fortellerperspektivet gjennom ulike menneskelige representanter. – Hadde Fortellingen om sju bål vært en amerikansk utgivelse, ville filmrettighetene trolig vært solgt før utgivelsen, skrev en anmelder.

Med utgivelsen av romanen Heim i 2018 kom forfatterens yrkeserfaring som pleieassistent på sykehjem til sin fulle rett, samtidig som han trakk veksler på oppveksten i Orkanger og nærheten til gårdsliv. Denne romanen er et foreløpig høydepunkt i forfatterskapet. Her framstilles et helt menneskeliv fra vogge til grav, opplevd gjennom bevisstheten til en døende pasient på sykehjem. I disse minnene er det et mektig episk stoff som gjør Heim til en hel slektsroman som speiler hvordan bondesamfunnet ble endret i det moderne Norge.

I tankene og minnene bearbeider hovedpersonen Jørgen Heim skyldfølelsen han har båret på helt siden han overtok odelen ved at storebroren døde i en ulykke han selv var vitne til i lek. Først på dødsleiet greier Jørgen Heim å forsone seg med livet som ble som det ble.

Les Johan Mjønes tekster om #sykehjemserfaringer 

Om Mads Wiel Nygaards legat

Mads Wiel Nygaards legat er en skjønnlitterær pris som utdeles årlig av forlaget Aschehoug. Prisen skal være en anerkjennelse av et kvalifisert forfatterskap, og utdeles etter innstilling fra forlagets redaksjon og ledelse. Den kan ikke søkes. Mads Wiel Nygaard var administrerende direktør i Aschehoug 1940–1952.

Se liste over tidligere vinnere 

Forfatterbesøk våren 2019

Denne våren får vi hele 18 internasjonale forfattere på besøk! Spor-seriens forfattere blir sentrale under Saladindagenes fengselslitteraturprogram og Edouard Louis blir en viktig gjest under vårens Litteraturfestival på Lillehammer. Møt krimforfatterne våre på Krimfestivalen og Sara Stridsberg og Siri Hustvedt på Litteraturhuset. Se hele listen her. 

Sara Stridsberg 23. januar: Litteraturhuset Oslo, Dødens gramatikk

Carolina Setterwall 19. februar: Bergen offentlige bibliotek, Om familieliv, morskap og sorgen i skjønnlitteraturen

Hakan Günday 14.– 17. februar: Litteraturhuset i Bergen, Littfest

Alice Zentier 13. mars: Litteraturhuset i Oslo, Arven fra Algerie

Anders de la Motte, Stefan Ahnhem, Elisabeth Norebäck 21.-23. mars: Krimfestivalen

Mustafa Khalife, Burhan Sönmez, Elias Khoury, Hassan Blasim 4.– 6. april: Litteraturhuset i Oslo, Saladindagene om fengselslitteratur

Didier Eribon, Edouard Louis, Maylis de Kerangal, Alice Zentier, Gerður Krostný 21.–26. mai: Norsk Litteraturfestival

Gill Paul 22.– 24. mai: Hagefest i Drammensveien

Siri Hustvedt 12.– 16. juni: Litteraturhuset