Stikkord: lesetips

Skogens historie

Alle har, bevisst eller ubevisst, et forhold til skogen. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Hva betyr den egentlig for oss? Noe som bare er der, nesten som en dekorasjon? En ansamling av trær som vi passerer på turer inn i marka? Et sted der vi finner stillhet og ro, der vi suger inn den umiskjennelige duften av skau og ser sollyset spre seg i tretoppene? Reidar Müller har satt seg et mål. Han vil utforske skogens historie dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. Bli med!

La det bli skog

UTDRAG: Denne turen skal bli annerledes, tenker jeg mens Oslo forsvinner bak meg med sine blokker, sin asfalt og sin eksosdis en iskald vinterdag. Og allerede etter ti minutters kjøring møter den meg: skogen. Ikke slik som på en biltur gjennom Europa, lys og fragmentert som grønne flekker i åkerlandskapet, men mørk og massiv.

Hvis jeg hadde ønsket det, kunne jeg ha fortsatt å kjøre i skogen nesten 6000 kilometer mot øst. For studerer vi et satellittbilde, viser det et enormt grønt belte av barskog, taigaen, som strekker seg fra Norge i vest til Stillehavet i øst, nesten som et grønt skjerf rundt jordkloden.

Det finnes ikke et større sammenhengende økosystem, eller biom, på landjorda i dag. Mange tar den for gitt, skogen, men livet på jorden ville ikke vært det samme uten den. Ikke bare huser den millioner av arter, men skogen fungerer også som en enorm temperaturregulator; den kjøler kloden, fukter og hindrer tørke, og binder klimagasser. Den demper flommer og holder på jordsmonnet. En klode uten skog ville vært en fremmed jord, en ugjenkjennelig planet av ørkener, savanner, prærier, åkrer og tundra.

Som en bred gate gjennom skogen snor motorveien seg. Men et par mil fra Oslostykkes den igjen opp, fortrengt av jorder, boligfelt, industri og gårder. Bare små skogteiger av gran og bjørk hviler flekkvis i et landskap av snødekte åkrer og enger langs motorveien. En stor, åpen hogstflate med stubber og hauger av kvister griner imot meg, og minner meg om at skogens tømmer har gitt oss husly og ved til oppvarming, dessuten farkoster, redskaper og papir. Tømmer var en forutsetning for sivilisasjonen, slik den romerske filosofen Lukrets påpekte for to tusen år siden, og grekernes og romernes ord for treverk var henholdsvis hulae og materia, begge synonyme med «grunnstoff». Etter mange tusen år med sivilisasjon har vi mennesker fortsatt ikke klart å produsere et byggemateriale som er like sterkt, fleksibelt og bestandig mot vær som treets ved.

Etter å ha passert Mysen, et tettsted en drøy times kjøring fra Oslo, tar jeg av fra motorveien mot målet for turen, Svarverudskogen og gården til Mats, en kompis helt siden tenårene. Etter at jeg har kjørt et stykke innover en humpete grusvei langs en smal kile av spredte beitemarker, myrer og vann, dukker endelig det hvite våningshuset på Svarverud gård opp, og en tilsynelatende endeløs skog fyller synsranden fra øst mot vest.

Alle har, bevisst eller ubevisst, et forhold til skogen. Men hva betyr den egentlig for oss? Noe som bare er der, nesten som en dekorasjon? En ansamling av trær som vi passerer på turer inn i marka? Et sted der vi finner stillhet og ro, der vi suger inn den umiskjennelige duften av skau og ser sollyset spre seg i tretoppene? Eller er skogen åsted for jakta, fisketuren og sankeferden om hosten? De fleste vil nikke bekreftende til noen av disse spørsmålene, og jeg fortsetter: Hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Den kronglete veien frem til at den ble et livsviktig økosystem som huser fugler, krypdyr, pattedyr, insekter og amfibier? Og hvordan skogen er formet og fortolket av oss mennesker?

Det var nettopp slike spørsmål jeg hadde begynt a stille meg. Trass i at jeg vokste opp rett ved Krokskogen i Bærum, tok jeg meg i å dure gjennom skogen uten a vite hvorfor vi har høstfarger.Sa jeg et spor i snøen, ante jeg ikke hvilket dyr det stammet fra. Jeg maktet knapt a skille de ulike treslagene fra hverandre. Dessuten, selv om jeg er geolog, har skogens dype historie fremstått som dunkel og fjern. Har skogen som farer forbi langs landeveien i Østfold, alltid sett ut slik som nå? Hvordan har den endret seg? Jeg følte det litt som a vare nordmann uten å kjenne til Harald Hårfagre, 1814 og 9. april. Skogen var som en kulisse jeg ikke forsto meg noe særlig på – den fremsto som et mysterium av cellulose og lignin som jeg måtte utforske.

Trangen til å dra ut i skogen og granske den, som nå har fått meg til a ta fri fra jobben denne vinterdagen, kom ikke helt plutselig, men litt etter litt. Allerede da jeg skrev min forrige bok, boret jeg i myr, studerte pollendiagrammer og var innom skogens flyktige historie etter istiden. Og sist sommer hadde datteren min og jeg et eget treprosjekt. Hun var motvillig med, men med en far som stadig ble mer opptatt av skog, var det ingen vei utenom. Vi samlet blader, presset dem i bøker, laget et lite herbarium. Målet var å få med flest mulige treslag. Endelig lærte jeg meg navnet på selje og or og forskjellen på alm og ask. Og da jeg skjønte at det merkelige treet nede ved hytta var en lind, kunne jeg meddele min datter fersk og nyervervet kunnskap om at Linne (og Linnea) og paradegaten Unter den Linden i Berlin alle har sitt opphav fra denne tresorten. Senere på sommeren dro jeg på felttur til øde Svalbard, hakket frem bladfossiler, forsteinede trebiter og kull, spor etter for lengst svunne skoger, og jeg stanset opp, betraktet dem med ærefrykt og nysgjerrighet. En av dem, en 150 millioner år gammel forsteinet trebit, så nærmest ut som om den stammet fra vedstabelen bak boden min hjemme. Da jeg holdt den opp og betraktet den, okergul og med tydelige årringer, var det som om tiden mellom meg og den var visket ut. Men hva slags historie den fortalte, ante jeg ikke.

Selv om jeg lenge har vært fascinert av skogen, var det først for et par uker siden at jeg bestemte meg for å gå mer systematisk og helhjertet inn for a utforske den. Uforsvarlig lite bevandret i botanikk og zoologi begynte jeg a lese meg opp om skog. Da jeg erkjente hvilket ufattelig omfattende tema jeg hadde begitt meg inn på, et tema jeg forsto det kun var mulig å tilnærme seg overfladisk og fragmentarisk, var det at jeg ringte Mats. Siden han bor i skogen, er biolog, skogeier og forsker, er det ingen jeg kjenner som vet mer om skogen og dens liv enn ham. Jeg foreslo at vi sammen kunne dra ut på en mini-ekspedisjon i utmarka hans. Mang en gang har jeg vært på Svarverud – festet, sanket sopp og bar, latt barna bli kjent med dyrene på garden, eller bare ruslet innover i marka. Når Mats har lagt ut om skogen der – om bruken av den, treslagene, tiurleiken og elgbestanden – har jeg aldri hørt ordentlig etter. Men denne turen skal bli annerledes, for nå skal vi sammen utforske skogen.

Kjøp boken her

Hvordan lese 40 bøker på et år?

Alle undersøkelser om lesevaner viser at mange ønsker å lese mer. Jeg ønsker å lese mer. Likevel lar jeg meg distrahere av det meste. Hva om jeg klarte å øke lesetiden min med 10 minutter hver dag. Hvor mange bøker i året ville det blitt?

Selv om jeg leser mye i jobben min, merker jeg at jeg leser mindre enn det jeg gjorde for bare få år siden. Jeg leser bøker fra eget forlag, men det er så mye mer jeg skulle fått med meg. Jeg trenger bedre lesekondis. Hvordan blir den god? Ved… å trene jevnlig. Og det er ikke så mye som skal til.

Sjekk ut hvor mye du rekker å lese på 1 minutt. Jeg leser ca. 1,5 sider. Det blir 15 sider om dagen, 5475 sider pr år. Hvis en gjennomsnittlig bok er på 300 sider, vil jeg lese 18,25 bøker pr år.

Leser jeg 15 minutter pr dag, vil antall bøker være 27,37.  Plutselig har jeg så god kondis at det er helt naturlig for meg å lese 20 minutter hver dag. Da vil jeg ha lest 36,5 bøker i løpet av et år.

Kanskje jeg til og med leser litt fortere etter å ha trent litt. Da vil jeg sannsynligvis ha lest nærmere 40 bøker i løpet av året.

Dette nesten uten å bruke noe tid.

Hvordan få til 10-20 minutters lesing hver dag?

  • Morgenlesing – sett på vekkeklokken 10 minutter før (hvis det er mulig). Enten lese i senga eller stå opp og ta meg en kopp kaffe før dagen starter. Altfor mange ganger våkner jeg og sjekker nyhetene. Jeg føler meg ikke bedre av det.
  • Lese på toget. Ofte tenker jeg at det er for kort strekning. Men det tar 13 minutter. 13 minutter på toget fra Stabekk kan være 13 minutter med Eleanor Oliphant. Dét er morsommere enn veldig mye annet.
  • Lese før jeg legger meg. Dette er kanskje det vanligste, men nå vil jeg legge meg et kvarter før jeg pleier og telefonen må sove på eget rom.
  • Høre på lydbok. Det er ganske besettende, men jeg sørger alltid for å gjøre noe veldig praktisk mens jeg lytter. Eller la det se ut som jeg gjør noe veldig nyttig. Nyhetene får jeg alltids med meg på et eller annet tidspunkt i løpet av dagen. Det samme med statusoppdateringer.

Nå skal jeg redusere scroll og lage meg en bonusleseliste på 40 bøker.

Pakk lett med ebok i høstferien

Nå har vi høstferietilbud på noen skikkelig gode ebøker. Har du nettbrett, lesebrett eller smarttelefon kan du laste ned ei ebok, så er høstferien sikret!

Det er slutt på den tida der du må velge med omhu hvilke bøker som får lov til å bli med deg på tur! Med et lesebrett, et nettbrett eller en telefon har du en bokhylle som veier akkurat det samme uansett antall bøker. Nå har vi høstferietilbud på noen skikkelig gode ebøker.

Ei ebok har mange åpenbare fordeler. Umiddelbar tilgang, vekt og tilbud. Å gå fra hytte til hytte, blir straks en dans med lesebrett. Du går aldri tom for lesestoff!

Skal du kjøpe ebok til Kindle, finner du oppskriften her. På denne siden finner du de fleste svar angående kjøp og bruk av ebøker.

Du kan også lese ebok på telefonen. Det går overraskende bra. Og du har den alltid med deg. For å kunne lese bøker på telefonen trenger du et leseprogram og her er det flere å velge mellom. Har du en Android-telefon er Google Play Books mest vanlig, og for iPhone har du iBooks. Kindle får du både til Android-telefoner og iPhone.

Tilbud på ebøker finner du her

Nye ebøker finner du her

Ebok fra 49,-

Nye romaner

For lesestjerner. Egner seg perfekt for høytlesning!

 

Dokumentar

 

Supertips til høstferien

Visste du at verdens kuleste bibliotek ligger på Tøyen og at du som voksen ikke har adgang? La barna sjekke ut Biblo i høstferien.

Biblo Tøyen er et bibliotek for barn mellom 10-15 år. Hit kan barna dra alene eller med venner og boltre seg i det eventyrlige biblioteket. Her finnes gondolbanevogner å sitte i, lekserom, legovegg, databord for programmering, scene, digitale og analoge verktøy og selvfølgelig mengder av bøker, tegneserier og filmer. Her kan barna lese lekser, lage mat, låne bøker, oppleve forfatterbesøk, filmkvelder, konserter og teater, eller utforske og uttrykke seg gjennom kunst, mekking og digital teknologi. Tilbudet er gratis. Et bibliotek som tar barn og unge på lekende alvor og som ønsker å inspirere til kunnskapsbyggende aktiviteter. Et bibliotek du skulle ønske fantes da du var liten → les mer.

Et nydelig alternativ til nesten alt!

5 tips til hvordan du blir en boksluker

  • Lag en lesehytte av et pledd over to stoler eller et bord. Husk lommelykt!
  • Hvilke hobbyer har du? Det finnes bøker om alt. Finn en bok som handler om ting du liker, feks om hester, lego, dinosaurer eller fotball.
  • Les en bok høyt for deg selv, bytt mellom flere stemmer. Les med skummel stemme, pipestemme eller syng det du leser.
  • Les for andre. Kanskje har du en oldefar, en lillesøster, en hund eller en bamse som liker å høre på?
  • Det er gøy å snakke om bøker med andre. Fortell om bøker du liker til vennene dine og spør hva de har lest.

5 tips til hvordan du får en boksluker

  • Gi barnet tidlig leseglede. Start med å lese høyt for barnet. Leser dere på senga hver kveld, skaper du gode rutiner for videre lesning.
  • Når barnet skal lese selv, er det lurt å velge bøker med mye bilder og lite tekst. Det er viktig at barnet føler mestring.
  • Ha tålmodighet. Ingen lærer i samme tempo. Det skal øvelse til for å bli en god leser. I starten kan dere bytte på å lese annenhver side.
  • Finn bøker om temaer barnet er opptatt av. Ikke bli skuffet om barnet ikke vil lese det du leste da du var liten.
  • Finn en serie. Les den første boka sammen med barnet. Når barnet har fått smaken på boka og blitt kjent med karakterene er det lettere å lese selv.

(Tipsene er fra Tanums lesekampanje 2017, og funker superbra – alltid)

Vinterferie er skapt for gode lesestunder

 

Du er mer enn det verste du har opplevd

Romanen Kinderwhore av Maria Kjos Fonn er en rå og nådeløs oppvekstskildring. Den har nettopp kommet ut og har fått en enestående mottakelse, anmelderne er både begeistret og rystet – og klokere enn de var før.

Tekst: Benedicte Treider

Kinderwhore er ikke en roman som går stille i dørene, tittelen i seg selv roper på oppmerksomhet, innholdet ber om å bli debattert. Boka har en eiendommelig kraft, den er inn til margen rå – blottet for sentimentalitet og forskjønnende omskrivinger.

Les mer om boka her

Det handler om Charlotte. Vi følger henne fra hun er sju til hun er tjue år. Hun vokser opp i et dysfunksjonelt hjem med en mor som er ute av stand til å ta vare på noen. En rekke midlertidige fedre kommer og går. Og når Charlotte er tolv, er det én av disse som forgriper seg på henne og misbruker henne over tid.

Forsvarsmekanismer og angrepsmetoder

Hvis det finnes et begrep som en normal barndom og ungdom, kan det legges til side her. Ingenting er konformt eller alminnelig i Charlottes liv. For henne handler livet om å bygge forsvarsmekanismer – og angrepsmetoder – sterke nok til å orke å leve med smerter, traumer, et svakt selvbilde og en ødelagt kroppsforståelse. Hun havner etter hvert i rus og i psykiatrien, samtidig tar hun selv skånselløst og hardt igjen på omgivelsene sine.

En låt av Courtney Love er sitert flere ganger, og den klinger med som et slags refreng i romanen:

I love you so much it just turns into hate/Someday you will ache like I ache.

Ordene speiler Charlottes egne følelser, for hun bærer ikke bare på en knusende forakt rettet mot seg selv, men også et hat rettet utover. I tenårene faller hun inn i en selvdestruktiv spiral nedover, der hun også lokker andre med seg inn i ødeleggelsen.

Charlotte er ikke et offer det er lett å få sympati med, hun kan være utagerende og hensynsløs. Det rammer de fleste rundt henne – medelever på skolen, datteren i fosterhjemmet hun bor i, og også moren. Som det står i brevet Charlotte etterlater til moren før et selvmordsforsøk som 15-åring: «Kjære mamma, ikke vær redd for at det er din skyld, det er det.»

Vendingen

Blant de mange drastiske scenene, finnes det også uendelig såre og skjøre tekstpartier. Det skjer en vending underveis. Charlotte kommer inn på et nytt spor, det finnes håp. Det gjør meg underlig rørt, at Charlotte etter å ha vært gjennom neglisjering, seksuelle overgrep, rus, prostitusjon, innleggelser, barnevernstiltak, avrusning, diagnostiseringer og feildiagnostiseringer – på slutten av tenårene og i slutten av romanen kan se fremover mot noe som kanskje kan bli et nytt og godt liv.

Hun får en kjæreste, og forholdet mellom henne og Christine er i seg selv en slags omvendelse til noe nytt:

Vi pustet like stille som blader som falt mot bakken. Ingen måtte høre oss, ikke engang veggene. Vi hvisket uten ord om det vi hadde lært hverandre: At man kunne bli et menneske. At det fantes et vindu å se ut av, at vi kunne reise oss opp, sette den ene foten foran den andre og gå.

Når dette er blitt en så drastisk og kompromissløs, men samtidig vakker og sår fortelling, er det ikke minst på grunn av formen og tonen i romanen. Den framstår som autentisk og ærlig. Den er ladet med sterke, intense øyeblikk. Den har overskudd og et skarpt blikk. Grunntonen er verken smertelig, sår eller vemodsfylt, men fandenivoldsk. Det finnes hele tiden et vittig, frekt og galgenhumoristisk toneleie. Inntil det snur –  for tonen endrer seg etter hvert. Det er fremdeles et bitt i setningene, men mot slutten er det større rom for tristhet, åpenhet og følelser.

Mer enn noe annet handler denne boka om å bli et menneske. Og den viser at det går an uavhengig av hvilke forutsetninger vi har.

Mer enn noe annet handler denne boka om å bli et menneske. Og den viser at det går an uavhengig av hvilke forutsetninger vi har. Den lar oss komme tett innpå en person få kjenner, og den lar oss oppleve et menneskelig mørke vi har mye å lære av. Det er som Kjetil Røed skriver i en anmeldelse i Vårt Land: «Det blir både ­vakkert og forferdelig. (…) Maria Kjos Fonn må aldri slutte å skrive.»

Anmelderne om Kinderwhore:

En bok alle bør lese
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet, terningkast 5

Mange har skrevet godt om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn.
– Trine Saugestad Hatlen, VG, terningkast 5

Det er rått. Det er sterkt. Det er inntrengende. (…) Ingen kan bli uberørt av å ha lest denne romanen.
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen, terningkast 5

Romanen slår hardt, den er velskrevet og griper rett inn i samfunnsdebatten. En av høstens viktigste utgivelser.
– Anne Schäffer, Tara, terningast 5

Løfter arven etter Herbjørg Wassmo. (…) Kinderwhore av Maria Kjos Fonn kan gå rett inn i norskundervisningen.
– Ingunn Økland, Aftenposten

Å være ung er faktisk for jævlig, noe Maria Kjos Fonn beskriver med stor litterær kraft.
– Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Knallsterk roman om kampen for – og mot – et levelig liv etter omsorgssvikt og overgrep.
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

 

Husker du? En liste til fortiden

Det er ikke så mye som skal til før vi rykker tilbake til start, skriver Finn Bjelke i Gammel for første gang. Din guide til middagshøyden. Bankfilial, Donald-brus, pariserloff. Ta en titt på lista til Finn – kjenner du igjen noe? Alle har sine lister, og denne er ment som en innledning til egen øvelse.

Tekst: Finn Bjelke

Oftest er det en lukt, eller noen strofer av en sang, men jeg våger påstanden om at den listen jeg har samlet efter hukommelsen og innfallsmetoden vil transportere dere til en tid hvor det meste var mulig, og vi hadde all verdens av den – tid altså.

Alle har sine lister, og denne er bare ment som en innledning til en egen øvelse. Men før du begynner på din egen liste: skum gjennom denne og se hvor mange eller mye du husker.

Er det ikke fortærende å ikke huske hva vi gjorde forrige uke og så kan vi samtidig briljere med armene på ryggen med ting og hendelser som fant sted over femti år tilbake.

Velkommen tilbake!

Aktuell
Apache-sykkel
Alle Kvinner
Arild Gulden
Babben Enger Damon
Bankfilialer
Bent Tomtum
Big City
Bjellands ketchup
Bonna
Botfor
BP
Brynilds 10 på topp
Buljong
Caltex
Caramello
Cooly
Donald-brus
En drøy halvtime
Falkeklubben
Farbror Melker
Farmand
Femøres banansjokolader
Femkroneseddelen
Finn Gustavsen
Flipper
Fornebu
Franklin W. Dixon
Fysikk på roterommet
Granatmannen
Greven av Monte Cristo
Gunnar Garbo
Harald Sunde
Hasla og Riegel
Heimkunnskap
Håkon Kyllingmark
Illustrert ukeblad
Illustrerte klassikere
Inge Thun
Inger Aufles
Ingrid Hadler
Irma
Ivanhoe
Jan Rodvang
Jarle Høysæter
Johs Harviken
Jordbærpinne
Jukan
KAMP-serien
Kaptein Miki
Kings Bay
Kjetil Hasund
Kriminaljournalen
Korak
Langpils
Langåsen Pensjonatskole
Liten Solo
Lorns Skjemstad
Magnar Lundemo
Magnar Solberg
Magne Thomassen
Moskwitch

Odd Borg
Odd Børre
Olav Nilsen
Opal
Pappsløyd
Pariserloff
Per Hafslund
PP pastiller
Præriebladet
Pølseboder
Pål Tyldum
Ragnar Baartvedt
Romeo Clive
Savoy
Skøyteløp
South State
Spiseplikt
Splitkein
Sven Låftman
Svenn Stray
Sweet Mint
Teem
Televimsen
Tenor
TEN-pluggen
Torkel Ravndal
Tos
Tusenfryd fruktpastiller
Tyrol smørmalt
View-Master
Wrangler
Ørnulf Fremming

Om Gammel for første gang

Du har rett – noe var bedre før. Musikken, politikerne, drosjesjåførene, bankene og manerene. Men det skal ikke stoppe oss som er i ferd med å bli gamle for første gang, sier Finn Bjelke (snart 60). Hvis dette er «siste runde» skal vi i hvert fall drikke opp.

Finn Bjelke har følt seg gammel og akterutseilt siden slutten av 30-årene og gjort en del observasjoner som han har nedtegnet for alle som er på vei mot toppen av middagshøyden. Dette er ikke en bok om ting du må gjøre før du går i pennalet. Derimot er det en underfundig, lite selvhøytidelig guide til middelaldrende som vil gjøre oppløpssiden så glatt og jevn som mulig.

Kjenner du at pusten blir kortere og lunta enda kortere? Og føler du for å gi litt blanke selv om du tilhører kategorien godt voksen? Da er dette boken for deg.

Kjøp boka her

 

Ikke i mørke skoger

Er du glad i å lese, byr høsten på lange mørke kvelder, et varmt pledd, stearinlys og en bunke nye bøker. Unni Lindell er klar med Dronen, Stefan Ahnhems fjerde bok om Fabian Risk ventes i oktober. Her er høstens anbefalte krimbøker.

Hvis han er heldig, blir hun ikke savnet før til uka

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Unni Lindell er klar med sin andre roman om Marian Dahle. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Uansett hvilken side du står på, står du alene

Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

Krigernes fred er Lasse Gallefoss sin debutroman. Lasse Gallefoss vant Gullruten for serien «Flukt» med Leo Ajkic. Nå debuterer han med en overbevisende og intens krimthriller som både er godt bygget opp og godt skrevet, skriver VGs krimanmelder Elin Brend Bjørhei.

Når savannene blir blodige

Legen Torbjørn Anker fyller 60 år og har sin siste dag på jobben. Nå skal han pensjonere seg, og familien og venner vil feire ham, men Torbjørn har andre planer. I all hemmelighet reiser han på safariferie i Kenya, til Kiboko Camp i Maasai Mara.

Ute på savannen står det gamle og ærverdige neshornet Cliff Kubwa og den digre hannelefanten Grumpy Grey. Grådige krypskyttere er mer enn villige til å drepe dyrene for å få tak i verdifullt elfenben.

Maasaiene Adam Silah og Rhodah fra organisasjonen RedList kjenner hver flekk av savannen og er ansatt for å beskytte dyrene. Så blir Rhodah skutt og dødelig såret av en krypskytter, og Grumpy Grey blir funnet skadet av et spyd. En veterinær redder elefanten, men Kenyas leger streiker, og den eneste som kan hjelpe Rhodah er Torbjørn Anker.

Snart er den norske legen involvert i en heftig jakt på hensynsløse profittjegere i Maasai Mara – med livet som innsats.

Skremmende hemmeligheter på den svenske landsbygda

En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

Ny, nervepirrende bok i serien om Fabian Risk

Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg, mens et brutalt drap på en ung syrisk flyktning kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn.

Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien.

Noen vil hjelpe ham – noen vil drepe ham

Krigsveteranen Niels Oxen skjuler seg ved en avsides fiskefarm på Jylland. Her slåss han med sine traumer samtidig som han lever i konstant alarmberedskap. Han har en hemmelighet som holder ham i live – men som også kan ta livet av ham. Når en museumsdirektør blir myrdet, utløses en rekke voldsomme begivenheter. Den ettersøkte krigsveteranen har kun to muligheter: gå til grunne – eller gå til angrep.

Hvem er venn og hvem er fiende?