Stikkord: lesetips

Marian Dahle er tilbake!

Unni Lindell er straks klar med Dronen, en ny krim om Marian Dahle. Vi gir deg en ørliten smakebit fra høstens store krimutgivelse. Akkurat sånn at du rekker å få gåsehud på armene.

UTDRAG: Dronen overvåket områdene han beveget seg i. Den var som et fasettøye, oppbygd av mange tusen enheter, gjennomsiktige glassflater og lysømfintlige celler; sekskantede som i et vepsebol. Det hadde han lest, det sto beskrevet slik. Nå forsvant den opp i lufta med en summelyd en hestebrems verdig. Den var uprogrammert, han styrte den lille karbonkroppen manuelt, med vante fingre på radiosenderens spaker, slik han pleide. Klokka var 21.35, det var fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene var brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skilte det oransje fra det svartgrønne.

Han sto foran mursteinsbygningen med de gjenspikrede vinduene. Leiren lå i det inngjerdede skyggeområdet, foran den tette veggen av granskog. Vakten satt og duppet inne i hovedbygningen vis-à-vis. Han skulle gå én runde en gang i timen, men satt bare der inne. Kameraet sendte landskapsbilder som festet seg som film til iPad-skjermen. Han så seg selv ovenfra nå. Bildet utvidet seg, tok inn takene, hovedbygningens glaserte teglstein og låven uten tak, de nakne bjelkene som sto opp mot himmelen. Nå så han de tre falleferdige skurene og veksthuset. Passasjene mellom bygningene lignet svarte, avlange groper. Containeren kunne bare så vidt skimtes. Først kom parkeringsplassen med skaterampen. Så kom skogen.

Han holdt blikket på skjermen, styrte dronen over trekronene, så tjernet med svart vann, bekken og kjerreveien som lignet et brunt bånd langt der nede. Det var stier her og der, men ingen hus, bare gården på bakketoppen og kornjordet som hellet ned mot bilveien. Det svartgrønne mørket åpnet seg i plassen i skogen; den giftige, lysegrønne fargeflekken, før rapsåkeren begynte.

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodene.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget i hjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa. Hun hadde hvitt skjørt og en rød topp på seg. Avstandsmåleren viste at hun var én kilometer unna. Hjertet begynte å slå på en annen måte nå. Kvinnen forflyttet seg med langsomme hakkete bevegelser, slik katter gjorde når de ikke ville trigge rivaler. Det var de forsinkede signalene. Nå la hun seg ned på magen, som om hun så på noe nede i gresset. Han rettet seg opp og fokuserte. For en uke siden hadde han sett en rødhåret ungjente parkere en skuter ved den store steinen, der kjerreveien begynte, med dette var ikke henne. Dette var en annen kvinne, en voksen, en lyshåret en.

Hun reiste seg igjen. Nå var bevegelsene hennes normale. En mygg beit ham i kinnet, foten hans gled ned i en sprekk i asfalten og han slo låret inn i det morkne trebordet han brukte som landingsplass. – Faen! Smerten stinget gjennom hoftebeinet og videre mot skrittet. Han beit kjevene sammen til tennene gnisset mot hverandre.

Så senket han dronen ytterligere, lot den surre i lufta over henne. Hadde hun en hund? Eller en mann? Hun kikket et øyeblikk opp, hørte hun lyden? Han trodde ikke det, og lysene hadde han slått av, men kvinner hadde fornemmelser. Hun krøp inn i teltet igjen. Gråmørket kom, lufta ble skarpere, teltet ble svart. Han styrte dronen tilbake over leiren og så de siste solstrålene blinke som et varsel gjennom en åpning i granveggen. Lysbuen traff de knuste rutene i veksthuset, som lå i bakkant av tomten, der hullet i gjerdet var. Og så sank sola ned i en bred segmentert linje og ble borte. Fuglene kvitret ikke lenger, det var bare stillhet nå. Hjertet slo som en hammer mot brystbeinet. Han hadde aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Forhåndsbestill Dronen

Om Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.

Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Klassisk sommer?

Hjertet er en ensom jeger

16 grader, overskyet. Sykkelsetet fortsatt vått etter forrige regnskur, og paraplyen går ikke å lukke på grunn av en sprikende spile. Plutselig sol og stekende varme, tropenetter og kald pils. Motvind i motbakke, et gufs av oktober i august. Nei, jeg skal ikke skrive om det vi kanskje snakker mest om, men sommeren som den beste årstida for å lese!

Av: Vegard Bye

Vi er bortskjemte med lange ferier, og så fort juli er her fylles sørlandsperler, byparker, fjell og greske øyer med solsultne og horisontalt anlagte nordmenn. Men hva skal vi lese? Kritikerfavoritter, krimbestselgere eller en sær, fransk postmodernist?

Du, som jeg og mange andre, er sikkert overachievers når det kommer til leseplaner. Absolutt alt du burde ha lest siden nyttårsforsettene 31.12 skal med, stabelen på nattbordet, manusene på lesebrettet, og så MÅ du jo en liten tur innom bokhandelen også, bare for å kikke.

Les også: Slik når du lesemålene dine i 2018

Men hva med å bruke de lange dagene på en klassiker? En som har støvet ned i bokhylla, et ambisiøst kjøp på Mammut, eller en antikvariatskatt fra sommeren ’97?

Ifølge Wikipedia er en klassiker et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi.

Og vi har vel alle våre påbegynte ambisjoner på ca 450 sider russisk mesterverk, tysk etterkrigsdrama eller amerikansk Nobelprisvinner.

Her er noen klassiske tips for sommeren, enten du låner på bibliotek, saumfarer antikvariater og bokhandler eller finner dem hjemme:

  • Først og fremst: Carson McCullers
  • Stefan Zweig «Verden av i går». Livet i Wien før, under og etter 1. verdenskrig. Gnistrende og mørk om et Europa ikke helt ulikt i dag. Leses med lindress, stråhatt og et glass sherry.
  • Virginia Woolf «To the lighthouse». Bli med familien Ramsay på tur til sommerhuset deres som ligger på en øy på Hebridene i Skottland. En flerstemt drøm av en bok! Bør leses i skyggen, med lyden av bølgesus.
  • Sabahttin Ali «Madonna i pels». En tyrkisk skatt av en roman om ensomhet, kunst og kjærlighet.
  • Ernest Hemingway ”Og solen går sin gang”. Fra Paris til Pamplona. Tyrefekting er best på bok.
  • Marguerite Duras ”Moderato Cantabile”. Hovedpersonen heter Anne Desparesdes. Hun følger sønnen sin til pianotimer hver dag, og så skjer det noe.

Synes du dette høres litt i overkant ut, kan du sjekke ut den nydelige lille gaveboksen med klassikere fra Heinesen forlag, «Fire britiske klassikere». Her får du Woolf, Lawrence, Mansfield og Wells på knappe 40 sider hver, og til prisen av én.

Ha en klassisk god sommer!

Dette leser forfatterne i sommer

For å bli god til å skrive må du lese. Mye. Dette vet forfattere, og da er det ikke rart at lesing står høyt oppe på prioriteringslista for sommeren. Her er noen av bøkene de skal lese i sommer.

Heine Bakkeid:

Boken heter «Ordinary Men – Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland» den er skrevet av Christopher R. Brown.

Har blitt fortalt at dette er en av bøkene som må leses.

Sondre Hallvardson Bjørgum:

I sommar skal eg lesa Aasne Linnestå si nydelege bok «Stanislaw» for andre gong (inspirasjon), lesa meg gjennom siste rest av Stein Mehren sitt forfattarskap (research til ny bok) og ikkje minst lesa hendene til borna mine (dei to artigaste bøkene i livet).

I tillegg har eg ei lesande kona som forer meg med nye bøker når mi litterære Pez-maskin er gått tom.

Ingar Johnsrud:

I sommer leser jeg Pierre Lemaitres «Vi ses der oppe».

Franskmannens krimbøker «Alex», «Irene» og «Camille» er knakende gode, fulle av svart humor og groteske detaljer, og vel verdt å lese for alle som ikke allerede har lest dem. «Vi ses der oppe» er ingen krim, men en roman om to skakkjørte soldater som har overlevd første verdenskrig, og som nå skal stable seg på beina igjen.

Trude Teige:

Eg skal lese maaaange krimbøker i sommar.
Alle er norske, og det er fordi eg sit i Rivertonjuryen.

Helge Torvund:

Eg skal lesa ei litt uklassifiserbar bok, som har tittelen «Drinks With Dead Poets. The Autumn Term».

Eg kjøpte den fordi eg hadde stort utbytte av ei anna bok av Glyn Maxwell, «On Poetry». Eit dikt i
mi bok «Alt brenner» som heiter «Alle ventar på Glyn» er inspirert av den boka. I «Drinks With Dead Poets» vaknar Maxwell i ein mystisk landsby utan å ane kvifor han er der, eller om han drøymer eller er død. Han møter og snakkar med mange studentar som han openbart skal undervise, men han møter også Emily Dickinson, Brontë-systrene, Byron, Whitman og Yeats og så vidare. Alt dei døde poetane seier, har dei sjølv formulert.

Aasne Linnestå:

Jeg skal lese og fordype meg i Inger Christensen i sommer. Hele 955 sider med etterlatte skrifter. Dikt. Prosa. Tegninger og skisser/utkast. For meg er Inger Christensen en av de aller største poetene. Hver gang jeg leser noe av henne blir jeg både litt mer skjerpa, og ganske satt ut, på den fine måten. I løpet av sommeren håper jeg at dykkene ned i dette store materialet også vil materialisere seg i et essay.

jeg husker en hvid lilje
jeg husker en grå flod

hjerte!

Oda Malmin

Eg skal lesa nye og gamle klassikarar i sommar – det er så mykje eg har tenkt i årevis eg skulle ha lese, mellom anna Virginia Woolf. Og så skal me lesa «Hjertet er en ensom jeger» i leseklubben eg er med i – det er fascinerande at ein 23-åring kan skriva eit verk som blir lese nesten 80 år seinare, og eg gler meg til å oppleva det.

Jan Kjærstad

Den første boka jeg skal lese i sommer, har jeg for lengst kjøpt inn: Michael Ondaatjes nye roman «Warlight». Ondaatje er en av de ganske få forfattere jeg leser alt av. Jeg tar frem blyanten, for jeg vet jeg kommer til å skrive mye i margene. Ondaatje er en forfatter som rett og slett avføder egen lyst til å skrive, tenke annerledes, tenke videre. Jeg merker en særskilt kløe i kroppen, en utålmodighet etter å lese, når jeg ser at Ondaatje har kommet med en ny bok. Men jeg har klart å spare «Warlight» til ferien, siden den fortjener stille dager, min fulle oppmerksomhet.

Christian René Wold

Denne sommeren holder jeg meg til krimsjangeren, da jeg jobber med redigering av min neste spenningsroman!

Og hvem er vel en bedre inspirator enn Anders de la Motte, som skriver Stockholmskrim som det ryker av.

God lesesommer til alle!

Brennheite vulkaner

Det pågår mye magi under jordskorpa. Takket være magma, ventiler, forskyvende kontinentalplater og vulkanutbrudd, vet vi at planeten vår er i bevegelse. Sammen med Aurora, en ung forsker, vil du lære at vulkaner bare er én av de ekstreme kreftene på planeten. I vår nye serie Smarte striper, kan du fordype deg i alt mellom himmel og jord. Smarte småfolk leser smarte striper.

Visst kan vulkaner være varme, men vitenskapen om dem er brennheit

Når du går en tur på fjellet, kan det føles som om naturen rundt deg alltid har vært der – fjellene ser evige ut, og elvene synes å ha sildret siden tidenes morgen. Men går du på fjelltur med en geolog, vil du få høre en helt annen historie – en historie om stadig bevegelse og endring. Steinene rundt oss avslører jordklodens historie. De forteller om kontinenter som kolliderer, jordskorpa som revner, rives og slipes, vulkanutbrudd og massive jordskjelv. Steinens type, størrelse og form kan fortelle oss om de langsomme, gradvise endringene som skaper nye landmasser og forskyver kontinenter, og om katastrofale kosmiske nedslag som har forvandlet hele planeten.

Vulkaner er kanskje de mest synlige og dramatiske bevisene på evigvarende endringer i jordas overflate. Vulkanutbrudd former planeten vår på utrolige måter. Selve kontinentene vi bor på har oppstått og blitt formet av magmaens bevegelser. Noen av verdens vakreste naturområder, som nasjonalparken Yosemite, Rocky Mountains og nasjonalparken Yellowstone, er resultatet av magmaens bevegelse fra jordas kjerne mot overflaten. Og tenk at flere øyer, som blant annet Hawaii, er resultatet av vulkansk aktivitet på havbunnen!

Når du tenker på vulkaner, ser du kanskje for deg farlige utbrudd, men vulkansk aktivitet kan også være til stor nytte for oss. Jordgrunnen i vulkanske områder er ofte næringsrik og perfekt til dyrking av mat. Neste gang du spiser en kiwi fra New Zealand, kan du tenke på at den vulkanske jorda de har der, ble formet av lava fra eldgamle, enorme utbrudd. I nærheten av områder med fersk vulkansk aktivitet kan varmen i jordskorpa – kalt geotermisk energi – utnyttes for å varme opp hjem og skape strøm. Island, for eksempel, er ei øy med betydelig vulkansk aktivitet. Og mye av strømmen og oppvarmingen deres er helt gratis, takket være vulkaner.

Når du leser, vil du lære at alle vulkaner har sin særegne personlighet, akkurat som personene i denne boka. Når Aurora utforsker forskjellige typer vulkaner – fra små utbrudd på Hawaii til de massive «superutbruddene» i Yellowstone – skjønner hun hvordan ulike ting, som den kjemiske sammensetningen i magma og gassene den inneholder, påvirker vulkanutbruddet. Aurora tar seg tid til å se forbi vulkaners truende overflate. Hun oppdager vulkanenes potensial. Hun lærer at vulkaner er kilder til land, kraft, varme og liv! Vi håper at også du vil lære å se på vulkaner med et nytt blikk, slik Aurora gjør. Visst kan vulkaner være varme, men vitenskapen om dem er brennheit!

– Gwyneth Hughes, PhD i geologi, master i geofysikk, og Michael Cardiff, amanuensis i geovitenskap, UW-Madison

Ordliste

Vulkansk søyle: En søyle av varm vulkansk aske og gass
Stratovulkan (komposittvulkan): Et høyt, kjegleformet fjell som består av lag med vekselvis lava og aske
Sentralventil: Et langt rør i bakken som binder magmakammeret til jordas overflate
Pyroklastisk strøm: Et eksplosivt utbrudd som slynger ut en blanding av varme gasser, aske og stein
Ventil: Vulkanåpningen
Sill: Når magma trenger seg mellom vannrette lag med stein
Magmakammer: En lomme i vulkanen der magma samles
Magma: En flytende blanding av stein, gasser og vann fra mantelen
Vulkan: Et svakt punkt i jordskorpa der magma og gasser bryter ut av overflaten
Ildringen: Et stort vulkansk belte som dekker deler av Asia, Sør- og Nord-Amerika og Australia
Øybue: En øyrekke
Varmepunkt: Der varm magma stiger fra mantelen/den ytre kjerne-grensen og gjennom skorpa. I motsetning til andre typer vulkaner oppstår ikke disse ved plategrenser
Krater: Skålformet område som kan oppstå rundt sentralventilen til en vulkan Hvilende: En vulkan som sannsynligvis vil våkne i framtida, men som foreløpig er inaktiv
Utdødd: En vulkan som sannsynligvis aldri vil ha utbrudd igjen
Kaldera: Den enorme senkningen i landskapet som kommer etter at en vulkan med et tappet magmakammer har kollapset
Sinderkjegle: En bratt vulkan dannet av lag med aske, kull og stein
Tektonisk plate: En svær del av jordskorpa som er i bevegelse. Det fins to typer tektoniske plater: tyngre havbunnsplater og lettere kontinentalplater.
Viskositet: Væske som er MINDRE viskøs er tynnere og mer flytende. Væske som er MER viskøs er tjukkere
Silika: En blanding silisium og oksygen. Mer silika i magma gjør den tjukkere og mer klebrig.
Skjoldvulkan: Flytende lava strømmer ut av ventilen i brede, tynne lag og skaper denne typen vulkan
Vulkansk hals: Dannes når magma stivner i sentralventilen til en utdødd vulkan
Lava: Magma som kommer til overflaten
Lavastrøm: Området som dekkes av lava når den strømmer ut fra ventilen

Hva skjedde med dinosaurene?

For 68 millioner år siden listet en Tyrannosaurus Rex seg innpå byttet sitt. Millioner av år senere graver vi fortsatt opp bein og fossiler fra dinosaurenes tid her på jorda. I vår nye serie, SMARTE STRIPER, kan du fordype deg i dinosaurenes verden.  → Les mer

Smarte striper

Supersalg på knallgode barnebøker

Lesestjerner trenger gode bøker. Nå har vi samlet et knippe bøker du enten kan kjøpe på nett eller få med deg ved å besøke pop up-butikken vår i Kristian Augusts gate 7 den 21. og 22. juni.

Velkommen innom – i butikk eller på nett! Prisene er enten 49,- eller 79,- og du kan betale med Vipps i butikk, eller bestille via nettsidene våre og betale med kort.

Se hele utvalget her
Finn mer informasjon om Lesestjernes pop up-bokhandel på Facebook

→ Les også: Ferielesetips fra norsklæreren

For lesestjerner som elsker spenning

For lesestjerner som liker å le

For helt nye lesestjerner

For Tom Gates-fan

For kommende lesestjerner

Lesestjerne – der bøkene og barna er stjerner

Besøk Lesestjerne på Facebook. Her får du tips om barnebøker, temaer, lesetreningstips og annen inspirasjon til leseglade og mindre leseglade barn.

 

 

Sommerpocket

Jo Nesbø, Maja Lunde, Helga Flatland, Jan Kjærstad, Carl Frode Tiller, Ingar Johnsrud, Aslak Nore Fjorårets bestselgere får du nå i pocket. Fyll opp sekken. Eller gå for den lettere eboka. Fortellingen er like god.

Sitter som et bitt

Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vampyrisme – et svært omdiskutert felt i psykiatrien.

Tidligere etterforsker Harry Hole vet bedre enn noen at flere av krimhistoriens verste seriemordere har vært diagnostisert som nettopp vampyrister.

Men Harry har et annet motiv for å bistå politiet – morderen som slapp unna.

Kjøp Tørst her

Godt for klimasaken og litteraturen

2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.

2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Kjøp Blå her

Skarpt og klokt

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet.

Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner.
Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene – men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien.

Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie.

Kjøp En moderne familie her

Svart og sterkt

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av?

Begynnelser er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.

Kjøp Begynnelser her

Praktfull og solid roman

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta ved Blankvann i Nordmarka. Fem mennesker med strupene skåret over. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen.

Journalist Ine Wang har følt seg akterutseilt i den siste tiden. Men Storefjeld-saken endrer alt. Tingrettsdommer Peter Malm lever et tilbaketrukket liv. Det siste han ønsker er å få oppmerksomhet på grunn av denne saken.

Nicolai Berge var i flere år kjæreste med Gry, Arve Storefjelds datter. Så gjorde hun det slutt. Nå er hun død.

Berge er en historie om en grufull hendelse, fortalt fra tre ulike synsvinkler: En journalist, en dommer og en eks-kjæreste.

Kjøp Berge her

Intens og sitrende thriller

Politietterforsker Fredrik Beier kommer til seg selv på et sykehus i Oslo. Smertestillende og alkohol, sier legen – et selvmordsforsøk. Fredrik husker ingenting.

En enke er forsvunnet. I villaen hennes oppdages de ferske levningene av en mann som ble erklært død for over tjue år siden. I en kloakkum i Groruddalen er et menneske blitt rottemat. En hemmelig militæroperasjon etter jernteppets fall knytter de to døde til hverandre.

For en hevner er tiden i ferd med å renne ut. Alt står på spill i møte med ondskapen. Kalypso er andre bok om politietterforskeren Fredrik Beier.

Kjøp Kalypso her

Strålende spionroman

Henry Storm vender tilbake til Oslo sommeren 1942. Ved østfronten har han hørt rykter om et tysk vidundervåpen som vil kunne avgjøre krigen. Da han får tilbud om å gjenoppta studiene i Berlin, øyner han muligheten til å gjøre opp for sine synder.

Han oppretter kontakt med motstandsbevegelsen og reiser inn i Hitlers rike for å finne ut sannheten om det hemmelige våpenet. I Tyskland undersøker den fremadstormende SS-offiseren Werner Sorge lekkasjer knyttet til et rakettprogram ved Østersjøkysten.

Etterforskningen leder ham etter hvert til Henry Storm. For å stanse nordmannen setter han ut en ulvefelle, i form av en vakker, polsk dobbeltagent.

Jakten er i gang, og utfallet av andre verdenskrig står på spill.

Kjøp Ulvefellen her

 

Kalde bøker til varme dager

Da vi lanserte Snømannen av Jo Nesbø i juni 2007 var det 26 grader i Oslo klokken 06.26. Vi hadde bestilt snø fra Finse til å bygge en snømann på Egertorget. Klokken 10.00 sto den ferdig. Klokken 12.26 var den nesten ferdig. Da så den ut som den skumleste snømannen i verden med kullbiter på tredje knappehull og en grusomt smil. Helt etter planen. Lanseringen skapte store avisoverskrifter. Snømannen i juni? Her er tips til flere iskalde bøker.

Hvis helvete var av is

Kriminalførstebetjent Servaz kan ikke forstå at han blir kalt ut for et dødt dyr, men det er noe underlig ved denne forbrytelsen han ikke kan overse. Hestens hodeløse kropp er vrengt og hengt opp i isødet på 2000 meters høyde.

Omtrent samtidig begynner en ung og nyutdannet psykolog på en psykiatrisk institusjon for ekstra farlige kriminelle. Institusjonen er svært strengt bevoktet. Når det blir oppdaget DNA-spor i hesteliket fra en av de aller farligste pasientene, blir det klart at det ikke lenger bare handler om en død hest. Få dager senere finner det første drapet sted. Marerittet har startet.

Atmosfæren er tyngende, intrigen spent til det ytterste. Hvis helvete var av is er et dypdykk i våre innerste, hemmelige redsler. En grusom historie om galskap og hevn – langt inne i Pyreneene.

Til tider er boken så spennende at man vegrer seg for å bla om i frykt for hva som kommer til å skje på neste side.
– Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten

Istider

En kvinne blir funnet myrdet i sitt badekar. Alt er gjort for at det skal se ut som et selvmord. Et underlig symbol som blir funnet på åstedet, gjør at det lokale politiet kontakter førstebetjent Adamsberg.

Når det samme symbolet dukker opp etter et nytt drap, begynner det å likne et mønster: begge ofrene var med under en tragisk hendelse på Island ti år tidligere. En gruppe franske turister ble sittende fast i en ugjennomtrengelig tåke på en liten øde øy. To av dem kom aldri tilbake.

Men hva er det som knytter disse dødsfallene til en klubb der man dyrker den franske revolusjonen, ikledd tidens gevanter?

En krimvinner. Fins det noen krimforfatter som overgår franske Fred Vargas i slepen eleganse, viltre innfall og pussige etterforskere?
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

Vinterdans

14 hunder. En kvinne. Tusen kilometer. En kamp med seg selv, naturkreftene og konkurrentene.

Tre ganger har Marit Beate Kasin deltatt i Finnmarksløpet, et beintøft kappløp på over 100 mil i noen av de mest krevende og øde fjellområdene i landet. En indre og ytre reise, fra å være nybegynner i langdistanse hundekjøring, til å bli Norgesmester og sammenlagtvinner i Europas lengste hundeløp.

Gjennom gripende historier fra et tiår som hundekjører forteller Marit om sin altoppslukende lidenskap. Om et liv i storm og stillhet, tett på naturen og hundene.
Dette er en bok om å leve enkelt og drømme stort. Om samspillet mellom mennesker og dyr. Om kreftene i naturen og i oss selv, og hvordan møtet med ekstreme situasjoner og utfordringer gjør oss sterkere.

Kombinasjonen mellom følsomhet, nysgjerrighet, viljestyrke, disiplin, alle disse tingene er forent i en glitrende litterær beretning om livet på vidda, livet med hundene, og sammenheng mellom kropp og sjel, sinn og natur. Denne boka fortjener status som en umiddelbar klassiker i norsk villmarksprosa. En bok man blir varm i hjertet av å lese. Helge Ingstad ville vært stolt.
– Endre Ruset, Dagbladet

Blod på snø

Olav Johansen er en ordblind leiemorder som har det med å forelske seg.

Vi er i Oslo, desember 1975, den kaldeste vinteren i manns minne. Samtidig som Olav sliter med å få ferdig et langt kjærlighetsbrev, jobber han som leiemorder for Daniel Hoffmann, som kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Hoffmanns bande blir utfordret av Fiskeren, en narkoselger som bruker butikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon. Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona, den vakre og forføreriske Corina.

Blod på snø er gjennomført håndverk fra start til slutt, der historien setter seg mer og mer utover i handlingen. På mange måter en anakronisme både når det gjelder språk og intrige, eller kanskje snarere en litterær tidsreise.
– Sindre Hovdenakk, VG

Frøken Smillas fornemmelse for snø

Den grønlandske gutten Esajas faller en vinterdag ned fra taket på leiegården der han bor og blir drept. Frøken Smilla Jaspersen, glasiolog og halvt grønlandsk, fatter mistanke om at noe er galt. Forsøket på å oppklare årsaken til Esajas’ dødsfall fører henne inn i et nettverk av ulovlige transaksjoner, medisinsk forskning på forsvarsløse mennesker og illegal ressursutnyttelse på Grønland. Bak det hele finner vi danske interesser.

For romanen «Frøken Smillas fornemmelse for snø» mottok Peter Høeg Glassnøkkelen, prisen for den beste skandinaviske kriminalroman 1992. Boken er blitt filmet, regissert av Bille August.