Stikkord: lesetips

En innføring i lesemaraton

Går du rundt og tenker at du vil lese mer, men aldri har tid eller motivasjon? Eller kanskje du ikke har noen bokslukere blandt venner og familie som du kan diskutere bøker med? Da vil jeg gjerne introdusere deg til det geniale konseptet Read-a-thons.

Tekst: Julie Iversen

Enkelt oversatt er et read-a-thon et lesemaraton, og hvis du kan sette av en helg til å «maratone» tv-serier, burde vel det samme være mulig med lesing? Dette maratonet er kanskje lettere å gjennomføre hvis det er tusenvis over hele verden med på det samme, hvis du har folk på sosiale medier som heier på deg, eller hvis du til og med kan vinne premier for å delta.

Et slikt internationalt lesemaraton skjer flere ganger i måneden. Det finnes korte lesemaraton på 24 til 48 timer, og lengre som varer fra en uke til en måned.

Noen eksempler på lesemaraton:

  • Dewey’s 24-Hour Read-a-thon: Les mest mulig på 24 timer.
    Neste starter 20. oktober 2018.
  • 24 in 48: Les i totalt 24 timer, fordelt på 48 timer.
    Neste er 21.–22. juli 2018
  • Duodecathon: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden.
    Neste er 22.–28. juni 2018
  • #AYEARATHON: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden, fra første mandag hver måned.
    Neste er 4.–10. juni

Følg også Readathonnews på Twitter for inspirasjon.

Når du har funnet et read-a-thon du vil delta på, så er det bare å rydde kalenderen, gjøre klar snacksen og finne frem bøkene. Her kommer det også noen tips til hvordan gjøre denne leseopplevelsen best mulig.

Lag en plan:

Lag en plan for hva du vil lese. Er det et kort maraton kan det være lurt å velge et par korte bøker, men for lengre maraton kan det være greit med noen lengre bøker. Ved å ha forskjellige temaer eller formater kan det også bli lettere å lese flere bøker samtidig. Miks det opp ved å plukke opp en grafisk roman, som Hysj av Magnhild Winsnes. Selv om denne er rettet mot barn, kan alle sette pris på de prisvinnende tegningene og historien, eller litt populærvitenskap som Det første mysteret av Katharina Vestre, som er historien om deg før du ble født.

Poesi er også et godt eksempel på korte bøker, men hvis poesi ikke helt er din greie er Skitten Poesi en bra introduksjon til poesiens verden.

Er du på utkikk etter lengre bøker kan du plukke med deg romaner som Dødevaskeren av Sara Omar eller Macbeth av Jo Nesbø.

Lydbøker er også perfekte om du ønsker litt variasjon. Du kan du lese samtidig som du går tur med hunden, eller lager middag. Hva med å prøve Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, for å friske opp minnet til sesong to av The Handmaid’s Tale.

Snacks:

Det er viktig å huske å spise, så hva med å finne frem den lydboken å gå ut å finne noe godt i naturen? Om våren kan du plukke litt Skvallerkål og lage din helt egne pesto, kanskje til en pasta, og om sommeren er det alltids deilig med litt markjordbær på brødskiven. Boken Plukk ville matvekster har mange andre gode tips for mat du kan plukke selv. For de som vil bli hjemme er altids sveler et raskt og godt alternativ, hvis du ikke skal slå på stortromma å bake horn. Her har Matminne frå mors kjøkken mange gode oppskrifter til både bakst, middager og dessert.

Hold oversikt:

Uansett hvilket lesemaraton du deltar på vil du gjerne ha litt oversikt over hvor mye du leser. Appen Bookly lar deg ta tiden du bruker på å lese, og hjelper deg til å gjøre lesing til en større del av hverdagen.


Goodreads er også et utmerket hjelpemiddel for alle leseglade mennesker. Her kan du legge inn bøker du har lest, vil lese eller for tiden leser og komme med jevnlige oppdateringer om hvor langt du har kommet med bøkene. Sett deg et mål for året eller delta i diskusjonstråer og grupper for alt fra bokklubber, leseklubber og forfattere.

Lesemaraton er en god måte å få lest mye, på kort tid, og gir deg virkelig en kick start på lesingen. Lykke til!

Det er ikke farlig med tykke bøker

Det kan virke avskrekkende å plukke opp en bok som ser ut som en murstein og veier det som føles som et tonn. Hundrevis av sider, stappfulle av ord. Hvordan skal du ha tid til alle disse sidene innimellom alt du ellers har å gjøre?

Av: Julie Engvik

Redaktør Øyvind Pharo ser litt annerledes på det.

Historiske romaner, fantastybøker og biografier har alltid vært lange bøker. Og i det siste begynner også krimromanene å bre om seg i omfang. Vi vil ha mer, virker det som.

– Bøker er jo omfattende av en grunn. Det gir deg mer tid med karakterer og univers og slipper deg inn under overflaten. Og så bruker vi jo mer og mer tid på tv-serier og vil ha mer bakgrunn og historie der, hvorfor skulle ikke det gjelde bøker også?

Både på tv-skjermen og på kinolerretet brer serier og filmer seg ut med lange episoder, oppfølgere og prequels, og bygger ut universene vi etterhvert blir veldig godt kjent med og engasjerte i. Hvis vi allikevel tar oss tid til å se på alt dette, så rekker vi vel en bok også?

Nå kommer sommeren, sola skinner og gjør skjermene uleselige. Ingen tid er vel bedre enn nå til å plukke opp en god, tykk bok.

– Livet er for kort til å lese dårlige bøker, men lange bøker er ikke noe problem.

Tykke bøker å begynne med

Og er det for tungt å bære kan du jo holde deg til vektløse ebøker!

Dødevaskeren er ikke bare min kamp

Dødevaskeren av Sara Omar

– Jeg har skrevet romanen Dødevaskeren som mitt forsvar for menneskerettigheter, fordi jeg så det som mitt eget ansvar å kjempe for dem som ikke kan kjempe for dem selv, forteller Sara Omar.

Sara Omar er i Norge for å lansere boka Dødevaskeren. Her møter vi det nyfødte pikebarnet Frmesk, som er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.

Gjør inntrykk

Omar er tydelig i hva hun ønsker å formidle med boken hun har skrevet, og har et tettpakket program for norgesbesøket. Hun skal besøke litteraturhusene i Oslo og Bergen, og pressen står i kø for å få snakke med henne.

– Hvis vi skal verne om vår sameksistens, som er hele grunnlaget for det mennesket vi er, så skal vi også være med å kjempe for vår likestilling og våre rettigheter.

Cathrine Krøger i Dagbladet omtaler boken som «et viktig bidrag til metoo-kampanjen». Les flere anmeldersitater her.

Dødevaskeren av Sara Omar

Kampen for likestilling

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.

– Dødevaskeren er ikke bare min kamp. Dødevaskeren er vår alles kamp for en verden vi kan være en del av.

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

– Takk for at dere har tatt i mot Dødevaskeren, og budskapet i boka. La oss sammen gjøre verden til et bedre sted for alle.

Kjøp Dødevaskeren her

Biebuzz i London

Bienes historie fortsetter å erobre verden. Storbritannias største bokhandlerkjede Waterstones har i ukesvis vært tapetsert med månedens bok, The History of Bees av Maja Lunde.

Førsteopplaget på 40 000 nådde britiske bokhandlere for 14 dager siden og romanen er nå på 3. plass på Waterstones bestselgerliste.

Foto: Simon & Schuster

– Vi er henrykt over at Majas fantastiske roman er valgt ut som månedens bok av Waterstones, noe som innebærer at bokhandlere og bokhandler over hele Storbritannia jobber sammen for å fremme akkurat denne tittelen. Det har vært utrolig gøy å se alle de storslagne og kreative Bie-vinduene som preger London og resten av landet akkurat nå. Bienes historie er en sterk, gripende og høyst aktuell roman som fortjener store leserskarer, og vi ser virkelig fram til å publisere Majas neste bok Blå våren 2019, sier Jo Dickinson, Simon and Schuster, UK.

 

Foto: Simon & Schuster

Bienes historie

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.  → Les mer

Foto: Simon & Schuster

Alltid hatt et forhold til vann

Jeg har hatt ideer til fortellinger som kretser omkring vann og båt i noen år. Mens jeg skrev Bienes historie fikk jeg disse to ideene, som har blitt til boka Blå. Først trodde jeg det skulle bli to romaner, men jeg forsto at dette måtte være én roman, forteller Maja Lunde i samtale med Kristin Halvorsen. → Hør hele samtalen her

Vårblomster i Norge

Hestehov, blåveis og hvitveis. Våren er endelig her! I boken Ville blomster i Norge får du en vakkert illustrert flora med 800 av våre viltvoksende planter.

Hva heter blomsten? Hvilken familie tilhører den? Denne floraen er illustrert med flotte og fargelagte tegninger for best å få frem plantenes kjennetegn. I tillegg beskrives familienavn, latinsk navn, utbredelse, biologi og hvilken nytte og bruk vi har og har hatt av plantene. Ta gjerne boken med på turer i skog og mark, ved stranden eller på fjellet som en veiviser i naturen og i den rike norske blomsterverdenen.

Ville vårblomster

Liljekonvall Convallaria majalis
10‑25 cm. Flerårig, opprett urt med vannrett jordstengel. Bladene er bredt lansettformete. De velduftende, hvite blomstene er 5‑9 mm lange. Klasen er ensidig med 6‑12 blomster. De svært giftige bærene er skinnende røde. Liljekonvall har bl.a. vært brukt mot hjertesykdommer. Vokser i løvskog, skogbryn og kratt. Mai–juni. Vanlig i Sør-Norge og Nordland.

Maiblomst Maianthemum bifolium
5‑20 cm. Flerårig, opprett urt med trådaktig, vannrett jordstengel. Bladene er stilkete og hjerteformete. De stjerneformete blomstene er hvite. Klasen er opprett og har blomster til alle sider. De giftige bærene er høyrøde. Vokser i skog, skogbryn, kratt og enkelte ganger i tørreng. Mai–juni. Vanlig i Sør-Norge, sjeldnere nordpå.

Sverdlilje Iris pseudacorus
40‑100 cm. Flerårig, opprett urt med kraftig jordstengel. Bladene er grønne og sitter kant mot kant. De gule blomstene med røde tegninger i midten er 70‑100 mm brede. Griflene er gule og minner om kronblad. Kapselen er 4‑5 cm lang. Vokser på innsjøbredder, i myr, grøfter og dammer. Juni–juli. Forholdsvis vanlig i Sør-Norge og Nordland.

Les mer i Ville blomster i Norge

Kjøp boka her

Les også

Plukk ville matvekster – dette kan du spise om våren
Redd en humle
Ord om våren
Fem bøker for deg som lengter etter vår og sommer  
Si det med blomster

 

En kulturell ødemark uten stjernehimmel

Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som overhodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene langs via Stalingrado deales det heroin og andre stoffer. Demian Vitanza skriver om Silvia Avallones roman, Stål.

Anna og Francesca vokser opp i et nedslitt boområde i den toscanske kystbyen Piombino. I horisonten kan man skimte Elba, men på Via Stalingrado er det stålverket alt dreier seg om.

Jentene er 13 år og på vei til å ta steget inn i voksenverdenen. De er gjenstand for mennene og guttenes hete blikk. De er prinsesser i et falleferdig kongedømme og fantaserer om et liv langt borte fra foreldrene og stålverket. Anna har store planer, hun skal studere og bli dommer eller politiker. Francesca drømmer om jobb på TV eller å bli modell.

Stål er en gripende skildring av to jenters vennskap, og hvordan de sammen møter omgivelsenes krav og forventninger. Det handler om både å gjøre sitt beste og å mislykkes, å ville men ikke alltid kunne, å kjempe uten egentlig å vite hva man kjemper for. Samtidig gir romanen et sterkt nåtidsbilde av livet på Italias bakside.

EN KULTURELL ØDEMARK UTEN STJERNEHIMMEL

Tekst: Demian Vitanza

Allerede mens jeg leser første side av Silvia Avallones roman Stål, kommer jeg på en hel bukett av grunner til at jeg ikke bor i Italia, selv om jeg føler meg like mye italiensk som norsk. Boka åpner med en beskrivelse av tretten år gamle Francesca, sett gjennom en kikkert. Kikkeren, får vi så vite, er jentas far. Han står på balkongen i leiligheten sin og holder «oppsyn» med datra som bader i havet sammen med bestevenninnen Anna. For ikke bare er dette en fengende og forstyrrende åpningsscene, det er også et ganske presist bilde på noen av grunnproblemene i det italienske samfunnet: generasjonskonflikt, sex-fiksering, og overvåkning.

Generasjonskonflikt

I Avallones roman følger vi de to arbeiderklassefamiliene til Anna og Francesca som bor i samme blokk i industribyen Piombino. Fedrene i begge familiene jobber på Lucchini, et stålverk som i sin tid var arbeidsplass for tjue tusen arbeidere, men som nå har bare et par tusen ansatte igjen. Og det nedbemannes fortsatt:

Det var i ferd med å gå til helvete. Og likevel moret de, den sjuende generasjonen arbeidere, seg fremdeles med å ri på gravemaskinene som om de var okser, mens de lyttet til en reiseradio og lot amfetamintabletten smelte under tungen.

Det er mange som snakker om økonomisk krise i Italia. Jeg mener man like gjerne kan snakke om en kulturell krise. For ikke bare er en tredjedel av Italias unge voksne arbeidsledige, de (eller skal jeg si «vi») mangler også et språk for å møte framtiden. Gårsdagens drømmer hørte hjemme i gårsdagens økonomi, som nå er i ferd med å ruste bort, uten at nye drømmer avløser de gamle. Tomheten mellom det som ikke lenger er og det som ennå ikke har kommet, fylles med dop, sex og TV-underholdning. Vi kjenner alle til det livlige og lekne Italia. Det sjenerøse Italia. Men Avallone portretterer en annen side av landet. En kulturell ødemark uten stjernehimmel. Og jeg er enig med henne: Dette er også Italia. Jeg har italienske venner som har gått ut av universitetet med toppkarakterer i arkitektur, medisinsk biologi eller språk, og som må jobbe gratis i årevis. I beste fall tjener de småpenger, mens de fortsatt bor hjemme hos mor og far. Hvilke drømmer er det mulig å drømme da? Når man hver dag trasker rundt i foreldrenes hjem. Fanget av foreldrenes språk.

Sex-fiksering

Da jeg var femten år, reiste jeg for andre gang i mitt liv for å bo i Italia, hos en familie som gjestet meg. Da jeg ankom leiligheten, var det fullt av folk der: venner, slektninger, naboer. De var samlet av to grunner. Den ene var å ønske meg velkommen. Den andre var å se på finalen av Miss Italia 1999. De vekslet mellom å stille meg spørsmål om Norge og peke på TV-skjermen og kommentere hvem de syntes var heitest.

Det finnes en slags skjønnhetskult i Italia, som på sitt beste gjør verden vakrere, men som oftest smitter over i perversjoner. Den italienske skjønnhetskulten og fjernsynet som medium har selvfølgelig for lengst funnet fram til hverandre, og de forsterker hverandre gjensidig. I nesten hvert underholdningsprogram på TV, kommer det innslag av lettkledde jenter som danser rundt. Det er kanskje lett å tenke at det er bare menn som opprettholder denne skjønnhetskulten. Men det er snarere tvert om. Mødre er ofte med på å dytte fram døtrene sine på skjønnhetskonkurranser, med en drøm om at de skal bli en av de lettkledde pikene som danser rundt på TV-skjermene. Eller kanskje Miss Italia.

Det er sånne drømmer tretten år gamle Francesca i Avallones roman også bærer på. Drømmen om å bli sett. Av så mange som mulig. Kanskje er dette for å kompensere for at hun ikke blir sett der hjemme. Annet enn gjennom pappas kikkert naturligvis. Men Francescas uimotståelige skjønnhet hjelper henne ikke. Den sender henne snarere dypere og dypere ned i mørk ensomhet.

Sex-fikseringen er et viktig tema gjennom hele romanen, hvor stålarbeiderne på smelteverket har kalendere med nakne piker hengende over alt. Hvor arbeiderne bruker fritiden sin på sex-klubben Gilda. Hvor gamle menn diskuterer om de skal få seg unge russiske kjærester hvis konene deres dør en dag.

Overvåkning

Det er ikke bare Francesca som blir overvåket. Venninnen Anna blir også holdt øye med. Hun er klar for å finne noen å ligge med, og siden faren ikke er til stede, tar broren på seg oppgaven å vokte hennes jomfrudom. Men et øyeblikk glipper hun av syne og får utfolde seg

Å vokse opp i Italia handler om å lære seg å finne glippene. Øyeblikkene da overvåkeren er distrahert. Det gjelder på skolen, på arbeidsplassen, på gata, i hjemmet. Å underkaste seg reglementene på disse stedene er uholdbart. Ordet «livsutfoldelse» blir derfor nærmest synonymt med ordet «regelbrudd». Det interessante er alltid det som skjer når læreren snur seg bort, eller utenfor foreldres rekkevidde. Sprekkene i muren som slipper lyset gjennom.

I Stål må Anna og Francesca finne måter å unnslippe andres blikk på. Fedre og brødre som følger med. Men det er ikke bare tenåringsjentene som kontrolleres: Annas kriminelle far blir overvåket av politiet. Fabrikkarbeiderne overvåkes av avdelingsledere. Konene blir holdt øye med av sine ektemenn. Hele systemet er bygget opp på overvåkning, og livet befinner seg utenfor dette øyet.

Det forjettede land

Drømmen er å komme seg bort fra det hele. I hvert fall ut til Elba. Den ligger bare noen få kilometer ut i havet som et forjettet land. Ja, alle drømmer om å dra dit, men ingen kommer seg av sted. Dette er turistenes Italia. Det Italia man reiser til for å kose seg. For innbyggerne i Piombino blir øya liggende som noe nært og fjernt på én gang. Og det er nettopp i denne dobbeltheten mellom drøm og virkelighet, det nære og det fjerne, at boka er på sitt sterkeste. For den italienske virkeligheten Avallone beskriver, kan ikke overleve uten en illusjon, et Elba, et fjernsyn, et Miss Italia, som igjen blir en del av virkelighetsmaskineriet. Når Annas storebror får vite at fabrikkens tidligere navn, Ilva, var det etruskiske navnet på Elba, bryter han ut: «I helvete! Det er som å si at paradis og dritt har samme navn.»

Det er dette Avallone avslører – hvordan paradis og dritt er pakket sammen i Italia. For er det ikke nettopp derfor det ble mulig for Berlusconi å komme til makten? Evnen til å selge befolkningen dritt og kalle det paradis. Evnen til å skjule urettferdighet under en klovneaktig figur. Det å gjøre hele statsapparatet og domstolen til en spøk, og få befolkningen til å le av den. Eller rett og slett bedøve befolkningen med lettkledde jenter på en av TV-kanalene sine.

Men ingenting varer evig. Stålfabrikken vil rustne en dag. Berlusconi kommer før eller senere til å dø, akkurat som fedrene til Francesca og Anna en dag vil forsvinne. Og kanskje er de to ungjentene i Silvia Avallones roman nettopp et lite framtidshåp for Italia. Anna og Francesca som holder hender. Som øver på å strippe på baderommet hver mandag. Som tiltrekkes av hverandre, men hindres i å være sammen av både fedrene og sine egne tanker. De er midt i puberteten, midt i overgangen mot noe nytt. Jo, jeg tror Italias framtidshåp best kan beskrives som pubertale tenåringsjenter som finner ut at de ikke vil være sammen med menn.

Demian Vitanza er en norsk-italiensk forfatter, samfunnsviter og scenekunstner. Han debuterte høsten 2011 med romanen Urak. Nå er han aktuell med romanen Dette livet eller det neste.

 

Paul Beatty i Norge

Paul Beatty ble i 2016 første amerikaner som vant den prestisjetunge The Man Booker Prize for sin roman The Sellout. Onsdag kan du møte ham på Litteraturhuset i Oslo.

Kjøp billetter her

I romanen er hovedpersonen Meg i høyesterett, tiltalt for å ha gjeninnført slaveriet og agitert for å innføre rasesegregering som et sosialt tiltak. En urovekkende og skrudd forhistorie rulles opp parallelt med at rettssaken går sin gang: en svart gutt (Meg) som mishandles av sin far etter modeller fra psykiatrisk forskning for å være forberedt på den harde verdenen som venter ham der ute i det rasistiske Amerika. En far som samtidig tilkalles av det lokale politiet for å få svarte selvmordskandidater i akutte situasjoner på bedre tanker med spørsmål som «Hvem er jeg? Og hvordan kan jeg bli meg selv?»

«Meg mot røkla er en vanvittig morsom og absurd historie fra ghettoen i LA.» Thomas Seltzer

Det handler om et Amerika så gjennomsyret av sin rasistiske historie at rase blir umulig å komme utenom, men ingen vil snakke om det, og der menneskelig historieløshet, dumskap og ondskap ingen ende tar. The Guardian har betegnet Beatty som Amerikas morsomste forfatter. Teksten er imidlertid minst like preget av en vanvittig språklig presisjon og et stort alvor.

Blant forfatterens norske fans er Thomas Seltzer, som vil innlede om sitt forhold til Beattys forfatterskap. Den norske utgaven, Meg mot røkla (Eller Amerikas forente stater) er ved Vibeke Saugestad. På scenen møter Beatty Dan Andersen, som er forfatter, poet og redaktør.

Tekst: Litteraturhuset

Foto: Hannah Assouline

Meg mot røkla

En bitende satire over en ung svart manns oppvekst og hans forsøk på å gjeninnføre slaveriet. Den utfordrer alle de sentrale grunnsetningene i den amerikanske konstitusjonen, folkerettsbevegelsen, far-sønn-forholdet og sist men ikke minst det aller helligste: likhet mellom rasene. Hovedpersonen, Meg, er vokst opp i den troen at alt skal bli bra når faren får utgitt sitt pionerarbeid om rasespørsmål. Så dør faren og Meg står alene uten både penger og familie. Inspirert av desperasjonen i hjembyen Dickens, som er hvisket vekk fra kartet, bestemmer han seg for å gå drastisk til verks. Planene hans er like vanvittige som de er kontroversielle og hans aller første medhjelper blir Hominy Jenkins, den aller siste gjenlevende Rakkerungen.

Kjøp boka her

Hvitmannsshuffle

Gunnar Kaufman bor sammen med mor og søstre i multikulturelle og politisk korrekte Santa Monica, helt til mor finner ut at ungdommene mister sin kulturelle og etniske sjel hvis de ikke kommer under en mer enhetlig innflytelse. Dermed ender de i Hillside, selve urbildet på den svarte ghettoen, og frontkolliderer med seriemorderen Psycho Loco og Betty og Veronica, Hillsides svar på Pippi Langstrømpe og Modesty Blaise.

En original og oppfinnsom litterær situasjonskomedie om en uvanlig afroamerikaners søken etter identitet i et glimrende karikert amerikansk kulturelt og etnisk landskap.

Kjøp boka her