Stikkord: lesetips

Slik når du lesemålene dine i 2019

Nytt år, nye lesemål.

Det er skikkelig gøy å sette seg mål for lesinga si. Enten du velger et visst antall bøker, eller sider. Kanskje vil du lese kun bøker med gule omslag i januar, eller bøker fra Sør-Amerika i mars. Hva som er målene dine er opp til deg selv, men her er noen tips til hvordan du når målene du setter deg.

Les litt hver dag

Det er utrolig hvor mye du kan få lest på femten minutter, eller tretti. Og de fleste av oss har noen minutter her og der i løpet av en dag hvor vi kan skvise inn litt lesing. Enten på bussen, mens vi drikker morgenkaffe eller sitter på do. Finn de ledige øyeblikkene, og fyll dem med bøker.

Ha en bok tilgjengelig – alltid

I veska, sekken, på nattbordet, i skuffa på jobb. Ha bøker over alt. Om det blir vanskelig å bære med seg en eller flere bøker over alt kan du prøve en e-bok. Den kan du lese på telefonen din, og dermed har du alltid ei bok i lomma.

Ha en liste med bøker du vil lese

Da er det enklere å velge en ny bok når du er ferdig med den du leser nå. Også har du en ekstra motivasjon for å fullføre den du leser nå, siden du da får begynne på en ny du gleder deg til.

Finn fine lesesteder

Det kan være hjemme hos deg selv, med dyna trukket helt opp til haka, på biblioteket, en kafe eller i sofakroken til mormora di. Finn ut hvor du greier å slappe av, og lese.

Legg vekk mobilen

Notifications kommer bare til å forstyrre lesinga di. Så legg mobilen vekk, og sett den på lydløs.

Å sette seg lesemål er deilig. Og enda deiligere er det å nå dem. Så kom i gang tidlig, og bli med på leken!

Noen bøker å sette på leselista i år:

Krim:

Si at du er min av Elisabeth Norebäck

Stella Widstrand er psykoterapeut, lykkelig gift og mamma til en sønn på tretten år. Men når en ung kvinne, Isabelle, kommer til klinikken hennes, faller verden sammen for Stella. Hun er overbevist om at Isabelle er datteren hennes, Alice, som forsvant på en ferie for mer enn 20 år siden. Si at du er min er en historie om sorg og skyld, og om kjærlighet som går over i besettelse.

Frosne flammer av Jens Henrik Jensen

Etter en dramatisk slutt i Mørke menn, antas det at Oxen har omkommet på havet. I virkeligheten har han på mirakuløst vis kommet seg etter store skader, og holder til på en øy i den svenske skjærgården. Her står han i sitt livs dilemma. Mot alle odds bestemmer Oxen seg for å ta opp kampen mot overmakten. Hvis han ikke gjør det er han dømt til evig flukt.

Frosne flammer er tredje bok i serien om Oxen.

Den stille uke av Sven Petter Næss

Kripos-etterforsker Harinder Singh vender motvillig tilbake til småbyen han vokste opp i for å bistå det lokale politiet med å oppklare en drapssak. Den halvt indiske Singh ble aldri helt godtatt i Elvestad, og møtet med hjemstedet får gamle konflikter til å vekkes til live.

Mye er ved det samme i byen han forlot. Fmilien Davidsen eier fremdeles Elvestads hjørnestensbedrift og tilhører fortsatt byens maktelite. Men nå er Axel, fabrikkdirektørens sønn, drept. Tjue måneder tidligere forsvant dessuten en ung jente som vanket i samme gjeng som Axel sporløst. Når Singh begynner å nøste i trådene, viser det seg snart at mange har noe å skjule, og at langt fra alle forteller sannheten om hvor de var drapsnatten.

Med Den stille uke har debutant Sven Petter Næss skrevet en kløktig, troverdig og underholdende politikrim som er drivende god lesning.

Romaner:

Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg

Rakel har aldri forstått hvordan man får venner. De beste vennene hennes er bokstavene, tallene og fantasivennen David. Dessuten har hun et stort talent for misforståelser. Der andre ser fergekryss på fjorden, ser hun fergekyss. Når hun flytter til Oslo for å studere, møter hun matematikkprofessoren Jakob. Han arbeider med en roman om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk. Hun hadde et nært forhold til veilederen sin, og Rakel og Jakob innleder også et hemmelig kjærlighetsforhold. Men Rakel blir syk, og fra sengen fabulerer hun om Sofjas liv. Kan Sofja hjelpe henne med å forstå seg selv og forholdet til verden og kjærligheten?

Lene din ensomhet langsomt mot min er en usedvanlig vakker, sår og morsom roman om å finne mening og sammenhenger akkurat når man trenger det.

En kongelig affære av Gill Paul

1911: Mary Kirk og Wallis Simpson møtes første gang som 15-åringer, på en sommerskole for unge jenter. Det var starten på et tett, fint og samtidig motsetningsfylt vennskap. Gjennom årene var vennskapet truet av hjertesorg, avstand og kravene fra den britiske tronen. Til slutt ble det ødelagt av et utilgivelig svik.

1997: Rachels romantiske helg i Paris med forloveden, får en brå slutt da de blir vitne til en trafikkulykke. I bilen foran dem sitter prinsesse Diana hardt skadet. Rachel er sterkt preget av hendelsen. Så oppdager hun at prinsessen hadde besøkt Wallis Simpsons hjem i Paris bare timer før ulykken. Etter hvert får hun kjennskap til en hemmelig sammenheng mellom Wallis og Diana. En sannhet bak skandalen som skaket verden.

Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg

En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.

Kobrahjerte av Toril Brekke

Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat.

Agathe får raskt mer kjærlighetserfaring enn hun hadde tenkt seg. Med nyervervet kunnskap kaster hun seg både inn i Oslos utelivsmiljøer og de store politiske diskusjonene på midten av 60-tallet. Men får de nye, overveldende erfaringene Agathe til å forstå seg selv, moren og venninnene bedre?

«Kobrahjerte» er en frittstående fortsettelse av «Alle elsket moren din».

Årets beste bok!

Leksikon om lys og mørke er årets beste bok, mener landets bokhandlere. – Det er en svært personlig bok, og dessverre, en roman med en stadig mer aktuell klangbunn, også i vår tid, for fortiden finnes fremdeles, sa Simon Stranger under utdelingen av Bokhandlerprisen.

– Du er en modig forfatter, sa statssekretær Frida Blomgren da hun overrakte prisen. – Aller modigst er du når du skriver om det nære i det store. Med Leksikon om lys og mørke lykkes du med å gi oss noe nytt – både litterært og historisk.

Leksikon om lys og mørke har fått fantastiske anmeldelser: Oppsiktsvekkende vellykket (VG), Fulltreffer om smerte og tilgivelse (Dagbladet), Mesterlig og grufullt (Adresseavisen) – se anmeldelsene her. Romanen er hittil solgt til 11 land.

Om arbeidet med Leksikon om lys og mørke

Kjære bokhandlere

En stor takk til alle dere som jobber i bokhandlere! Fra Bokhuset i Tromsø, til Ark i Egersund. Fra Norli i Universitetsgata til Tanum i Bergen, og alle dere andre, på små og store steder over hele landet!

At dere har valgt Leksikon om lys og mørke som vinner av årets bokhandelpris, i konkurranse med alle årets bøker, gjør meg selvfølgelig svært rørt, og veldig, veldig takknemlig.

I en tid hvor lesing blir utfordret fra flere hold, er det godt å se hvor sterk bokhandelen fremdeles står i Norge, og hvor mange kvalitetsbokhandlere som finnes. Uten alle dere, som hvert år pløyer gjennom bunker av bøker, som møter lesere og forsøker å finne riktig bok til riktig leser, ville tekstene mine aldri nådd ut. Takk!

Det første yrket jeg ønsket å bli, var forfatter, og lesingen og skrivingen har vært noe av det kjæreste jeg har hatt, helt fra barndommen av, for litteraturen har en egen kvalitet som ikke finnes noe annet sted. Som Schopenhauer sa:  «Å lese er som å tenke med et annet menneskes hode.»

En stor takk til Aschehoug, som allerede fra første stund har utvist en så enorm entusiasme for manuset til «Leksikon om lys og mørke»

Det er spesielt hyggelig å få prisen for denne romanen, som ikke bare er et prosjekt jeg har jobbet mye med rent formmessig, men som også er en svært personlig bok, og dessverre, en roman med en stadig mer aktuell klangbunn, også i vår tid, for fortiden finnes fremdeles.

Fremdeles finnes det folk som vil forenkle tilværelsen ved å dele inn mennesker i kategorier. Som vil se forbi det personlige, det unike ved hvert enkeltindivid, og gjøre dem om til grupper.

For å si det med ordene til en av hovedpersonene i romanen, Gerson Komissar, som var oldefaren til mine to barn: «Vi er ikke jøder. Vi er mennesker.»

Hatet mot minoriteter gikk dessverre ikke opp i røyk i pipene i konsentrasjonsleirene. Det ble ikke bombet vekk, og kan det heller ikke, for denne frykten for det fremmede, og denne hangen til forenkling, den ligger latent i oss alle. O for ordene.

Med ordene skapes verdensbilder. Forestillinger som til syvende og sist fører til handling. Gjennom trangen til å skape skiller mellom oss og dem, dannes grunnlaget for vold. Enten i liten skala, som i en skolegård, eller i stor skala, som i Bosnia, Rwanda, Auschwitz. Det er vårt ansvar å gjenkjenne dette mørket, både i oss selv og i kulturen.

En stor takk til Komissarene, min kones familie, som har delt sine historier. En særlig takk til Rikke, Grete og Jannicke, som generøst har delt av sine minner, tanker, følelser, bilder. Som har hjulpet å meg å løfte fortidens hendelser ut av glemselen, og skrive om dem. Som det står i Talmud, dør vi mennesker to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å slå. Den andre er når navnet vårt sies for siste gang. Med denne romanen forlenges noen få av de livene som krigen avsluttet.

Hvorfor skriver jeg? Fordi det å trekke meg tilbake fra verden, på merkelig vis er den måten jeg kan være mest tilstede.

Hvorfor leser vi? Fordi det å lese er å få muligheten til å tenke med et annet menneskes hode. Fordi det å lese, er å unnslippe seg selv, unnslippe ensomheten som lurer under ethvert menneskes liv, og innse at vi aldri er alene. Vi leser fordi litteraturen er et sted der vi kan møtes, på tvers av tid og rom. Et sted der vi blir minnet på det vi hadde glemt at vi visste. Et sted der alt av menneskelig erfaring finnes. Et sted der ingenting av det menneskelige er fremmed. Et sted der vi får anledning til å vokse, til å utvides, advares.

Iblant skulle jeg ønske at jeg kunne reise gjennom tid og rom, og at jeg kunne gripe fatt i meg selv i de øyeblikkene der alt har virket håpløst, og at jeg kunne vise livet slik det er nå. Takk!

En stor takk til alle dere som vier tiden til å formidle bøker, både i forlag, i bokhandlere og i bibliotekene. Og til alle dere som har stemt på Leksikon om lys og mørke. Alle dere som har latt dere berøre og begeistre: Hundre, tusen takk!

– Simon

Om Leksikon om lys og mørke

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Kjøp Leksikon om lys og mørke her

Imponerende gjennomført

Brageprisen 2018. En av Norges viktigste litterære prisen deles ut 22. november i Dansens hus. Nå er de nominerte klare og bøker som Kinderwhore, Det største mysteriet, André Bjerke – i kampens glede og Arne Paasche Aasen – fra verdensrevolusjonen til de nære ting kjemper om den gjeve prisen. Med god grunn.

Her finner du alle de nominerte

Imponerende gjennomført

Det kan være fristende å si at hovedpersonen i Maria Kjos Fonns roman Kinderwhore ikke er et klassisk overgrepsoffer. Men hva er «et klassisk overgrepsoffer»? Kanskje har litteratur og film bidratt til en forestilling om offeret som svakt og av ulike årsaker tvunget til taushet. I motsetning til dette er Charlotte tøff i trynet, sarkastisk og kvikk i replikken. Likevel tar det tid før innsikten om hva hun egentlig har vært utsatt for kommer. Dette framstilles på mesterlig vis – det er som om leserens erkjennelse vokser i takt med hovedpersonens. Skildringen av å være innlagt i psykiatrien er tilsvarende overbevisende. Romanen setter her ord på en ungdoms erfaring med psykiske problemer og med behandlingsapparatet, uten at det føles som at et oppdragende budskap står i veien for den nådeløse nakenheten i beskrivelsene. Charlotte er utvilsomt et skadd menneske, men ikke et svakt et. Hun takler omgivelsene på en kald og hard måte, men holdningen er også preget av en fandenivoldsk galgenhumor. Personskildringen er kompleks og original. Med flere innslag av barnlige, og senere ungdommelige uttrykksmåter, bidrar språket i romanen til karaktertegningen, og illustrerer hovedpersonens utvikling på en imponerende gjennomført måte. Kinderwhore er et rystende, men også håpefullt portrett av et barn med ekstreme erfaringer.

Du er mer enn det verste du har opplevd

En vitenskapelig pageturner

Det første mysteriet er fortellingen om ni måneder som forandrer ditt liv, fra første celledeling etter befruktning, til fødsel. Men det er også fortellingen om evolusjon, cellebiologi, hjerneutvikling og genetikk, vitenskapshistorie og fostermedisin, alt sammen forklart på en lettfattelig og klar måte. Teksten fremstår uformell og personlig, selv når man lærer om komplekse vitenskapelige sammenhenger, og bygger på den måten ned udemokratiske barrierer mellom forskere og allmennheten. Biokjemiker Katharina Vestre skriver med en tydelig stemme som henvender seg direkte i du-form til en leser som får se livet utfolde seg i all sin mirakuløse skjørhet. En enkel, men genial idé til en bok i nydelig utførelse, skrevet med et driv som gjør dette til en vitenskapelig «pageturner».

La meg fortelle deg om begynnelsen av livet ditt

Strålende fortellerteknikk og solid overblikk

“Arne Paasche Aasens mor lærte barna sine opprørets grunntanke: Slåss mot de rike som øder jorda og sulter ut arbeiderne!” Poeten forble lojal mot Arbeiderpartiet hele sitt liv. Journalist og forfatter Arild Bye løfter med denne biografien ”partidikteren” Arne Paasche Aasen opp og frem fra glemselen. På bakgrunn av et omfattende kildemateriale plasserer Arild Bye poeten Paasche Aasen inn i hans samtid og skildrer på levende vis de politiske strømningene som skulle prege Arbeiderpartiets radikale fløy de første tiårene i det 20. århundre. Resultatet er en original fremstilling av norsk og internasjonal arbeiderpolitikk med Arne Paasche Aasen plassert som en av de mer betydningsfulle skikkelsene gjennom sine petiter, dikt og paroler der han maner arbeiderne til kamp. Med folkekjære sangtekster om Blåveispiken og De nære ting, ble radikaleren Paasche Aasen uomtvistelig en populær poet. Likevel kom han aldri egentlig inn i varmen. «Han diktet for mye parole og han diktet for raskt, sa kritikken, og venner ba ham stadig om å bruke lengre tid, finarbeide mer». Paasche Aasen måtte kjempe med mangelen på litterær anerkjennelse livet ut. Ved hjelp av strålende fortellerteknikk og et solid overblikk mestrer Arild Bye å gi poeten nytt liv.

Endelig en heldekkende biografi om tusenkunstneren André Bjerke

«André Bjerke ruver i Norges moderne kulturhistorie.» Slik slutter Peter Normann Waages nyskapende og velskrevne bok om en av våre viktigste forfattere i forrige århundre. Waage har sine ord i behold: Endelig en heldekkende biografi om tusenkunstneren André Bjerke, den folkekjære rimsmeden og krimforfatteren, som også̊ var avispolemiker, gjendikter, vitenskapskritiker, riksmålsforkjemper og spøkelsesjeger – foruten å være en habil sjakkspiller. Boken renvasker Bjerke for anklagene om kollaboratørvirksomhet under krigen, men viser godt hvordan beskyldningene slet på̊ dikteren i ettertid. Waage har hatt tilgang til privatarkiver og gjort intervjuer med gjenlevende, men skriver populært og forståelig selv om de vanskeligste emner. Biografien balanserer fint mellom vederheftig kildearbeid og en medrivende fortelling om et menneskeliv som spenner fra triumf til tragedie.

En ABC til besvær

Tekst: juryens begrunnelse

Fra venstre: Peter Normann Vaage, Maria Kjos Fonn, Arild Bye og Katharina Vestre

Ikke for å skryte, men …

Aschehoug har altså tre nominerte til Nordisk Råds litteraturpris: Roskva Koritzinsky, Carl Frode Tiller og Torun Lian. Nå kan du møte alle tre før utdelingen 30. oktober.

Velkommen til nordisk stjernetreff i Oslo

Nordisk Råd deles i år ut i Norge, nærmere bestemt i Operaen. Men før det får du anledningen til å treffe alle de nominerte forfatterne:

Et møte med de beste stemmene i nordisk litteratur

Alle de nominerte forfatterne til årets litteraturpris leser opp fra sine verk, som presenteres av en rekke nordiske litteraturkritikere.

Møt de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2018

Opplesning, samtale og diskusjoner med de nominerte forfatterne og illustratørene som er nominert til årets barne- og ungdomslitteraturpris.

Begynnelser av Carl Frode Tiller

Carl Frode Tiller følger opp Innsirkling-trilogien – et hovedverk i den norske litteraturen på 2000-tallet – med en roman der han benytter sine avanserte fortellerstrukturer på et helt nytt stoff. Begynnelser åpner med at Terje, som jobber som miljøkonsulent med bevaring av biomangfold som spesialområde, ligger på sykehus etter et selvmordsforsøk. Derfra fortelles historien baklengs, slik at leseren tas med på en reise bakover i tid, til små og store hendelser som synes å utgjøre mulige begynnelser på ulike livsløp Terje kunne fått – samtidig som vi ser at de veiene han ikke har fulgt, også er med på å forme ham. Som få andre synes Tiller å ta Søren Kierkegaards ord på alvor: ”Livet må leves forlengs, men forstås baklengs”.

I sine mesterlige dialoger får Tiller frem hvilket rikt spekter av følelser som kan skjule seg under den mest hverdagslige utveksling.

Terjes mor og søster samler seg rundt Terje, i konkret forstand ved sykehussengen, men enda mer i overført forstand – der de også får selskap av hans tenåringsdatter og tidligere kone. I tilbakeblikkene presser de nære relasjonene seg på med nærmest klaustrofobisk kraft. Steg for steg følger vi Terje bakover i tid i hans passivitet og ulmende sinne mot alle som i hans øyne misforstår og gjør ham urett, gjennom et ekteskap fylt av kjærlighet og strid, tilbake til det bitre forholdet mellom ham og en mor som synes å ha mistet kontrollen. Men Begynnelser er mer opptatt av å skildre de dumpe følelsene av å være misforstått, som alle karakterene i romanen på ulike vis synes å dele, enn av å plassere skyld. I sine mesterlige dialoger får Tiller frem hvilket rikt spekter av følelser som kan skjule seg under den mest hverdagslige utveksling.

→ Les hele juryens begrunnelse

Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky

Roskva Koritzinsky (f. 1989) debuterte med novellesamlingen Her inne et sted i 2013. To år senere fulgte romanen Flammen og mørket, før hun nå har vendt tilbake til novellene med en samling som utgjør ikke bare et høydepunkt i det ferske forfatterskapet hennes, men også i den norske litteraturen slik den ser ut per 2018.

Koritzinsky viser en uvanlig evne til både å zoome inn øyeblikksdetaljer og gjengi skiftningene og alt det uvisse i et livsløp på få sider.

De seks novellene er i utgangspunktet lagt til en forholdsvis gjenkjennelig nåtidshverdag der det gjerne handler om familie, om relasjoner, om studie- og yrkesforløp. Korte som de er, kan de likevel spenne over lengre perioder eller forløp, og Koritzinsky viser en uvanlig evne til både å zoome inn øyeblikksdetaljer og gjengi skiftningene og alt det uvisse i et livsløp på få sider. Ikke minst klarer hun å vise hvor tett sammenvevd det nære og det fremmede er mellom mennesker, som her, i en av flere setninger som er rene noveller i seg selv: ”Av og til, når du holdt meg fast eller jeg la fingrene om halsen din, oppdaget jeg dét i øynene dine som jeg stadig glemte: At du kom fra mørket, mens jeg bare var en blindpassasjer der.”

→ Les hele juryens begrunnelse her

Alice og alt du ikke vet og godt er det av Torun Lian

Alice er det stille barnet. Det introverte barnet, som trives helt fint i et hjørne, med ei bok og bare sitt eget hode.

Fra juryens begrunnelse: Alice Andersen, åtte år, er ikke som de andre i familien sin. Hun er sjenert, lavmælt og tenker mye. Små utfordringer har det med å vokse til katastrofer. Men dette ståstedet gir henne også et unikt syn på verden. For eksempel åpenbarer selveste framtiden seg foran henne på vei til butikken, som en endeløs og åpen blomstereng. Hun har mot til å gjøre det de andre ikke tør. Som å gå alene i skogen, og ha det fint med å gå i gummistøvler selv om solen skinner og det er varmt.

Hun observerer og reflekterer over det hun sanser, og sine egne reaksjoner i et språk som kan være vakkert og filosofisk, men også med mye humor og selvironi. Men en dag kjenner Alice et sug.i magen, som hun ikke kan forklare. Det har noe å gjøre med en gutt som heter Thomas. Thomas går også med gummistøvler når det er varmt. Han gjør henne enda mer sjenert, men det ser ikke ut til å gjøre ham noe. Og plutselig sitter hun der og dingler benene ut over en bro og kan snakke om alt.

Boken gir et sjeldent nyansert portrett av ei innadvendt jente. Det er en annerledes bok om en uventet forelskelse i tidlig alder, hvor man eller synes at dette med kjærlighet er fryktelig pinlig å tenke på. På sin egen unike måte gir forfatteren Alice et språk til å utrykke glede og frykt på én og samme tid. Glede over alt som finnes, og frykten for at det kan gå i stykker. Man kan føle seg hel, og samtidig tom. Og at alt dette man ikke vet om framtida kan være forferdelige å tenke på, og så er det aller beste kanskje at man ikke vet. Det beste ved framtiden er at den er åpen.

Dette er fjerde bok om Alice Andersen. Alice og alt du ikke vet og godt er det både oppsummerer og bygger videre på historien som de tidligere bøkene har fortalt. I den siste boken framstår Alice sterkere og mer selvbevisst enn i de tidligere bøkene. Når hun beveger seg utenfor komfortsonen opplever hun at hun kan bli sett og forstått.

Boken er illustrert av Øyvind Torseter som med treffsikker strek viser oss de ulike sidene ved Alice – jenta som skjuler seg bak en hatt og føler seg trygg i gummistøvler, er sjenert, spørrende og søkende.

Skogens historie

Alle har, bevisst eller ubevisst, et forhold til skogen. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro.

Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Hva betyr den egentlig for oss? Noe som bare er der, nesten som en dekorasjon? En ansamling av trær som vi passerer på turer inn i marka? Et sted der vi finner stillhet og ro, der vi suger inn den umiskjennelige duften av skau og ser sollyset spre seg i tretoppene? Reidar Müller har satt seg et mål. Han vil utforske skogens historie dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. Bli med!

Sagt om skogens historie:

«Medrivende og spenningsfylt om skogen.»
– Arne Dvergsdal, Dagbladet, terningkast 5

«Drivende om skog og ulv. På visse områder minner den om Morten Strøksnes´ Havboka. Müller beveger seg ubesværet mellom trærne, veksler mellom skogens historie og ulven, historie og nåtid.

Det er kameratskapet, jakten på det myteomspunne dyret, god dramaturgi ispedd store doser kunnskap.

Jeg satt inne en hel søndag ettermiddag for å få vite om Müller til slutt fikk møte ulven, og en bedre attest enn det er vanskelig å gi.»
– Dag O. Hessen, Tidsskriftet Biolog

Kjøp Skogens historie her

La det bli skog

UTDRAG: Denne turen skal bli annerledes, tenker jeg mens Oslo forsvinner bak meg med sine blokker, sin asfalt og sin eksosdis en iskald vinterdag. Og allerede etter ti minutters kjøring møter den meg: skogen. Ikke slik som på en biltur gjennom Europa, lys og fragmentert som grønne flekker i åkerlandskapet, men mørk og massiv.

Hvis jeg hadde ønsket det, kunne jeg ha fortsatt å kjøre i skogen nesten 6000 kilometer mot øst. For studerer vi et satellittbilde, viser det et enormt grønt belte av barskog, taigaen, som strekker seg fra Norge i vest til Stillehavet i øst, nesten som et grønt skjerf rundt jordkloden.

Det finnes ikke et større sammenhengende økosystem, eller biom, på landjorda i dag. Mange tar den for gitt, skogen, men livet på jorden ville ikke vært det samme uten den. Ikke bare huser den millioner av arter, men skogen fungerer også som en enorm temperaturregulator; den kjøler kloden, fukter og hindrer tørke, og binder klimagasser. Den demper flommer og holder på jordsmonnet. En klode uten skog ville vært en fremmed jord, en ugjenkjennelig planet av ørkener, savanner, prærier, åkrer og tundra.

Som en bred gate gjennom skogen snor motorveien seg. Men et par mil fra Oslostykkes den igjen opp, fortrengt av jorder, boligfelt, industri og gårder. Bare små skogteiger av gran og bjørk hviler flekkvis i et landskap av snødekte åkrer og enger langs motorveien. En stor, åpen hogstflate med stubber og hauger av kvister griner imot meg, og minner meg om at skogens tømmer har gitt oss husly og ved til oppvarming, dessuten farkoster, redskaper og papir. Tømmer var en forutsetning for sivilisasjonen, slik den romerske filosofen Lukrets påpekte for to tusen år siden, og grekernes og romernes ord for treverk var henholdsvis hulae og materia, begge synonyme med «grunnstoff». Etter mange tusen år med sivilisasjon har vi mennesker fortsatt ikke klart å produsere et byggemateriale som er like sterkt, fleksibelt og bestandig mot vær som treets ved.

Etter å ha passert Mysen, et tettsted en drøy times kjøring fra Oslo, tar jeg av fra motorveien mot målet for turen, Svarverudskogen og gården til Mats, en kompis helt siden tenårene. Etter at jeg har kjørt et stykke innover en humpete grusvei langs en smal kile av spredte beitemarker, myrer og vann, dukker endelig det hvite våningshuset på Svarverud gård opp, og en tilsynelatende endeløs skog fyller synsranden fra øst mot vest.

Alle har, bevisst eller ubevisst, et forhold til skogen. Men hva betyr den egentlig for oss? Noe som bare er der, nesten som en dekorasjon? En ansamling av trær som vi passerer på turer inn i marka? Et sted der vi finner stillhet og ro, der vi suger inn den umiskjennelige duften av skau og ser sollyset spre seg i tretoppene? Eller er skogen åsted for jakta, fisketuren og sankeferden om hosten? De fleste vil nikke bekreftende til noen av disse spørsmålene, og jeg fortsetter: Hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Den kronglete veien frem til at den ble et livsviktig økosystem som huser fugler, krypdyr, pattedyr, insekter og amfibier? Og hvordan skogen er formet og fortolket av oss mennesker?

Det var nettopp slike spørsmål jeg hadde begynt a stille meg. Trass i at jeg vokste opp rett ved Krokskogen i Bærum, tok jeg meg i å dure gjennom skogen uten a vite hvorfor vi har høstfarger.Sa jeg et spor i snøen, ante jeg ikke hvilket dyr det stammet fra. Jeg maktet knapt a skille de ulike treslagene fra hverandre. Dessuten, selv om jeg er geolog, har skogens dype historie fremstått som dunkel og fjern. Har skogen som farer forbi langs landeveien i Østfold, alltid sett ut slik som nå? Hvordan har den endret seg? Jeg følte det litt som a vare nordmann uten å kjenne til Harald Hårfagre, 1814 og 9. april. Skogen var som en kulisse jeg ikke forsto meg noe særlig på – den fremsto som et mysterium av cellulose og lignin som jeg måtte utforske.

Trangen til å dra ut i skogen og granske den, som nå har fått meg til a ta fri fra jobben denne vinterdagen, kom ikke helt plutselig, men litt etter litt. Allerede da jeg skrev min forrige bok, boret jeg i myr, studerte pollendiagrammer og var innom skogens flyktige historie etter istiden. Og sist sommer hadde datteren min og jeg et eget treprosjekt. Hun var motvillig med, men med en far som stadig ble mer opptatt av skog, var det ingen vei utenom. Vi samlet blader, presset dem i bøker, laget et lite herbarium. Målet var å få med flest mulige treslag. Endelig lærte jeg meg navnet på selje og or og forskjellen på alm og ask. Og da jeg skjønte at det merkelige treet nede ved hytta var en lind, kunne jeg meddele min datter fersk og nyervervet kunnskap om at Linne (og Linnea) og paradegaten Unter den Linden i Berlin alle har sitt opphav fra denne tresorten. Senere på sommeren dro jeg på felttur til øde Svalbard, hakket frem bladfossiler, forsteinede trebiter og kull, spor etter for lengst svunne skoger, og jeg stanset opp, betraktet dem med ærefrykt og nysgjerrighet. En av dem, en 150 millioner år gammel forsteinet trebit, så nærmest ut som om den stammet fra vedstabelen bak boden min hjemme. Da jeg holdt den opp og betraktet den, okergul og med tydelige årringer, var det som om tiden mellom meg og den var visket ut. Men hva slags historie den fortalte, ante jeg ikke.

Selv om jeg lenge har vært fascinert av skogen, var det først for et par uker siden at jeg bestemte meg for å gå mer systematisk og helhjertet inn for a utforske den. Uforsvarlig lite bevandret i botanikk og zoologi begynte jeg a lese meg opp om skog. Da jeg erkjente hvilket ufattelig omfattende tema jeg hadde begitt meg inn på, et tema jeg forsto det kun var mulig å tilnærme seg overfladisk og fragmentarisk, var det at jeg ringte Mats. Siden han bor i skogen, er biolog, skogeier og forsker, er det ingen jeg kjenner som vet mer om skogen og dens liv enn ham. Jeg foreslo at vi sammen kunne dra ut på en mini-ekspedisjon i utmarka hans. Mang en gang har jeg vært på Svarverud – festet, sanket sopp og bar, latt barna bli kjent med dyrene på garden, eller bare ruslet innover i marka. Når Mats har lagt ut om skogen der – om bruken av den, treslagene, tiurleiken og elgbestanden – har jeg aldri hørt ordentlig etter. Men denne turen skal bli annerledes, for nå skal vi sammen utforske skogen.

Hvordan lese 40 bøker på et år?

Alle undersøkelser om lesevaner viser at mange ønsker å lese mer. Jeg ønsker å lese mer. Likevel lar jeg meg distrahere av det meste. Hva om jeg klarte å øke lesetiden min med 10 minutter hver dag. Hvor mange bøker i året ville det blitt?

Selv om jeg leser mye i jobben min, merker jeg at jeg leser mindre enn det jeg gjorde for bare få år siden. Jeg leser bøker fra eget forlag, men det er så mye mer jeg skulle fått med meg. Jeg trenger bedre lesekondis. Hvordan blir den god? Ved… å trene jevnlig. Og det er ikke så mye som skal til.

Sjekk ut hvor mye du rekker å lese på 1 minutt. Jeg leser ca. 1,5 sider. Det blir 15 sider om dagen, 5 475 sider pr år. Hvis en gjennomsnittlig bok er på 300 sider, vil jeg lese 18,25 bøker pr år.

Klikk her for å få nyhetsbrev fra Lesegleder. Da mottar du unike tilbud, får vite om nye bøker fra Lesegleder før andr, får invitasjon til arrangementer, og mye mer.

Leser jeg 15 minutter pr dag, vil antall bøker være 27,37.  Plutselig har jeg så god kondis at det er helt naturlig for meg å lese 20 minutter hver dag. Da vil jeg ha lest 36,5 bøker i løpet av et år.

Kanskje jeg til og med leser litt fortere etter å ha trent litt. Da vil jeg sannsynligvis ha lest nærmere 40 bøker i løpet av året.

Dette nesten uten å bruke noe tid.

Hvordan få til 10–20 minutters lesing hver dag?

  • Morgenlesing – sett på vekkeklokken 10 minutter før (hvis det er mulig). Enten lese i senga eller stå opp og ta meg en kopp kaffe før dagen starter. Altfor mange ganger våkner jeg og sjekker nyhetene. Jeg føler meg ikke bedre av det.
  • Lese på toget. Ofte tenker jeg at det er for kort strekning. Men det tar 13 minutter. 13 minutter på toget fra Stabekk kan være 13 minutter med Eleanor Oliphant. Dét er morsommere enn veldig mye annet.
  • Lese før jeg legger meg. Dette er kanskje det vanligste, men nå vil jeg legge meg et kvarter før jeg pleier og telefonen må sove på eget rom.
  • Høre på lydbok. Det er ganske besettende, men jeg sørger alltid for å gjøre noe veldig praktisk mens jeg lytter. Eller la det se ut som jeg gjør noe veldig nyttig. Nyhetene får jeg alltids med meg på et eller annet tidspunkt i løpet av dagen. Det samme med statusoppdateringer.

Nå skal jeg redusere scroll og lage meg en bonusleseliste på 40 bøker.

♥ Les også: Slik starter du en lesesirkel

Bøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram eller Facebook for flere boktips.

Pakk lett med ebok i høstferien

Nå har vi høstferietilbud på noen skikkelig gode ebøker. Har du nettbrett, lesebrett eller smarttelefon kan du laste ned ei ebok, så er høstferien sikret!

Det er slutt på den tida der du må velge med omhu hvilke bøker som får lov til å bli med deg på tur! Med et lesebrett, et nettbrett eller en telefon har du en bokhylle som veier akkurat det samme uansett antall bøker. Nå har vi høstferietilbud på noen skikkelig gode ebøker.

Ei ebok har mange åpenbare fordeler. Umiddelbar tilgang, vekt og tilbud. Å gå fra hytte til hytte, blir straks en dans med lesebrett. Du går aldri tom for lesestoff!

Skal du kjøpe ebok til Kindle, finner du oppskriften her. På denne siden finner du de fleste svar angående kjøp og bruk av ebøker.

Du kan også lese ebok på telefonen. Det går overraskende bra. Og du har den alltid med deg. For å kunne lese bøker på telefonen trenger du et leseprogram og her er det flere å velge mellom. Har du en Android-telefon er Google Play Books mest vanlig, og for iPhone har du iBooks. Kindle får du både til Android-telefoner og iPhone.

Tilbud på ebøker finner du her

Nye ebøker finner du her

Ebok fra 49,-

Nye romaner

For lesestjerner. Egner seg perfekt for høytlesning!

 

Dokumentar