Stikkord: Lesegleder

Slik starter du en lesesirkel

Har du lyst til å få litt mer tid til å lese? Start en lesesirkel! Det er både morsomt, lærerikt og sosial. Vi gir deg noen gode tips. Og husk: Følg @lesegleder på Instagram for gode boktips.

Slik starter du en lesesirkel

  1. Forhør deg med venner og bekjente, og finn ut om du kjenner flere som kunne tenke seg å lese mer. Lesing er som trening: det hjelper å ha en avtale. Ofte har biblioteket eller en bokhandel egne lesesirkler. Sjekk nærmiljøet ditt,
  2. Hva har du lyst til å lese? Er det en sjanger du liker godt, noen du er nysgjerrig på eller har du en bunke med bøker du har lyst til å lese, men som du ikke har rukket å begynne på? Be alle i lesesirkelen om å lage hver sin liste, og diskuter disse på det første møtet. Lag også en plan for de neste møtene.
  3. Skaff bøkene til lesesirkelen – enten ved å gå på biblioteket eller ved å sirkulere bøkene i gruppa. Ebok er også en god – og ofte – rimelig løsning.
  4. Gjør lesesirkelmøtene til hyggelige sosiale sammenkomster. Dere trenger ikke alltid være hjemme hos noen. Det er like hyggelig å møtes på en kafé, eller i parken med kaffe på termos. Kanskje den lokale bokhandelen har en lesevennlig sittegruppe? La ansvaret for treffene gå på rundgang.
  5. Det er en helt annen opplevelse å lese en bok, for så å snakke om den etterpå. Hva tenkte du mens du leste? Hva slags følelse satt du igjen med når du hadde lest ferdig? Var det ting som gledet deg, gjorde deg opprørt, noe uforståelig? Kanskje dere på forhånd kan lage en leseguide med punkter dere kan ha i bakhodet mens dere leser?
  6. Snakk om boka! Det er morsomt og inspirerende å snakke om en bok du har lest med andre som har lest akkurat den boka. Det åpner opp og gir nye perspektiver. Og ikke minst – mer leselyst!

Lykke til!

Kom i leseform
Slik nå du lesemålene dine

LeseglederBøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram for flere boktips.

Pocketfest i januar!

Det fine med januar er at det kommer en hel del godbiter i pocket! Både Demian Vitanza, Chris Kraus og Siri Hustvedt er klare for våren.

Dette livet eller det neste

«Uansett hvor jeg gikk, var det Syria. TV, Syria. Facebook, Syria. Radio, Syria. Fredagsbønn, Syria. Jeg husker en av imamene kalle Assad for en sønn av et esel og rase mot hvordan han slakter folket sitt. Jeg dro inn til moskeen i Oslo med onkel, og det var akkurat det samme, Syria, Syria, Syria.» Dette er fortellingen om norskpakistanske Tariq, som reiser fra Halden til Aleppo for å kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Dette livet eller det neste er en roman basert på en virkelig historie.

Dette livet eller det neste kr.169,-

 

I love Dick

I LOVE DICK er et feministisk geriljaskrift. Det er rett og slett en av de viktigste bøkene skrevet om menn og kvinner i det forrige århundret. «Jeg vet at det fantes en tid før jeg leste Chris Kraus I LOVE DICK (Det er faktisk bare fem år siden), men det er vanskelig å forestille seg; noen kunstverk har en sånn innvirkning på deg.» skrev anmelderen Sheila Heti om I love Dick. Det er noe eget ved denne boka som ser ut til å merke enkelte lesere for livet. I LOVE DICK har som de fleste andre et skjelett. Den handler om den eksperimentelle filmskaperen Chris Kraus som er gift med den betydelig eldre franske kulturteoretikeren og filosofen Sylvère Lotringer. Forholdet deres skranter. En kveld spiser de middag med den amerikanske kulturkritikeren Dick og Chris blir hodestups forelsket. Hun begynner å skrive brev til ham, mannens hennes er behjelpelig med brevskrivingen og er vel tilbøyelig til å se på det som et kunstprosjekt. Få av brevene blir sendt, men vi får lese dem. Men romanen er også så mye mer. Den kan også leses som et konseptuelt kunstobjekt, hyperbevisst metaroman, kjønnsfilosofisk manifest, kunstpolitisk kritikk eller skandaløs bekjennelseslitteratur.

I love Dick kr. 169,-

I love Dick» bør på leselista di i vår! Camilla Norli, VG

Kvinner ser på menn som ser på kvinner

Siri Hustvedt har et stort og beundrende publikum, og hennes bøker er oversatt til en rekke språk. Nå er hun aktuell med en ny samling essays, som handler om kunst, kjønnskamp og identitet. De elleve livlige essayene i samlingen bærer preg av den karakteristiske personlige grunntonen vi finner i alt Hustvedt skriver, og vi kjenner igjen forfatterens lidenskap for kunst, humaniora og vitenskap. Essayene ble opprinnelig skrevet mellom 2011 og 2015, flere av dem på oppdrag. Alle er publisert tidligere i svært forskjellige sammenhenger; alt fra lettere bidrag til avisspalter, bidrag til vektige utstillingskataloger og dyptpløyende forelesninger. «Essayene kan stort sett leses av et bredt publikum. Tonen varierer mellom det lette og det alvorlige, men det trengs ingen spesielle kunnskaper for å lese dem,» skriver Hustvedt selv i en introduksjon til samlingen. Hustvedt undersøker hvordan fordommer om kjønn og persepsjon påvirker hvordan vi ser på kunst, litteratur og verden som sådan. Hun skriver om legendariske figurer som Picasso, De Kooning, Jeff Koons, Louise Bourgeoisie, Anselm Kiefer, Susan Sontag, Robert Mappelthorpe, The Guerilla Girls og Karl Ove Knausgård – alt sett i lys av forfatterens feministiske ståsted.

Kvinne ser på menn som ser på kvinner kr. 169,-

Little Bee

Sarah og Andrew er på ferie i et eksotisk ferieparadis i Vest-Afrika for å forsøke å reparere ekteskapet. En dag går de utenfor hotellets bevoktede området og møter to søstre på vill flukt fra soldater som har utslettet landsbyen deres. Sarah og Andrew befinner seg plutselig i en situasjon hvor de må ta et umenneskelig valg.

To år senere banker den ene søsteren, Little Bee, på ekteparets dør i England. Igjen konfronteres Sarah og Andrew med den dagen de så døden i hvitøyet, den dagen som forandret deres liv fullstendig. Little Bee er en sterk og rørende skildring av en ung jentes ustoppelig vilje til å skape seg et nytt liv.

Little Bee kr. 169,-

Hvite tenner

I denne prisbelønte romanen møter vi familiene Jones, Iqbal og Chalfen. Tre familier på tampen av det 20. århundre. Når deres veier krysser hverandre og deres sønner og døtre kysser hverandre, aktiviseres rasemotsetninger, klasseforskjeller og religiøse konflikter.

Zadie Smith mestrer en unik kombinasjon av humor og ettertanke, som gjør bokens temaer aktuelle i alle land der mennesker med ulik kulturbakgrunn skal leve sammen.

Hvite tenner kr. 179,-

André Bjerke – jubileumsår

I 2018 er det hundre år siden André Bjerke ble født. Ved siden av å være lyriker, kriminalforfatter, gjendikter og vitenskapsteoretiker var han en skarp polemiker som bidro i etterkrigstidens store kulturdebatter. I anledning jubileet, utgir vi De dødes tjern og Døde menn går i land. I april kommer Peter Normann Waages store biografi, André Bjerke. I kampens glede.

 

 

Dronningen av familiedrama

– Det var ikke før jeg kom i førtiårene at jeg hadde selvtillit nok til å sette i gang å skrive. Amanda Prowse har skrevet 16 romaner, og er oversatt til et dusin språk. Den andre kvinnen har ligget lenge på britiske bestselgerlister. Hennes ambi­sjon er å skrive bøker om sterke karakterer, som man blir så engasjert i at man bare vil lese videre og ikke klarer å legge boken fra seg.

Hva inspirerte deg til å skrive romaner?

Jeg har alltid slukt bøker. I vanskelige tider har bøker vært lærere, venner og virkelighetsflukt. Hver gang jeg leste en bok ferdig tenkte jeg enten “skulle ønske jeg hadde skrevet den” eller “dette kunne jeg skrevet bedre selv.” Det var ikke før jeg kom i førtiårene at jeg hadde selvtillit nok til å sette i gang å skrive. Jeg begyn­te i 2012 og har skrevet hver dag siden. For meg er det å skrive like nødvendig som å spise og drikke – og, først og fremst, så gjør skrivingen meg rett og slett lykkelig.

Hvordan jobber du deg fram til neste prosjekt?

Jeg får inspirasjon på helt uventede steder; det kan være et musikkstykke, et dikt eller en fargerik graffiti på en murvegg. Jeg er veldig heldig, for historiene kommer fiks ferdige til meg – de dukker plutselig opp i hodet og er nærmest ferdig komponert på tre minutter. Jeg hadde jo aldri møtt en forfatter, så jeg skjønte ikke at ikke alle hadde det slik. Men en gang jeg var med i et radioprogram sammen med noen andre forfattere, fortalte jeg om hvordan historiene mine bare dukker opp. Da så de andre måpende på meg. Det var da jeg skjønte at dette ikke er helt vanlig. Jeg takker skjebnen for denne gaven hver dag, og har flere historier i hodet enn jeg noen gang kommer til å få tid til å skrive.

Hvilke bøker liker du selv å lese?

Jeg elsker virkelig alle slags historier, bare de er godt skrevet! Jeg leser alt mulig, fra klassikere som Thomas Har­dy til nålevende forfattere som Joanne Harris – og alt som befinner seg mellom dem. Jeg må innrømme at jeg elsker Twilight-serien, faktisk liker jeg den serien like godt som jeg liker Paulo Coelho. En god historie for meg, er en som tar meg bort fra virkeligheten en stund – uansett sjanger.

En god historie for meg, er en som tar meg bort fra virkeligheten en stund – uansett sjanger.

Hva gleder du deg mest til når du skal besøke Norge i mai?

Jeg gleder meg til å utforske Oslo som gourmetmat-destinasjon, ettersom jeg har hørt så mye om det. Steder som Fjord, Maemo, VulkanFisk og Hos Thea. Det er spennende å oppdage nye spisesteder. Jeg er en stor tilhenger av ideen om at den beste måten å opp­dage en by på, er å ta på gode sko og legge i vei, det har jeg tenkt å gjøre. Vi­gelandsparken, Operaen og Nasjonalmuseet. Og naturligvis skal jeg ta mange kaffestopp un­derveis.

Hva er ditt favorittreisemål?

Jeg liker å besøke så mange ulike steder som mulig. For meg er det å oppdage noe nytt den beste delen av ferien, og den delen som aldri helt blir som forven­tet. Det er de små tingene, hverdagsgle­der, og gode møter mellom mennesker som gjør et sted spesielt. Jeg har en forkjærlighet for vann; elv, tjern, kanal – eller havet. Så lenge jeg får stirre utover vann – så blir det en bra dag.

Om Den andre kvinnen

En dag kommer mannen til Rosie og sier at han har truffet en annen. Hele Rosies tilværelse bryter sammen. Hun vokste selv opp morløs, og er redd for hva som skjer med barna. Hun frykter det den andre kvinnen representerer: hun som tilsynelatende er alt som Rosie ikke er.

Kjøp boken her

 

Bøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram for flere boktips.

Bestefar på rømmen

Bestefar på rømmen

Ein farfar i livet skull’ alle ha, synger Odd Nordstoga. Men hva om bestefaren din planlegger en spektakulær flukt der en av ingrediensene er et Spitfire jagerfly? David Walliams fornekter seg ikke!

Dette er en bok om en gutt som heter Jack og bestefaren hans.

En gang i tiden var bestefaren pilot i Royal Air Force. Under krigen fløy han en Spitfire. Fortellingen vår foregår i 1983. Det var en tid før Internett, mobiltelefoner og dataspill man kan holde på med i ukevis. Bestefar var allerede en gammel mann i 1983, men barnebarnet Jack var bare tolv år gammel. Nå bor han på aldershjem. Sammen planlegger de en spektakulær flukt. Og bak spakene på et Spitfire jagerfly, er bestefar ustoppelig.

Bestefar på rømmen

Bestefar på rømmen

UTDRAG: En dag begynte bestefar å glemme ting. I begynnelsen var det mest bagateller. Den gamle mannen kunne lage seg en kopp te, og så glemte han å drikke den. Snart kunne det stå en hel rekke med ti–tolv kopper med kald te på kjøkkenbordet hans. Eller han kunne tappe i badekaret og glemme å skru av kranene, slik at det ble oversvømmelse hos naboen i etasjen under. Eller han kunne gå ut for å kjøpe et frimerke og komme hjem igjen med sytten esker cornflakes. Selv om han ikke likte cornflakes.

Etter hvert begynte bestefar å glemme større ting. Hvilket år det var. Om hans kone Peggy, som døde for mange år siden, fremdeles var i live. En dag sluttet han til og med å gjenkjenne sin egen sønn.

Men det mest forbløffende av alt var at bestefar fullstendig glemte at han var en gammel mann. Han hadde alltid fortalt den lille sønnesønnen historier om sine eventyr i RAF – Det britiske Luftforsvaret – for lenge, lenge siden, i den 2. verdenskrig. Nå ble disse historiene mer og mer virkelige for ham. I stedet for bare å fortelle dem, begynte han faktisk å leve dem. Nåtiden bleknet og ble utydelig svart-hvitt, mens fortiden begynte å glitre i strålende farger. Det spilte ingen rolle hvor bestefar var, hva han gjorde eller hvem han var sammen med. I sitt eget hode var han en feiende flott pilot bak spakene i Spitfire-jagerflyet sitt.

Alle menneskene i bestefars liv syntes dette var veldig vanskelig å forstå.

Bortsett fra én person.

Sønnesønnen Jack.

Som alle barn elsket Jack å leke, og for ham var det akkurat som om bestefaren lekte.

Jack skjønte at det eneste man trengte å gjøre var å være med på leken.

David Walliams har tatt barna med storm! Prøv en rotteburger. Dere vil ikke angre! Eller tenk om du var verdens rikeste gutt! Hva om bestemor er en smykketyv? Eller hva om du hadde tannlegeskrekk og tannlegen var en demon. Topper dere dette med verdens verste barn, har dere mange gode stunder fremover. David Walliams’ barnebøker topper bestselgerlistene i Storbritannia. Han er flere ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize.

Kjøp boka her

Bestefar på rømmen er siste tilskudd i David Walliams hysterisk morsomme romaner for barn.

Bokens festdag!

Den 23. april er det Verdens bokdag. Bli med på feiringa! Hva med å gi bort en bok, et lesetips eller en opplevelse til noen som betyr noe ekstra for deg?

Verdens bokdag er en festdag for boken og for alle oss som elsker bøker. I 1995 bestemte UNESCO at denne datoen skulle være Verdens bok- og opphavsrettdag. Verdens bokdag baserer seg på en gammel tradisjon fra Barcelona, der man hvert år – på samme dag – setter byen i bokens tegn. Tradisjonen går tilbake til middelalderen, da katalonierne i Barcelona feiret sin skytsengel Sankt George med opplesing og poesikonkurranse. Både Cervantes og Shakespeare døde på denne dagen i 1616.

→ Sjekk ut aktiviteter på Verdens bokdag

Ben Okri om Don Quijote

Hvis det er én bok du skal lese før du dør, så er det Don Quijote. La meg fortelle deg hvorfor: Denne boken har en vidunderlig og hjerteskjærende historie. Den er ikke nasjonalistisk. Den tilhører ikke ett folk. Den har vid appell; den er en genistrek av skapende fantasi, og samtidig er den så enkel at den appellerer til folk i alle aldre. Den tar sinnet med på en reise. Den har få skikkelser, og likevel befolker den en hel verden. Og den er litteraturens kilde, fra renessansen til en fjern fremtid. Etter Don Quijote finnes det ikke den roman, det skuespill, det dikt eller den store bedrift som ikke er blitt berørt eller forvandlet av denne romanens merkelige ånd og dens evige vekking av mennesket til eventyrets magi og tragikomedie. Men mer enn alt dette er Don Quijote en påminnelse om lesingens store glede. For når du leser denne boken, lever du plutselig et helt usedvanlig liv. Don Quijote er et av de mest forheksende kunstverk menneskenes forunderlige bevissthet noen gang har diktet. (Fra Innledende essay av Ben Okri, Don Quijote 7.opplag 2014)

Men mer enn alt dette er Don Quijote en påminnelse om lesingens store glede.
– Ben Okri

Sitater fra Don Quijote

Jeg har alltid hørt at et godt håp er bedre enn en dårlig besittelse.

Det må være skjønt å kunne befale, selv om det bare er over en saueflokk.

Alt er mulig.

Vel forberedt er halvt vunnet.

Det finnes ingen vei så flat at man ikke kan snuble og skli utfor.

Redd mann fører ikke bruden til sengs.

… for det hjertet er fullt av, taler tungen.

Når lykken banker på, husk da døren opp å slå.

Dette er medfødt hos kvinner, sa don Quijote, – å forakte den som elsker dem, og elske den som avskyr dem.

Ordtak er korte setninger trukket av lang erfaring.

Få Don Quijote til kun 139,-

Verdens bok- og opphavsrettsdag:

En FN-dag som markeres 23. april. Målet med dagen er å markere bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon. Dagen blir feiret i mer enn hundre land, og i Norge siden 1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet.