Stikkord: Kurt Aust

Elefantens ellevte time

«Tøff thriller med fascinerende bakteppe,» skriver Gjengangeren om Kin Wessel og Kurt Austs Udyr. Her forteller forfatterparet fra researchturen til Kenya. Om skruppelløse krypskyttere, om den sårbare naturen og om vår fremtid. Dessverre er boka høyaktuell.

Elefantens ellevte time

Tekst: Kin Wessel og Kurt Aust

En bøling elefanter kommer rolig marsjerende over Maasai-Maras savanne, rett imot oss der vi sitter i bilen. Varmedisen får flokken til å dirre som om dyrene vandrer ut av en drøm. «Som den spanske armada,» hvisker en av oss. De digre ørene brer seg og vifter i vinden som grå seil, støttennene likner baugspryd.

Sjåføren hvisker at den gamle førerhunnen korrigerer kursen, like etter vandrer dyrene forbi bilen vår med tjue-tretti meters klaring, i en lang, støvete og leken rekke.

Paradis med mørk side

Vi reiste til Kenya med ideen om å skrive en thriller fra Maasai Mara, dro naturligvis på safari og opplevde paradiset: løver som slumret bare meter fra bilen, hyener og ugler i tussmørket, ballongferd over neshorn og vannbøfler, frokost ved elvebredden hvor flodhester hadde seg i vannet. Og en bøling elefanter på vandring over savannen.

Om få år kan en slik opplevelse være noe du bare finner i litteraturen eller på ‘gamle’ filmer.
For paradiset har en mørk side: Krypskyting på elefanter og neshorn – det som ble temaet for Udyr, boka vår.

I Afrika blir det drept 20.000 elefanter i året. For ti år siden var det 3000 elefanter i Maasai Mara, nå er det 1000. Nabolandet Tanzania har mistet 65 % av elefantbestanden siden 2010. Nylig fant man nitti massakrerte elefanter i Botswana, støttennene var saget av.

For neshorn er situasjonen om mulig enda verre. I mars døde den siste hvite neshorn-hannen, og spissneshornet som i sin tid var på 850.000 dyr, består nå av mindre enn 5000 individer.

Ikke nevn oss i boka!

Under arbeidet skjønte vi raskt at research om krypskytteri i Kenya medførte en streng instruks: ikke nevn oss ved navn! Nesten alle vi snakket med uttrykte ønske om å få være anonyme, uansett om de jobbet innen etablerte dyrevernsorganisasjoner eller var privatpersoner.
Grunnen er like enkel som den er trist: Kenya sliter med korrupsjon, hvilket betyr at våre kilder frykter represalier hvis de står fram med navns nevnelse – represalier fra bakmennene som styrer krypskytteriet. Det ble sterkt antydet at disse gjerne kunne være embetsmenn, eller politikere. Man vet ikke, og tar derfor ingen sjanser.

4. februar 2018 ble den kjente dyrevernsforkjemperen Esmond Bradley Martin (76) knivdrept utenfor sitt hjem i Nairobi. Martin hadde i mer enn tretti år arbeidet med å avsløre handel med elfenben og var den første til å føre systematisk, detaljert og global statistikk over kjøp og salg av elfenben og horn fra neshorn. For et år siden ble Wayne Lotter (51), også en kjent dyreverner, drept i Tanzania. Og de er ikke de eneste.

Dyr og «Udyr»

Hovedpersonen i thrilleren Udyr er legen og enkemannen Axel Anker, som nettopp har pensjonert seg og forært seg selv en safariferie til Maasai Mara. Ute på savannen opplever han et fascinerende dyre- og planteliv som han knapt kunne forestille seg.

En natt blir en ranger fra dyrevernsorganisasjonen RedList skutt av en krypskytter som stikker av. Axel blir bedt om å hjelpe til med å redde mannen, og plutselig er han involvert i en brutal krig mellom dyrevernere og krypskyttere. Snart møter han Big Man, sjefen for RedList som har en egen filosofi:

‘Bare mennesker kan være udyr. Intet annet dyr kan plage, bure inne, kutte deler av andre dyr bare for fornøyelsens skyld. Eller for profitt.

Kampen hardner til og tvinger Axel Anker til å forholde seg til en mørk fortid som han lovet sin avdøde kone å begrave for godt.

Skal våre barnebarn få oppleve elefanter og neshorn?

Prisen på elfenben og horn er høyere enn prisen på gull. Norge er ikke et mottakerland, og det synes kanskje fåfengt å arbeide for bevisstgjøring av problemet overfor nordmenn som tross alt ikke tror at horn kan hjelpe på potensen eller kurere kreft, slik mange øst-asiater mener.

Men nordmenn er et reisende folk og mange av oss besøker land i Østen som står for både legal og illegal import av elfenben og horn. Vi kan ta samfunnsansvar ved å gjøre hverandre og andre bevisst på problematikken.

Skal våre barn og barnebarn få oppleve synet av de store dyrene på savannen? Det er opp til oss og vår generasjon.

Les mer om Udyr 

Døden kjører sykkel

Tour de France. Selv de helt uinteresserte er interessert når det kommer til Tour de France. Verdens største sykkelritt. Glede. Smerte. Sinne. Nærmest umenneskelige påkjenninger. Men også et arnested for forfengelighet, grådighet, misunnelse, vrede, latskap, begjær og hovmod. Samtlige av de syv dødssyndene er representert under et slikt løp. Vinneren mottar 450 000 euro. Men hva om gevinsten for å tape er større?

Kjøp boka her – ebok kun 49,- 

Å overleve Tour de France er ingen selvfølge. Det vet Erik Norse. Han er bare 23 år og deltar for første gang. Han sykler for Bank White-Team. Han sykler ikke for å vinne. Han er hjelperytter, og hans mål er bare å fullføre. Tre ukers blodtåke der alle vokter på alle. Tre uker i en verden av puls, fart, kropp, pedaler, hjerterytme, sittestilling, kjefting, kontroll – eller mangel på kontroll.

Kurt Aust får frem all den intrigante taktikkpraten og den nøye planleggingen av alle etappene: Hvem skal trekke, hvem skal ofre seg, hvem skal hjelpes frem? Dette er tett og godt skrevet, samtidig som spenningen bygger seg gradvis opp i takt med handlingskurven underveis i løpet.
– Sindre Hovdenakk, VG

Men Erik har også en annen agenda enn å hjelpe kapteinen fram til den gule trøya. For blant de 200 deltakerne finnes den eller de som tok livet av sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Han ble funnet drept noen måneder tidligere. Politiet har mer eller mindre tvunget Erik til å hjelpe dem med etterforskningen. For de har noe på ham. Nå er han kommandert til å lytte, følge med, holde øynene åpne. Lettere sagt enn gjort i et hav av ryttere som snakker alle språk.

Det handler om doping, korrupsjon og løpsfiksing. Og det handler om død. Dette er champions league. Og ikke bare det. Det er selveste finalen. Et oppgjør mellom de unike. De kjappeste, de beste teknikkene, de største vinnerskallene. De mest utholdende. En finale over tjueen dager.
– Fra Dødt løp

TOUR DE FRANCE

Tour de France er verdens lengste og hardeste landeveisritt og en av verdens største idrettsbegivenheter. Sykkelrittet startet som et PR-stunt av sjefredaktør Henri Desgrange som ville skape blest rundt bladet L’Auto. Det første Tour de France gikk av stabelen 1. juli 1903 med 60 deltakere. Bare 21 kom i mål, ledet av franskmannen Maurice Garin. Han vant med hele to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier. Allerede i 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram, og publikum kastet spikre på veiene for å ødelegge for rivalene. Maurice Garin vant dette året også, men ble fratatt seieren da det ble kjent at han hadde tatt tog deler av strekningen. Etter 1910 innbefattet ruten ikke bare by og land, men også fjell. Tour de France har vært arrangert årlig med unntak av krigsårene 1915–1918 og 1940–1946. Samlet distanse har variert, og etter hvert har flere etapper gått helt eller delvis i nabolandene. Målet er alltid Champs- Élysées i Paris.

Men dette var Tour de France. Dette var hva man ønsket seg: Det uforutsigbare, overraskelsene, det som skrev seg inn i historien.

 

Historisk krim – bra for helsa!

Å lese historisk krim er som å drive med intervalltrening, veldig sunt og du kan gjøre det i sofaen!

Du står på badet med en fjernkontroll i den ene hånden, en hammer i den andre og et tomt uttrykk i ansiktet. Du blunker mot speilet og lurer på hva du holder på med.

Tekst: Kurt Aust

Akkurat nå står vi på badet. Norge, nordmenn. Verden. Med hammer og fjernkontroll og spør: Hvordan er vi kommet hit? Hva er det vi er i gang med? Hvor er vi på vei?

Ting går så raskt at vi mister oversikten. Jorden blir større og mindre på samme tid, vi vet mer om masaiene i Afrika enn om naboen. Kulturer og verdier blir mikset og endrer seg over natten, føler vi. Vi kjøper en dings i dag som er foreldet i morgen. Nåtiden er forvirrende. Fremtiden er tåke.

Den historiske romanen lar oss ta et par skritt tilbake, stoppe opp og undre: hvor kommer vi fra, hvem var vi, hvordan var verden tidligere sammenliknet med nå? Den hjelper oss å få ned pulsen og å få litt oversikt.

Danmark-Norge 1700-tallet

Med serien om Thomas av Boueberge og Petter Hortten tar jeg tre hundreårs skritt tilbake i tid, og forsøker å tegne et portrett av Danmark-Norge slik dobbeltmonarkiet så ut på starten av 1700-tallet.

Også den perioden hadde sine omveltninger: Gud mistet sitt faste tak i menneskesinnet som hadde oppdaget Vitenskapen. Fornuften forsøkte iherdig å ta knekken på overtroen. Vanlige mennesker begynte å lese bøker. Kaffe og te fikk Mor-Karen til å gå på ti-talls besøk hos venninner og likevel komme edru hjem – motsatt da øl, vin og brennevin rådet grunnen alene. Store endringer den gang som vi nå ser som selvfølgelige.

1700-tallet er Ludvig Holbergs tid. Og Tordenskjolds tid. To nordmenn som også er dansker. Og de er begge venner av den ene hovedpersonen min, Petter Hortten. Han er en norsk lausunge og gårdsgutt fra Vestfold.

I første bok blir Petter kjent med professor Thomas av Boueberge og får tilbud om å bli hans sekretær hvis han kan lære seg å skrive og lese latin. Analfabeten klarer det i løpet av to år og flytter til Kiøbenhavn. Petter er kristen, men har vokst opp med svarteboka og overtro under huden. Professor Thomas avskriver Guds eksistens fra første bok og er genuint opptatt av logikk. De to står for hvert sitt livssyn og braker stadig sammen i diskusjoner og krangler om hvordan detaljer i verden skal forstås.

Geografisk beveger serien seg i en langstrakt sveip fra sør i Danmark til nordvest i Norge og ned igjen, bok for bok. Sønder-Jylland, Viborg, Fredrikstad, Akershus, Bergen, Trondheim. Ned til Anholt. Sjette bok foregår i kongens København.

Bok for bok blir vi kjent med bønder, fiskere, prester, handelsmenn, adelsmenn og naturligvis med kongen, dette eneveldige mennesket som kan skalte og valte med sine undersotter som han ønsker. Og gjennom motoren i bøkene, den kriminelle handlingen, blir vi kjent med hverdagsmennesker og deres problemer, sjalusi, maktsyke, griskhet, hevn, både i det små og i stormaktsdimensjoner.

Slaveskipet «Christianus Quintus»

I Skipet med det onde øye er Petter og Thomas på flukt fra kongens vrede og reiser fra Kiøbenhavn, ut på Atlanterhavet, hvor det kalde dypet og den store himmelen råder, sammen med en uforutsigbar kaptein.

På skipet som er på vei til Afrika etter slaver, er en person som har myrdet en kaptein to år tidligere. Og han vil myrde igjen hvis han føler seg truet. Om bord finner vi også en person som jakter morderen. En som reiser inkognito. Hvem vil avsløre hvem?

Å lese en historisk krimroman er derfor som å drive med intervalltrening, veldig sunt og du kan gjøre det i sofaen!

Om den historiske romanen kan hjelpe med å få pulsen ned, så sørger krimromanen for å få den opp igjen. Å lese en historisk krimroman er derfor som å drive med intervalltrening, veldig sunt og du kan gjøre det i sofaen!

Les mer om Skipet med det onde øye

En ener i historisk krim. Han har virkelig grepet om dette, Kurt Aust. Igjen viser han ferdigheter i krimskriving som gjør ham til noe forfriskende annerledes i norsk samtidskrim.
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

Finn alle bøker av Kurt Aust her