Stikkord: krim

Hyller Nesbøs Macbeth

Professor i litteratur, James Shapiro, hyller Nesbøs versjon av Macbeth i søndagens utgave av New York Times Book Review. Han mener at Jo Nesbø er vår tids største krimforfatter.

En av gledene ved å lese denne boken, er å se Nesbø løse den formidable utfordringen det er å integrere elementene fra stykket som ikke passer inn i en realistisk krimfortelling. Spesielt det overnaturlige: heksene, profetiene, visjonene og den mystiske figuren Hekate, skriver Shapiro. Og videre: Det er vanskeligere enn det ser ut å skape en verden som er tro mot Shakespeares original, og som samtidig føles moderne og ekte. Å plassere Shakespeares historie i en verden med dop, gjenger og korrupte offentlige ledere, er en god måte å løse det på. (…) Til sist gir han oss en mørk, men håpefull Macbeth. En som passer for vår turbulente tid (…), avslutter Shapiro.

Les hele anmeldelsen her

I podcast-episoden Jo Nesbo Reimagines Macbeth fra New York Times Book Review sier Shapiro at Nesbø er vår tids største forfatter innenfor krimsjangeren.

Hør podcasten her

James Shapiro er professor i engelsk litteratur og underviser i Shakespeare ved Columbia University.

Siden lanseringen 15. mars har Jo Nesbøs Macbeth ligget på førsteplass på bestselgerlisten. Opplaget er nå på 130 000. Romanen er også lansert i USA, Canada, Storbritannia, Danmark og Sverige.

Skrivekunst i verdensklasse

 

Nesbøs Macbeth – skrivekunst i verdensklasse!

Skrivekunst i verdensklasse, forrykende, mesterlig og feberhet, apokalyptisk triumf. Anmelderne elsker Jo Nesbøs Macbeth.

Tittelen avslører muligens noe av innholdet, men der Shakespeares Macbeth handler om kampen om kongetronen, handler Nesbøs Macbeth om kampen om politimestertittelen. Handlingen er lagt til en korrupt by et sted i Europa på 70-tallet. Den tidligere korrupte politimesteren som styrte industribyen ned i en hengemyr av kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er maktkampen i gang.

– Det handler om hvor langt man er villig til å gå for å få makten – og for å beholde makten. Og kostnadene ved denne type maktbegjær, sa Jo Nesbø til VG.

Kjøp boka her

→ Kjøp eboka her

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

I Macbeth inviterer Jo Nesbø oss inn i et mørke – fysisk og mentalt. Skildringen av den nærmest nedlagte industribyen med rust, regn og rusmisbrukere på jakt etter «brygg» – et ekstremt avhengighetsskapende meth-lignende stoff – korresponderer fantastisk med maktspillet som gradvis introduseres og utspilles. Og valgene. De fatale valgene. Vi kan alle havne i en situasjon der vi velger galt og de valgene vi tar får uante konsekvenser – for oss selv og for andre. Men et like viktig spørsmål – hvorfor velger vi det ene fremfor det andre. Macbeth er fortellingen om nettopp det.

Påskekrim – et særnorsk fenomen

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?

Kriminallitteratur til påske er blitt en norsk tradisjon. Til en skikkelig påske med skitur, appelsin, kvikklunsj og hyttekos hører også en god kriminalroman. Hvordan er det blitt slik?

Tekst: Synnøve Tresselt

Forklaringen har sannsynligvis sitt utspring i en annonse Gyldendals forlegger Harald Grieg fikk satt inn i avisene lørdag før palmesøndag i 1923. Plutselig sto det tvers over forsidene, plassert rett under tittelhodet, Bergenstoget plyndret i natt. Det så ut som en nyhetsak, men i virkeligheten var det reklame for Nordahl Griegs og Nils Lies nye kriminalroman med samme tittel, utgitt under psevdonymet Jonathan Jerv. Opplysningen om at dette var en forlagsannonse, sto med så liten skrift at det var det få som la merke til. Avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget. Men boken ble en stor suksess, og året etter satset også Aschehoug på krim i påsken. Andre forlag fulgte etter, dermed var påskekrimmen blitt etablert, og den lever fremdeles i beste velgående.

Les også:

Pakk lett med ebøker
Pocketpåske
Påskekrim på øret? Møt Egeland, Teige, Nore og Wiik

Sett utenfra fortoner den norske påskekrimmen seg som et kuriøst fenomen. Det finnes ingen tilsvarende kobling mellom en litterær sjanger og en tradisjonell høytid noe annet sted. Utenlandske forfattere er blant dem som ikke helt skjønner dette. Da den amerikanske krimforfatteren Chelsea Cain besøkte Norge rett før påske, oppsummerte hun det slik: «Ikke si noe til alle de andre landene, men Norge er favorittlandet mitt. Jeg har vært på besøk én gang, da jeg var i Oslo på boklansering. Jeg spiste torsketunger og besøkte Munchmuseet og kjøpte en brodert lue som forleggeren min fikk meg til å love at jeg ikke skulle ta på meg før jeg var ute av landet (jeg får forresten fremdeles mange komplimenter for den lua). Jeg var også ute på byen og presterte å glemme ting på hver eneste av de fire restaurantene og barene jeg var på (den kvelden er veldig tåket). Siden dette var rett før påske, fikk jeg ustanselig høre at nordmenn elsker å lese skikkelig krim i påskeferien. Jeg tenkte at det sikkert var for å gi meg en oppmuntring, men neida, det viser seg at dere er stein gale, alle sammen … My kind of people.»

Pocketpåske

Pocketbøker er hendige. De er lette å få ned i en sekk eller anorakklomma, veier ikke for mye og tåler å bli slitne. Ei slitt pocketbok har en egen sjarm, og på hytta er det obligatorisk å oppbevare pocketbøker som mor, bestefar, tante og søskenbarnet ditt har lest på tur.

På ei hytte uten wi-fi og Netflix er bøker den beste virkelighetsflukten. Den beste grunnen til å droppe skituren, og melde seg ut av diskusjonen om hvor lenge egg skal koke.

Vi har funnet fram noen pocketfavoritter. For deg som vil ha krim, lengter etter en god roman, eller skal lese høyt for barna. Klikk på bildene for å lese mer om bøkene, og bestille påskelektyren rett hjem.

Krim

Romaner

 

Barn

Djevler og demoner – påskequiz

I boken Quiz og grøss har krimforfatterne Kurt Aust og Tom Egeland samlet over 1200 spørsmål om koder, demoner, drap, monstre, storspioner, mesterforbrytere og det det som verre er. I tillegg til spørsmålene får du åtte spesialskrevne noveller og en haug med notater, gåter og koder. Påskequiz for store og små.

Kjøp den ultimate påskeboka her

Djevler og demoner

Tekst: Tom Egeland

Finnes de – djevlene og demonene, spøkelsene og de underjordiske, trollene og heksene? Hvem vet. Selv tror jeg ikke på dem. Men det er det mange som gjør. Det finnes dem som påstår å ha sett dem …

Det jeg nå skal fortelle, er en helt sann historie: For over tretti ar siden, da eldste datteren var Jorunn var liten, pleide vi a ta helgeturer til det gamle huset til konas tante på Odnes nord ved Randsfjorden. Min kone Åse hadde advart meg før vi reiste dit den første gangen. Det var noe mystisk med det huset.

En kveld vi var på besøk i det gamle huset, skjedde det. Vi bar Jorunn opp den smale, knirkete trappen og la henne i barnesengen vi hadde tatt med. Hun var vel tre år på den tiden. Vi leste litt for henne i en eventyrbok og klemte henne god natt. Sa listet vi oss ned til stuen i første etasje. Der vi satt og snakket lavt med hverandre, var det som om vi hørte stemmer ovenfra. Lave, udefinerbare stemmer som sivet gjennom gulv og tak og vegger.

Etter tur gikk Åse og jeg opp for a sjekke om Jorunn hadde sovnet. Men nei. Blid og fornøyd stod hun oppreist i barnesengen og bablet i vei. Det samme gjentok seg flere ganger.

Vi la Jorunn under dynen, sa natta og forlot henne. Og en stund senere måtte vi opp igjen fordi vi syntes vi hørte lyder. Det var den sjette eller sjuende ganger vi var oppe for a se til henne at ordene kom. De ti småordene som fremdeles, tretti ar senere, sender iskalde gys gjennom kroppen min bare jeg tenker på dem.

De ti små ordene lød slik: «Hvem er han mannen som kommer hver gang dere går?»

Demoner

1. Hvilket band har en sanger som kaller seg The Demon og opptrer med en ansiktssminke som ser slik ut:

2. «Demon» stammer fra ordet «daimon» – på hvilket språk?

3. Hvilken kjent demon knyttes til betegnelsen Fluenes herre?

4. Hvilken demon er det Max von Sydow skal jage bort fra den besatte jenta i grøsserfilmen Eksorsisten fra 1973?

a) Beelzebub

b) Belphegor

c) Pazuzu

d) Sylvanlisthag

5. Hva kalles en demon i islam med ett ord som begynner på D og som høres ut som navnet på et bestemt brennevin?

6. Hvem har skrevet thrilleren Det tapte symbol hvor vi moter antagonisten og demonen Mal’akh/Moloch?

7. Ifølge middelalderens legender ble den kvinnelige demonen avbildet med vinger

og hale. Hun var kjent for å forføre menn i drømmene deres og ha samleie med dem. Hva heter en slik demon?

a) Incubus

b) Succubus

c) Antibus

d) Flybus

8. Han er en av Batmans verste fiender og navnet hans er arabisk og betyr Demonens hode. Hvem?

 

Svar

1. Kiss (symbolet brukes av bassist og vokalist Gene Simmons – han lengst til venstre på bildet).

2. Gresk.

3. Beelzebub/Beelsebul.

4. e) Pazuzu.

5. Djinn. (Og brennevinet er selvsagt gin!)

6. Dan Brown.

7. b) Succubus.

8. Ra’s al Ghul.

Rivertonprisen til Aslak Nore

Rivertonjuryen var aldri i tvil om at Ulvefellen er det beste kriminallitterære arbeid i Norge i 2017, sa Hans H. Skei under utdelingen av Rivertonprisen på Litteraturhuset.

Ulvefellen er en spionroman av beste merke, velskrevet, godt strukturert, spennende og medrivende. Den skaper autentisitet ved å utnytte store kunnskaper om forholdene under andre verdenskrig, både i Oslo, Berlin og London, og vi får fascinerende innblikk i noe av dynamikken i det tredje rikes krigsmaskineri. Det er ikke lite i en spenningsroman, sa Skei.

En tydelig glad Aslak Nore benyttet anledningen til å takke forlaget, kollegaer og forfatterne han er redaktør for. – Jeg vil takke alle forfatterne jeg jobber med. Dere som har inspirert meg og som jeg skamløst har stjålet fra, sa Nore. – Å få en anerkjennelse betyr mye for selvtilliten, å få en følelse av at man gjør noe riktig alle disse timene man legger ned for å skrive en sånn bok som dette. Men jeg blir også minnet på hvorfor jeg gjør det. Den egentlige grunnen er ikke anerkjennelsen. Den egentlige grunnen er det å kunne være i sin egen fortelling. Å kunne være guden. Å kunne skrive om mennesker på akkurat den måten jeg vil. Å være i den flytsonen – som jeg tror mange forfattere kan kjenne seg igjen i – at den virkelige verden er den du skildrer på papiret og at verden rundt bare fremstår som en blek avskygning. Det er vel de en viss forfatter har kalt det ensomme – og maniske – og lykkelige, sa Nore under takketalen.

Kjøp Ulvefellen her

Hvert år deles Rivertonprisen – også kjent som den gylne revolver – ut til forfatteren av årets beste kriminallitterære arbeid. Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og De norske Bokklubbene. Rivertonklubben ble startet i 1972 og det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren. Premien er en Nagantrevolver med gullforgylt skjefte. I år var Trude Teige (Pasienten), Kurt Aust (Skipet med det onde øyet), Øystein Borge (Det som aldri dør), Lars Mæhle (Den stille flokken) og Aslak Nore (Ulvefellen) nominert.

Les mer om de nominerte til Rivertonprisen

Aschehoug har tre nominerte til Rivertonprisen 2017

Juryens begrunnelse

Rivertonprisen for 2013 og 2015 gikk til kriminalromaner som gjorde utstrakt bruk av hendelser under andre verdenskrig som en nødvendig forutsetning for etterforskning av forbrytelser på et langt senere tidspunkt. For 2017 går prisen til en spenningsroman som holder seg innenfor rammen av krigsårene, og som klarer seg helt strålende med å følge farligheter, drap, spionasje og kontraspionasje som viser seg å kunne være avgjørende for utfallet av krigen. Hvis man har som absolutt krav at etterforskning skal foregå og forbrytelser oppklares i en kriminalroman, kommer denne romanen til kort. Men vi har selvfølgelig spenningsromaner der mystifikasjon, mistanke, falske spor og ledetråder er fullgod erstatning for mordets enkle kunst.

Årets prisvinnerbok er en slik roman – kunnskapsrik, velskrevet, grundig og etterrettelig i tegningen av miljø og mennesker og historiske hendelser som er en forutsetning for at de litterære skikkelsene og de dramatiske hendelsene skal fungere, noe de gjør på overbevisende måte. Kriminal- og spenningslitteraturen er en underholdningssjanger, men av og til snakker vi om seriøs eller meningsfylt eller litterær krim. Når en kriminalroman har en utførlig litteraturliste og gjør rede for forutsetningene for faktagrunnlaget i boka, har vi med et klart avvik fra sjangerens normale standard. Etterord og forklaringer har lite å gjøre i kriminalromaner flest, for det betyr som oftest at de ikke har klart det de satte seg fore, og derfor må det føyes til noe. Her er tilleggsmaterialet en styrke og nærmest en bekreftelse på at det vi har lest var så overbevisende, så levende, så ekte – og innimellom så fryktelig som det kan være midt i en verdenskrigs gru.

Romanen innledes med en skildring av dramatiske hendelser i London 8. september 1944, så å si før den egentlige handling settes i gang, og helt forståelig blir denne innledningen først når vi i siste kapittel er tilbake i London én uke senere. I mellomtiden går vi tilbake noen år og vi følger nordmannen Henry Storm som kjemper for tyskerne på Østfronten, blir såret, og sendt hjem. Det han har opplevd, har snudd opp ned på alt, og Henry – dekorert med jernkorset – bestemmer seg for å arbeide for motstandsbevegelsen. Det kan han som har studert ingeniørfag i Berlin best gjøre ved å dra tilbake til hovedstaden i det tredje rike og under dekke av studier spionere mot nazistene. Men i Werner Sorge. som stadig stiger i gradene mellom 1942 og 1944, møter vi en utspekulert og farlig motstander som gjør alt i sin makt for å avsløre Henry og gripe ham. Sorge tilhører Sonderkommando Wolfsangel – og det peker mot tittelen på årets prisvinnende bok – Ulvefellen av Aslak Nore.

Et glitrende grep i romanens oppbygging er dette at Sorge vant OL-gull i seiling i 1936, foran Henry Storm. Slik sett kan den kappseiling for livet som er romanens høydepunkt og dramatiske oppløsning, være en dødsalvorlig reprise av OL-seilingen. Ting skjer etterpå også, det ender godt, nesten bedre enn vi forventer i en spionthriller, men det unner enhver leser vår mann, Henry Storm, og selvsagt også hans polske kvinnelige medspiller som sørger for at rakettene fra Peenemünde skjener over London og slår ned på landsbygda. Det er nettopp nazistenes rakettprogram som står på spill i Ulvefellen, og både Werner von Braun, Heinrich Himmler og mange andre kjente naziledere er med i romanen. Ulvefellen er en spionroman av beste merke, velskrevet, godt strukturert, spennende og medrivende. Den skaper autentisitet ved å utnytte store kunnskaper om forholdene under andre verdenskrig, både i Oslo, Berlin og London, og vi får fascinerende innblikk i noe av dynamikken i det tredje rikes krigsmaskineri. Det er ikke lite i en spenningsroman.

Rivertonjuryen var aldri i tvil om at Ulvefellen er det beste kriminallitterære arbeid i Norge i 2017.

Rivertonjuryen ved Hans H. Skei

Anders de la Motte om Ideen til Sensommer

En sensommerkveld i 1983 forsvinner Billy, fem år, fra en avsidesliggende gård på den skånske sletten. Det eneste sporet etter ham er en sko i den høye maisåkeren.

Tjue år senere leder Billys storesøster, Veronica, en gruppeterapisamtale i Stockholm. En ung mann forteller om en liten gutts uforklarlige forsvinning for mange år siden. Fortellingen er rystende velkjent og Veronica tvinges tilbake til Skåne, til sin ødelagte familie. Hva skjedde egentlig den sensommeren for så lenge siden?

Hvordan fikk du ideen til Sensommer?

Min far er jordbruker, og han fikk et alvorlig slag i 2014. Familien ble tvunget til å avvikle jordbruket og selge slektsgården for å skape en ny og lettere tilværelse for ham og mor. I den prosessen innså jeg hvor mange ting jeg hadde tatt for gitt, ting jeg trodde skulle forbli slik de var, og som nå var borte for alltid. At nye mennesker skulle flytte inn i våre rom og at de siste restene av barndommen dermed var borte. Vemodet over den innsikten har preget Sensommer, som jo er en fortelling om å legge barndommen bak seg.

I begynnelsen var en av bipersonene en prest, som hadde et barndomstraume med en forsvunnen slektning. Etter hvert trådte hun fram fra skyggene og tok over hele handlingen. Hun byttet yrke til terapeut, slektningen ble en lillebror og så kom et av de sjeldne øyeblikkene da alt bare faller på plass.

Tittelen hadde jeg spart på i flere år, jeg liker den tiden da den svenske sommeren nærmer seg slutten og derfor passer den veldig godt til denne fortellingen.

Kjøp Sensommer her