Stikkord: krim

Jakten på Norges farligste kriminelle miljø

I 2017 beordrer politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse et brutal kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Gjengen bak kriminaliteten har forbindelser til mafiaen på Balkan. Den innerste kjernen står med mer enn 200 uoppgjorte saker. Operasjonen mot Young Bloods får navnet Operasjon Gamma.

Politiet foretar massive arrestasjoner, beslaglegger penger, narkotika og våpen, men strever med å få tak i bakmennene. Så blir en ung mann skutt på Holmlia. Hvordan kan et slikt miljø vokse frem i fredelige Norge? Ståle Økland fulgte politiets Operasjon Gamma som flue på veggen i et år. Han trenger bak politiets avmålte kommentarer og møter de kriminelle ansikt til ansikt. Det ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen.

Prolog: Razzia

Oslo 20. mars 2018

På sambandet hører vi at politimannen er kommet inn i pokerklubben. Han bekrefter at alt er klart. Et par politifolk begynner å liste seg opp trappa. De vinker på de andre for at de skal følge etter. En politimann gir et signal. Så går alt fort. Politiet stormer inn i lokalet. De roper: «Politi!» Ansatte og gjester får beskjed om å sitte i ro med hendene på bordet.

I lokalet er det rundt 60 personer. De fleste har på seg vanlige hverdagsklær, dongeribukse og genser. Blant gjestene er menn i alle aldre, men også en kvinne. Alle gjør som de får beskjed om av politiet.

Politiets inntog gjør inntrykk på pokergjestene. En mann i 40-årene føler seg plutselig uvel. Han sier at han må på toalettet, og det med en eneste gang, for han må kaste opp. En politimann følger ham på do. Fra toalettet hører vi mannen som brekker seg, brøler og stønner. En annen mann får skjelvinger i hele kroppen. Han må hjelpes ut i frisk luft.

Noen av pokerspillerne rister på hodet, andre flirer eller ser nervøse ut. Inntil videre må de bli sittende. De får ikke lov til å bruke mobiltelefonene sine eller snakke med andre. En politimann går inn på datarommet innerst i lokalet. Han stenger av kameraene og tar kontroll over pc-er.

De ansatte i klubben må ta oppstilling på gangen utenfor. Der må de stå inntil en vegg, og de får ikke lov til å snakke sammen. Blant de ansatte er det mange unge utenlandske damer, særlig fra Øst-Europa. Det finnes også et par unge menn. De står og kikker betenkt i golvet mens de lener
seg mot veggen. Én etter én skal de nå tas med inn på et pauserom der politiet skal avhøre dem. De færreste snakker norsk.

Oppå pokerbordene ligger sjetonger i mange farger. Ved hvert bord står svarte stoler. Noen av bordene har plass til mange spillere. På veggene henger storskjermer som viser spillets gang og sportsbegivenheter. Spillerne har nettopp hatt matpause. Det lukter lasagne. Midt i lokalet står det en minibank hvor spillerne kan ta ut penger.

Politiet sender inn en narkotikahund, en svart labrador. Hunden løper rundt fra sted til sted. Den snuser under bordene og bak stoler. På toalettet finner den noen gram kokain. Under et pokerbord finner den en hasjklump. Ved dette bordet sitter sju personer. Ingen av dem vil innrømme at de eier hasjen.
En politimann sier at om ingen vil vedkjenne seg hasjen, vil alle bli anmeldt. Han gir personene rundt bordet to minutter til å diskutere seg frem til en løsning.

Nå blir det dårlig stemning rundt pokerbordet. En av spillerne sier at han aldri har brukt narkotika, og han oppfordrer den som eier hasjen om å stå frem. Han får støtte fra en
av de andre pokerspillerne. «Vær grei og stå frem», formaner en mann i 30-årene. Men ingen gjør det. Politimannen spør om spillerne er villige til å la seg visitere, og det er de. Narkotikahunden bruker ikke lang tid på å finne ut hvem som er
synderen.

På sambandet kommer det en beskjed. Politifolkene som skal pågripe eieren av klubben, kommer seg ikke inn i leiligheten hans. De hører tv-lyder fra stedet, men mannen åpner
ikke døra. Politiet bestemmer seg for å sende forsterkninger. Mannen skal pågripes uansett. Han skal i fengsel.

Til slutt kommer to representanter for Lotteritilsynet, en mann og en dame, opp trappene. De har med seg skjemaer og papirer som skal fylles ut. De noterer ivrig mens politiet fortsetter ransakingen. Denne pokerklubben vil bli stengt. Politifolkene begynner å demontere bord og stoler. De er fornøyd med aksjonen.

I kveld har politiet slått til mot fem pokerklubber i Oslo. Det er norgeshistoriens hittil største razzia mot det illegale gamblermiljøet. Målet med aksjonen har vært å ta fra Young Bloods en viktig inntektskilde. Fem personer er pågrepet.

Det er snart et år siden politimesterens ordre ble utstedt.

Kjøp Operasjon Gamma her

Krypende uhygge i Dronen

Unni Lindell gjør det hun kan best i sin nye roman, Dronen: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste, skriver redaktør Mia Bull-Gundersen.

Tekst: Mia Bull-Gundersen

Marian Dahle ble introdusert som Cato Isaksens nye makker i Honningfellen i 2007. Unni mente at Cato trengte en å spille ball med. Og det fikk han, kan man si – til gangs! Ikke bare viste det seg at Marian var en uhyre skarp etterforsker og kanskje til og med et halvt hode foran Cato, noe som irriterte ham mer og mer. Men hun hadde også et trøblete og utfordrende sinn som stadig måtte håndteres. Cato ble temmelig utmattet av henne, og det har han blitt i flere bøker siden den gang. Og Marian har fått – eller tatt – mer og mer plass. For Unni liker å skrive om henne og leserne liker å lese om henne, og i den forrige boka, Jeg vet hvor du bor, hadde Marian hovedrollen og Cato var trukket mer i bakgrunnen – enten han likte det eller ikke. Mest ikke, tror jeg. Fra da av het det en Marian Dahle-bok og ikke en ny Cato Isaksen-bok. I førsteutkastet av Dronen dominerte hun fullstendig og Cato var nesten ikke med, men jeg fikk lirket Unni til å trekke ham litt fram i ny og ne, for jeg liker fremdeles Cato, og Marians psykiske tilstand er temmelig på kanten, så han trengs.

Dronen: Marian bor i trehuset på Frogner som i forrige bok, og hun er blitt kjæreste med Heine i naboleiligheten. Hurra for Marian og Heine! Hun trenger en kjæreste. Men Marians nevroser får henne til å behandle Heine dårlig, og ikke rent sjelden har jeg lyst til å rope til henne at hun må da for fader ta seg sammen, ellers orker ikke Heine mer. Og så kommer drapet i teltet i Maridalen. På nøyaktig samme sted som en ung jente, Evie Thorn, ble hugget i hjel for fem år siden. Det drapet er ikke oppklart – er det kanskje samme gjerningsperson? Spørsmålstegn. Og hvem er han som holder til i den nedlagte militærleiren oppe ved Skar – der Maridalsveien slutter – han som årvåkent følger skogen og dem som beveger seg der med dronen sin? Studerer alt som skjer på Ipaden. Det er han vi møter først i boka, og det er han som ser teltet og jenta som kryper ut av det. Det er han som får hjertebank når han ser jenta, og det er han som spør seg hvordan hun kan tørre å slå opp telt på samme sted. Det er ekkelt, det er skikkelig ekkelt! Og når den lille gutten i etasjen under Marian forsvinner, han som hun er temmelig irritert på, da blir det enda eklere. Og når Marian begynner å lure på om Heine, kjæresten hennes, har noe med guttens forsvinning å gjøre, ja – da strammer det seg skikkelig til.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at Dronen bør leses på høylys dag og ikke i senga med høstmørket bankende på soveromsvinduet, ja, jeg sier som Unnis svenske forlegger Anne-Marie Skarp i Piratforlaget: – Nu har jag läst Dronen som jag tyckte var mycket bra och oerhört otäck. Hon är bra på det, Unni!

For i Dronen gjør Unni det hun kan best: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste.

Litterær og poetisk sprengkraft

Gode bøker øker leselysten! Gode bøker må til for å skape gode lesere! Det å lese er nødvendig for så mye – for å lære, for å bli klok, for å forstå seg selv og andre – for å kunne drømme, for å kunne være. Lesing er grunnleggende for oss som enkeltindivider og for samfunnet, sa direktør Kari Spjeldnæs under dagens presentasjon av høstens bøker.

Aschehougs høstliste gir grunn til optimisme fordi den bærer bud om så mange gode bøker. Vi er umåtelig stolte over en liste full av bøker som flytter følelser, tøyer språket og forstørrer innsikt. Bøker som engasjerer seg i verden.

Se katalogen her 

Litterær og poetisk sprengkraft

Aschehougs bokhøst utmerker seg med romaner som bryr seg med vår samtid. Lars Petter Sveen, Johan Mjønes, Maria Kjos Fonn, Adelheid Seyfarth, Ole Asbjørn Ness og Simon Stranger skaper med sine romaner unike kombinasjoner av litterær og politisk sprengkraft. Sumaya Jirde Ali, Helene Guåker, Eldrid Lunden, Inger Elisabeth Hansen gjør det samme med sine dikt. Med tysk-jødiske Edgar Hilsenrath og danske Lone Aburas fortsetter Sidespor-serien å markere seg med engasjementet i og for samfunnets randsoner, marginaler og konflikter.

Sumaya Jirde Ali leser fra samlingen Melanin hvitere enn blekemiddel

God krim inviterer til innlevelse

Gode krim er aldri bare spenningslitteratur! God krim får oss alltid på innsiden noe annet. I Unni Lindells Dronen møter vi dem som ikke egentlig passer inn. «Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning», skriver VG. Krimelskere kan også glede seg til Kurt Aust og Kin Wessel, Lars Gallefoss, Stefan Ahnhem, Anders de la Motte, Jens Henrik Jensen. Les om høstens krimbøker her.

For de litt yngre har Bobbie Peers har skapt et univers av spennende eventyr med bøkene om William Wenton. I høst kommer fjerde bok i serien, Akopalypsegeneratoren, og serien er under oversettelse til mange språk. I Ingar Johnsruds første barnebok, Fargerne, begynner biene å sverme utenfor sesong …

Kjærlighet og vennskap

Paret – kjærlighetsforholdet – er et av litteraturens store temaer. Jostein Gaarders og Geir Gulliksen kaster lys over den dype kjærligheten og den noe mer flyktige. Gaarder skriver vakkert om de avgjørende øyeblikk i menneskers liv i Akkurat passe. En liten fortelling om nesten alt. I Se på oss nå beveger Gulliksen seg uanstrengt mellom det komiske, det pinlige og det inderlige. Det handler om hvor lett mennesker knytter seg til hverandre, hvor lett vi mister oss selv til en annen, og hvor vanskelig det kan være å hente seg inn igjen. Fortellingen om den ensomme 30-åringen Eleanor Oliphant treffer leseren midt i hjerte i Gail Honymans debutroman, Eleanor Oliphant har det helt fint har truffet millioner av lesere. En humoristisk og skarp roman, med alvorlige undertoner.

En rekke pinlige, morsomme og såre situasjoner utspiller seg også i debutromanen til Marte Magnusdotter Solems romandebut, Jeg har mer jeg vet du vil like. Hva skjer når du ta med deg din nye kjæreste på hyttetur og resten av familien bestemmer seg for å dukke opp?

I Anton den store lar Gudrun Skretting Anton gape over litt for mye når han plutselig får smaken på det gode liv. Problemet er bare at pappa bruker alle pengene sine på det forestående bryllupet. Anton må finne andre måter å bli rik på.

Kjærlighet for voksne og vennskap for barn. Mange vennskap med varig betydning begynner akkurat der – mellom barnet og boka – i barndommen. Prisvinnende Liv Marit Weberg og Marianne Kaurin skriver godt om vennskap. Hasse Hope har kanskje skrevet høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul i debutromanen, COMPis. Hysterisk morsomt.

Hysterisk morsomme er også bøkene til David Walliams, Englands mestselgende forfatter. Denne høsten kan barna glede seg til Midnattsgjengen og Verdens verste barn 2. En historie om vennskap, teater og magi – og om å gjøre drømmer til virkelighet.

I Verdens beste pappa skriver Endre Lund Eriksen om Mads som har en altfor tøff pappa og en altfor redd mamma, og om alt det ikke går an å snakke høyt om. Helt til han begynner å skrive brev til en gutt han aldri har møtt. Brevene kommer fram. Og de blir lest – men av noen helt andre enn de var ment for.

Leksikon om lys og mørke og Nittitallet

Allerede tidlig i august inntok Simon Stranger bestselgerlistene og har fått fantastiske anmeldelser for romanen Leksikon om lys og mørke. «Fulltreffer om smerte og tilgivelse», skriver Fredrik Wandrup i Dagbladet. «Simon Stranger har skrevet en medrivende og leken dokuroman om krysningspunktene mellom familiehistorien og krigshistorien. Måtte denne boka få mange, og ikke minst unge, lesere!», skriver Janneken Øverland i Klassekampen.
Ketil Bjørnstad viderefører kraftprestasjonen «Verden som var min» med Nittitallet. Selvransakende episk fortelling forenes med kollektiv historie og gir en sjelden sjanse til reflekterende gjenkjennelse.

«Mange har skrevet godt om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn», skriver VG om Kinderwhore. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?

Romanen Heim av Johan Mjønes er en sterk og gripende historie om gårdsdrift gjennom flere slektsledd, og om forsoning med livet, sånn som det ble. En praktfull roman, skriver Jan Askelund i Stavanger Aftenblad.

Myter og fakta

Historiker Ole Kristian Grimnes har skrevet fram standardverket om Norge under andre verdenskrig der han sammenfatter nyere forskning og får fram de kontroversielle temaene innen okkupasjonshistorien. Hilde Hagerups biografi over Anne Karin Elstad har vi også store forventninger til.

Gravning er spesialisten som skriver om vår aller viktigste muskel: Hjertet. Wenche Mühleisen tar for seg kvinnekroppen i aldring og slår fast fakta, avliver myter og gjør livet levelig i Hetetokt. Christie Watson, britisk sykepleier og bestselgerforfatter, skriver om hvordan vi tar – og ikke tar – vare på hverandre på innsiden av sykehuset i Godhetens språk. Morten Traavik tar oss med på innsiden av verdens mest lukkede land i Forræderens guide til Nord-Korea.

Kunsten å oppdra verdensmestre

En høstliste skal ha noen utestemmer. Reidar Müller er geologen som blir så besatt av skog at han til får en intens trang til å ule med ulver. Knut Arild Hareide skrur opp volumet i sin bok om KrFs politiske prosjekt for fremtiden. Nils Arne Eggens stemme er hørbar uten bok. I den store biografien Nils Arne er det ikke bare ham som blir tydelig, hele fotball-Norge, Rosenborg og Trøndelag får en ropert. Og det er ingen er i tvil om hvem som er lederen i Team Ingebrigtsen. Pappa Gjert gir oss hemmeligheten i Kunsten å oppdra en verdensmester. 

– Vi må være nysgjerrige, sier Nils Arne Eggen.

Fra Salt Lake City til Veggli

Verdens beste matblogger er amerikansk, skriver om tradisjonell norsk mat og bor i Veggli i Numedal. Nevada Bergs oppskrifter og historiene er inspirert av tradisjoner og historie på den ene siden, og av nyskapende tilnærminger til norske ingredienser på den andre.

Både Anett Opheim og Pia M. Øye Amundsen står begge bak enormt populære instagramkontoer. Det har resultert i de to flotte strikkebøkene Gutten og strikkemor og #weknit.

Vi ønsker alle en riktig god bokhøst!

Eldrid Lunden avsluttet med å lese fra Det er berre eit spørsmål om tid

Ikke i mørke skoger

Er du glad i å lese, byr høsten på lange mørke kvelder, et varmt pledd, stearinlys og en bunke nye bøker. Unni Lindell er klar med Dronen, Stefan Ahnhems fjerde bok om Fabian Risk ventes i oktober. Her er høstens anbefalte krimbøker.

Hvis han er heldig, blir hun ikke savnet før til uka

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Unni Lindell er klar med sin andre roman om Marian Dahle. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Uansett hvilken side du står på, står du alene

Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

Krigernes fred er Lasse Gallefoss sin debutroman. Lasse Gallefoss vant Gullruten for serien «Flukt» med Leo Ajkic. Nå debuterer han med en overbevisende og intens krimthriller som både er godt bygget opp og godt skrevet, skriver VGs krimanmelder Elin Brend Bjørhei.

Når savannene blir blodige

Legen Torbjørn Anker fyller 60 år og har sin siste dag på jobben. Nå skal han pensjonere seg, og familien og venner vil feire ham, men Torbjørn har andre planer. I all hemmelighet reiser han på safariferie i Kenya, til Kiboko Camp i Maasai Mara.

Ute på savannen står det gamle og ærverdige neshornet Cliff Kubwa og den digre hannelefanten Grumpy Grey. Grådige krypskyttere er mer enn villige til å drepe dyrene for å få tak i verdifullt elfenben.

Maasaiene Adam Silah og Rhodah fra organisasjonen RedList kjenner hver flekk av savannen og er ansatt for å beskytte dyrene. Så blir Rhodah skutt og dødelig såret av en krypskytter, og Grumpy Grey blir funnet skadet av et spyd. En veterinær redder elefanten, men Kenyas leger streiker, og den eneste som kan hjelpe Rhodah er Torbjørn Anker.

Snart er den norske legen involvert i en heftig jakt på hensynsløse profittjegere i Maasai Mara – med livet som innsats.

Skremmende hemmeligheter på den svenske landsbygda

En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

Ny, nervepirrende bok i serien om Fabian Risk

Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg, mens et brutalt drap på en ung syrisk flyktning kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn.

Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien.

Noen vil hjelpe ham – noen vil drepe ham

Krigsveteranen Niels Oxen skjuler seg ved en avsides fiskefarm på Jylland. Her slåss han med sine traumer samtidig som han lever i konstant alarmberedskap. Han har en hemmelighet som holder ham i live – men som også kan ta livet av ham. Når en museumsdirektør blir myrdet, utløses en rekke voldsomme begivenheter. Den ettersøkte krigsveteranen har kun to muligheter: gå til grunne – eller gå til angrep.

Hvem er venn og hvem er fiende?

 

Marian Dahle er tilbake!

Unni Lindell er klar med Dronen, en ny krim om Marian Dahle. Vi gir deg en ørliten smakebit fra høstens store krimutgivelse. Akkurat sånn at du rekker å få gåsehud på armene.

UTDRAG: Dronen overvåket områdene han beveget seg i. Den var som et fasettøye, oppbygd av mange tusen enheter, gjennomsiktige glassflater og lysømfintlige celler; sekskantede som i et vepsebol. Det hadde han lest, det sto beskrevet slik. Nå forsvant den opp i lufta med en summelyd en hestebrems verdig. Den var uprogrammert, han styrte den lille karbonkroppen manuelt, med vante fingre på radiosenderens spaker, slik han pleide. Klokka var 21.35, det var fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene var brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skilte det oransje fra det svartgrønne.

Han sto foran mursteinsbygningen med de gjenspikrede vinduene. Leiren lå i det inngjerdede skyggeområdet, foran den tette veggen av granskog. Vakten satt og duppet inne i hovedbygningen vis-à-vis. Han skulle gå én runde en gang i timen, men satt bare der inne. Kameraet sendte landskapsbilder som festet seg som film til iPad-skjermen. Han så seg selv ovenfra nå. Bildet utvidet seg, tok inn takene, hovedbygningens glaserte teglstein og låven uten tak, de nakne bjelkene som sto opp mot himmelen. Nå så han de tre falleferdige skurene og veksthuset. Passasjene mellom bygningene lignet svarte, avlange groper. Containeren kunne bare så vidt skimtes. Først kom parkeringsplassen med skaterampen. Så kom skogen.

Han holdt blikket på skjermen, styrte dronen over trekronene, så tjernet med svart vann, bekken og kjerreveien som lignet et brunt bånd langt der nede. Det var stier her og der, men ingen hus, bare gården på bakketoppen og kornjordet som hellet ned mot bilveien. Det svartgrønne mørket åpnet seg i plassen i skogen; den giftige, lysegrønne fargeflekken, før rapsåkeren begynte.

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodene.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget i hjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa. Hun hadde hvitt skjørt og en rød topp på seg. Avstandsmåleren viste at hun var én kilometer unna. Hjertet begynte å slå på en annen måte nå. Kvinnen forflyttet seg med langsomme hakkete bevegelser, slik katter gjorde når de ikke ville trigge rivaler. Det var de forsinkede signalene. Nå la hun seg ned på magen, som om hun så på noe nede i gresset. Han rettet seg opp og fokuserte. For en uke siden hadde han sett en rødhåret ungjente parkere en skuter ved den store steinen, der kjerreveien begynte, med dette var ikke henne. Dette var en annen kvinne, en voksen, en lyshåret en.

Hun reiste seg igjen. Nå var bevegelsene hennes normale. En mygg beit ham i kinnet, foten hans gled ned i en sprekk i asfalten og han slo låret inn i det morkne trebordet han brukte som landingsplass. – Faen! Smerten stinget gjennom hoftebeinet og videre mot skrittet. Han beit kjevene sammen til tennene gnisset mot hverandre.

Så senket han dronen ytterligere, lot den surre i lufta over henne. Hadde hun en hund? Eller en mann? Hun kikket et øyeblikk opp, hørte hun lyden? Han trodde ikke det, og lysene hadde han slått av, men kvinner hadde fornemmelser. Hun krøp inn i teltet igjen. Gråmørket kom, lufta ble skarpere, teltet ble svart. Han styrte dronen tilbake over leiren og så de siste solstrålene blinke som et varsel gjennom en åpning i granveggen. Lysbuen traff de knuste rutene i veksthuset, som lå i bakkant av tomten, der hullet i gjerdet var. Og så sank sola ned i en bred segmentert linje og ble borte. Fuglene kvitret ikke lenger, det var bare stillhet nå. Hjertet slo som en hammer mot brystbeinet. Han hadde aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Kjøp Dronen her

Om Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.

Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

Etterforsker i særklasse. Dette er blant Unni Lindells mest originale og beste krimbøker.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5

Døden kjører sykkel

Tour de France. Selv de helt uinteresserte er interessert når det kommer til Tour de France. Verdens største sykkelritt. Glede. Smerte. Sinne. Nærmest umenneskelige påkjenninger. Men også et arnested for forfengelighet, grådighet, misunnelse, vrede, latskap, begjær og hovmod. Samtlige av de syv dødssyndene er representert under et slikt løp. Vinneren mottar 450 000 euro. Men hva om gevinsten for å tape er større?

Kjøp boka her – ebok kun 49,- 

Å overleve Tour de France er ingen selvfølge. Det vet Erik Norse. Han er bare 23 år og deltar for første gang. Han sykler for Bank White-Team. Han sykler ikke for å vinne. Han er hjelperytter, og hans mål er bare å fullføre. Tre ukers blodtåke der alle vokter på alle. Tre uker i en verden av puls, fart, kropp, pedaler, hjerterytme, sittestilling, kjefting, kontroll – eller mangel på kontroll.

Kurt Aust får frem all den intrigante taktikkpraten og den nøye planleggingen av alle etappene: Hvem skal trekke, hvem skal ofre seg, hvem skal hjelpes frem? Dette er tett og godt skrevet, samtidig som spenningen bygger seg gradvis opp i takt med handlingskurven underveis i løpet.
– Sindre Hovdenakk, VG

Men Erik har også en annen agenda enn å hjelpe kapteinen fram til den gule trøya. For blant de 200 deltakerne finnes den eller de som tok livet av sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Han ble funnet drept noen måneder tidligere. Politiet har mer eller mindre tvunget Erik til å hjelpe dem med etterforskningen. For de har noe på ham. Nå er han kommandert til å lytte, følge med, holde øynene åpne. Lettere sagt enn gjort i et hav av ryttere som snakker alle språk.

Det handler om doping, korrupsjon og løpsfiksing. Og det handler om død. Dette er champions league. Og ikke bare det. Det er selveste finalen. Et oppgjør mellom de unike. De kjappeste, de beste teknikkene, de største vinnerskallene. De mest utholdende. En finale over tjueen dager.
– Fra Dødt løp

TOUR DE FRANCE

Tour de France er verdens lengste og hardeste landeveisritt og en av verdens største idrettsbegivenheter. Sykkelrittet startet som et PR-stunt av sjefredaktør Henri Desgrange som ville skape blest rundt bladet L’Auto. Det første Tour de France gikk av stabelen 1. juli 1903 med 60 deltakere. Bare 21 kom i mål, ledet av franskmannen Maurice Garin. Han vant med hele to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier. Allerede i 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram, og publikum kastet spikre på veiene for å ødelegge for rivalene. Maurice Garin vant dette året også, men ble fratatt seieren da det ble kjent at han hadde tatt tog deler av strekningen. Etter 1910 innbefattet ruten ikke bare by og land, men også fjell. Tour de France har vært arrangert årlig med unntak av krigsårene 1915–1918 og 1940–1946. Samlet distanse har variert, og etter hvert har flere etapper gått helt eller delvis i nabolandene. Målet er alltid Champs- Élysées i Paris.

Men dette var Tour de France. Dette var hva man ønsket seg: Det uforutsigbare, overraskelsene, det som skrev seg inn i historien.

 

Fransk krim på sitt beste

Fått med deg Le Bureau? Nå er det fransk krim som gjelder! – På sitt beste er dette spenning skyhøyt over gjennomsnittet. Det er Frankrike som er landet for krimlitteraturen for tiden, skriver Adresseavisen om Bernard Miniers En sang for druknede sjeler.

Mer om fransk krim

Besettende fra Bernard Minier

En oppringning fra fortida, en underlig e-post, som kanskje varsler tilbakekomsten til tidenes seriemorder. Kriminalførstebetjent Martin Servaz blir kastet inn i sin vanskeligste og mest personlige sak. En professor i antikk historie blir myrdet, en hundeoppdretter blir spist opp av sine hunder. Hvorfor herjer døden denne lille universitetsbyen i Sørvest-Frankrike, der studentene en dag vil være regionens nye elite? Konfrontert med en verden som er skremmende i sin perversitet, tvinges Servaz til å vende tilbake til gamle hendelser og sår som rives opp på ny – både hos han selv og hans nærmeste.

Kjøp boka her

Bernard Minier (1960) vokste opp ved foten av Pyreneene. Han jobbet tidligere som toller før han begynte å skrive på heltid. Hans første roman, Hvis helvete var av is, utkom i 2011. Mottakelsen har vært entusiastisk både i Frankrike, England, Danmark og han er nå under oversettelse i 15 land. Han har til sammen skrevet 4 romaner og mottatt en rekke priser.

Supernifs, original og uforutsigbar thriller

I det siste har Sophie hatt en følelse av å miste hukommelsen, ja, av å miste kontrollen. Hun forfølges av noe hun ikke er i stand til å sette ord på – og av bilder fra fortida hun ikke kan glemme.

En morgen våkner hun og oppdager at den lille gutten hun skulle passe, er død. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd.

Kjøp boka her

Hennes eneste håp er å stikke – og skaffe seg en ny identitet. Et nytt liv, med en mann hun har truffet på nettet. Men Sophie er ikke den eneste som bærer på hemmeligheter.

… en supernifs, original og uforutsigbar thriller som skyver Lemaitre helt til topps. Smart og rasende psykologisk thriller med djevelsk nerve som sender tanker til Hitchcocks film Psycho. Pierre Lemaitre er selve hovedleverandøren av sitrende kvalitet i den nye franske bølgen i internasjonal krim.
– Stein Roll, Adresseavisen

Intrikat, intelligent og elegant

En kvinne blir funnet myrdet i sitt badekar. Alt er gjort for at det skal se ut som et selvmord. Et underlig symbol som blir funnet på åstedet, gjør at det lokale politiet kontakter førstebetjent Adamsberg.

→ Kjøp boka her

Når det samme symbolet dukker opp etter et nytt drap, begynner det å likne et mønster: begge ofrene var med under en tragisk hendelse på Island ti år tidligere. En gruppe franske turister ble sittende fast i en ugjennomtrengelig tåke på en liten øde øy. To av dem kom aldri tilbake.
Men hva er det som knytter disse dødsfallene til en klubb der man dyrker den franske revolusjonen, ikledd tidens gevanter?

Fred Vargas er født i Paris i 1957. Hun er utdannet arkeolog og middelalderspesialist. Hun har skrevet en rekke kriminalromaner, slått alle franske salgsrekorder for krim og vunnet flere prestisjetunge priser. Blant annet har hun nå tre ganger blitt tildelt den britiske International Dagger Award. Bøkene hennes er oversatt til over 40 språk og er solgt i mer enn 10 millioner eksemplarer.