Stikkord: krim

Marian Dahle er tilbake!

Unni Lindell er straks klar med Dronen, en ny krim om Marian Dahle. Vi gir deg en ørliten smakebit fra høstens store krimutgivelse. Akkurat sånn at du rekker å få gåsehud på armene.

UTDRAG: Dronen overvåket områdene han beveget seg i. Den var som et fasettøye, oppbygd av mange tusen enheter, gjennomsiktige glassflater og lysømfintlige celler; sekskantede som i et vepsebol. Det hadde han lest, det sto beskrevet slik. Nå forsvant den opp i lufta med en summelyd en hestebrems verdig. Den var uprogrammert, han styrte den lille karbonkroppen manuelt, med vante fingre på radiosenderens spaker, slik han pleide. Klokka var 21.35, det var fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene var brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skilte det oransje fra det svartgrønne.

Han sto foran mursteinsbygningen med de gjenspikrede vinduene. Leiren lå i det inngjerdede skyggeområdet, foran den tette veggen av granskog. Vakten satt og duppet inne i hovedbygningen vis-à-vis. Han skulle gå én runde en gang i timen, men satt bare der inne. Kameraet sendte landskapsbilder som festet seg som film til iPad-skjermen. Han så seg selv ovenfra nå. Bildet utvidet seg, tok inn takene, hovedbygningens glaserte teglstein og låven uten tak, de nakne bjelkene som sto opp mot himmelen. Nå så han de tre falleferdige skurene og veksthuset. Passasjene mellom bygningene lignet svarte, avlange groper. Containeren kunne bare så vidt skimtes. Først kom parkeringsplassen med skaterampen. Så kom skogen.

Han holdt blikket på skjermen, styrte dronen over trekronene, så tjernet med svart vann, bekken og kjerreveien som lignet et brunt bånd langt der nede. Det var stier her og der, men ingen hus, bare gården på bakketoppen og kornjordet som hellet ned mot bilveien. Det svartgrønne mørket åpnet seg i plassen i skogen; den giftige, lysegrønne fargeflekken, før rapsåkeren begynte.

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodene.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget i hjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa. Hun hadde hvitt skjørt og en rød topp på seg. Avstandsmåleren viste at hun var én kilometer unna. Hjertet begynte å slå på en annen måte nå. Kvinnen forflyttet seg med langsomme hakkete bevegelser, slik katter gjorde når de ikke ville trigge rivaler. Det var de forsinkede signalene. Nå la hun seg ned på magen, som om hun så på noe nede i gresset. Han rettet seg opp og fokuserte. For en uke siden hadde han sett en rødhåret ungjente parkere en skuter ved den store steinen, der kjerreveien begynte, med dette var ikke henne. Dette var en annen kvinne, en voksen, en lyshåret en.

Hun reiste seg igjen. Nå var bevegelsene hennes normale. En mygg beit ham i kinnet, foten hans gled ned i en sprekk i asfalten og han slo låret inn i det morkne trebordet han brukte som landingsplass. – Faen! Smerten stinget gjennom hoftebeinet og videre mot skrittet. Han beit kjevene sammen til tennene gnisset mot hverandre.

Så senket han dronen ytterligere, lot den surre i lufta over henne. Hadde hun en hund? Eller en mann? Hun kikket et øyeblikk opp, hørte hun lyden? Han trodde ikke det, og lysene hadde han slått av, men kvinner hadde fornemmelser. Hun krøp inn i teltet igjen. Gråmørket kom, lufta ble skarpere, teltet ble svart. Han styrte dronen tilbake over leiren og så de siste solstrålene blinke som et varsel gjennom en åpning i granveggen. Lysbuen traff de knuste rutene i veksthuset, som lå i bakkant av tomten, der hullet i gjerdet var. Og så sank sola ned i en bred segmentert linje og ble borte. Fuglene kvitret ikke lenger, det var bare stillhet nå. Hjertet slo som en hammer mot brystbeinet. Han hadde aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Forhåndsbestill Dronen

Om Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.

Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Døden kjører sykkel

Tour de France. Selv de helt uinteresserte er interessert når det kommer til Tour de France. Verdens største sykkelritt. Glede. Smerte. Sinne. Nærmest umenneskelige påkjenninger. Men også et arnested for forfengelighet, grådighet, misunnelse, vrede, latskap, begjær og hovmod. Samtlige av de syv dødssyndene er representert under et slikt løp. Vinneren mottar 450 000 euro. Men hva om gevinsten for å tape er større?

Kjøp boka her – ebok kun 49,- 

Å overleve Tour de France er ingen selvfølge. Det vet Erik Norse. Han er bare 23 år og deltar for første gang. Han sykler for Bank White-Team. Han sykler ikke for å vinne. Han er hjelperytter, og hans mål er bare å fullføre. Tre ukers blodtåke der alle vokter på alle. Tre uker i en verden av puls, fart, kropp, pedaler, hjerterytme, sittestilling, kjefting, kontroll – eller mangel på kontroll.

Kurt Aust får frem all den intrigante taktikkpraten og den nøye planleggingen av alle etappene: Hvem skal trekke, hvem skal ofre seg, hvem skal hjelpes frem? Dette er tett og godt skrevet, samtidig som spenningen bygger seg gradvis opp i takt med handlingskurven underveis i løpet.
– Sindre Hovdenakk, VG

Men Erik har også en annen agenda enn å hjelpe kapteinen fram til den gule trøya. For blant de 200 deltakerne finnes den eller de som tok livet av sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Han ble funnet drept noen måneder tidligere. Politiet har mer eller mindre tvunget Erik til å hjelpe dem med etterforskningen. For de har noe på ham. Nå er han kommandert til å lytte, følge med, holde øynene åpne. Lettere sagt enn gjort i et hav av ryttere som snakker alle språk.

Det handler om doping, korrupsjon og løpsfiksing. Og det handler om død. Dette er champions league. Og ikke bare det. Det er selveste finalen. Et oppgjør mellom de unike. De kjappeste, de beste teknikkene, de største vinnerskallene. De mest utholdende. En finale over tjueen dager.
– Fra Dødt løp

TOUR DE FRANCE

Tour de France er verdens lengste og hardeste landeveisritt og en av verdens største idrettsbegivenheter. Sykkelrittet startet som et PR-stunt av sjefredaktør Henri Desgrange som ville skape blest rundt bladet L’Auto. Det første Tour de France gikk av stabelen 1. juli 1903 med 60 deltakere. Bare 21 kom i mål, ledet av franskmannen Maurice Garin. Han vant med hele to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier. Allerede i 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram, og publikum kastet spikre på veiene for å ødelegge for rivalene. Maurice Garin vant dette året også, men ble fratatt seieren da det ble kjent at han hadde tatt tog deler av strekningen. Etter 1910 innbefattet ruten ikke bare by og land, men også fjell. Tour de France har vært arrangert årlig med unntak av krigsårene 1915–1918 og 1940–1946. Samlet distanse har variert, og etter hvert har flere etapper gått helt eller delvis i nabolandene. Målet er alltid Champs- Élysées i Paris.

Men dette var Tour de France. Dette var hva man ønsket seg: Det uforutsigbare, overraskelsene, det som skrev seg inn i historien.

 

Fransk krim på sitt beste

Fått med deg Le Bureau? Nå er det fransk krim som gjelder! – På sitt beste er dette spenning skyhøyt over gjennomsnittet. Det er Frankrike som er landet for krimlitteraturen for tiden, skriver Adresseavisen om Bernard Miniers En sang for druknede sjeler.

Mer om fransk krim

Besettende fra Bernard Minier

En oppringning fra fortida, en underlig e-post, som kanskje varsler tilbakekomsten til tidenes seriemorder. Kriminalførstebetjent Martin Servaz blir kastet inn i sin vanskeligste og mest personlige sak. En professor i antikk historie blir myrdet, en hundeoppdretter blir spist opp av sine hunder. Hvorfor herjer døden denne lille universitetsbyen i Sørvest-Frankrike, der studentene en dag vil være regionens nye elite? Konfrontert med en verden som er skremmende i sin perversitet, tvinges Servaz til å vende tilbake til gamle hendelser og sår som rives opp på ny – både hos han selv og hans nærmeste.

Kjøp boka her

Bernard Minier (1960) vokste opp ved foten av Pyreneene. Han jobbet tidligere som toller før han begynte å skrive på heltid. Hans første roman, Hvis helvete var av is, utkom i 2011. Mottakelsen har vært entusiastisk både i Frankrike, England, Danmark og han er nå under oversettelse i 15 land. Han har til sammen skrevet 4 romaner og mottatt en rekke priser.

Supernifs, original og uforutsigbar thriller

I det siste har Sophie hatt en følelse av å miste hukommelsen, ja, av å miste kontrollen. Hun forfølges av noe hun ikke er i stand til å sette ord på – og av bilder fra fortida hun ikke kan glemme.

En morgen våkner hun og oppdager at den lille gutten hun skulle passe, er død. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd.

Kjøp boka her

Hennes eneste håp er å stikke – og skaffe seg en ny identitet. Et nytt liv, med en mann hun har truffet på nettet. Men Sophie er ikke den eneste som bærer på hemmeligheter.

… en supernifs, original og uforutsigbar thriller som skyver Lemaitre helt til topps. Smart og rasende psykologisk thriller med djevelsk nerve som sender tanker til Hitchcocks film Psycho. Pierre Lemaitre er selve hovedleverandøren av sitrende kvalitet i den nye franske bølgen i internasjonal krim.
– Stein Roll, Adresseavisen

Intrikat, intelligent og elegant

En kvinne blir funnet myrdet i sitt badekar. Alt er gjort for at det skal se ut som et selvmord. Et underlig symbol som blir funnet på åstedet, gjør at det lokale politiet kontakter førstebetjent Adamsberg.

→ Kjøp boka her

Når det samme symbolet dukker opp etter et nytt drap, begynner det å likne et mønster: begge ofrene var med under en tragisk hendelse på Island ti år tidligere. En gruppe franske turister ble sittende fast i en ugjennomtrengelig tåke på en liten øde øy. To av dem kom aldri tilbake.
Men hva er det som knytter disse dødsfallene til en klubb der man dyrker den franske revolusjonen, ikledd tidens gevanter?

Fred Vargas er født i Paris i 1957. Hun er utdannet arkeolog og middelalderspesialist. Hun har skrevet en rekke kriminalromaner, slått alle franske salgsrekorder for krim og vunnet flere prestisjetunge priser. Blant annet har hun nå tre ganger blitt tildelt den britiske International Dagger Award. Bøkene hennes er oversatt til over 40 språk og er solgt i mer enn 10 millioner eksemplarer.

Hyller Nesbøs Macbeth

Professor i litteratur, James Shapiro, hyller Nesbøs versjon av Macbeth i søndagens utgave av New York Times Book Review. Han mener at Jo Nesbø er vår tids største krimforfatter.

En av gledene ved å lese denne boken, er å se Nesbø løse den formidable utfordringen det er å integrere elementene fra stykket som ikke passer inn i en realistisk krimfortelling. Spesielt det overnaturlige: heksene, profetiene, visjonene og den mystiske figuren Hekate, skriver Shapiro. Og videre: Det er vanskeligere enn det ser ut å skape en verden som er tro mot Shakespeares original, og som samtidig føles moderne og ekte. Å plassere Shakespeares historie i en verden med dop, gjenger og korrupte offentlige ledere, er en god måte å løse det på. (…) Til sist gir han oss en mørk, men håpefull Macbeth. En som passer for vår turbulente tid (…), avslutter Shapiro.

Les hele anmeldelsen her

I podcast-episoden Jo Nesbo Reimagines Macbeth fra New York Times Book Review sier Shapiro at Nesbø er vår tids største forfatter innenfor krimsjangeren.

Hør podcasten her

James Shapiro er professor i engelsk litteratur og underviser i Shakespeare ved Columbia University.

Siden lanseringen 15. mars har Jo Nesbøs Macbeth ligget på førsteplass på bestselgerlisten. Opplaget er nå på 130 000. Romanen er også lansert i USA, Canada, Storbritannia, Danmark og Sverige.

Skrivekunst i verdensklasse

 

Nesbøs Macbeth – skrivekunst i verdensklasse!

Skrivekunst i verdensklasse, forrykende, mesterlig og feberhet, apokalyptisk triumf. Anmelderne elsker Jo Nesbøs Macbeth.

Tittelen avslører muligens noe av innholdet, men der Shakespeares Macbeth handler om kampen om kongetronen, handler Nesbøs Macbeth om kampen om politimestertittelen. Handlingen er lagt til en korrupt by et sted i Europa på 70-tallet. Den tidligere korrupte politimesteren som styrte industribyen ned i en hengemyr av kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er maktkampen i gang.

– Det handler om hvor langt man er villig til å gå for å få makten – og for å beholde makten. Og kostnadene ved denne type maktbegjær, sa Jo Nesbø til VG.

Kjøp boka her

→ Kjøp eboka her

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

I Macbeth inviterer Jo Nesbø oss inn i et mørke – fysisk og mentalt. Skildringen av den nærmest nedlagte industribyen med rust, regn og rusmisbrukere på jakt etter «brygg» – et ekstremt avhengighetsskapende meth-lignende stoff – korresponderer fantastisk med maktspillet som gradvis introduseres og utspilles. Og valgene. De fatale valgene. Vi kan alle havne i en situasjon der vi velger galt og de valgene vi tar får uante konsekvenser – for oss selv og for andre. Men et like viktig spørsmål – hvorfor velger vi det ene fremfor det andre. Macbeth er fortellingen om nettopp det.

Påskekrim – et særnorsk fenomen

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?

Kriminallitteratur til påske er blitt en norsk tradisjon. Til en skikkelig påske med skitur, appelsin, kvikklunsj og hyttekos hører også en god kriminalroman. Hvordan er det blitt slik?

Tekst: Synnøve Tresselt

Forklaringen har sannsynligvis sitt utspring i en annonse Gyldendals forlegger Harald Grieg fikk satt inn i avisene lørdag før palmesøndag i 1923. Plutselig sto det tvers over forsidene, plassert rett under tittelhodet, Bergenstoget plyndret i natt. Det så ut som en nyhetsak, men i virkeligheten var det reklame for Nordahl Griegs og Nils Lies nye kriminalroman med samme tittel, utgitt under psevdonymet Jonathan Jerv. Opplysningen om at dette var en forlagsannonse, sto med så liten skrift at det var det få som la merke til. Avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget. Men boken ble en stor suksess, og året etter satset også Aschehoug på krim i påsken. Andre forlag fulgte etter, dermed var påskekrimmen blitt etablert, og den lever fremdeles i beste velgående.

Les også:

Pakk lett med ebøker
Pocketpåske
Påskekrim på øret? Møt Egeland, Teige, Nore og Wiik

Sett utenfra fortoner den norske påskekrimmen seg som et kuriøst fenomen. Det finnes ingen tilsvarende kobling mellom en litterær sjanger og en tradisjonell høytid noe annet sted. Utenlandske forfattere er blant dem som ikke helt skjønner dette. Da den amerikanske krimforfatteren Chelsea Cain besøkte Norge rett før påske, oppsummerte hun det slik: «Ikke si noe til alle de andre landene, men Norge er favorittlandet mitt. Jeg har vært på besøk én gang, da jeg var i Oslo på boklansering. Jeg spiste torsketunger og besøkte Munchmuseet og kjøpte en brodert lue som forleggeren min fikk meg til å love at jeg ikke skulle ta på meg før jeg var ute av landet (jeg får forresten fremdeles mange komplimenter for den lua). Jeg var også ute på byen og presterte å glemme ting på hver eneste av de fire restaurantene og barene jeg var på (den kvelden er veldig tåket). Siden dette var rett før påske, fikk jeg ustanselig høre at nordmenn elsker å lese skikkelig krim i påskeferien. Jeg tenkte at det sikkert var for å gi meg en oppmuntring, men neida, det viser seg at dere er stein gale, alle sammen … My kind of people.»

Pocketpåske

Pocketbøker er hendige. De er lette å få ned i en sekk eller anorakklomma, veier ikke for mye og tåler å bli slitne. Ei slitt pocketbok har en egen sjarm, og på hytta er det obligatorisk å oppbevare pocketbøker som mor, bestefar, tante og søskenbarnet ditt har lest på tur.

På ei hytte uten wi-fi og Netflix er bøker den beste virkelighetsflukten. Den beste grunnen til å droppe skituren, og melde seg ut av diskusjonen om hvor lenge egg skal koke.

Vi har funnet fram noen pocketfavoritter. For deg som vil ha krim, lengter etter en god roman, eller skal lese høyt for barna. Klikk på bildene for å lese mer om bøkene, og bestille påskelektyren rett hjem.

Krim

Romaner

 

Barn