Stikkord: kokebok

Til Chianti med Klaus og Bibbi

[dropcap custom_class=»normal»]I[/dropcap] 2004 la Klaus Hagerup, sammen med sin kone Bibbi Børresen, ut på en mat- og vinreise gjennom Chianti, det toskanske vindistriktet som strekker seg mellom Firenze og Siena. Med seg på sin noe strabasiøse tur hadde de Fredrik Skavlan som tegner, Tom Karlsen som fotograf og deres respektive.

[spacer]

Chianti er ikke bare vakkert, det er også fullt av liv. Naturen har alltid vært et spiskammer for befolkningen, og opp gjennom tidene har det kommet til nye arter og vekster.

Villsvinet er kanskje det mest ettertraktede av det som lever i den toskanske skogen, både i jaktsesongen som vil og i soppsesongen når den snuser opp trøfler, en av de toskanske spesialitetene.

Det tradisjonelle toskanske kjøkkenet er rikt på smaker, men likevel enkelt. Respekten for de mange grønnsakene og viltvoksende krydrene og deres naturlige aromaer er gjennomgripende. Kjernen i kokekunsten er å velge de beste råvarene og framheve og forsterke deres naturlige smak og kvalitet, på en sånn måte at hver ingrediens får komme til sin rett. Det stilles dessuten høye krav til olivenoljers kvalitet som basis for matlagingen.

I boken Lykke i Toscana dras leseren fra det ene måltidet til det andre, fra sted til sted og fra vingård til vingård og etterlater leseren sulten, tørst og ikke minst med reiselyst …

Oppbyggingen av det italiensk måltid

Lykke i ToscanaAntipasti (forretter)

Spisekartene lister gjenre opp en rekke spesialiteter, men det kan være at det bare står «Antipasti di terra» eller «Antipasti del mare». Da har en vaglet mellom tradisjonell antipasti med kjøtt:

Primi (første rett)

Her står pastaretter, supper, risotto og eventuelle andre småretter

Secondo (andre rett eller det vi kaller hovedrett)

Secondo-rettene er delt i to hovedkategorier: carne (kjøtt) og pesce (fisk)

NB! Hvis det ikke står spesielt nevnt at rettene inneholder grønnsaker, må en bestille grønnsaker, poteter og annet tillegg spesielt. Det er mange som har fått en tallerken kjøpt plassert foran seg og ventet forgjeves på potetene og sausen.

Cottorni (tillegget)

Tillegget, både grønnsaker, poteter, ris og salater står som regel listet opp etter hovedrettene

I Dolci (dessertene)

Kaffe og Grappa

[spacer]

Livet er bedre med vafler

Jeg elsker vaffel

[dropcap custom_class=»normal»]E[/dropcap]n vaffel er ikke bare en vaffel. Vaffelen ligger nær den norske folkesjela og skal ikke tulles med. Selv om mange tror det, er det faktisk ikke slik at alle kan lage en skikkelig god vaffelrøre. Da er det jammen bra at Stine Åsland utga boka Jeg elsker vaffel!

[spacer]

Stine mener at det er på tide at vaffelen får den hyllesten den fortjener:

«Jeg pleier å si at alle kan forenes rundt en vaffel, enten man er gammel, ung, rik eller fattig», sier Stine Åsland innledningsvis i denne boka. Hun legger til:Jeg elsker vaffel

«Det handler om gode råvarer og smaker, tradisjon, kultur, innovasjon og forretningsdrift. Overalt i verden spises det vafler, det spises bare på forskjellige måter.»

[spacer]

Jeg elsker vaffel er boka til alle som syns livet blir litt trist uten vafler. I boka får du oppskrift på fire vaffelrører og 40 måter å servere og nyte vafler på. Det er vafler med og uten sukker, vafler med rømme, grove vafler og glutenfrie vafler, hverdagsvafler, festvafler og dessertvafler.

[spacer]

Det beste av alt? Boka er nå på tilbud!

Du får den for kun kr. 99,- (ord. pris er 399,-) Bestill boka her!

[spacer]

Vel – mens du venter, kan du prøve deg på en alternativ vaffelrett, hentet fra boka:

Vaffel med chorizo

  • 8 ss kremost
  • 4 ss pesto
  • 12 skiver chorizo
  • 12 sorte oliven

Smør vaffelen med kremost ettersmak. Legg gjerne på et lag pesto med skiver av chorizo øverst. Pynt med noen oliven. Voilá! 

Foto: Paul Paiewonsky

 

 

 

 

Slik får du flotte vinduer i pepperkakehuset!

[dropcap custom_class=»normal»]B[/dropcap]akermester Morten Schakenda fra Bakeriet i Lom deler sine aller beste pepperkakeoppskrifter og baketriks i sin nye kokebok, Morten Schakendas pepperkakebakebok.

[spacer]

For å vise deg hvor mange gode triks til pepperkakebaking du kan finne i boka, deler vi et helt gratis her: nemlig hvordan du selv kan lage noen skikkelig flotte vinduer i pepperkakehuset!

[spacer]

Foto: Lars Petter Pettersen

[spacer]

  • Lag fargede vinduer av drops: bruk bringebærdrops eller kamferdrops, for eksempel.
  • Knus dropsene til det blir fint støv, omtrent som melis eller fint pulver. Bruk for eksempel en morter til dette. Du kan også legge dropsene i en plastpose og banke løs med en kjevle.
  • Etter at du har lagt pepperkakehusveggen klar til steking på bakeplanten, legg pulveret i de åpningene du skal ha «glass». Det skal være så mye at det fyller hele åpningen. Husk å ha bakepapir under.
  • Pulveret smelter når pepperkakene blir stekt, og du vil få et tynt og stilig glass i vinduene.
  • Vær forsiktig når du løfter delen av bakepapiret, slik at det fine, fargede vinduet ikke knuser …

[spacer]

Morten Schakendas pepperkakebok

Dette og andre smarte triks til pepperkakebaking finner du i

Morten Schakendas pepperkakebok.

Kjøp boka her!

 

KONKURRANSE: Vinn Trude Teiges Matminne frå mors kjøkken!

Konkurranse: vinn Trude Teiges Matminne frå mors kjøkken

Vi har nylig gitt ut Trude Teiges kokebok Matminne frå mors kjøkken på ny, og nå har du muligheten til å vinne en bok full av vestlandsoppskrifter!

Vi har hele fem bøker å avse – alt du trenger å gjøre er å skrive hvorfor du har lyst å motta boken i kommentarfeltet under.

Matminne frå mors kjøkken handler om tradisjonell norsk mat, skapt av formødrene våre. Boka er også derfor ei bok om kvinnehistorie, matkultur, tradisjoner og identitet.

Trude Teige skriver innledningsvis:

Dette er ei bok som har som mål å inspirere til å ta i bruk vår heimlege, tradisjonelle matskatt og prøve noko «gamalt nytt». Ikkje mat som for lengst er gått ut av bruk fordi det er vanskeleleg å få tak i råvarene som trengst, fordi det er for tungvindt å lage, eller fordi vår oppleving av kva som er godt, har forandra seg – men norsk tradisjonsmat som i dei seinare åra meir og meir har måtte vike for utanlandske retter og ikkje minst moderne «pose- og boksmat». 

Mat er kultur, mat er tradisjonsverande, mat er identiet, og for meg er mat også sanselege minne frå barndom og oppvekst. 

Matminne frå mors kjøkken har en rekke gode oppskrifter på tradisjonskost fra Vestlandet, men også inspirasjonsbilder og tekster fra kjente personer , som Hilde Louise Asbjørnsen, Jan Åge Fjørtoft, Are Kalvø, Arill Risse, Krisitn Krohn Devold, Fredrik Steen og Nils Petter Molvær.

Matminne frå mors kjøkken av Trude Teige handlar om tradisjonell norsk mat, skapt av formødrene våre, og er difor også ei bok om kvinnehistorie, matkultur, tradisjonar og identitet.

Har du lyst på et eksemplar?

Legg inn en kommentar i kommentarfeltet under, og vi trekker fem heldige vinnere! Frist for deltakelse: 20. november 2016

Mens du venter, kan du prøve deg på ekte ferjesvele. Oppskriften finner du her. 

Boka er forresten å få kjøpt på tilbud til kun kr. 199,-

100 varianter av pepperkake

[dropcap custom_class=»normal»]S[/dropcap]elveste bakemester Morten Schakenda står bak årets mest julete bakebok. I Morten Schakendas pepperkakebok lærer du ikke bare å lage pepperkaker – men får bakerens beste triks og tips til alt som handler om pepperkaker.

Morten Schakendas pepperkakebok inneholder i alt 100 forslag til hva du kan lage og bygge av pepperkakedeig. Som dette her for eksempel:

Oppskrift på pepperkakebiscotti

  • 550 g hvetemel
  • 4 ts bakepulver
  • 2 ts ingefær
  • 1 ts kardemomme
  • 250 g sukker
  • 100 g smør, romtemperert
  • 1/2 sitron og 1/2 appelsin (saft og skall)
  • 4 egg
  • 100 g tørket mango
  • 100 g tørket papaya
  • 100 g pistasjnøtter

 

Bland mel, bakepulver, sukker og mykt smør i en bakebolle. Tilsett saft og skall fra sitron og appelsin. Husk at når du river skallet er det bare det ytterste som Morten Schakendas pepperkakebokskal være med, det hvite under skallet gir en bitter smak. Bland inn de lettpiskede eggene litt etter litt. Til slutt elter du inn nøtter, mango og papaya. Bruk gjerne en saks til å klippe mangoen og papayen i biter. Papayaen kan bli litt seig når den tørker, men den smaker godt, og sammen med pistasjnøttene er det fine julefarger.

Deigen skal være en fast masse som du pakker i plastfolie og legger i kjøleskapet. Deigen kan virke litt løs eller klissete, men pakk den inn i plastfolie og la den få et opphold i kjøleskapet før du ruller tykke pølser. Pølsene skal være like lange som stekebrettet. Klem pølsene litt flate, til de er ca. 5–6 cm brede og 2 cm høye.

Legg bakepapir på stekebrettet som du setter midt i ovnen. Stek kakene på 175 grader i 20–30 minutter. Kakene skal stekes til de er tørre, men de skal ikke være mørke på toppen. Skru heller ned varmen eller dekk kakene med bakepapir de siste minuttene. Ta kakene ut av ovnen og skjær dem i fine stykker, ca. 2 cm brede mens de fortsatt er varme. Biscotti skal etter tradisjonen være skåret på skrå. Hvis de virker fuktige, kan du sette kakene i ovnen noen minutter på svak varme etter at du har skåret dem i skiver. La kakene ligge på rist og tørke før du legger dem i en glasskrukke eller i en kakeboks.

Denne oppskriften gir mange deilige pepperkakebiscottier, men kakene er så gode at det kan være smart å lage en dobbel porsjon. Kakene holder seg lenge, og en glasskrukke med pepperkakebiscotti er en super jule- eller førjulsgave. Det største problemet er egentlig, uansett hvor stor porsjon du lager, at kakeboksen plutselig er tom.

[spacer]

Tekst og oppskrift er  fra boka

[spacer]

Ferjesvele – Sunnmørsk tradisjon på sitt beste

Svele fra Trude Teiges Matminne

[dropcap custom_class=»normal»]S[/dropcap]vele er noko av det beste som finst. Helst nysteikte, lunka, slik at smøret smeltar og blandar seg med sukkeret. Eg strevde ei stund med å få svelene slik som mor mi laga dei, men etter hvart synest eg dei liknar meir og meir; fløyelsmjuke, svampaktige og så porøse at dei går i oppløysing av seg sjølv på tunga. 

Tekst: Trude Teige

Og som eg gjorde det, kjem mine barn springande når dei kjenner lukta av svele og får vere med og steike. No er det deira tur å være korleis det skal gjerast. Eg håper dei vil hugse slvele for meir enn den gode smaken, at dei gugsar lukta i kjøkkenet, lyden av rødra som lett reste mot den varme takka, at det var ei gyggelstund rundt kjøkkenbordet.

Svele og ferje høyrer saman, og det er mykje takk vere mannen som begynte å steike svele på ferjene i Møre og Romsdal Fylkesbåtar i 46 år. Han fortel at han var van til sveler heimanfrå og begynte å steike svele på ferja «Hjørungavåg» då den vart sett inn i trafikk mellom Hareid og Ålesund i 1979.

– Det var visst ganske populært, seier han smålåten.

Og det kan han trygt seie. Skal tru kor mykje pengar ferjeselskapet har tent på sveler opp gjennom åra? For det er vel ikkje eit menneske på Sunnmøre som ikkje har kjøpt svele på ferja?

Oppskrift på ferjesvele

Oppskrifta og teksten er frå Matminne frå mors kjøkken

  • 5 egg
  • 1 stor kopp sukker
  • 1 l kulturmjølk
  • 1 l kveitemjøl
  • 1 ts natron
  • 1 ts hornsalt
  • 75 g maragin

Pisk egg, sukker, natron og hornsalg godt. Slå deretter i mjølka og rør inn mjølet. Ha til slutt i smelta margarin.

Svelene skal steikast gyllenbrune på kvar side. Den «originale» ferjesvela skal serverast med rørt smør og sukker. Men sirup, syltetøy og rømme eller brunost er heller ikkje å forakte.

 

Matminne frå mors kjøkken av Trude Teige handlar om tradisjonell norsk mat, skapt av formødrene våre, og er difor også ei bok om kvinnehistorie, matkultur, tradisjonar og identitet.

Ei folkelig og god bok som garantert blir en vinner på gavebordet

Dagbladet, terninkast 5

Det er sjelden norske matbøker strukker av slik hjemstavnsglede uten bismak

Borghild Fiskå, Stavanger Aftenblad, terningkast 5

Ikkje kødd med grandisen!

Matminne frå mors kjøkken av Trude Teige handlar om tradisjonell norsk mat, skapt av formødrene våre, og er difor også ei bok om kvinnehistorie, matkultur, tradisjonar og identitet.

[dropcap custom_class=»normal»]E[/dropcap]in gong vart det bestemt at vi skulle eksperimentere med kontinental mat til laurdagskosen i heimen. Vi fekk pizza. Eg tok to bitar og svor på at eg aldri skulle ete slikt igjen.

[spacer]

Tekst: Arve Kalvø

[spacer]

Ikkje lenge etter kom grandiosaen inn i våre liv og forandra alt. Det er sikkert dei som vil hevde at Pizza Grandiosa ikkje er tradisjonsmat. Vanligvis når ein snakkar om tradisjonsmat, meiner ein mat som har vore nedgraven, opphengt, drukna i kaustisk soda, eller øydelagt på andre måtar før han blir servert. Tradisjonsmat er mat som vart funnen opp av desperate menneske som gjorde kva som helst for å få maten dei hadde, til å vare lengst mulig. Slik mat gjekk naturlig nok av moten då folk fekk arbeid, lønn, kjøleskåp, komfyr og liknande. Før det vart mote igjen då nokon fann ut at tradisjonsmat eigentlig er ei samlenemning for mat som er for salt til å ete utan å drikke ein del liter øl til.

 

Såleis er grandiosaen på mange måtar det motsette av det ein elles reknar som tradisjonsmat. Grandiosaen er billig og lettvint og ny. Men grandiosaen er eit stykke sunnmørsk mathistorie. Då ferdigmaten kom til den norske laurdagskosen, var han produsert på Sunnmøre. Alle som skildrar den urnorske laurdagskvelden i heimen, meir eller mindre ironisk, nemner grandiosaen. Sjølvsagt er det ein tradisjon. Og grandiosaen opna oss for nye smakar og gav oss ein mild overgang til framand mat:

 

Den neste gongen eg smakte ekte pizza, etter å ha ete grandiosa ei stund, likte eg det veldig godt. Fleire frå min generasjon har det same forholdet til grandiosaen som feite menn med skjegg har til graven og hengt og luta mat: At dette er ein tradisjon det ikkje skal tuklast med. Då Pizza Grandiosa vart lansert med ny smak (mild taco, av alle merkelige ting), var det mange som reagerte.

 

Eg opplevde fleire gonger i nærbutikken at folk på min eigen alder la mild taco-pakken tilbake, rista forferda på hovudet og sa: «Ein køddar ikkje med grandisen.»

[spacer]

Arve Kalvø er humorist og bidrar med denne teksten i Trude Teiges bok Matminne frå mors kjøkken, som nylig er utgitt på ny.

[spacer]

Matminne frå mors kjøkken

Sanselege minne… Lukt og smak gjer minna frå barndom og oppvekst sanselege: Sveler som mor pakka inn i smørpapir og kasta ut til oss ungane som leika i snøen, kveldsturar på sjøen saman med far, lukta av kjøt eller fisk som hang til tørk, bærplukking i skogen, lefsebaking til jul.

Denne boka handlar om tradisjonell norsk mat, skapt av formødrene våre, og er difor også ei bok om kvinnehistorie, matkultur, tradisjonar og identitet.

[spacer]