Stikkord: Klaus Hagerup

Hederspris til Klaus Hagerup

Årets hedersprisvinner er først og fremst en fremragende forteller, uansett sjanger, uavhengig av form og format. En intens fortellerglede – og formidabel formidlingsevne er gjenkjennelig i tekstene, sa kulturminister Trine Skei Grande under utdelingen av årets Bragepris. Klaus Hagerup skriver fortellinger med undring, fantasi og energi og upåtvungen klokskap, og nesten alltid med en gjenkjennelig språklig lekenhet.

Forfatteren har uttalt følgende om seg selv: «Min mor var forfatter, min far skrev barnebøker og min bror debuterte med en samling skisser da han var femten år gammel. Med så mye skriving rundt meg, var jeg fast bestemt på at jeg i alle fall ikke skulle bli forfatter når jeg ble stor. Et treigere yrke kunne jeg vanskelig tenke meg.»

Årets hedersprisvinner er først og fremst en fremragende forteller, uansett sjanger, uavhengig av form og format. En intens fortellerglede – og formidabel formidlingsevne er gjenkjennelig i tekstene. Med en mildt insisterende stemme, gjenkjennelig og personlig med stor omsorg og raushet for karakterene sine. Karakteristisk for forfatteren er den uløselige blandingen av dypt alvor og ellevill humor. Og grunnlaget for humoren kan paradoksalt nok være at forfatteren tar sine karakterer, som ofte kan være outsidere, så grunnleggende på alvor. Vi har med en kunstner å gjøre som kan trylle frem latter – som gråtens forløsende tvillingsjel, og omvendt. Det er fristende å sitere Jens Bjørneboe: Hele kunsten å lære seg å leve betyr å holde fast på latteren.

Forfatteren har skrevet film, skuespill, fjernsynsserier, hørespill, romaner, noveller og dikt og har en imponerende produksjon bak seg, både som dramatiker og som skjønnlitterær forfatter. Fra slutten av 80-tallet har han først og fremst markert seg som romanforfatter og har mottatt flere litterære priser for bøkene sine, og er oversatt til flere språk. Forfatteren henvender seg til lesere i alle aldere, men det er spesielt med barne- og ungdomsbøkene han trer frem som en av våre aller største skrivekunstnere. Det er fortellinger med undring, fantasi og energi og upåtvungen klokskap, og nesten alltid med en gjenkjennelig språklig lekenhet.

Hedersprisvinneren er en av de få som skriver all alder-litteratur. Han har en unik evne til å formidle barne- og ungdomsperspektivet innsiktsfullt, troverdig, ømt, og veldig ofte vidunderlig humoristisk, og på en slik måte at fortellingene også treffer den voksne leseren midt i hjertet.

Teksten er fra juryens uttalelse.

Til Chianti med Klaus og Bibbi

I 2004 la Klaus Hagerup, sammen med sin kone Bibbi Børresen, ut på en mat- og vinreise gjennom Chianti, det toskanske vindistriktet som strekker seg mellom Firenze og Siena. Med seg på sin noe strabasiøse tur hadde de Fredrik Skavlan som tegner, Tom Karlsen som fotograf og deres respektive.

Chianti er ikke bare vakkert, det er også fullt av liv. Naturen har alltid vært et spiskammer for befolkningen, og opp gjennom tidene har det kommet til nye arter og vekster.

Villsvinet er kanskje det mest ettertraktede av det som lever i den toskanske skogen, både i jaktsesongen som vil og i soppsesongen når den snuser opp trøfler, en av de toskanske spesialitetene.

Det tradisjonelle toskanske kjøkkenet er rikt på smaker, men likevel enkelt. Respekten for de mange grønnsakene og viltvoksende krydrene og deres naturlige aromaer er gjennomgripende. Kjernen i kokekunsten er å velge de beste råvarene og framheve og forsterke deres naturlige smak og kvalitet, på en sånn måte at hver ingrediens får komme til sin rett. Det stilles dessuten høye krav til olivenoljers kvalitet som basis for matlagingen.

I boken Lykke i Toscana dras leseren fra det ene måltidet til det andre, fra sted til sted og fra vingård til vingård og etterlater leseren sulten, tørst og ikke minst med reiselyst …

Oppbyggingen av det italiensk måltid

Lykke i ToscanaAntipasti (forretter)

Spisekartene lister gjenre opp en rekke spesialiteter, men det kan være at det bare står «Antipasti di terra» eller «Antipasti del mare». Da har en vaglet mellom tradisjonell antipasti med kjøtt:

Primi (første rett)

Her står pastaretter, supper, risotto og eventuelle andre småretter

Secondo (andre rett eller det vi kaller hovedrett)

Secondo-rettene er delt i to hovedkategorier: carne (kjøtt) og pesce (fisk)

NB! Hvis det ikke står spesielt nevnt at rettene inneholder grønnsaker, må en bestille grønnsaker, poteter og annet tillegg spesielt. Det er mange som har fått en tallerken kjøpt plassert foran seg og ventet forgjeves på potetene og sausen.

Cottorni (tillegget)

Tillegget, både grønnsaker, poteter, ris og salater står som regel listet opp etter hovedrettene

I Dolci (dessertene)

Kaffe og Grappa