Stikkord: Ketil Bjørnstad

De beste bokjulegavene

Usikker på hvilken bok du skal gi til jul? Vi har den komplette oversikten over hva du kan kjøpe til mor, bestefar, onkel, venninne, naboen og niesa.

Klikk på omslagene for å komme til nettbutikken.

Boka som angår oss alle

Kåret til årets beste bok av landets bokhandlere i 2018. Leksikon om lys og mørke er julegaven til bestefar, mor, onkel, nevø, venn og venninne. Denne kan alle lese.

Romanfavoritter

Eleanor Oliphant er ei sjarmbombe av ei bok. Det er umulig ikke å bli glad i lett dysfunksjonelle Eleanor. En perfekt venninnegave.

Har du også en sånn onkel som alltid skal fortelle hvor mye bedre det var før? Gi han bøkene i Ketil Bjørnstads serie «Verden som var min». Ypperlig for alle som ønsker å forstå tida de lever i.

Krimfavoritter

Unni Lindell skaper krypende uhygge i Dronen. Like fin til mor som bror.

Macbeth er Jo Nesbøs gjendiktning av Shakespears teaterstykke med samme navn. Her møter vi de klassiske karakterene, satt i moderne omgivelser. Helstøpt krim fra Nesbø.

Ahnhem leverer kvalitetskrim, gang på gang. Denne er til alle som liker skikkelig god politikrim.

Våre største idrettshelter

Gjert Ingebrigtsen tar oss med på innsiden av galskapen som utgjør Team Ingebrigtsen. Dramaet og familielivet. Alt er samlet mellom to permer. Gi den til en du kjenner som er helt hekta på TV-serien, en far som trenger datteras fotballag eller en som selv ønsker å løpe.

Nils Arne Eggen er norges mestvinnende fotballtrener. Her er historien om hans fascinerende liv. Oppturene og nedturene, og livet i svart, hvitt og joggedress.

Barnas favoritter

Fjerde bok om William Wenton byr på like mye spenning som de tre foregående. Dette er bøkene som er mer spennende enn mobilen! Like fin til jenter som gutter. Passer til de mellom 9 og 12 år.

COMPis av Hasse Hope er en scifikomedie og fremtidsdrama, høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul.

Hasse Hope byr på masse humor og spenning i sin første ungdomsroman. Passer til de over 13, eller en voksen som har lyst til å le godt i romjula.

David Walliams skriver bøker i Roald Dahl-ånd. Masse humor, og mye sjarm. Midnattsgjengen er en skikkelig fin høytlesningbok for de mellom 6 og 9, og kan fint leses selv av de mellom 9 og 12.

Det tynne sverdet er en nydelig eventyrbok. Tykk og god. Les den høyt for de mellom 6 og 9, og la de som er litt eldre lese den selv. Dette er en fantastisk leseopplevelse – også for de voksne som leser høyt.

Strikkefavoritt

De fineste motegenserene finner du i WeKnit! Denne gir mye strikkeglede til den du gir den til, og er du heldig får du kanskje en genser som takk.

Ingen jul uten

Jula er ikke bare rosenrød. Av og til er den mollstemt også. Da er det fint å lene seg på juleheftet fra Ren Poesi. Dette er heftet for deg som aldri blir helt ferdig med julevasken, ikke fikk til sprø svor og må se ungene reise til eksen for å feire jul.

Aktiviser hele familien med julequiz!

Kroppens erindringer

Den fiktive fortelleren i Heim er på mange måter den rake motsetningen til hovedpersonen i Ketil Bjørnstads selvbiografiske romanserie Verden som var min. Likevel tangerer romanene hverandre fordi de begge handler om å gjøre opp status for levd liv.

Av: Øyvind Pharo

Om Johan Mjønes: Heim

Heim, høstens roman fra Johan B. Mjønes, skildrer med stor intensitet og følsomhet det siste døgnet i livet til en mann alene i sykehjemssenga. Den døende mannen er romanens forteller. Alt leseren får vite går gjennom hovedpersonens bevissthet.

Jørgen Heim glir inn og ut av tid, tilbake til livet på familiegården Heim i Trøndelag. Han har store smerter og stemmen er så svak at pleierne ikke hører hva han sier. Istedenfor trekkes han mot minnene. Kroppsfunksjonene har begynt å gå i stå og prosessen mot døden begynner. Dette utløser kroppens erindringer gjennom en helt egen sanselighet i teksten. Hele livet i sin fylde foldes ut, og livet på slektsgården er en innvielse i en syklus av liv og død. Jørgen gjenopplever at storebroren omkommer i en ulykke. Og mot sin vilje må Jørgen overta odelen. Han lærer at odel er en plikt og et privilegium. Mens livet ebber ut betrakter han hendene sine.

«Hendene bærer minnet om alt jeg har berørt.»

Ketil Bjørnstad: Verden som var min. Nittitallet.

Den fiktive fortelleren i Heim er på mange måter den rake motsetningen til hovedpersonen i Ketil Bjørnstads selvbiografiske romanserie Verden som var min. Likevel tangerer romanene hverandre fordi de begge handler om å gjøre opp status for levd liv. I kraft av forskjellene kaster de lys over hverandre. Jørgen Heims verden har vært slektsgården.

Ketil Bjørnstad har bokstavelig tatt hatt hele verden som tumleplass

Bjørnstad skriver seg stadig nærmere vår egen tid. På tre år har han beveget seg fra Sekstitallet til årets utgave, Nittitallet, en epoke han karakteriserer som «ironiens og grusomhetens tiår», eksemplifisert med den nye TV-humoren til Harald og Bård Tufte Johansen. Bjørnstad er på den annen side ikke nådig mot seg selv heller. Når han og Ole Paus er i Marseille for å skrive Reisen til Gallia, boka om fotball-VM 1998, forlater de stadion når det står 0-0 ved pause i kampen Norge-Brasil. De er sultne og går på restaurant og må nøyese seg med Rekdals historiske vinnermål på TV. Dette kapitlet er et høydepunkt i selvpisking og Norges-betraktninger fra en erklært fotballhater. Og det finnes mange, mange andre høydepunkter. Under en jubileumsmiddag skal Bjørnstad ha Gro Harlem Brundtland til bords og får panikk ved tanken på å skulle konversere henne. Det går ikke bra heller. Dette må leses.

Nittitallet er ironiens og grusomhetens tiår. Men denne boka handler innerst inne om kjærligheten til C. og om musikkens betydning for begge to.  Grunntonen i romanen er dypt alvorlig og i Nittitallet transcenderer musikken det skitne og det løgnaktige, unnfallenheten og det ufullkomne som utgjør tidsånden.

Bjørnstads nittitall

Ketil Bjørnstad er klar med fjerde bok i sitt storverk, Verden som var min.

Den fjerde boken i Ketil Bjørnstads storverk, Verden som var min er klar. – Ketil Bjørnstad er ustoppelig ubeskjeden. Nittitallet byr på temperatur og engasjement, kjærlighetsrus, sorg og sinne. En av de beste bøkene i den foreløpige kvartetten, skriver Turid Larsen i Dagsavisen. Les utdrag fra boka her.

Befriende.
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad, terningkast 5

Imponerende trøkk.
– Guri Hjeltnes, VG

På sitt beste er det gripende og tankevekkende.
– Marius Wulfsberg, Dagbladet

Nittitallet er ironien og grusomhetens tiår. Gamle sannheter settes på prøve – både i storpolitikken og privat. Les det nydelige utdraget fra da Ketil besøkte Norli i Universitetsgata – på jakt etter den ene boka som kan forandre et liv.

Nittitallet

Et plutselig oppbrudd etter alle årene på Sørlandet innebærer en total forandring i forfatterens liv når han flytter tilbake til Oslo. I møte med C. prøver han å legge løgnene bak seg. Sovjetunionen går i oppløsning og krigene på Balkan bryter ut. Bjørnstad får nye samarbeidspartnere som også skal bringe ham ut i verden. Det er ironiens og grusomhetenes tiår. Gamle sannheter settes på prøve, både i storpolitikken og privat. EU-kampen fortsetter, Arne Treholt blir benådet, og Bjørnstads forlegger William Nygaard blir skutt. Sammen med C. drar forfatteren til Bangladesh og får helt nye perspektiver. Senere bosetter de seg i hjertet av Paris. Prinsesse Diana dør. President Clinton stilles for riksrett etter Lewinsky-skandalen. Norge slår Brasil i VM i fotball. Mobiltelefonen blir allemannseie, og når klokken tikker mot Nyttårsaften år 1999, øker undergangsstemningen i den rike delen av verden.

Kjøp boka her

– Det er konflikt som skaper kunst. Ketil Bjørnstad i samtale med Anne Grosvold
Sekstitallet er gult

Ketil Bjørnstad er klar med fjerde bok i sitt storverk, Verden som var min.

Kjøp boka her

Utdrag

Det var en iskald vårdag i Universitetsgaten. Jeg hadde stått utenfor Norli og nølt, slik jeg gjorde så ofte på den tiden. Uroen man alltid kan føle utenfor en bokhandel, at det er noe der inne som venter på en. Den ene boken, som kan forandre et liv.

Var det John Donnes kjærlighetsdikt som skulle velte alt?

Jeg hadde gått bort til Kari Grimnes som vanlig og spurt henne om det var noen nye norske utgivelser jeg burde lese. Men det var vår. Forfatterne skrev i sin ensomhet. De store utgivelsene hørte høsten til. Likevel stakk hun til meg en diktsamling av en ung debutant. Kari hadde alltid noe å anbefale.

Så gikk jeg videre til hun vakre, mørke i engelskavdelingen. Hun som brått skulle ta farvel med livet, få år senere. Hun leste tankene mine:

«Leter du etter tekster du kan skape musikk til?»

«Kanskje,» svarte jeg. «Uansett leter jeg etter noe.»

«Er ikke det et fint utgangspunkt her i livet,» smilte hun. «Å lete etter noe?»

«Jo,» smiler jeg tilbake. Noen år tidligere hadde jeg også lett etter noe. Da hadde hun gitt meg Alexandria-kvartetten til Lawrence Durrell. Krigsbøkene fra Egypt rundt andre verdenskrig handlet mye om moderne kjærlighet, om hvordan de individuelle synsvinklene kan endre seg, hvordan perspektivet er viktig for hva man tenker og føler, som alltid i livet ellers.

«Det er ikke dumt å gå tilbake til klassikerne,» sa hun. Jeg merket igjen at jeg ble nysgjerrig på hvem hun var. Hun sto der dag etter dag, på samme måten som Kari. Men Kari og jeg var venner. Vi hadde kjent hverandre siden den gangen faren hennes var rektor på Nansenskolen på Lillehammer. Vi delte gleden over kammermusikken. Mannen hennes spilte cello i en amatørkvartett. Vi kunne snakke i det uendelige om Brahms’ sekstetter eller Schuberts klavertrioer. Kari var en entusiast. Istedenfor å snakke nedsettende om de bøkene hun syntes var dårlige, anbefalte hun de bøkene hun likte. Hun kunne motsi kritikerne og få en bok som var slaktet i pressen til å selge, bare fordi hun selv stilte seg bak den og mente at anmelderne hadde misforstått.

Men hun mørke i engelskavdelingen var mer innadvendt. Likevel lyttet jeg alltid til det hun sa. Hun hadde tipset meg om bøker jeg ikke ville komme til å glemme. Jeg våget aldri å snakke så fritt og åpent med henne som jeg snakket med Kari. Da hun fortalte meg om Alexandria-kvartetten, hadde hun ikke sett meg i øynene en eneste gang. Likevel hadde alt hun sa virket intimt og viktig. Kjærligheten var noe avgjørende i et menneskes liv. Jeg hadde lyttet til henne og sett til siden, jeg også. Vi stirret som regel mot universitetsbygningen på den andre siden av gaten hver gang vi viklet oss inn i slike dypere samtaler. Jeg visste ingenting om hva slags liv hun levde. Våget ikke spørre. Isteden kjøpte jeg bøkene hun anbefalte.

«Kanskje tiden er inne for John Donne,» sa hun plutselig.

«Donne?» svarte jeg.

«Det er kommet en ny Penguin-utgave av kjærlighetsdiktene,» sa hun og pekte innover i lokalet.

Det er ikke farlig med tykke bøker

Det kan virke avskrekkende å plukke opp en bok som ser ut som en murstein og veier det som føles som et tonn. Hundrevis av sider, stappfulle av ord. Hvordan skal du ha tid til alle disse sidene innimellom alt du ellers har å gjøre?

Av: Julie Engvik

Redaktør Øyvind Pharo ser litt annerledes på det.

Historiske romaner, fantastybøker og biografier har alltid vært lange bøker. Og i det siste begynner også krimromanene å bre om seg i omfang. Vi vil ha mer, virker det som.

– Bøker er jo omfattende av en grunn. Det gir deg mer tid med karakterer og univers og slipper deg inn under overflaten. Og så bruker vi jo mer og mer tid på tv-serier og vil ha mer bakgrunn og historie der, hvorfor skulle ikke det gjelde bøker også?

Både på tv-skjermen og på kinolerretet brer serier og filmer seg ut med lange episoder, oppfølgere og prequels, og bygger ut universene vi etterhvert blir veldig godt kjent med og engasjerte i. Hvis vi allikevel tar oss tid til å se på alt dette, så rekker vi vel en bok også?

Nå kommer sommeren, sola skinner og gjør skjermene uleselige. Ingen tid er vel bedre enn nå til å plukke opp en god, tykk bok.

– Livet er for kort til å lese dårlige bøker, men lange bøker er ikke noe problem.

Tykke bøker å begynne med

Og er det for tungt å bære kan du jo holde deg til vektløse ebøker!

Husker du Åttitallet?

Åttitallet er jappetidas tiår, og preges av idealene som forsvant.

Tiår for tiår tar Ketil Bjørnstad oss med på en reise gjennom sitt eget liv, og hvordan han preges av verdenen omkring seg. Svik, løgn og utroskap blir sentrale elementer i ei bok hvor Bjørnstad i enda større grad enn i de to første bøkene kretser omkring både verdens, og sine egne, moralske dilemmaer.

Kjøp Åttitallet av Ketil Bjørnstad her

Kan du ditt åttitall? Vi ser tilbake på det ikoniske tiåret:

Foto: Roy Kerwood.

1980:

  • Rubiks kube lanseres på the International Toy Fair.
  • Pizza Grandiosa blir lansert.
  • Boligplattformen Alexander L. Kielland kantrer. 123 mennesker mister livet.
  • Liverpool blir engelsk seriemester.
  • John Lennon blir skutt og drept.

1981:

  • Gro Harlem Brundtland tar over som statsminister etter Odvar Nordli, hun er statsminister i åtte måneder før Kåre Willock tar over vervet.
  • AC/DC gir ut debutalbumet For those about to rock (we salute you).
  • Prins Charles gifter seg med Lady Diana Spencer.
  • AIDS blir anerkjent av the Centres for Disease Control and Prevention.
  • Den første IBM PC-en lanseres.

1982:

  • Argentina invaderer Falklandsøyene.
  • Filmen E.T. går på kino.
  • Jimmy Carter besøker Norge under en rundreise i Europa.
  • De første kvinnelige løytnantene uteksamineres fra Krigsskolen.
  • En bombe eksploderer på Oslo Sentralstasjon. En ung kvinne omkommer og elleve andre blir skadd.

1983:

  • NRK Tekst-tv etableres
  • Store deler av Erkebispegården i Trondheim brenner ned.
  • Sally Ride blir den første kvinnen i verdensrommet.
  • Michael Jackson gir ut albumet Thriller.

1984:

  • Arne Treholt blir arrestert, mistenkt for spionasje på Sovjetunionen.
  • Den norske 10-kroningen kommer som mynt i stedet for seddel.
  • Postverket innfører A- B- og C-post.
  • Hodet på Den lille havfrue i København sages av.
  • Storbrittania og Kina avtaler at Hongkong skal tilbakeføres til Kina i 1997.

1985:

  • Norge vinner Eurovision Song Contest med sangen La det swinge av Bobysocks.
  • Norges første flykapring skjer på Braathen SAFE flight 139 mellom Værnes og Fornebu.
  • A-ha ligger på førsteplass på Billboard hot 100 med Take on me.
  • Rettssaken mot spionsiktede Arne Treholt starter, og han dømmes til 20 års fengsel for spionasje.

1986:

  • Romfergen Challenger ekspoderer kort tid etter utskytning.
  • Sveriges statsminister Olof Palme myrdes.
  • Svartistunnellen i Nordland åpnes, og er på åpningstidspunktet Nord-Europas lengste veitunnell.
  • En atomreaktor i Ukraina eksploderer, og fører til tidenes største kjernekraftulykke: Tsjernobyl-ulykken.

1987:

  • På bakgrunn av tilstanden i norsk økonomi enes N.A.F og LO om ikke å gi sentrale lønnstillegg i 1987.
  • Vesttyske Mathias Rust lander et småfly på Den røde plass i Moskva, uten å ha blitt oppdaget av det sovjetiske luftforsvaret.
  • Lov om Sametinget vedtas.
  • Kursrar på verdens børses under Black Monday.
  • Verdiene på Oslo Børs synker med 19,11% på en dag.
  • Mongstad-skandalen fører til av Statoils styre, og administrerende direktør, går av.

1988:

  • Edvard Munchs maleri «Vampyr» stjeles fra Nasjonalgalleriet i Oslo.
  • Mikhail Gorbatsjov velges til president i Sovjetunionen
  • George Bush velges til president i USA
  • Pan Am flight 103 sprenges av libyske terrorisker, og styrer i Lockerbie. 270 mennesker omkommer.
  • For første gang selges flere CDer enn vinylplater.

1989:

  • Internet blir globalt.
  • Osebergfeltet og den første gassrørledningen til Faslands-Norge åpnes.
  • Rullebrett tillates i Norge etter å ha vært forbudt siden 1978.
  • Pave Johannes Paul II besøker Norge. Dette er første gang en pave besøker landet.
  • I Beijing har flere hundre tusen studenter samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. Hæren stormer plassen, og et ukjent antall demonstranter blir drept.
  • Det første Sametinget åpnes.
  • Berlinmuren faller.

Pocketsommer

Fjorårets bøker får du nå i pocket

Fikk du ikke lest alle bøkene du hadde tenkt til i fjor? Nå er de fleste av dem ute i pocket. Lett å ta med i sekken, i kurven, i kofferten, i lomma …

Natur og kultur

Gaven er Ellen Vahrs debutroman og basert på livet til Anne Brannfjell, husmannsdatteren som ble Norges mest kjente kloke kone. Boken handler om Annes kamp for å finne sin egen vei – og å våge å gå den. Det er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men også en kjærlighetshistorie om mot og håp og om å finne veien hjem.

Vahr har levendegjort en fascinerende og tydelig sterk kvinne som trosset frykt og fordommer, fulgte hjertet og gikk sine egne veier.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Eplehagen av Marianne Storberg. Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

Verden som var min

Ketil Bjørnstad fortsetter å skrive sin egen historie opp mot den tiden han levde i. Syttitallet handler om læring og løsrivelse, vennskap og forelskelser, tilhørighet og svik. I sin søken etter det nye og det radikale, innleder den unge Ketil sitt dype vennskap med den fem år eldre Ole Paus, som oppmuntrer den klassiske pianisten til å åpne seg mot litteraturen, jazzen og rocken. De politiske motsetningene blir enda tydeligere gjennom EEC-avstemningen, og terrorismen brer seg og kommer helt opp til Norge. Alle som opplevde tiåret vil se tilbake og huske. For yngre lesere er dette fortellingen om Norge.

Åttitallet kommer høsten 2017.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Krimhimmel

Unni Lindells Jeg vet hvor du bor, Tom Kristensens Pandora og Tom Egelands Djevelmasken foreligger alle i pocket. Det samme gjør Ingar Johnsruds oppfølger til Wienerbrordskapet, Kalypso. Er du glad i krim, er sommerferien i boks!

Fjorårets bøker får du nå i pocket

The Handmaid’s Tale

Har du fått med den nye serien The Handmai’s Tale på HBO Nordic? Serien er basert på Margaret Atwoods roman Tjenerinnens beretning. En skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Bestevenninna

Bridgets biologiske klokke tikker voldsomt, og mammabloggene hjemsøker henne. I typisk Bridget Jones-stil blir hun endelig gravid – om enn ikke helt som planlagt. Det er et svangerskap proppfullt av bakte poteter, sprø råd fra fulle, single venner og selvtilfredse mødre, kaotiske ultralydundersøkelser og svangerskapskurs – i tillegg til andre underlige forviklinger, romantikk, glede og fortvilelse. Men det meste overdøves av det helt store spørsmålet: Hvem er faren? Bridget Jones’ baby perfekt på stranda.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Ketil Bjørnstad: – Det er konflikt som skaper kunst

Grosvold og Bjørnstad

Man bærer med seg alle sine begrensninger, og jo eldre jeg blir, jo mer kjenner jeg på min usikkerhet, sier Ketil Bjørnstad i dette podcast-intervjuet med Anne Grosvold.

Han er redd for «presensplaprere», de som skriver «så gjorde jeg det, så gjorde jeg det, så gjorde jeg det». Så redd for det at han omtaler seg selv både i første og tredje person i Verdens som var min. Han er ikke helt konsekvent, med andre ord, Ketil Bjørnstad.

– Det er jo et litterært grep, sier han selv.

Samtidig medgir han at han gjør det for å beskytte seg selv. – Minnene kan være så pass intime at jeg trenger avstand til meg selv.

Hvis man ikke prøver å bore i det ubehagelige, blir det ikke noe god litteratur. Det er konflikt som skaper kust.

I verket Verden som var min er Ketil Bjørnstad selvutleverende og skriver om ubehagelige sider ved seg selv. Til det sier Bjørnstad i dette intervjuet:

– Hvis man ikke prøver å bore i det ubehagelige, blir det ikke noe god litteratur. Det er konflikt som skaper kust.

Men hva tenker forfatteren om å skrive om andres levde liv? Se det må du spille av podcasten over for å høre.

Kjøp Sekstitallet her