Stikkord: Jussi Adler-Olsen

#SOMMERBOKA #LESESOMMER

Snart sommerferie! Lange, late dager. Vi er nysgjerrig på hva du leser. Kom med dine lesetips og bli med i trekningen av et fint lesenett stappfullt av bøker.

Følg oss på Instagram

Vis oss hva du skal lese i sommer ved å bruke #sommerboka på Instagram. Konkurransen går ut hele juni og juli og vinneren kåres 1. august. Vi gleder oss til å se de fine bildene.

Nye pocketbøker finner du her
Fyll opp lesebrettet ditt med gode bøker

Nye pocketbøker til sommerferien

Vi har plukket ut en knippe bøker som er perfekt å lese i sommerferien.

I Harry Holes fotspor
Gill Paul – dronningen av historisk drama

Carl Frode Tiller: Jeg kjenner igjen raseriet
Jan Kjærstad: Det er viktig å ha sympati for karakterene, selv om de er drittsekker
Helga Flatland i samtale med Sissel Gran

Påskekrim – et særnorsk fenomen

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?

Kriminallitteratur til påske er blitt en norsk tradisjon. Til en skikkelig påske med skitur, appelsin, kvikklunsj og hyttekos hører også en god kriminalroman. Hvordan er det blitt slik?

Tekst: Synnøve Tresselt

Forklaringen har sannsynligvis sitt utspring i en annonse Gyldendals forlegger Harald Grieg fikk satt inn i avisene lørdag før palmesøndag i 1923. Plutselig sto det tvers over forsidene, plassert rett under tittelhodet, Bergenstoget plyndret i natt. Det så ut som en nyhetsak, men i virkeligheten var det reklame for Nordahl Griegs og Nils Lies nye kriminalroman med samme tittel, utgitt under psevdonymet Jonathan Jerv. Opplysningen om at dette var en forlagsannonse, sto med så liten skrift at det var det få som la merke til. Avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget. Men boken ble en stor suksess, og året etter satset også Aschehoug på krim i påsken. Andre forlag fulgte etter, dermed var påskekrimmen blitt etablert, og den lever fremdeles i beste velgående.

Les også:

Pakk lett med ebøker
Pocketpåske
Påskekrim på øret? Møt Egeland, Teige, Nore og Wiik

Sett utenfra fortoner den norske påskekrimmen seg som et kuriøst fenomen. Det finnes ingen tilsvarende kobling mellom en litterær sjanger og en tradisjonell høytid noe annet sted. Utenlandske forfattere er blant dem som ikke helt skjønner dette. Da den amerikanske krimforfatteren Chelsea Cain besøkte Norge rett før påske, oppsummerte hun det slik: «Ikke si noe til alle de andre landene, men Norge er favorittlandet mitt. Jeg har vært på besøk én gang, da jeg var i Oslo på boklansering. Jeg spiste torsketunger og besøkte Munchmuseet og kjøpte en brodert lue som forleggeren min fikk meg til å love at jeg ikke skulle ta på meg før jeg var ute av landet (jeg får forresten fremdeles mange komplimenter for den lua). Jeg var også ute på byen og presterte å glemme ting på hver eneste av de fire restaurantene og barene jeg var på (den kvelden er veldig tåket). Siden dette var rett før påske, fikk jeg ustanselig høre at nordmenn elsker å lese skikkelig krim i påskeferien. Jeg tenkte at det sikkert var for å gi meg en oppmuntring, men neida, det viser seg at dere er stein gale, alle sammen … My kind of people.»

Thrillersommer med Jussi Adler-Olsen

Jussi Adler-Olsen starter sin forfatterkarriere med å skrive internasjonale thrillere. Både Alfabethuset og Washingtondekreter er allerede ute. Nå er også Hun takket gudene ute i pocket.

Den velstående, kyniske forretningsmannen Peter de Boer er spesialist i å ødelegge firmaer på bestilling. Han er født i Indonesia, men vokst opp i Nederland i skyggen av sin despotiske far. Først som voksen lærer han å bestemme tempoet i sitt eget liv. Han starter sitt eget firma og snart lærer han seg å ta makten over andre.

Nicky Landsaat bor i en av Amsterdams ghettoer med en voldelig far og en mor som opprinnelig er fra Indonesia. Tross umenneskelige familieforhold og fattigdom går Nicky ut av studiene med toppkarakterer. Hun kommer seg inn som trainee i Peter de Boers firma og viser seg å ha helt spesielle talenter. Plutselig er han og Nicky virvlet inn i et spill på liv og død om en hittil ukjent form for terrorisme.

Jussi Adler-Olsen

Kjøp Hun takket gudene her

Alfabethuset

Det er annen verdenskrig og to engelske jagerpiloter blir skutt ned over Tyskland. Pilotene vet at de blir henrettet hvis de blir tatt til fange. De kommer seg om bord på et lasarettog fullt av høyt rangerte SS-folk med granatsjokk. James og Bryan kaster to pasienter av toget og tar deres plass. De to pilotene havner på Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus hvor de må simulere sinnssyke for å overleve. Men kan de det? Uten selv å bli sinnssyke?

Fluktplanene blir vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet av medikamenter og elektrosjokk og i tillegg deler sykesal med fiender som har lignende planer …

Mange år senere setter Bryan føttene på tysk jord igjen. Han har ett mål – å finne ut hva som egentlig skjedde med James.

Spenningsroman som er vanskelig å legge fra seg.
– Drammens Tidende

Kjøp Alfabethuset her

Jussi Adler-Olsen møter House of Cards

Washingtondekretet er en storpolitisk thriller med dagsaktuelle problemstillinger, der handlingen er selve budskapet.

Washingtondekretet er en høyt leseverdig thriller med bred appell. Tematikken er svært så tidsaktuell med et tankevekkende realistisk bakgrunnsteppe. Hvor lett kan ikke makten gripes selv i store demokratier med bunnsolide konstitusjonelle rettigheter?

Hvor langt kan demokratiets grunnprinsipper settes til side før despotiet overtar? Kan målet – uansett hvor høyverdig det er – hellige ethvert udemokratisk middel? Det amerikanske presidentvalget er inne i sin siste fase. Doggie Rogers, en av de nærmeste medarbeiderne til Demokratenes kandidat Bruce Jansen, er på vei for å feire den historiske valgseieren. Plutselig lyder skudd, og Jansens høygravide hustru blir drept. Doggie er i sjokk, ikke minst fordi hennes far blir anklaget for drapet. Bruce Jansen trer inn i presidentembetet som en dypt bitter mann. Han mister sin sunne dømmekraft, og blir dermed et perfekt redskap for krefter som arbeider ut fra sin egne skjulte agenda. En liten gruppe medarbeidere anført av Doggie, som nå blir USAs mest ettersøkte kvinne, forsøker å avsløre komplottet som det amerikanske samfunnet er utsatt for. Alt hviler på Doggies skuldre.


Kjøp Washingtondekretet her

Avdelingen for uløste saker

Har du ikke lest serien om Avdeling Q? Da har du noe å glede deg til! Avdeling Q er egentlig en oppbevaringsplass hos Københavnpolitiet for den trøblete inspektør Carl Mørck. Mørck er en mann som har blitt utsatt for mye urettferdighet. Han er opprørsk og trakasserende, og han går på ingen måte tjenestevei. Men han har også en sterk rettferdighetssans og en oppriktig harme som han gir fantastisk godt uttrykk for. Sist, men ikke minst, er han en drivende god etterforsker. Avdelingen består for øvrig av den uutgrunnelige Assad, den høyst motvillige sekretæren Rose og flinke, omsorgsfulle Gordon. Avdeling Q er et sted for de kaldeste av de kalde sakene. Sakene som skal forbli uløste. Tror alle.

 

Avdeling Q-feber

Jussi Adler-Olsen sitter for øyeblikket og skriver på en ny fortelling om Avdeling Q. I mellomtiden kan du lese deg opp på hele serien. Selfies får du nå i pocket. Perfekt for late sommerdager.

Startet som en provokasjon

Jussi er Danmarks best selgende forfatter og har solgt 17 millioner bøker på verdensbasis. Tirsdag 15. mai mottok han prisen «Æreshåndværker 2017» utdelt av Haandværkerforeningen i København. H. M. Dronning Margrethe var blant de mange festkledde gjestene. – Jeg vant ikke bare den prisen for mine bøker, sier Jussi om den noe utradisjonelle prisen. Sammen med sin kone, Hanne, har han bygget og restaurert 16 hus, han har bygget opp firmaer og mener at det å fysisk bygge noe også styrker hodet. Samtidig er den lange fortellingen om Avdeling Q også litt av et byggverk. Hvordan startet det hele? – Det startet som en provokasjon. Jeg ble invitert til et møte med en produsent i Nordisk Film. Jeg var sikker på at vi skulle snakke om de bøkene jeg allerede hadde skrevet, og ble temmelig forbauset da de ville ha med til å skrive en politiserie. Nei, det vil jeg ikke, sa jeg. Jeg hadde til da skrevet internasjonale thrillere og hadde ikke noe ønske om å skrive om danske forhold. Det ville innebære altfor mange restriksjoner. Men så tenkte jeg at jeg kan jo oppfinne en person som er fullstendig likegyldig til jobben og bare venter på å bli kastet ut med full pensjon. I stedet blir han kastet ned i en kjeller og må begynne å jobbe. Planen min var å skrive 10 bøker på 10 år. Det krevde at jeg måtte oppfinne karakterer jeg liker å være sammen med. Personer med hemmeligheter. Personer som utfyller hverandre, men som samtidig er hverandres rake motsetning. Det ble Carl, Assad og Rose. Nå er jeg på 12 året og holder på med bok 8.

Planen min var å skrive 10 bøker på 10 år. Det krevde at jeg måtte oppfinne karakterer jeg liker å være sammen med.

Rettferdighetssans og oppriktig harme

Avdeling Q er egentlig en oppbevaringsplass hos Københavnpolitiet for den trøblete inspektør Carl Mørck. Mørck er en mann som har blitt utsatt for mye urettferdighet. Han er opprørsk og trakasserende, og han går på ingen måte tjenestevei. Men han har også en sterk rettferdighetssans og en oppriktig harme som han gir fantastisk godt uttrykk for. Sist, men ikke minst, er han en drivende god etterforsker. Avdelingen består for øvrig av den uutgrunnelige Assad, den høyst motvillige sekretæren Rose og flinke, omsorgsfulle Gordon. Avdeling Q er et sted for de kaldeste av de kalde sakene. Sakene som skal forbli uløste. Tror alle.

Jussi har et godt hode for å utvikle spennende og intrikate plot. Han har én hovedregel: Hver historie skal være ny og annerledes. Han finner ofte stoff i avisene. Små historier kan få hjernen til å begynne å spinne. De kan være nokså uskyldige, men nok til å bygge videre på. Når han går i gang med å skrive, er hele historien allerede på plass. Bøkene spenner over mange temaer, men det er ett tema som går igjen: Maktmisbruk. Det skjer overalt. I familier, på arbeidsplasser og i politikken. Jussi har tidligere nevnt at han har alle synopsisene til de ti bøkene klare. Er han alltid like skråsikker? – Jeg er svært selvkritisk når jeg skriver. Men jeg får god hjelp. Man kan være bevisst selvkritisk eller ubevisst selvkritisk. Å være ubevisst selvkritisk er konstruktivt. Det er som i musikk. Jeg vet om jeg er på riktig sted. At det er balanse i det jeg gjør. Jeg merker med én gang om det fungerer eller ikke. I tillegg til en ny historie for hver bok, følger vi også Carl, Assad og Roses egne historier. Hva skjedde da Carl og makkerne ble utsatt for et bakholdsangrep? Hvorfor er Assad så hemmelighetsfull om sitt tidligere liv. Og hvem er egentlig Rose? Som personer blir de tydeligere for hver bok. – Kort oppsummert kan vi si at Carl søker etter fred fra fortiden, Assad innhentes hele tiden av fortiden. Og Rose? Rose fornekter fortiden.

Leserrelasjoner

– Jeg tenker mye på leseren når jeg skriver. Samtidig merker jeg godt når en forfatter har meg som leser i tankene når han skriver. At fortellingen ikke bare er en eksponering av forfatterens interesser. Jeg har to prinsipper jeg har levd etter helt siden jeg jobbet i Bonnier. De kan høres banale ut, men de er viktige for meg: Du må regne med at leseren vet mer enn deg. Og du må regne med at leseren har lest flere bøker enn deg. Jeg er selvfølgelig opptatt av å holde på leserens oppmerksomhet. Å stjele timer fra nattesøvnen din.

Du må regne med at leseren vet mer enn deg. Og du må regne med at leseren har lest flere bøker enn deg.

Overfladisk og selvsentrert

I Selfies har Jussi tatt utgangspunkt i en samtale med en sosialarbeider. I København er det 800 spesielle kvinner mellom 25 og 35 år som går på sosialen. De kan ingen ting, men krever mye. Samtidig blir de ikke stilt krav til. De er på mange måter et symbol på vår tid. Og krimforfatteren har som oppgave å gjøre verdens tryggeste sted til verdens farligste. – Hva om sosialarbeideren, hun som har som jobb å hjelpe deg, blir den farligste personen i verden?

Selfies handler om det overfladiske og det selvsentrerte. – Jeg ville sette fokus på et stort problem som gjennomsyrer hele samfunnet. Et individualiserende, asosialt samfunn. De fleste – er jeg redd – vil oppleve en enorm ensomhet. Smarttelefonene har gjort det mulig å trekke seg tilbake. Barn er ikke lenger gode til å leke. De mobber hverandre på nettet og foreldrene lar dem gjøre det. De vokser opp uten behov for de tette relasjonene. Hvordan kan vi rette på dette? Ved å være sammen med barna våre fra de er små. Gi dem mer av vår tid enn vi gjør nå. Leke med dem. Lære dem at vi er sosiale vesener som trenger andre.

De fleste – er jeg redd – vil oppleve en enorm ensomhet.

I denne fortellingen kommer vi også tettere på Rose og hennes fortelling. Rose er sykemeldt og en dag er hun plutselig borte. Carl, Assad og Gordon gjør det de kan for å finne henne. Men Rose bærer på en forferdelig hemmelighet. – Rose er min favorittperson. Hun er den smarteste i Avdeling Q. Hun er energi og kaos, sier Jussi.

Den åttende boka om Avdeling Q er underveis, og Jussi røper at denne gangen er det Assad som står i sentrum. – Det kommer til å bli en veldig vanskelig historie å skrive, sier han.

Jeg kjenner at jeg gruer meg. Og gleder meg.

Bøker av Jussi Adler-Olsen

EBOK – PÅSKESEKKENS BESTE VENN!

Påskelesing

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]et er slutt på den tida der du må velge med omhu hvilke bøker som får lov til å bli med deg på ferie! Med et lesebrett har du en bokhylle som veier akkurat det samme uansett antall bøker. Genialt!

[spacer]

Mange foretrekker papirboka, men eboka har mange åpenbare fordeler. Umiddelbar tilgang, vekt og tilbud. Å gå fra hytte til hytte hele påsken, blir straks en lettere bør med lesebrett. Og blir De dødes tjern for skummel, har du en vidde av muligheter. Legg opp leseløypa!

Skal du kjøpe ebok til ditt Kindlebrett, finner du oppskriften her. På denne siden finner du de fleste svar angående kjøp og bruk av ebøker.

[spacer]

[spacer]

Ingenting er som en skikkelig krimbok i påskeferien. Visste du at påskekrim er et særnorsk fenomen? At det henger sammen med et reklamestunt fra 1923?

[spacer]

[spacer]

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?[spacer]

Årets påskekrim

Ebok – påskesekkens beste venn

[spacer]

Klassisk påskekrim

Er du glad i klassisk krim? Sort messe, Hunden fra Baskerville, De dødes tjern og Mord på Orientekspressen. Sjekk ut klassikertilbudet vårt.

Ebok – påskesekkens beste venn

 

Nye helter

Krimlitteraturen er full av helter og ikke minst antihelter. Er du på jakt etter en ny serie å følge? Sjekk ut denne gjengen her!

Ebok – påskesekkens beste venn

 

 

Jussi Adler-Olsen: danskenes yndlingsforfatter

Jussi Adler-Olsen

Jussi Adler-Olsen er dansk krims fremste eksportvare. Forfatteren har tre år på rad fått hedersbetegnelsen «Danskenes Yndlingsforfatter» av danske lesere. Nå får du Selfies i pocket.

Hvor henter du inspirasjon til bøkene dine?

Ideene strømmer på om man har øynene med seg. Aviser, andre media, folk rundt deg, ideene finnes overalt. Det kan være når noen oppfører seg merkelig, eller tar en gal avgjørelse. Alt kan bli til byggeklosser i en større fortelling. Det er likevel viktig når fortellingen begynner å ta form, at forfatteren spør seg selv: Hvorfor vil jeg skrive denne boka? Hovedplottet står sterkere når man kan gi et svar på dette spørsmålet.

Hvordan utviklet du Carl Mørck-karakteren?

Carl Mørck og jeg har noen fellestrekk. Jeg heter Carl Valdemar Henry Jussi Adler-Olsen. For eksempel er vi begge egentlig svært late. Mens jeg har litt vanskelig for å akseptere akkurat det, er Carl tilfreds med å slenge beina på bordet og ta seg en lur. Carl Mørck er en kompleks type forsynt med en god porsjon ironi – satire og selvironi kombinert med sans for humor. Men ikke bare disse sidene ved ham, i tillegg til en svært omfattende profesjo­nell politikompetanse og et komplisert privat­liv, bør stå igjen som det gjengse bildet av Carl Mørck; han har også arvet noen trekk fra en av min fars pasienter som faktisk het Mørk (uten «c»). Jeg lærte å kjenne denne Mørk som barn og var veldig glad i ham. Faren min fortalte meg at Mørk hadde tatt livet av sin kone, og slik lærte jeg at det gode og det onde er grunnleg­gende elementer i oss alle. Mine minner om denne pasientens kamp med det gode og det onde inni ham selv har vært en viktig drivkraft i utformingen av hovedkarakteren, etterfor­skeren Carl. Det er også grunnen til at han til slutt fikk navnet Carl Mørck.

Hvordan vil du definere den ondskapen som bøkene dine handler om?

Vi kjenner alle til konseptet. Først og fremst som en villet handling som alle mennesker under de riktige (eller kanskje snarere de gale) omstendighetene er i stand til å utføre i en gitt situasjon, ofte med overdreven bruk av fysisk eller psykisk vold som resultat. Min oppfatning er likevel at ondskap vel så mye er påvirket av rett og slett et fravær av bevissthet. Politikerne som starter kriger, holder dette i gang, offentli­ge personer som sprer rasistiske holdninger. Det er selvfølgelig forskjell på typer av ondskap, på om du er en som egenhendig kapper av noens hode, eller en som, i ytringsfrihetens hellige navn, øver press mot en annen slik at hun eller han blir stående igjen som et mulig, framtidig offer. Men resultatet er ofte det sam­me. Ingen kan gi en eksakt definisjon av ond­skap, og ingen vet om det er noe vi er født med. Det er bl.a. derfor jeg finner dette begrepet så fascinerende og en evig kilde til underholdning i litteraturen på så mange ulike måter.

→ Les også dette intervjuet med Jussi Adler-Olsen 

Hva liker du best med å være forfatter?

Jeg setter pris på friheten det gir meg. Jeg kan jobbe når og hvor jeg vil, og jeg kan ta fri når jeg vil. På en måte. Med det mener jeg at med den suksessen jeg har oppnådd, betyr det at jeg ikke lenger har den samme friheten som da jeg begynte, fordi mange vil ha tak i meg. Det er også en av de tingene jeg virkelig liker: å være en forfatter som blir lest av mange mennesker. Det er for meg det fineste kompliment en forfatter kan få.

Hva er mest utfordrende med å være forfatter?

Jeg er alltid spent på hvor­dan en ny bok blir mottatt, ikke så mye av anmelderne, men av den vanlige leser. Liker de det jeg skriver? Eller vil de vende tommelen ned? Jeg skriver jo først og fremst for å bli lest, så det betyr også mye for meg at mine trofaste lese­re liker mitt nye materiale. Det er alltid en utfordring for meg å forene behovet for utvikling som forfatter med det å opprettholde støtten fra leserne mine.

Hvilke forfattere inspirerer deg?

John Steinbeck, Charles Dickens, Victor Hugo, absurde verk av forfatte­re som Peter Bischel, Jerzy Kosinsky og dessuten den snåle nordmannen Erlend Loe. Originale forfattere med et originalt språk og plot som får tåre­kanalene til å briste og lattermusklene til å vri og vrenge seg. Mange forskjel­lige og i ulike sjangre.

Finnes det spesifikke emner du ønsker å ta opp i thrillerne dine?

Jeg hater maktmisbruk og urettferdighet, og i alle romanene mine forteller jeg om en form for maktmisbruk og viser måter man kan bryte med den på. Jeg er overbevist om at leserne mine ikke bare ønsker å bli underholdt – de vil selvsagt det også – men de vil også lære noe som de kan ta med seg videre, noe som inviterer til refleksjon. En av grunnene til at jeg valgte å skrive krimthrille­re er at jeg på den måten kan ta opp ethvert tema. Ondskap er et nyttig verktøy, og når man beskriver kontrasten mellom godt og ondt, kan man samtidig formidle et budskap.

Hvilke tema mener du er mest sentrale i din nye bok Selfies?

Overfladiskhet og selvopptatthet.

Ideene strømmer på om man har øynene med seg. Aviser, andre media, folk rundt deg, ideene finnes overalt.

Bestill Selfies her

Dette intervjuet sto første gang på trykk i Krimmagasinet

Jussi-effekten

[dropcap custom_class=»normal»]H[/dropcap]vordan forteller jeg hjemme at jeg er forelsket i tre andre. I Carl, Assad og Rose. Ja, og litt i Jussi Adler-Olsen.

– Ferie eller jobb? Damen bak disken på DSB smiler. – Jobb, sier jeg. – Vi skal besøke Jussi Adler-Olsen. – Er det sant, utbryter damen. Det er sant. Vi er på vei til Allerød som ligger 30 kilometer utenfor København for å besøke danskenes forfattersuperstjerne. I Allerød går vi innom Allerød Bog og idé. – Skal dere til Jussi? Se her, sier innehaveren og slår opp på bokhandelens Facebook-side. Han viser oss bilder og film fra lanseringen av Jussis seneste bok, Den grenseløse. Den sjette boken i eposet om Avdeling Q. Filmen viser en helt fullsatt sal i byens kulturhus, Mungoparken. Jussi er ofte innom bokhandelen for å signere bøker. Den julen Marco-effekten ble lansert, sto folk i kø i tre timer for å sikre seg et eksemplar. Høres det kjent ut? Ja. Jussi Adler-Olsen er danskenes Jo Nesbø.

 

I en stor, grå murvilla har Jussi sin skrivestue. Villaen har han selv pusset opp. Dette er det femte huset han har kjøpt og pusset opp i Allerød. Skrivestua minner kanskje mer om en bedrift, og det jobber fem stykker der til daglig. I dag er det bare Elisabeth – Jussis personlige assistent – og Jussi som er på plass. Elisabeth er komtesse og har en hund som heter James. James er veldig glad for å se oss! Elisabeth er ifølge Jussi ansatt for å si nei på hans vegne. Og det er en svært vanskelig jobb. For Jussi sier nesten aldri nei.

 

Jussi viser oss rundt fra kjeller til loft. I kjelleren er det brannsikkert arkiv med kontrakter og originalmanus, et overvåkingsrom (jeg føler nesten at jeg er med i Avdeling Q!) og et serverrom med sikkerhetskopier av alle bøkene. I første etasje finner vi resepsjonen og et konferanserom. Her møter Jussi journalister og gjester. I annen etasje finner vi selve skrivestua. Her sitter vanligvis også kona, Hanne. Hun hjelper Jussi med å holde styr på økonomien og persongalleriet i Avdeling Q-universet. Men hun maler også. De nydeligste bilder. I loftsetasjen har Jussi innredet et komplett lydstudio. Musikk er en stor lidenskap, og han ønsker seg mer tid til å lage filmmusikk. Her oppe skrives den endelige versjonen av bøkene. Og her står bilbanen. Bilbanen brukes for å løse vanskelige spørsmål. Vi får prøve banen, men jeg har en mistanke om at jeg har fått den aller langsomste bilen.

 

I resepsjonen står det en diger reol som inneholder Jussis romaner på alle språk. En imponerende samling. 125 land og 42 forskjellige språk. Omslagene ser helt forskjellige ut fra land til land. – Hvis jeg ikke liker omslaget, gir jeg beskjed om det. Men forlagene i de ulike landene vet hva som fungerer der, og det respekterer jeg selv om omslaget er sinnsykt stygt. Jeg sier bare ifra én gang, sier Jussi. For Jussi er mer enn en forfatter. Han er forlegger. Han er forretningsmann. Og musiker. Og håndverker.

 

Året er for kort

Bøkene om avdeling Q er Danmarks mest solgte krimserie. Avdeling Q er egentlig en oppbevaringsplass hos Københavnpolitiet for den noe sære og humørsyke Carl Mørck. Mørck er opprørsk og trakasserende, men har samtidig en sterk rettferdighetssans og en oppriktig harme. Avdelingen består for øvrig av den uutgrunnelige Assad og den høyst uberegnelige sekretæren, Rose. Avdeling Q er et sted for de kaldeste av de kalde sakene. Sakene som skal forbli uløste. Tror alle.

 

Den grenseløse ble lansert 24. oktober 2014 ,og i løpet av fem dager ga Jussi 52 intervjuer og var på en rekke arrangementer. Forlaget Politiken hadde det hele på stell med alt fra kampanjer i sosiale medier til opplegg i bokhandlere.

 

– Jeg holder meg på siden av hva markedsavdelingen gjør. Jeg forsøker å finne en balansegang mellom forventning og eksponering. Nå står det store pappfigurer av meg i alle bokhandlere. Men jeg synes det er slitsomt. Jeg er alltid på etterskudd. Dette har vært den beste sommeren i manns minne, men jeg har bare sittet inne. Jeg har gått opp seks kilo i denne skriveperioden. Hjernen krever at jeg spiser. Da jeg var i Barcelona i høst, var det den første ferien på to år. Den grenseløse er trykket i 230 000 eksemplarer, og alt i denne prosessen krever et tett løp. Alle er presset, og i en lanseringsperiode på seks uker, forsøker jeg samtidig å skrive på det som skal bli den syvende boken i serien. Året er for kort. Kan jeg leve opp til forventningspresset? Ja. Men jeg er ikke like sikker på at de rundt meg mener det samme. Jeg merker ikke janteloven, men jeg tror folk likevel går og venter på at jeg skal snuble. Den dagen jeg ikke lykkes med bøkene, har jeg fri.

Gode hjelpere

I Den grenseløse må Avdeling Q løse en 17 år gammel drapssak som blir hentet opp igjen. En ung, livsglad kvinne forsvant og ble funnet drept hengende i et tre. Saken er både vanskelig og mystisk.

 

Jussi har et godt hode for å utvikle spennende og intrikate plot. Han har én hovedregel: Hver historie skal være ny og annerledes. Ofte dukker starten på en historie opp helt tilfeldig. Ideen til Den grenseløse kom mens han satt og så på tv i Barcelona. Åtte av de kanalene han var innom handlet om å legge tarotkort. Én kanal henvendte seg kun til homoseksuelle. En annen ville helbrede homoseksualitet. Og folk ringer inn hele natten for å få svar på sin søken. Dette betaler de mye penger for. – Dette var samtidig både skremmende og lattervekkende. Litt senere oppsøkte jeg en alternativmesse. Det var en lang korridor med avlukker på begge sider. Bak avlukkene foregikk det alt mulig rart. Alt det jeg overhodet ikke skjønner noe av. Fra Mirakel-Per til håndspåleggelse. Vi tror det er tull, men dette er virkeligheten. Jeg er opptatt av folk som ser annerledes på ting. Som stadig er på søken etter noe. Og jeg har respekt for det. Hva får deg til å gå inn i det ene eller det andre avlukket? Der starter Den grenseløse. Så er spørsmålet: Hvem er den grenseløse? Det skal jeg ikke svare på her.

 

Eposet om Avdeling Q er på ti bøker og Jussi har alle synopsisene klare. Er han alltid like skråsikker? – Jeg er svært selvkritisk når jeg skriver. Men jeg får god hjelp. Man kan være bevisst selvkritisk eller ubevisst selvkritisk. Å være ubevisst selvkritisk er konstruktivt. Det er som i musikk. Jeg vet om jeg er på riktig sted. At det er balanse i det jeg gjør. Jeg merker med én gang om det fungerer eller ikke. Jeg skriver alltid i WordPerfect med hvit skrift på blå bakgrunn. Da kan jeg ikke blende meg selv med fancy overskrifter, paginering og marg. Og jeg blir ikke forstyrret av mail. Men jeg trenger musikk når jeg skriver. Uten musikk blir det ingen bøker. Og så lytter jeg til mine tre kritikere. Hanne er en begavet leser som har et følelsesregister jeg stoler fullt og helt på. Når hun sier at hun ikke tror på en av personene, ja da gjør jeg noe med det. Hun er til stor hjelp når jeg skal bygge ut karakterene. Henning er den eneste som kjenner avslutningen på alle mine romaner. Han er en gammel venn, og i skriveprosessen setter vi oss ned sammen og diskuterer. En samtale mellom venner, men også en slags sikkerhetskopi. Og så er det Anne Christine. En fabelaktig leser. Jeg retter alt hun foreslår.

 

– Det må være deilig at Den grenseløse har fått så mange gode anmeldelser? – Jeg skriver ikke for anmelderne. Jeg skriver for én leser. Han som ligger alene i sengen sin med en bok. Anmeldere leser ikke av lyst, men av plikt. Det er klart jeg er følsom, det er vi alle. Men 5 stjerner gir meg ikke like mye som når Hanne og Henning – etter å ha lest siste kapittelet i en ny roman – kommer inn på kontoret og gir meg tommelen opp. Dét betyr alt! Den grenseløse er en politiroman, og at politimenn har sagt at dette er den beste danske politiromanen som er skrevet, betyr mer enn en anmeldelse. Det har selvfølgelig endret seg med årene. Da jeg skrev min første roman, gråt jeg av glede over en god anmeldelse.

 

Den hemmelighetsfulle øya

I bøkene om Avdeling Q har Jussi tatt oss med rundt i Danmark. Den grenseløse foregår på Bornholm og Öland. – På Öland er det et digert område midt på øya som kalles Alvaret. Området har en helt spesiell natur du ikke finner andre steder. Grunnen til at området ikke er bebygget, skyldes familier som ikke kunne enes. Ikke engang innad i familiene. Jeg syntes det var spennende å legge handlingens senter på egoismens øy. Og Bornholm er det fineste, lille stykke infrastruktur i Danmark. Et Lilleputt-land både geografisk, språklig og kulturelt. Om vinteren er det mørkt og avsondret med mange gårder som ser ut som om de kan romme skumle ting. Og det gjør de også. Om sommeren kommer det rundt 600 000 turister. Det skaper en ubalanse i samfunnet som er utrolig interessant. Og øya har en historie som rommer alt. Blant annet har det vært et sentralt område for kulturer som tilber solen. Jeg har vært på øya og fått tilgang til alt jeg ønsker meg. Politistasjonen, våpenlageret og mange fantastiske personer som har vært til stor hjelp. Alt i Den grenseløse stemmer geografisk.

 

I Den grenseløse stifter vi bekjentskap med Naturabsorbsjonsakademiet på Öland og akademiets karismatiske guru Abu Abanshamash. Det kan virke som om alternative trosretninger har fått større og større fotfeste. Handler dette om at tradisjonell religion mister fotfestet eller er det en oppblomstring av individualisme? spør jeg Jussi Adler-Olsen. – Det kan handle litt om det siste, men først og fremst handler det om trygghet. At vi ønsker å forløse vår angst med trygghet. Ritualer er trygghetsskapende. Bare tenk på dåp og bryllup. Samtidig tenker jeg at det er viktig å forholde seg til endringer livet. Det skjer alltid noe som rokker ved vår tilværelse. Skilsmisse. Dødsfall. Du kan ikke leve som før, du må forandre deg. De fleste av oss reagerer ikke som vi bør reagere når slike omfattende endringer skjer.

Like doven som Carl Mørck

I tillegg til en ny historie for hver bok, følger vi også Carl, Assad og Roses egne historier. Hva skjedde da Carl og makkerne ble utsatt for et bakholdsangrep? Hvorfor er Assad så hemmelighetsfull om sitt tidligere liv. Og hvem er egentlig Rose? Som personer blir de tydeligere for hver bok. – Kort oppsummert kan vi si at Carl søker etter fred fra fortiden, Assad innhentes hele tiden av fortiden. Og Rose? Rose fornekter fortiden. – Som leser liker vi å følge dem, og vi er nysgjerrige på dem. Og vi kan på et vis kjenne oss igjen i alle tre. De har blitt folkekjære. Men vil du savne dem når den tiende boken er ferdig? – Nei, jeg tror ikke det. Historiene er godt avrundet, så jeg tenker det skal gå fint å si farvel. Men det kan jo hende at vi får et glimt av dem i de bøkene jeg skal skrive etter at serien er avsluttet. Det vet man aldri.

 

Jussi bruker mye humor i bøkene om Avdeling Q. – Jeg må bruke humor for å skrive disse bøkene. Syrlighet, ironi og satire er viktige virkemidler. Carl Mørck smiler. Men i små, små glimt. Dét er vanskelig å overføre til lerretet. – Når jeg setter meg ned for å skrive, så skriver jeg. Da er det ikke å ta seg en tekopp eller stirre ut av vinduet. Min kopp te er vitsene og humoren. Carl, Assad og Rose er tre høyst ulike personer. – Privat ligner jeg nok mest på Carl. Som politisk menneske ligner jeg mest på Assad. Og Rose representerer kaoskraften vi alle trenger. Jeg er doven av natur, akkurat som Carl. Det er det beste i verden – å sitte med bena på bordet og se fotball på TV. Assad er katalysatoren i Avdeling Q, og jeg kan merke at Carl viser fingeren til meg når Assad kommer inn og røsker tak i ham.

 

Jussi har en god produksjon av bøker bak seg på ganske få år. – Jeg skriver når jeg har timene til det. Det kan være én time eller 11 timer. Jeg tror ikke på skrivesperre. Da handler det om noe annet. Enten at historien din ikke er god nok, eller at du er lat, eller at du ikke har talent. Når jeg skriver, avslutter jeg alltid litt før jeg har tenkt. Jeg skriver ikke ferdig avsnittet, for da kommer jeg lettere i gang dagen etter. Det er ganske vanskelig, men det fungerer.

 

Som tidligere forlegger har Jussi en bevisst holdning til forlagene han utgis på. – Jeg har stor respekt for alle på forlaget som ikke bare investerer penger, men også masse tid på mine manus. Jeg velger mine kamper med omhu og kjemper til vi står på samme plattform. Jeg er nøye med hvilke forlag som representerer meg i utlandet, og jeg liker å vite hva de planlegger – fra omslag til markedsplaner. Forleggeren i meg er opptatt av at forfatterskapet mitt ikke skal brandes, men familiegjøres. Når de vet hvem jeg er og jeg vet hvem de er, skjer det noe annet. Og er jeg en grei fyr, kan det hende at de strekker seg litt lenger. Og så er det viktig for meg at alle tjener på at jeg nettopp er på deres forlag.

 

Gleder seg til å lese Jo Nesbø

Jeg er selvfølgelig nysgjerrige på om den syvende boken om Avdeling Q. Er han i gang? – Jeg kjenner teamet, jeg kjenner tittelen og jeg kjenner historien. Vi skal inn i hodet på Rose denne gangen. Hva slags hemmelighet bærer hun på? Den vil foregå i og rundt København – kanskje med en liten avstikker. Jeg vil sette fokus på et stort problem som gjennomsyrer hele samfunnet, men som vi overhodet ikke ser omfanget av. Ikke ennå. Det kan synes som det blir lite tid til å legge bena på bordet og se på fotball. – Ja, det er veldig hektisk, bekrefter Jussi.

 

At skandinavisk krim går godt i utlandet, er ingen nyhet. Mange mener at det startet med Millenium-trilogien til avdøde Stig Larsson. – Jeg tror det vi ser nå, er en synergieffekt som ikke har noe med Stig Larsson å gjøre. Det har blant annet med Jo Nesbø og meg selv å gjøre. Jeg har ikke lest noe av Nesbø. Jeg gleder meg til å gjøre det, men jeg må skrive ferdig serien om Avdeling Q først. Jeg er redd for å plagiere ubevisst. Min yndlingsroman er Oliver Twist. Da en anmelder sa at Marco-effekten var en Oliver Twist-fortelling, så jeg øyeblikkelig hva han mente.

 

Jeg ymter frempå om et mulig norgesbesøk før vi avslutter samtalen og går hvert til vårt. – Jeg er veldig glad i Norge og mine norske lesere, så det vil jeg prøve å få til, sier Jussi.

Bøker av Jussi Adler-Olsen

 

5 tegn på at du er klar for en ny Jussi-bok

  • Du har døpt datteren din Rose
  • Når du ser et bilde av politistasjonen i København, tenker du: Der sitter Carl
  • Du vet hvor Rønneholtparken ligger
  • Du tenker på Assad når det er krydder-te på kannen
  • Du legger ferien din til Bornholm fordi du vet at det er der det neste eventyret om Avdeling Q foregår

Flere artikler om Jussi Adler-Olsen