Stikkord: Jostein Gaarder

Julehefte – julestemning for hele familien

– Mat til julen, gjentok Mummitrollet forbauset. Spiser den også? I jula skal alt helst være som det alltid har vært. Duften av julemat, skinnet fra stearinlysene, snøen som daler stille ned. Med sanger og fortellinger av blant annet Astrid Lindgren, Tove Jansson, Alf Prøysen og H.C Andersen gir vi deg den rette stemningen.

Dette juleheftet passer for hele familien, og vil være med på å skape gode tradisjoner i årene som kommer. Det blir blant annet gjensyn med:

Jul i stallen av Astrid Lindgren
Granen av Tove Jansson
Grantreet av H. C Andersen
Vesle Annes julegave av Inger og Lasse Sandberg
Hjemmusa og Fjellmusa av Asbjørnsen og Moe
Itte no´ knussel av Barbra Ring

Og så er det selvfølgelig tekst og melodi på kjente og kjære sanger som Julekveldsvise, Adventslysene og Musevisa.

Alle eventyrene og sangene er rikt illustrert.

Kun 149,-

 

Mamma, våkn opp, sa Mummitrollet forskrekket. Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul. Hva mener du, sa Mummimamma og stakk nesen i været. Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. Men ingenting er i orden og noe er blitt borte og alle løper rundt som gale.

Fra Granen av Tove Jansson

Illustrasjon: Tove Jansson

 

Julemysteriet – den fineste julekalenderen

I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Julemysteriet av Jostein Gaarder er kanskje den aller fineste julekalenderen.

I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabeth og hennes reise til Betlehem. Ta barna med inn i Jostein Gaarders magiske verden.

Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien. Hvem har laget den forunderlige julekalenderen? Kan de være den mystiske blomsterselgeren på torget? Handler fortellingen på de små papirlappene om Elisabeth, som en gang for mange år siden ble borte for moren sin under julehandelen? Julemysteriet er en kalenderbok der Jostein Gaarder forener historisk innsikt og fabulerende fantasi på en enestående måte. Og ingenting er hyggeligere enn en felles lesestund…

Det var midt i skumringstimen. Julegatene var tent, tjukke snøfiller danset mellom lyktene. I gatene myldret det av mennesker.

Blant alle de travle menneskene gikk pappa og Joakim. De hadde reist til byen for å kjøpe julekalender, og det var i siste liten, for i morgen var det 1. desember. Både i Narvesenkiosken og i den store bokhandelen på torget var de utsolgt.

Joakim rykket hardt i pappas hånd og pekte inn i et lite butikkvindu. Foran en bunke med bøker var det stukket inn en julekalender med mange skarpe farger.

– Der! sa han.

Pappa snudde seg:

– Da er vi reddet.

De gikk inn i en knøtt liten bokhandel. Joakim syntes det så litt gammelt og slitt ut der inne. Langs alle veggene var det hyller fra gulv til tak, og i alle hyllene stod bøkene tett i tett.

Nesten ingen av dem var like.

På disken lå en hel stabel av julekalendere. Det var to slag. Den ene kalenderen hadde et bilde av en julenisse med reinsdyr og slede. Den andre hadde et bilde av et fjøs med en bitte liten nisse som spiste grøt av en stor bolle.

Pappa holdt de to kalenderne opp.

– I denne er det sjokoladefigurer, sa han. – Men det er jo ikke tannlegen så glad for. I den andre er det noen små figurer av plast.

Joakim ble stående og studere de to kalenderne. Han visste ikke hvilken han ville ha.

– Det var annerledes da jeg var liten, fortsatte pappa.

Joakim så opp på ham. Han ville gjerne høre om det.

– Hvordan var det, da?

– Da var det bare et bitte lite bilde under lukene, ett for hver dag. Men vi var like spente hver eneste morgen. Vi pleide å gjette på hva det var bilde av. Så åpnet vi … ja, så åpnet vi, skjønner du. Det var som å åpne døren til en annen verden.

***

 

Tilbud kr. 179,-

I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Julemysteriet av Jostein Gaarder er kanskje den aller fineste julekalenderen.

Sofies verden 25 år

Sofies verden fyller i 2016 25 år

«Sofie Amundsen var på vei hjem fra skolen. Det første stykket hadde hun gått sammen med Jorunn. De hadde snakket om roboter. Jorunn hadde ment at menneskets hjerne var som en komplisert datamaskin. Sofie var ikke helt sikker på om hun var enig. Et menneske måtte da være noe mer enn en maskin?»

 

Sofies verden fyller i 2016 25 årHvor kommer dette utdraget fra? Jo, det er begynnelsen på romanen Sofies Verden av Jostein Gaarder. I år er det 25 år siden den kom ut på Aschehoug forlag. Ingen – og aller minst Jostein Gaarder selv – hadde den fjerneste anelse om at 50 millioner mennesker skulle komme til å kjøpe romanen hans om filosofiens historie. At den skulle havne på utallige bestselgerlister og oversettes til 63 språk. Og han ante selvfølgelig ikke at han en gang i Kina, skulle bøye seg ned mot en gammel kvinne som satt i en mørk undergang under en motorvei med en trekasse foran seg og solgte gamle bøker, og kjøpe en kinesisk piratutgave av Sofies Verden.

Sofie-familien

Tidligere i år møttes alle Jostein Gaarders forleggere fra hele verden til en reunionfest under bokmessa i Frankfurt. Som de gjorde i 1994, da Sofies verden hadde blitt en internasjonal bestselger. – Det var hele Sofie-familien som var invitert. Det var nesten som da jeg giftet meg. Jeg fikk en ny storfamilie. Jeg måtte si der som jeg sa da jeg giftet meg: Jeg gleder meg til å bli kjent med dere alle, men jeg klarer ikke besøke alle med én gang. I år besøkte jeg Romania for første gang. Nå har jeg gått hele runden. Det er nesten som et sølvbryllup. Men nå har vi hele forfatterskapet til felles. Ikke bare Sofie.

Superstar

I podcasten forteller Jostein om alle de små jentene som ble oppkalt etter Sofie og som nå har blitt voksne. Da boka kom ut i Tyskland, lå han på førsteplass på bestselgerlista til Der Spiegel i hele to år og fremdeles topper Sofies verden bestselgerlista i Kina. – Fremdeles – så mange år etter – er du en skikkelig superstar, fastslår redaktør Mia Bull-Gundersen.

Den 5. desember fyller Sofies verden altså 25 år og er nå en av verdens mest solgte og leste romaner. Og Sofie selv? Hun blir 40. Det må feires!

Hør om den eventyrlige reisen og om hva som skjedde da Jostein dro på utflukt og ikke ble trodd.

Historien bak boka: Dukkeføreren

Jostein Gaarder

Jostein Gaarder gir ut sin første roman for voksne på åtte år. Det er klart redaktør Mia Bull-Gundersen gleder seg! Hun har intervjuet forfatteren om boka som kommer.

Mia: I år er det 25 år siden du ga ut Sofies verden, romanen som er oversatt til over 60 språk og solgt i 45 millioner eksemplarer. Det er åtte år siden din forrige roman for voksne, Slottet i Pyreneene, og den er utkommet på 27 språk siden den gang. Din popularitet over hele verden tar visst aldri slutt, Jostein. Du er fremdeles superstar når du reiser i utlandet. Hva sier man til slikt?

Jostein: Jeg har sagt det samme i 25 år, nemlig at jeg opplever situasjonen som surrealistisk. Det er naturligvis morsomt, men det kan også være utfordrende. Jeg må liksom representere noe mer enn den jeg føler meg som. Men bevares – det er jo et eventyr! Bøkene mine lever der ute i verden som såkalte «longsellers». Hver eneste dag får jeg henvendelser fra forlag og medier i mange utland. Jeg trodde det skulle gi seg, men det bare fortsetter og fortsetter.

Mia: I Dukkeføreren som kommer ut 1. mars, treffer vi Jakop. Hvem er han?

Jostein: Jakop er en middelaldrende lektor. Han er en underlig skrue som lever et ensomt liv. Han har ingen familie. Likevel er det noe ved ham som genererer stadig nye historier. Og dem blir det mange av. Jakop har en eneste nær venn i Peder Ellingsen Skrindo – eller bare Pelle. De to kameratene har en felles interesse: De er intenst opptatt av å utforske ordenes slektskap og opprinnelse. Pelle trekker dessuten Jakop med seg inn i de mest bisarre situasjoner. Ikke minst kommer dette til uttrykk når de møter Agnes.

Jeg hadde ikke kunnet skrive Dukkeføreren om det ikke var mye av meg selv i mannen jeg skriver om. – Jostein Gaarder

Mia: Hvem er Agnes?

Jostein: Hun er en kvinne som river Jakop ut av hans besynderlige livsførsel og konfronterer ham med at han må våge å leve sitt eget liv og ikke snylte på andre menneskers fellesskap. Forholdet mellom Jakop, Pelle og Agnes blir et lite trekantdrama. Og hvem trekker det lengste strået, Jakop eller Pelle?

Mia: Jakop har altså bare én familie, nemlig den indoeuropeiske språkfamilien. Og den har han et nærmest erotisk forhold til. Hvorfor?

Jostein: Kanskje er det en familieerstatning? Jakop blir en kløpper til å spore opp ords etymologier, altså ordenes slektskap og opprinnelige betydning – og her har han også Pelle med på laget.

Mia: Vi i redaksjonen og du selv har sammenlignet Dukkeføreren med Sirkusdirektørens datter  fra 2001. Hvorfor?

Jostein: I Sirkusdirektørens datter forteller jeg om Petter, en antihelt som ikke skriver bøker selv, men som etablerer seg som en «forfatterhjelper» eller ghostwriter ‒ en næring han tjener seg styrtrik på ‒ og han blir litt av en verdensmann. Det er mye av Petter i meg. Slik er det også med Jakop i Dukkeføreren. Jeg hadde ikke kunnet skrive denne romanen om det ikke var mye av meg selv i mannen jeg skildrer. Selv er jeg velsignet med en stor familie, og jeg har venner og bekjentskaper over absolutt hele verden. Likevel er det mye av meg i antihelten Jakop, selv om han knapt har vært utenfor Norges grenser. Jakop samler på sigaresker med noen svært personlige eiendeler, og jeg samler på forskjellige utgaver av mine egne bøker, for tiden ca. 1000 i tallet. Det blir nesten som å samle på noe av seg selv. Jeg skal ikke her røpe hva Jakop  legger i disse sigareskene, annet enn at også hans samling er betydelig.

Mia: Men Jakop er et fryktelig ensomt menneske. Det er vel ikke du, Jostein?

Jostein: På engelsk skilles det mellom «loneliness» og «solitude». Jakop er åpenbart en «lonely» person, og det kan jeg ikke kalle meg selv. Men jeg vet litt om «solitude». Jeg har reist mye alene, og sittet alene og skrevet. Som mange andre har jeg dessuten kjent på hvordan det er å stå alene mellom himmel og jord. Vi kommer alene til verden, og vel, her blir vi tatt imot av varme hender. Men så er vi overlatt til oss selv igjen når vi en dag skal bryte opp. Det er mange avskjeder i Dukkeføreren, svært mange.

Mia: I løpet av de siste årene har du skrevet flere barnebøker og Anna – en roman for ungdom om klimaendringene. Synes du vi opererer med kunstige skiller mellom romaner for ungdom og voksne?

Jostein: Det er iallfall glidende skiller.  Romaner for ungdom kunne vært utgitt for voksne og omvendt. Jeg synes mitt forfatterskap har noe enhetlig over seg. Barneboken Det spørs er ikke uten relevans for voksne. Og konstruksjonen i Dukkeføreren minner mye om måten jeg har komponert mine ungdomsromaner på. Nesten alt jeg forteller i Dukkeføreren vil en ungdom forstå. Men den utgis som en roman for voksne fordi det er noe med språket og livserfaringene i teksten som gjør den til en roman for voksne.

Mia: I flere av romanene dine skriver du inn en indre stemme, en slags annen stemme, eller annenstemme, som får uttrykk i originale figurer; som Jokeren i Kabalmysteriet, engelen Ariel i I et speil, i en gåte eller Meter’n i Sirkusdirektørens datter. Kan du røpe om du har med noen slik figur også i Dukkeføreren?

Jostein: Nei, er’u gæren!

Mia Bull-Gundersen er seniorredaktør  i Aschehoug Litteratur

Det ligger flere selvbiografiske momenter både bak Petter i Sirkusdirektørens datter og nå bak Jakop i Dukkeføreren. Skjønt kanskje ikke selvbiografisk. Men det er elementer av selvportrett i hvordan jeg har tegnet disse skikkelsene, selv om speilbildene jeg holder opp, er forvridde og fordreide. De er som sånne trollspeil man finner på tivoli med en festlig blanding av konkave og konvekse speilflater. – Jostein Gaarder