Stikkord: Jo Nesbø

Det er ikke farlig med tykke bøker

Det kan virke avskrekkende å plukke opp en bok som ser ut som en murstein og veier det som føles som et tonn. Hundrevis av sider, stappfulle av ord. Hvordan skal du ha tid til alle disse sidene innimellom alt du ellers har å gjøre?

Av: Julie Engvik

Redaktør Øyvind Pharo ser litt annerledes på det.

Historiske romaner, fantastybøker og biografier har alltid vært lange bøker. Og i det siste begynner også krimromanene å bre om seg i omfang. Vi vil ha mer, virker det som.

– Bøker er jo omfattende av en grunn. Det gir deg mer tid med karakterer og univers og slipper deg inn under overflaten. Og så bruker vi jo mer og mer tid på tv-serier og vil ha mer bakgrunn og historie der, hvorfor skulle ikke det gjelde bøker også?

Både på tv-skjermen og på kinolerretet brer serier og filmer seg ut med lange episoder, oppfølgere og prequels, og bygger ut universene vi etterhvert blir veldig godt kjent med og engasjerte i. Hvis vi allikevel tar oss tid til å se på alt dette, så rekker vi vel en bok også?

Nå kommer sommeren, sola skinner og gjør skjermene uleselige. Ingen tid er vel bedre enn nå til å plukke opp en god, tykk bok.

– Livet er for kort til å lese dårlige bøker, men lange bøker er ikke noe problem.

Tykke bøker å begynne med

Og er det for tungt å bære kan du jo holde deg til vektløse ebøker!

Hyller Nesbøs Macbeth

Professor i litteratur, James Shapiro, hyller Nesbøs versjon av Macbeth i søndagens utgave av New York Times Book Review. Han mener at Jo Nesbø er vår tids største krimforfatter.

En av gledene ved å lese denne boken, er å se Nesbø løse den formidable utfordringen det er å integrere elementene fra stykket som ikke passer inn i en realistisk krimfortelling. Spesielt det overnaturlige: heksene, profetiene, visjonene og den mystiske figuren Hekate, skriver Shapiro. Og videre: Det er vanskeligere enn det ser ut å skape en verden som er tro mot Shakespeares original, og som samtidig føles moderne og ekte. Å plassere Shakespeares historie i en verden med dop, gjenger og korrupte offentlige ledere, er en god måte å løse det på. (…) Til sist gir han oss en mørk, men håpefull Macbeth. En som passer for vår turbulente tid (…), avslutter Shapiro.

Les hele anmeldelsen her

I podcast-episoden Jo Nesbo Reimagines Macbeth fra New York Times Book Review sier Shapiro at Nesbø er vår tids største forfatter innenfor krimsjangeren.

Hør podcasten her

James Shapiro er professor i engelsk litteratur og underviser i Shakespeare ved Columbia University.

Siden lanseringen 15. mars har Jo Nesbøs Macbeth ligget på førsteplass på bestselgerlisten. Opplaget er nå på 130 000. Romanen er også lansert i USA, Canada, Storbritannia, Danmark og Sverige.

Skrivekunst i verdensklasse

 

Nesbøs Macbeth – skrivekunst i verdensklasse!

Skrivekunst i verdensklasse, forrykende, mesterlig og feberhet, apokalyptisk triumf. Anmelderne elsker Jo Nesbøs Macbeth.

Tittelen avslører muligens noe av innholdet, men der Shakespeares Macbeth handler om kampen om kongetronen, handler Nesbøs Macbeth om kampen om politimestertittelen. Handlingen er lagt til en korrupt by et sted i Europa på 70-tallet. Den tidligere korrupte politimesteren som styrte industribyen ned i en hengemyr av kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er maktkampen i gang.

– Det handler om hvor langt man er villig til å gå for å få makten – og for å beholde makten. Og kostnadene ved denne type maktbegjær, sa Jo Nesbø til VG.

Kjøp boka her

→ Kjøp eboka her

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

I Macbeth inviterer Jo Nesbø oss inn i et mørke – fysisk og mentalt. Skildringen av den nærmest nedlagte industribyen med rust, regn og rusmisbrukere på jakt etter «brygg» – et ekstremt avhengighetsskapende meth-lignende stoff – korresponderer fantastisk med maktspillet som gradvis introduseres og utspilles. Og valgene. De fatale valgene. Vi kan alle havne i en situasjon der vi velger galt og de valgene vi tar får uante konsekvenser – for oss selv og for andre. Men et like viktig spørsmål – hvorfor velger vi det ene fremfor det andre. Macbeth er fortellingen om nettopp det.

Påskekrim – et særnorsk fenomen

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?

Kriminallitteratur til påske er blitt en norsk tradisjon. Til en skikkelig påske med skitur, appelsin, kvikklunsj og hyttekos hører også en god kriminalroman. Hvordan er det blitt slik?

Tekst: Synnøve Tresselt

Forklaringen har sannsynligvis sitt utspring i en annonse Gyldendals forlegger Harald Grieg fikk satt inn i avisene lørdag før palmesøndag i 1923. Plutselig sto det tvers over forsidene, plassert rett under tittelhodet, Bergenstoget plyndret i natt. Det så ut som en nyhetsak, men i virkeligheten var det reklame for Nordahl Griegs og Nils Lies nye kriminalroman med samme tittel, utgitt under psevdonymet Jonathan Jerv. Opplysningen om at dette var en forlagsannonse, sto med så liten skrift at det var det få som la merke til. Avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget. Men boken ble en stor suksess, og året etter satset også Aschehoug på krim i påsken. Andre forlag fulgte etter, dermed var påskekrimmen blitt etablert, og den lever fremdeles i beste velgående.

Les også:

Pakk lett med ebøker
Pocketpåske
Påskekrim på øret? Møt Egeland, Teige, Nore og Wiik

Sett utenfra fortoner den norske påskekrimmen seg som et kuriøst fenomen. Det finnes ingen tilsvarende kobling mellom en litterær sjanger og en tradisjonell høytid noe annet sted. Utenlandske forfattere er blant dem som ikke helt skjønner dette. Da den amerikanske krimforfatteren Chelsea Cain besøkte Norge rett før påske, oppsummerte hun det slik: «Ikke si noe til alle de andre landene, men Norge er favorittlandet mitt. Jeg har vært på besøk én gang, da jeg var i Oslo på boklansering. Jeg spiste torsketunger og besøkte Munchmuseet og kjøpte en brodert lue som forleggeren min fikk meg til å love at jeg ikke skulle ta på meg før jeg var ute av landet (jeg får forresten fremdeles mange komplimenter for den lua). Jeg var også ute på byen og presterte å glemme ting på hver eneste av de fire restaurantene og barene jeg var på (den kvelden er veldig tåket). Siden dette var rett før påske, fikk jeg ustanselig høre at nordmenn elsker å lese skikkelig krim i påskeferien. Jeg tenkte at det sikkert var for å gi meg en oppmuntring, men neida, det viser seg at dere er stein gale, alle sammen … My kind of people.»

Nordic noir – ny helt!

Merk deg navnet Heine Bakkeid først som sist. Hans andre krimroman er fascinerende nordic noir av høy kvalitet, skriver VG og triller en sekser på terningen.

Elin Brend Bjørhei i VG skriver videre at Møt meg i paradis er noe av det nærmeste hun har kommet Jo Nesbø i stil og karakter. Møt meg i paradis er den andre boken i serien om Thorkild Aske.

Jeg skal savne deg i morgen

Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske har nettopp sluppet ut av fengsel når han overtales til å reise til et nedlagt fyr i det nordnorske havgapet: en ung mann nettopp har forsvunnet. Høststormene herjer, og mørketiden nærmer seg. Det blir snart klart for Aske at han ikke er alene på den forblåste fyrholmen.

Meget lovende. (…) Vi ønsker et nytt talent velkommen. (…) Den overnaturlige mystikken er noe av det beste med Jeg skal savne deg i morgen.  – Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad

En spennende historie i røft nordnorsk miljø med stormende hav og fyr. – Dagens Nyheter, Sverige

Møt meg i paradis

Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir overtalt til å bistå den kjente krimforfatteren Milla Lind med research til hennes nye bok. Linds forrige konsulent, også en tidligere politimann, ble drept mens de jobbet med Millas krimfortelling, som skal ta utgangspunkt i en sak fra virkeligheten der to unge jenter på mystisk vis har forsvunnet fra en barnevernsinstitusjon. Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han første trodde, verken med savnetsaken, med Milla Lind eller med drapet på mannen han tok over for.

Kjøp boka her

Herlig mørk fornøyelse. Merk deg navnet Heine Bakkeid først som sist. Hans andre krim er fascinerende nordic noir av høy kvalitet. Antihelten Thorkild Aske frembringer flere av de samme følelsene vi får av Jo Nesbøs Harry Hole der han strever mot menneskelig forfall og fordervelse. Plot og karakterer fascinerer så sterkt at boken er vanskelig å legge bort.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Så hva med å bli kjent med Thorkild Aske i påsken?

Gjør deg klar til Macbeth av Jo Nesbø

«Du blir min undergang, Lady.» Og denne boka bli din undergang. Spesielt om du hadde planer om å gå på ski, eller se en nye serie, i nærmeste framtid. For denne boka kommer til å fange all din oppmerksomhet.

Bli med på lansering

15. mars lanseres Macbeth på Vippa i Oslo, og du kan bli med på arrangementet. Det blir bokbad med Jo Nesbø og Tore Renberg, konsert med Valkyrien Allstars og selvfølgelig: boksalg!

Dette blir en kveld u ikke glemmer med det første. Ta med en venn, og bli med inn i Nesbøs verden.

Meld deg på via Facebook-arrangementet her.

Sitater

Hans kone sa at han foretrakk å operere solo fordi han ikke likte mennesker. Det kunne være noe i det, men sannheten var vel snarere det motsatte. At mennesker ikke likte ham.

Det er først når du har tilhørighet, når du kjenner ekte samhold, at du kan være virkelig fri.

For evig troskap er umenneskelig og sviket menneskelig.

Macbeth og Lady. Lady og Macbeth. De pustet i takt nå.

«Du blir min undergang, Lady, du veit det?» Hun smilte. «Og du vet at jeg blir med deg dit du skal.»

 

Forhåndsbestill boka her
Les utdrag her

Macbeth av Jo Nesbø

 

Når makt betyr alt, vil blodet flyte

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Jo Nesbøs Macbeth

I Jo Nesbøs Macbeth handler det ikke om kampen om kongetronen, men om kampen om politimestertittelen. Og handlingen er lagt til en korrupt by i et sted i Europa på 70-tallet. Les utdrag fra boka som lanseres 15. mars.

Forhåndsbestill boka her

Når makt betyr alt, vil blodet flyte

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Bli med på lansering på VIPPA 15. mars

Ville signere 10 000 bøker med eget blod

UTDRAG «Hva?» Han blunket i soverommets mørke. Hun gjentok ordene. «Du må drepe Duncan.»

Lady hørte lyden av sine egne ord, kjente dem vokse i munnen og overdøve det bankende hjertet.

Macbeth satte seg opp i senga, så nøye på henne. «Er du våken, eller snakker du i søvne nå, elskede?»

«Nei. Jeg er her. Og du vet at det må gjøres.»

«Du har hatt en vond drøm. Og nå …»

«Nei! Tenk på det. Det er logisk. Det er ham eller oss.»

«Mener du at han vil oss noe vondt? Han har akkurat forfremmet meg.»

«I navnet er du kanskje sjef for Orgkrim, men i praksis er du prisgitt Duncans ønsker. Om du vil stenge Obelisken, om du vil jage dopselgerne fra strøket rundt Inverness og øke patruljeringen i gatene her så folk føler seg trygge, må du være politimester. Og det er bare de små tingene. Tenk på alle de store tingene vi kunne få til med deg i politimesterstolen, elskede.»

Macbeth lo. «Men Duncan vil gjøre store ting.»

«Jeg tviler ikke på at han ærlig og oppriktig vil, men for å få til store ting må en politimester ha støtte hos det brede lag av folket. Og for folket i denne byen er Duncan bare nok en snobb som har havnet i en sjefsstol, akkurat som Kenneth var, akkurat som Tourtell på rådhuset. Det er ikke fagre ord som vinner folket, det er hvem du er. Og du og jeg er en av dem, Macbeth. Vi kjenner det de kjenner. Vi vil det de vil. Hør her. ’Av folket. For folket. Med folket.’ Skjønner du? Det er bare vi som kan si det.»

«Jeg skjønner det, men …»

«Men hva?» Hun strøk hånden over magen hans. «Vil du ikke styre? Er du ikke en mann, vil du ikke være på toppen? Er du fornøyd med å slikke andres støvler?»

«Naturligvis ikke. Men hvis vi bare venter, vil jeg kanskje havne der uansett. Som sjef for Orgkrim er jeg tross alt nummer tre fra toppen.»

«Men du er ikke tiltenkt politimesterkontoret, kjære! Tenk deg om. Du er gitt denne jobben for at det skal se ut som vi er like bra som dem. De vil aldri gi deg toppkontoret. Ikke frivillig. Vi må ta det.»

Han snudde seg over på siden med ryggen mot henne. «La oss glemme dette, elskede. Slik du har glemt at det er Malcolm som blir politimester om Duncan skulle falle fra.»

Hun tok tak i skulderen hans, dro ham tilbake så han ble liggende vendt mot henne igjen.

«Jeg har ikke glemt noe. Jeg har ikke glemt at Hekate har sagt at du skal bli politimester, og det betyr at han har en plan. Vi tar oss av Duncan, så får han ta seg av Malcolm. Og jeg har ikke glemt den kvelden du tok deg av Ernest Collum. Duncan er Collum, elskede. Han holder en pistol mot hodet på drømmen vår. Og du må finne det motet du hadde den kvelden. Du må være den mannen du var den kvelden, Macbeth. For meg. For oss.» Hun la hånden mot kinnet hans, myknet i stemmen. «Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.»

Han lå der. Taus. Hun ventet. Lyttet, men ingen ord overdøvet hennes bankende hjerte nå. Han hadde ambisjonene, drømmene og viljen, det visste hun, det var de som hadde løftet ham opp fra det hullet han hadde befunnet seg i, forvandlet en narkoman ungdom til en politistudent og senere leder for Garden. Det var det slektskapet de hadde, de hadde begge slått seg opp, betalt prisen. Skulle han stoppe nå, halvveis, før de fikk nyte belønningen? Nyte respekten og utsikten?

Han hadde motet og den brutale handlekraften, men også en mangel som kunne bli kostbar. Mangelen på ondskap. Den ondskapen som trengtes, om enn bare i ett, avgjørende øyeblikk. Det øyeblikket da du må tåle å ikke ha den trangsynte moralen på din side, da du ikke må miste det store bildet av syne, ikke må plage deg selv ved å spørre om du gjør det gode i dette ene, lille. Macbeth elsket det han kalte rettferdighet, og denne lojaliteten til andres regler var en svakhet hun kunne elske ham for. I fredstid. Og forakte ham for nå, når krigsklokkene slo. Hun lot hånden gli fra kinnet nedover halsen hans, langsomt over brystet, magen. Og opp igjen. Lyttet. Pusten hans var jevn, rolig. Han sov.

***

Macbeth pustet dypt, som om han sov. Hun tok vekk hånden. Flyttet seg der bak ryggen hans. Pustet rolig, hun også nå. Han prøvde å puste i samme takt som henne.

Drepe Duncan? Umulig. Selvfølgelig var det umulig.

Så hvorfor greide han ikke å sove? Hvorfor fortsatte ordene hennes, tankene å svirre som blinde flaggermus rundt i hodet hans?

Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.

Han tenkte på de sjansene livet hadde gitt ham. Den på barnehjemmet den natten, den han ikke hadde grepet. Og den Banquo hadde gitt ham, som han hadde grepet. Hvordan det første nær hadde ødelagt ham og det andre hadde reddet ham. Men er det ikke slik at det er noen sjanser man ikke ønsker å bli bydd, fordi noen sjanser dømmer deg til ulykke uansett, sjanser som vil medføre anger resten av livet enten fordi man tok den, eller fordi man ikke tok den? Å, den snikende misnøyen som alltid skal forgifte den mest perfekte lykke. Og likevel. Hadde skjebnen åpnet en dør, som snart ville smelle igjen? Var det motet som skulle svikte ham igjen, slik det hadde sviktet ham den natten på barnehjemmet?

Han så for seg den sovende, intetanende mannen i senga den gangen. Forsvarsløs. Og likevel en mann som stod mellom ham og friheten ethvert menneske fortjente. Mellom ham og verdigheten ethvert menneske burde kreve. Mellom Macbeth og makten han kunne oppnå. Og respekten. Og kjærligheten.

Det var begynt å lysne utenfor da han vekket Lady.

«Om jeg skulle gjøre dette …,» sa han, «ville jeg stå i gjeld til Hekate.»

Hun hadde slått øynene opp som om hun hadde vært våken hele tiden. «Men hvorfor tenker du slik, elskede? Hekate har bare spådd at noe vil skje, og det gir ham da ingen gjeld å innkreve.»

«Så hva har han å vinne på at jeg blir politimester?»

«Det får du spørre ham om, men det er klart – han har vel fått med seg at Duncan har sverget at han ikke skal hvile før han har tatt Hekate. Og han vet vel at det ikke er utenkelig at du heller vil prioritere jakten på de narkotikaligaene som bruker vold og skyter hverandre i gatene.»

«Norse Riders, som alt ligger med brukket rygg?»

«Eller prioritere å stoppe etablissementer som svindler til seg godtfolks sparepenger.»

«Obelisken?»

«For eksempel.»

«Hm. Du sa noe om store ting vi kunne få gjort. Tenkte du på sånt som er bra for byen?»

«Selvfølgelig. Husk at som politimester bestemmer du hvilke politikere som skal under lupen og ikke. Og alle som kjenner det minste til bystyret, vet at alle som har fått maktposisjoner de siste ti årene, har betalt på måter som ikke tåler dagens lys. Og at de i sin tur har tatt seg betalt. Under Kenneth behøvde de ikke anstrenge seg stort for å kamuflere korrupsjonen sin, så bevisene ligger der. Vi vet det, de vet, og det betyr at vi kan styre dem som vi vil, elskling …»

Hun strøk pekefingeren over leppene hans. Hun hadde sagt det alt den første natten, at hun elsket leppene hans. At de var så myke og så tynnhudede at hun kunne smake blodet hans med bare et lite bitt.

«Få dem til endelig å holde løftene om å iverksette tiltakene som skulle redde denne byen,» hvisket han.

«Nettopp.»

«Få Bertha tilbake på sporet.»

«Ja.» Hun bet ham i underleppen, og hun kjente sitringen, sin egen og hans, hjertene deres som rasket på. Han grep henne.

«Jeg elsker deg,» hvisket han.

Macbeth og Lady. Lady og Macbeth. De pustet i takt nå.