Stikkord: Ida jackson

Barnebøkene du kanskje gikk glipp av i 2019

Barnelitteraturen er den viktig, kanskje den viktigste som finnes. Hvert år utgis det masse gode bøker for de yngste leserne. De nye, tørste, nysgjerrige, ivrige, motiverte leserne. De som vil oppdage alt mellom himmel og jord. Noen bøker er svært synlige, andre går kanskje under radaren. Her er noen bøker vi mener barna vil elske. 

Klikk på omslagene for å komme til nettbutikken.

Smarte striper: Vulkaner

Takket være blant annet bevegelse i jordplatene og vulkanutbrudd vet vi at planeten vår lever. Sammen med en ung oppdager kan leserne utforske og lære om hvordan vulkanene er blant kreftene som jobber under jordoverflaten.

I Smarte striper bruker forfatterne tegneserieformatet for å formidle kunnskap på en morsom og lettlest måte. Passer til nysgjerrige barn fra ni år.

De modiges rike 3

Elefanten Himmel leter desperat etter den rettmessige lederen av De modiges rike, mens bavianen Torn tvinges til å flykte fra flokken sin. Løveungen fra stjernene, Freidig, kjemper desperat for å bli fri fra Titan, løven som drepte faren hans.

De modiges rike er skrevet av forfatteren bak suksessen Kattekrigerne. Denne boka kan leses selv av de mellom ni og tolv, og må kanskje leses høyt for de som er yngre.

Hvem vil komme i bursdagen min?

Isbjørnen Ida skal feire bursdagen sin, men har ingen venner. I stedet for å spise opp all kaken alene, reiser hun ut i verden med en bunke invitasjoner.

Dette er en vakker bildebok for de mellom tre og seks år.

Fargerne

Hver natt, når klokken slår tolv, tennes lysene i Gammeltreet. Da kommer alle skogens fugler og insekter og smådyr dit, og Fargerne står i portalene i treet og pensler dem med fargestøv. Så sprer dyrene støvet over jorden, og når solen står opp, er det farger over alt.

Men noe er galt! For biene har begynt å sverme, enda det er midt på vinteren. Og uten bier ingen honning, og uten honning, ikke noe fargestøv, det er noe alle Fargere vet. Men ingen gjør noe med det! Ingen, bortsett fra en liten og lettskremt Farger som heter Gjert, og den ustyrlige lillesøsteren hans, Filur. Men hvorfor svermer biene? Og hva har to bittesmå Fargere å stille opp med i kampen mot de skumle og sleske Grårottene? I denne spennende høytlesingsboken for hele familien følger vi Gjert i hans livs kamp med seg selv og mot en altfor mektig fiende.

Fargerne er ei spenningsbok for de mellom seks og ni år, med masse fine illustrasjoner gjennom hele fortellingen.

Lena og Anne-Marthe

Når Anne-Marthe i løpet av ferien blir venn med Hege Susan, klikker det for Lena. For hvem skal leke hest med henne nå?

I Ida Jacksons fjerde bok om Lena settes vennskapet med bestevenninnen Anne-Marthe på prøve. Og Lena ser ingen annen utvei enn å utfordre Hege Susan til duell.

Morsom bok for de mellom seks og ni år, med mye humor som de voksne også har glede av.

Full kontroll

Fred og Ellie er tvillinger. De digger å spille dataspill, og de er flinke! De er dessverre ikke veldig gode til så mye annet, som for eksempel fotball og å takle bøllene på skolen.
Så møter de en mann som sender dem en spillkontroll som ikke ligner på noe de har sett før. Når tvillingene finner hva den faktisk kontrollerer, får de full kontroll over livet.
Det er i alle fall det de tror …

David Baddiel skriver bøker basert på problemstillinger barn selv sitter med. «Hva om jeg hadde en fjernkontroll som styrte alt», «tenk om jeg kunne velge mine egne foreldre». Her er det mye humor og glede for de mellom ni og tolv år, og boka passer utmerket til høytlesing.

Det er fred!

8. mai er Frigjøringsdagen

[dropcap custom_class=»normal»]T[/dropcap]yskernes kapitulasjon i Norge trådte egentlig i kraft klokken 24 tirsdag 8. mai 1945. Da var festen for lengst i gang.

[spacer]

For da radio Flensburg midt på dagen mandag annonserte at Tyskland kapitulerte på alle fronter, føk flaggene til værs også her i landet. Det sto fortsatt over 350 000 tyske soldater i landet, fullt bevæpnet og i sine stillinger, men de aksepterte kapitulasjonen og avvæpnet seg selv. De allierte sendte omkring 30 000 britiske og amerikanske tropper som tok seg av interneringen og hjemsendelsen av både tyskerne og deres ca. 80 000 krigsfanger i Norge, de fleste russere.

Norge i krig i bilder

Mer enn 300 utvalgte bilder danner en unik bildekavalkade over Norges krig. Sammen med fyldige bildetekster gir boken et levende inntrykk av krigshandlingene, av hvordan livet artet seg i det okkuperte Norge og på utefronten, og hva tyskerne foretok seg her i landet. Bildene er ordnet kronologisk og tematisk, dekker hele Norge og illustrerer hendelsene fra Hitler planla overfallet på nyåret 1940 til det nedbrente Finnmark ble befridd høsten 1944, kapitulasjonen 8. mai og kong Haakons triumfartede hjemkomst 7. juni 1945. Utvalget og tekster er ved Berit Nøkleby og Ane Langballe Ellingsen.

La så mange som mulig bla seg gjennom denne boken. De vil forstå hvorfor vår generasjon kjempet mot nazismen. Kampen for det norske demokrati må aldri glemmes!

Gunnar «Kjakan» Sønsteby

[spacer]

8. mai er Frigjøringsdagen

[spacer]

Her brenner nazistisk propaganda midt i Oslo i fredsdagene. Nazisymboler og de forhatte blendingsgardinene ble ødelagt eller gikk opp i flammer.

[spacer]

 8. mai er Frigjøringsdagen

[spacer]

Jubelen ville ingen ende ta da kronprins Olav og noen regjeringsmedlemmer vendte hjem 13. mai 1945. Foran kronprinsen sitter Max Manus som livvakt.

[spacer]

8. mai er Frigjøringsdagen

[spacer]

Fanger fra Falstad fangeleir ved Levanger vender hjem til Vågå i Gudbrandsdalen.

[spacer]

8. mai er Frigjøringsdagen

[spacer]

Ingenting kunne måle seg med jubelen som møtte Kongen, Kronprinsessen og prinsebarna da de kom til landet 7. juni 1945. En hel armada av småbåter møtte skipet så snart det nærmet seg kysten, og Oslo var fylt til randen av folk fra alle kanter, som vill hilse kongefamilien velkommen til landet. Her er de nesten fremme ved slottet.

[spacer]

[spacer]

8. mai er Frigjøringsdagen. Les mer i Norge i Krig.

Lena blir storesøster

Bøkene i serien Lesehesten er perfekte for barn som akkurat har lært å lese selv.

Mamma og Oddvar har en stor nyhet til Lena: Hun skal bli storesøster. Lena bestemmer seg for at hun skal få en liten søster, som skal hete Elsa. Men babyen som kommer ut, skal hete Sverre, og er helt annerledes enn Lena hadde tenkt seg.

Lena har høye forventninger til lillesøster. Hun har rødt hår akkurat som henne selv. Hun er Lenas største fan. Hun gjør alltid som Lena sier. Og Lena skal være verdens beste storesøster. Men det tar så lang tid å få en lillesøster. Og så viser det seg at lillesøster er en lillebror. Nei, det er feil, sier Lena. Og Sverre er ikke noe fint navn! Ingenting er slik Lena trodde det skulle være …

Lena blir storesøster av Ida Jackson er den fjerde boken om kule, morsomme Lena og er herlig illustrert av Hilde Hodnefjeld. De andre bøkene i serien er Lena lager parfyme, Lena farger håret og Lena blir prinsesse.

Les mer om Lena blir storesøster

Bøkene i serien Lesehesten er perfekte for barn som akkurat har lært å lese selv.

Bøker for nye Lesestjerner

Bøkene i serien Lesehesten er perfekte for Lesestjerner som akkurat har lært å lese selv. Lesehestene er lettleste, morsomme og spennende bøker som vil inspirere barna til å bli ivrige lesere.

Finn flere bøker i Lesehesten-serien

Bøkene i serien Lesehesten er perfekte for barn som akkurat har lært å lese selv.

Last ned Den lille Lesehesten

Lesehesten fra Aschehoug tar barn på alvor. Appen gir barn godt innhold, og tilbyr nyttige ekstrafunksjoner for å gjøre barna bedre til å lese. Her har man utnyttet de nye mulighetene digitale kanaler gir på en god måte. Et godt design og bredt innhold gir lesehesten det lille hestehodet av et forsprang som skal til for å sikre seieren i en tøff klasse med mange gode kandidater. Rett og slett et godt stykke håndverk av en app.
– Jurybegrunnelse, «Den lille Lesehesten» – vinner av Gulltasten 2011

Barna kan velge om de vil høre på en høytoppleser mens de leser med, eller om de vil lese inn selv eller la andre lese inn historiene. Slik kan både barna selv og foresatte eller lærere følge med på leseutviklingen.

Bøkene i serien Lesehesten er perfekte for barn som akkurat har lært å lese selv.

 

Morfar, Hitler og jeg

Ida Jackson oppdaget at morfaren var nazist da hun googlet seg selv.

Jeg fant ut at morfar var nazist ved å google meg selv. Jeg var 21 år og selvopptatt.

Tekst: Ida Jackson

Jeg skrev alle tenkelige varianter av navnet mitt for å se om noen hadde skrevet noe spennende om meg. Da jeg inkluderte pikenavnet mitt, Tjøstland, dukket det opp en bitteliten Wikipedia-artikkel. Det stod:

Per Asbjørn Pedersen Tjøstland (født 27. februar 1918 til gården Tjøstheim på Fister i Rogaland, død 14. desember 2004 i Stavanger) var siste redaktør av Germanske SS Norges avis Germaneren under andre verdenskrig. Han var gift med Gerd Ingebjørg Essen og hadde seks barn.

Under artikkelen stod det:

Denne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Morfar, Hitler og jeg er mitt forsøk på å gjøre nettopp det: Utvide en mangelfull biografi. Morfar døde i 2004. Ingen sa et ord om at han hadde vært norsk soldat på Østfronten. Ingen nevnte jernkorset, SS-uniformen og de ideologiske lederartiklene han skrev i SS-avisen Germaneren. Ingen sa noe om at han hadde sittet i fengsel i fem år etter krigen. Familien min ville klippe ut årene 1939 til 1949 av morfars livshistorie. Jeg har skrevet en bok der jeg limer de årene inn igjen.

SS-mannen Per Pedersen Tjøstland var en politisk ekstremist som var villig til å ofre livet for det han trodde på. Han var en totalitær nasjonalsosialist som mente det var riktig å ty til vold for å bekjempe den jødisk-bolsjevikske konspirasjonen han mente truet det ”germanske folk”. Og han var en smart, omsorgsfull og talentfull mann. For ikke å snakke om verdens beste morfar.

Jeg har skrevet denne boken fordi vi trenger å forstå at ekstremisme, rasisme og totalitære ideologier ikke er noe fremmed. Det er en del av norsk historie vi ikke liker å snakke om. Jeg har ikke skrevet denne boken for å ta avstand. Jeg har skrevet denne boken for å ta nærhet.

Ida Jackson oppdaget at morfaren var nazist da hun googlet seg selv.

Kjøp boka her

Utdrag:

Innbruddet i Frimurerlosjen

Året er 1939. Per Pedersen er 22 år. Det er sent på høsten, og han er i ferd med å bryte seg inn i Nedre Vollgate 19 – Frimurerlosjen i Oslo. 1939 har vært året der ulike nasjonalistiske bevegelser og stater har vunnet seier etter seier verden over. Franco har vunnet den spanske borgerkrigen. Japanerne forsøker å okkupere Kina. Tyskland har invadert Polen. Fra et nasjonalsosialistisk perspektiv må 1939 ha fremstått som året da alt var mulig. De såkalt gode kreftene var på fremmarsj, og Per må ha vært sikker på at de ville seire. Derfor er Per Pedersen og vennene hans er i ferd med å gjøre sin egen nasjonalsosialistiske mini-invasjon: De vil ta seg inn i Frimurerlosjen og avsløre den jødisk-frimureriske konspirasjonen en gang for alle. Jeg forsøker å se for meg innbruddet i detalj. Det må ha vært mørkt, vått, kaldt. De må ha kjent pulsen banke i hele kroppen.

For å finne ut hvor de kan ha stått, har jeg lusket rundt Frimurerlosjen mens jeg grublet over hvordan jeg ville brutt meg inn. Jeg har hatt begrenset informasjon om planleggingen og gjennomføringen av innbruddet. Men det kan ikke ha vært så mange måter å bryte seg inn i Nedre Vollgate 14 på. Jeg laget noen innbruddscenarier og sorterte dem i “dum” og “litt mindre dum”, for deretter å satse på at bestefaren min ikke var dum. Det fikk meg til å konkludere med at Per og kameratene ikke ville være særlig smarte om de gjorde noe mistenkelig mens de var synlige fra Wessels plass, den åpne plassen mellom Stortinget og Halvorsens Konditori som ligger rett foran losjen. Der er altfor mange som kunne sett dem, selv i et Oslo som var mindre folksomt enn det er i dag.

Det er mer sannsynlig at de stod i Prestegata, et lite smug av en vei som ligger mellom Stortingsgata og Rosenkrantz’ gate. Baksiden av Frimurerlosjen ligger inn mot denne gata, og hvis de knuste et vindu her, ville det ikke bli oppdaget øyeblikkelig. Og hvis du var sterk, sprek og hadde en søppelkasse å ta sats fra, ville det være mulig å komme seg inn. Så det er her jeg antar at bestefaren min er i 1939: I Prestegata, klar til å gjøre noe kriminelt for å bevise den jødisk-frimureriske verdenskonspirasjonens eksistens. For det var det som var målet med innbruddet: å finne definitive bevis og bruke dem til å få flere til å støtte den nasjonalsosialistiske saken.

Jeg kommer ofte tilbake til morfars innbrudd i Frimurerlosjen fordi det er den eneste historien om fortiden hans som frontkjemper og SS-mann han fortalte meg om mens han levde.

Alt det andre jeg har funnet ut om morfars krigsdeltagelse, har vært nytt for meg; det har vært fremmedlegemer i familiehistorien. Jeg har slitt med dem og jobbet hardt for å få dem til å henge sammen med bildet jeg hadde av ham fra før. Men jeg har alltid hatt en bestefar som hadde brutt seg inn i Frimurerlosjen. Jeg har hørt historien fra både morfar og mamma. De fortalte det som en artig og uskyldig anekdote, og det var tydelig at morfar fremdeles var stolt av innbruddet. I begge versjonene av historien bryter morfar seg inn hos frimurerne for å avsløre hemmelighetene deres. Verken morfar eller mamma fortalte historien i sammenheng med andre verdenskrig eller okkupasjonen.

“Hva fant du?” spurte jeg morfar da jeg var barn. Jeg ville også få vite hemmeligheten. “Vi åpnet et skap,” sa han til meg. “Vi knuste noen glassmontre.” Han fortalte at de hadde funnet en stor passer og en vinkelmåler i messing og lagt dem ut på bordet. Historien fikk meg til å se for meg morfar som en slags Indiana Jones, på jakt etter hemmelige og magiske gjenstander.

Verken mamma eller morfar brukte ordet nasjonalsosialisme når de skulle forklare hvorfor den unge Per Pedersen hadde begått innbruddet. Mamma forklarte at Per hadde vært opptatt av “hvordan det skulle gå med Norge” og at han var “spesielt opptatt av bøndenes posisjon i samfunnet”. Det førte til at jeg som barn plasserte ham i samme kategori som farmor, som ledet Senterpartikvinnene i Østfold. Hun kjøpte egg rett fra bonden og hadde tapetsert kjøleskapet med “Ta Norge i bruk!”-klistremerker. Å forstå at kombinasjonen av innbruddet i Frimurerlosjen, nasjonalisme og bønder egentlig betydde nasjonalsosialisme, krevde en idéhistorisk innsikt jeg ikke hadde i oppveksten. De fortalte meg nesten om morfars krigsdeltagelse, men ikke helt.

Noe annet verken mamma eller morfar inkluderte i historien, var hvor dårlig innbruddet hadde gått. Per og kameratene ble arrestert og dømt til seks måneders betinget fengsel. Jeg antar at de fikk betinget og ikke ubetinget fengsel fordi det var første gang de gjorde noe kriminelt, og fordi innbruddet ikke kunne kalles vinningskriminalitet. Per fikk en prøvetid på to år der han ville slippe soning om han ikke begikk noe kriminelt i mellomtiden. Men av noe man må kalle historiske grunner, var det ingen som kontrollerte om Per overholdt prøvetiden. Etter at tyske tropper hadde marsjert gjennom Oslos gater 9. april 1940, ble Frimurerlosjen i Oslo rekvirert av Nasjonal samling, som omdøpte bygget til Partihuset. De tyske troppene hadde anti-frimurerutstilling i losjen der de viste frem de såkalte hemmelighetene Per var villig til å gå i fengsel for å avsløre.

I den nye NS-staten var ikke Pers forbrytelse regnet som en forbrytelse. Da morfar kom tilbake etter å ha vært frontkjemper fra 1941 til 1943, søkte han om å få slettet dommen fra strafferegisteret. Søknaden ble godkjent, og han slapp ikke bare unna prøvetid og eventuell soning : Dommen ble slettet fra rullebladet hans. Innen nasjonalsosialismen var frimurerne og jødene to sider av samme sak, og Pers lovbrudd var blitt forvandlet til en viktig politisk markering. Han hadde vist seg som en som ville gå til drastiske skritt for å avsløre nazistenes såkalte hovedfiende.

Jeg har måttet pusle sammen innbruddet i Frimurerlosjen fra to separate kilder: Den betingede dommen og slettingen av den er beskrevet av Per i papirene fra rettsoppgjøret. Der står det imidlertid bare at Per Pedersen Tjøstland hadde vært “dømt for innbrudd”. Det står ikke hvor han brøt seg inn. Mens historien om innbruddet er nærmest mytologisert i familien min. Det kan selvfølgelig være at unge Per Pedersen ble dømt for å bryte seg inn et annet sted, og at han faktisk forsøkte seg på litt mislykket vinningskriminalitet før krigen brøt ut. Familiemyter er skjøre greier, og for alt jeg vet kan det være at historien om innbruddet i Frimurerlosjen ville vært noe unge Per hadde skrytt på seg tidlig i SS-tiden og fortsatt med langt inn i alderdommen. Men jeg har noen litt flere håndfaste bevis på at innbruddet faktisk fant sted.

Å avsløre familiehemmeligheten har vært som å bli gjort oppmerksom på en optisk illusjon: Jeg har bare måttet flytte blikket noen millimeter, og plutselig er det som pleide å være usynlig, blitt vanvittig klart. En av tingene jeg gjorde underveis i skriveprosessen var, å invitere Terje Emberland på middag hos foreldrene mine. Jeg tenkte det ville være fint for mamma å ha muligheten til å stille en del spørsmål om Per til en forsker som visste hvem han var. Å ha med Terje på middag var også å låne Terjes blikk for en dag. Jeg ble ikke skuffet. Da innbruddet i Frimurerlosjen kom opp i samtalen, tok faren min ned et horn fra veggen. Jeg hadde ikke lagt merke til det før. Det hadde hengt der som pynt, mellom barnebilder av søstrene mine og meg og malerier mormor og morfar har laget. Det viser seg at vi fikk hornet av morfar da han fordelte arven mellom mamma og tantene mine etter at mormor døde. Pappa gir hornet til Terje Emberland. Terje begynner å le. Han viser meg hornet. På baksiden står det: “Den norske frimurerorden”. Vi har hatt Pers tyvegods på veggen store deler av oppveksten min. Det gjør meg utrolig satt ut. Foreldrene mine vet at de har pyntet stua si med en suvenir fra Pers ideologiske fortid – fra Pers krigsforbrytelse, strengt tatt. De har bare ikke sagt noe før jeg spurte.

“Han fikk med seg et beger i kobber også,” forteller foreldrene mine. “Det fikk tanten din.” Neste gang jeg besøker tante, ser jeg etter frimurer-begeret. Det viser seg at hun bruker sin del av “frimurernes hemmeligheter” som blomsterpotte. Gjenstander jeg har sett på som nips og loppisfunn var egentlig en del av Per Pedersen Tjøstlands plan om å avsløre Verdenskonspirasjonen med stor V. Arrestasjon eller ikke: Han eller noen av vennene hans må ha greid å raske med seg noen gjenstander politiet ikke fikk tilbake. Per kvittet seg med jernkorset og de andre medaljene fra Østfronten. Han tok ikke vare på noen av sine egne tekster fra krigen. Men gjenstandene fra Frimurerlosjen ga han videre til barna sine. Han må ha vært stolt av innbruddet, selv som gammel mann. Et innbrudd som plasserer ham i et ideologisk landskap der jødene styrer verden, og som gjør det logisk å melde seg frivillig til Waffen-SS.

Ida Jackson oppdaget at morfaren var nazist da hun googlet seg selv.

Ida Jackson

Ida Jackson har skrevet sakprosa og barnebøker siden 2008. Hun har vært en aktiv blogger og samfunnsdebattant, har jobbet som kommunikasjonssjef i Store Norske Leksikon (snl.no) og er nå innholdsrådgiver i byrået Netlife Research. Boken «Morfar, Hitler og jeg» (2014) har fått stor oppmerksomhet og gode kritikker og er nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok, til Bokbloggerprisen 2014 og var nominert til Brageprisen. Ungdomsromanen «Danielle» (2016) er nominert til Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok. Ida Jackson er også forfatteren bak de populære Lesehestene om Lena.