Stikkord: I skyggen av sharia

Håpets advokat

I skyggeb av sharia

[dropcap custom_class=»normal»]E[/dropcap]t fritt menneske har tusen ønsker. Et ufritt menneske har bare ett. Mohammad Mostafaei har skrevet en av årets viktigste bøker.

[spacer]

[spacer]

Det er en kald februardag, men inne på UGLA er det lyst og varm. Den første anmeldelsen har allerede kommet: «Historier som i sin ærligste gru er rystende langt inn i hjerterota,» skriver Drammens Tidende og triller en femmer på terningen.

En tilbakemelding til Iran

På UGLA er det klart for lansering. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, åpner morgenens program. – Dette er en viktig bok. Den viser på brutalt vis hva sharia står for. Men den viser også at det er mulig å påvirke. Mohammad Mostafaei har hele sitt liv jobbet for å finne løsninger som gir et håp om rettferdighet. Han har fått gjenåpnet en rekke saker – de mest utrolige saker. I boken ønsker han å fortelle oss hva sharia er og hvordan det praktiseres i Iran. Men dette er også en tilbakemelding til Iran. Vi må ikke tro at denne boken ikke finleses i Iran og at den dermed også har en mulighet til å påvirke.

Mohammad Mostafaei har hele sitt liv jobbet for å finne løsninger som gir et håp om rettferdighet.

William Nygaard, Norsk PEN

Viralt opprør

Medforfatter Odd Myklebust møtte Mohammad Mostafaei i Drammen. – Første gang jeg merket meg navnet, var sommeren 2010. Jeg var, som mange, sjokkert over at Iran dømte en kvinne til døden ved steining for påstått utroskap. Mostafaeis kampanje for å få benådet Sakineh Mohammaedi Ashtiani, resulterte i et verdensomspennende viralt opprør og demonstrasjoner i over hundre byer. Da var tilværelsen i Iran blitt så farlig for Mostafaei at han måtte rømme landet. – Jeg fulgte saken og da vi hørte at han hadde måttet rømme, var jeg sikker på at han var tatt av dage. Men så dukket han plutselig opp i nabolaget mitt i Drammen. Over en kopp kaffe et par år senere diskuterte vi om historien hans kunne bli en bok.

[spacer]

[spacer]

[spacer]
[spacer]
Som fjortenåring ble Mohammad Mostafaei vitne til en offentlig henrettelse av en gutt i Teheran. Det endret livet hans. Fra da av bestemte han seg for å bli advokat og kjempe for menneskers og særlig unges rettigheter. Han ble etter hvert en av Irans mest kjente forsvarsadvokater, og i løpet av få år klarte han å redde et stort antall klienter fra å bli henrettet, de fleste barn og kvinner. – Sakineh-saken var viktig for meg. Det samme var alle de rundt femti sakene med mindreårige, forteller Mostafaei. – Jeg opplevde at vi kunne endre loven i Iran. Vi kunne presse det iranske regimet.

Bidrar til å endre verden

I skyggen av sharia er Mohammad Mostafaeis egen fortelling. I konfrontasjon med sharialoven, opplever han store seire for rettferdighet og humanisme, men også justismord så ondskapsfulle og uforståelige at det er vanskelig å fatte. – Det er ildsjeler som Mohammad som bidrar til å endre verden, avsluttet Lene Christensen i Amnesty da hun overbrakte en hilsen fra generalsekretær John Peder Egenæs.

[spacer]

Da jeg var 14 år gammel. var jeg vitne til en offentlig henrettelse. Det endret livet mitt. Slik innleder Mohammad Mostafaei sin bok I skyggen av sharia. Les innledningen her.

I skyggen av sharia

I skyggen av Sharia

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]a jeg var 14 år gammel. var jeg vitne til en offentlig henrettelse. Det endret livet mitt. Slik innleder Mohammad Mostafaei sin bok I skyggen av sharia.

[spacer]

Tekst: Mohammad Mostafaei

[spacer]

På den tiden arbeidet jeg i fars restaurant, noe jeg hadde gjort mer eller mindre døgnet rundt siden jeg var sju år. Til tross for at jeg knapt var blitt tenåring, kunne jeg alt om skrubbing av fliser, dekking av bord, rengjøring av toaletter og alt det som hørte med. Min jobb var også å hente gamle aviser i en kiosk ved siden av restauranten, aviser med gårsdagens nyheter som våre kunder kunne lese mens de ventet på maten, eller som jeg kunne bruke til å pusse vinduer.

En dag mens jeg sto med avrevne avissider i hendene, ble jeg oppmerksom på en kunngjøring. Det skulle være en offentlig henrettelse i nabolaget om bare et par dager. Jeg frøs på ryggen da jeg skjønte hvor åstedet for henrettelsen var. Det var i enden av en vei som jeg pleide å gå hver dag, på et lite torg, bare vel 20 minutters rask gange fra der vi bodde. Jeg leste notisen flere ganger, og jeg visste ikke helt hva som fascinerte meg slik. En død mann skulle henge i galgen for noe grusom han hadde begått. For det måtte være en mann, det var jeg sikker på, og fantasien mante fram bilder av det ene monsteret etter det andre. Henrettelsen skulle finne sted ved  daggry, klokken 05.30 om morgenen. Det betydde altså at jeg kunne rekke å se mannen dingle i galgen før skolestart, og deretter pliktjobben i familiens restaurant.

Hele den dagen greide jeg ikke å tenke på noe annet enn den planlagte henrettelsen til offentlig forlystelse. Skulle jeg gå, eller ikke? Motvillig kjente jeg en sitrende spenning. Den makabre teaterforestillingen hadde en magnetisk tiltrekningskraft for en ung, nysgjerrig gutt. Kanskje var det fordi de få ordene i avisen reiste så mange flere spørsmål enn svar. Hvilken ugjerning hadde denne personen begått som fortjente den verste av alle ydmykelser, nemlig å tilbringe de siste minutter av livet til spott og spe foran en folkemengde? Fortjente han samfunnets grusomme hevn? Og for de mange tilskuerne som sikkert ville komme: Hvordan opplevdes det egentlig å se et menneske dø? Hvordan ville de reagere? Ville de synes synd på monsteret eller ville de heie bøddelen fram?

[spacer]

Dette utdraget fra boka er også forløpet på hendelsen i Mohammad Mostafaeis beretning om hvordan han, ved å være vitne til henrettelsen av en ung gutt i Teheran, bestemte seg for å bli advokat og kjempe for menneskers og særlig unges rettigheter.  I skyggen av sharia er hans egen beretning, skrevet i samarbeid med forfatteren Odd Myklebust. I konfrontasjonen med sharialoven opplever den kompromissløse advokaten store seire for rettferdighet og humanisme, men også justismord så ondskapsfulle og uforståelige at det er vanskelige å fatte. Sentralt i fortellingen står hans møter med dødsdømte unge mennesker som helt til det siste nærer håp om et mirakel.

Les mer om boka her