Stikkord: Høytlesing

Lesetips for hele familien

Strever du med å få barnet ditt til å lese? Du er ikke alene! Vi vet at lesing er viktig, men det er vanskelig å skape den gode stemningen rundt lesing i en hektisk hverdag. Her er noen lesetips som gjør barna mer interessert i bøker, samtidig som hele familien kan få fine lesestunder.

1: Finn riktige fortellinger

Velg bøker som handler om situasjoner og temaer barnet kjenner igjen i, og er opptatt av. Om å legge seg, gå i barnehage, begynne på ungdomsskolen, forelskelse, fotball. Skal dere på tur i sommer? Kanskje det finnes noen bøker om stedet dere skal til? Snakk med bibliotekaren eller bokhandelen, eller be om tips på nett.

Strever du med å få barnet ditt til å lese? Du er ikke alene! Her er noen lesetips som inspirerer hele familien.

2: Høytlesing

Les høyt, men stopp når det er på det mest spennende. Det er ikke usannsynlig at barna plukker opp boka for å lese selv.

Følg Lesestjerne på Facebook for å finne boktips til skolebarna

Strever du med å få barnet ditt til å lese? Du er ikke alene! Her er noen lesetips som inspirerer hele familien.

3: Lesekvarteret som kosestund

Skap god stemning omkring lesekvarteret. Skjær opp litt frukt eller ost – det er ikke så mye som skal til for å holde humøret og blodsukkeret stabilt.

Følg Vil du lese for meg på Facebook for å få tips til høytlesingsbøker

4: Skap historier rundt middagsbordet eller i bilen

Bestem hvor historien skal foregå, når den er satt og hvem som skal være med i fortellingen. Hvilket problem skal hovedpersonene løse? Hvilke utfordringer møter de? Og hvordan skal det hele ende? Dette er en morsom og nyttig og øvelse som lærer barnet fortellingens form.

Strever du med å få barnet ditt til å lese? Du er ikke alene! Her er noen lesetips som inspirerer hele familien.

5: Snakk om det dere leser

Å snakke om bøkene er en morsom og nyttig øvelse. Det setter i gang tankene. En rekonstruksjon av fortellingen gjør det også lettere å trekke paralleller til erfaringer fra virkeligheten.

Les også: Dyrehagedetektivene, en ny detektivserie for barn

6: Hør på lydbøker

At lydboka er perfekt i bilen, vet alle. Men hva med å sette på lydboka når dere kommer hjem på ettermiddagen? Da kan du fikse og ordne mens dere har en felles lesestund. En rolig halvtime før alt er kaos igjen.

Har du noen lesetips? Send dem gjerne til oss.

Vil du lese for meg? Om barn og høytlesing

«Vil du lese for meg?» Jeg elsker den setningen! Man skal være forsiktig med å ta de sterke ordene i bruk. Elsker. Hater. Aldri og alltid. Ting er ikke svart eller hvitt. Det kan jeg være enig i. Men når det kommer til å bli spurt om å lese høyt for noen, ja da må jeg faktisk si at jeg elsker det. Nå er det noe år siden jeg hadde småbarn, for sønnen min har blitt 12 år. Fremdeles kan han spørre meg om jeg vil lese for ham, men absolutt ikke like ofte som før.

Av: Synnøve Bjørke / www.synnovebjorke.no/blogg

Da han var liten var det jeg som valgte bøkene vi skulle lese. Jeg valgte bøker som inviterte til høytlesing. Helst skulle bøkene ha et element av gjentakelse, de måtte ha humor, også måtte illustrasjonene gjøre det mulig å snakke om noe mer enn bare det som sto i teksten. De to første punktene var greie nok. Men å snakke om illustrasjonene, det syntes han ikke var så interessant. Der jeg ville ha en utforskende samtale, syntes han jeg bare ødela hvis jeg ville snakke og ikke lese. Siden jeg er pedagog, kan jeg en del om både lesing og lek. Og jeg foreslo ofte at han kunne leke noe av det vi hadde lest. Men det ville han ikke. Han ville leke andre ting, og jeg følte at det var noe jeg ikke helt fikk til når det gjaldt høytlesingen.

«Vil du lese for meg?» Spørsmålet kom ofte. Hver dag. Selv om vi ikke snakket om illustrasjonene, selv om han ikke lekte det vi hadde lest. Lesestundene var fine likevel, og jeg måtte legge bort pedagogen i meg og bestemme meg for å bare kose meg med selve opplevelsen av å få dele en bok med noen.

Noen ganger observerte jeg sønnen min leke. Enten alene eller med andre. Som oftest lekte han enten ting han hadde sett på TV, eller så lekte han å være voksen. Å være bussjåfør, å jobbe på hotell, å ha selskap eller andre ting han forbandt med det å være voksen. Dermed fulgte vi ikke oppskriften for hva høytlesing kan føre til. Vi hadde hverken samtaler om boka eller lek inspirert av historien. Var da all høytlesingen bortkastet? Det var den selvsagt ikke når vi tenker på utvikling av ordforråd. Det er det pedagogen i meg som sier. For like mye som jeg har kunnskap om lesing og lek, kan jeg også mye om barns språkutvikling. Og i den er høytlesing en viktig del.

Like fullt spør jeg meg selv om hva jeg egentlig vet om sønnen mins opplevelse av illustrerte bøker? Nei, vi snakket ikke sammen om illustrasjonene. Men han valgte de samme bøkene gang etter gang. Og noen bøker ville han bare lese den ene gangen. De bøkene som ble favoritter var gjerne de som speilet hans egen virkelighet. Og som tilførte noe nytt som kanskje hverken han eller jeg kunne sette ord på. En opplevelse av å kjenne en historie fortalt på en ny måte.

Jeg spurte sønnen min nå, hvorfor han så ofte ville bli lest høyt for da han var liten. «Fordi det var hyggelig å sitte på fanget», svarte han. «Det var ikke så mye mer enn det, mamma.» Da husker vi det samme, han og jeg. At lesestundene var fine selv om han ikke hverken snakket om boka eller lekte den etterpå.

«Skal jeg lese for deg?» Jeg spør ham selv om han sitter og leser selv. «Ok. Men jeg gidder ikke snakke om det vi leser, altså. Hvis du bare leser er det greit.» Ok. Jeg lover. Sett deg her, da.»

Hvordan bruke (den perfekte) høytlesingsboka

#denfølelsen når hele klassen sitter stille og forventningsfulle og venter på at du skal lese videre i høytlesingsboka. #denfølelsen når du kjenner at boka bringer elevene tettere sammen fordi vi er sjokkerte, triste, glade eller fulle av latter sammen. #denfølelsen når du vet du har funnet den perfekte høytlesingsboka!

Tekst: Camilla Rist, lærer i Skien kommune

Når jeg leser bildebøker eller romaner for mine elever, er det helt avgjørende for både læringsutbyttet og opplevelsen hvilke bøker jeg plukker ut.

Dette ser jeg etter i en god høytlesingsbok:

  • Boka inneholder temaer og hendelser som krever at vi stopper opp, snakker sammen, diskuterer og reflekterer
  • Boka engasjerer, overrasker og får frem ulike følelser hos elevene
  • Boka må ha et språk som gjør det lett for meg å lese høyt
  • Boka må appellere til både gutter og jenter

Er disse tingene på plass, har vi et godt utgangspunkt for en fin høytlesingsstund!

Jeg jobber med mange av kompetansemålene i læreplanen gjennom høytlesingen, og jeg bruker lesingen til å lære elevene å være oppmerksom mot både form og innhold. Jeg samtaler med elevene om selve handlingen, oppbygging av teksten, ord og begreper, illustrasjoner og forfatterens språklige virkemidler.

Jeg tar opp ulike emner før, under og etter lesingen:

  • Hvem er forfatter og ev. illustratør?
  • Hva er tittelen på boka?
  • Hva sier baksideteksten?
  • Hva synes du om omslaget?
  • Hvilket oppslag likte du best?
  • Forteller bilder og tekst det samme?
  • Hvem har fortellerstemmen?
  • Hva heter neste kapittel? Hva tror dere kommer til å skje?
  • Hvilke erfaringer og forkunnskaper har elevene om temaet?
  • Hva likte du spesielt godt i boka?

Gjennom hyppig høytlesing og litterære samtaler i klasserommet legger jeg til rette for at elevene skal utvikle et tankesett og et språk om litteratur. Jeg ønsker å være en god rollemodell for elevene også når det gjelder lesing. Jeg modellerer underveis i lesingen hvordan vi kan tolke, reflektere, hva vi kan se etter og når vi bør stoppe opp og «puste litt». Jeg viser dem gjennom felles leseopplevelser at det er verdifullt å bruke tid på litteratur, jeg gir dem tips til bøker, jeg gjør dem kjent på biblioteket og er bevisst hvordan jeg leser når det gjelder intonasjon, stemmebruk, pauser og innlevelse.

Gjennom mange år som lærer på barnetrinnet har jeg funnet et knippe bøker som passer til høytlesing for ulike alderstrinn. Noen er gamle klassikere, mens andre er utgitt i nyere tid. Ingenting er som å oppdage nye gode høytlesingsskatter. Jeg pleier å velge bøker som passer alderstrinnet, men som er for vanskelig for de fleste å lese selv. Da gir jeg dem noe de ikke kan skaffe på egenhånd. Jeg liker best å høytlese uten at vi gjør noe annet i tillegg. Da får boka full oppmerksomhet.

Her er noen tips til høytlesingsbøker (med forslag til trinn):

  • Tsatsiki og muttern (Moni Nilsson-Brännström) – 2. trinn
  • Georgs magiske medisin (Roald Dahl) – 3. trinn
  • Barna som forsvant (Lars Joachim Grimstad) – 4. trinn
  • Luridiumstyven (Bobbie Peers) – 4. trinn

Jeg er også glad i bildebøker – her er noen utvalgte:

  • Ordfabrikken (Agnés de Lestrade)
  • Den svarte hunden (Levi Pinfold)
  • Fugl (Lisa Aisato)
  • Venner/Uvenner/Fremmed (Kaia, Bendik og Trond Brænne)

Barn trenger å bli kjent med litteratur. De trenger å bli lest for. De trenger å bli presentert for ulike sjangre og forfattere. De trenger å få stimulert språket sitt og fantasien sin. Mange barn får ikke dette tilbudet hjemme. Det er deilig å vite at jeg som lærer kan bidra til dette.
Takk og lov for at det finnes folk som skriver gode bøker. Gode bøker kan skape gylne felles leseopplevelser.

#denfølelsen når du ikke har tid til å lese videre og alle elevene roper: «Nei, les mer!»