Stikkord: Hjertet er en ensom jeger

Skarpt og underholdende!

Gruppen Mary McCatrhy

Det finnes dem som mener at Mary McCarthys roman Gruppen fra 1963 er en forløper for Sex and the City. Det er kanskje ikke helt riktig. På den annen side er det heller ikke helt feil. Både Gruppen og Sex and the City kretser rundt unge amerikanske kvinner i New York med appetitt på livet, i særdeleshet shopping, ekteskapskandidater og sex, om ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Så det ligger nok noe i påstanden, skriver Sara Danius i forordet til Gruppen. Les utdrag fra forordet her.

Om Gruppen

Åtte unge kvinner uteksamineres fra eksklusive Vassar College i 1930-tallets New York. De er ulike, men de er smarte, ambisiøse og de har bestemt seg for å gjøre alt det mødrene deres ikke gjorde: Få en karriere, gifte seg av kjærlighet, engasjere seg politisk og alltid være venner. Virkeligheten – mannens verden – møter dem med et brak. For de forventes å gifte seg med Den Rette. Og hvem er han?

Gruppen gir en ramsalt beskrivelse av hvordan de åtte venninnene på ulikt vis tvinges som koner og mødre inn i små og ufrie liv.

Romanen utkom i 1963, solgte fem millioner eksemplarer og lå på New York Times bestselgerliste i to år. Boken er like skarp, aktuell og underholdende i dag og det er ingen overdrivelse å kalle Gruppen for selve urkilden til skildringen av unge urbane kvinners strev med sex, relasjoner og karriere.

Gruppen – forord av Sara Danius

McCarthys bok er noe så uvanlig som en kollektivroman. Hvor mye vi enn leter, finner vi ikke noen hovedperson. I stedet treffer vi åtte unge mennesker, alle kvinner, som nettopp har tatt eksamen ved Vassar College. Romanens handling utspiller seg i 1930-årene. På den tiden var Vassar et læresete bare for kvinnelige studenter. Da institusjonen ble grunnlagt i 1860-årene, var Vassar College det første læresetet i USA som tok imot kvinner til høyere utdannelse.

Åtte kvinner i synsfeltet altså, med et fokus som beveger seg fra den ene til den andre. Der er Kay, Libby, Lakey, Pokey, Dottie, Polly, Helena og Priss. Skjønt hvis man skal være nøyaktig, må man også ta med fortelleren, en person som av uviss årsak har unikt innblikk i de åtte kvinnenes indre. Det er nok ingenting hun ikke vet – familiehemmeligheter, slektslegender, spontantaborter, angst, drømmer, klassebevissthet, forhåpninger til fremtiden … Alt gestalter hun med en nøye avveid blanding av ømhet og ironi, like subtil som den er skarp. Tilføy til dette ytre ting som forlagsverdenen, New Yorks gatenett, stalinisme, utroskap, pessartesting, amming, moderskap, pottetrening, psykoanalyse, vold, skilsmisser …

Det er ikke alltid lett å holde de åtte kvinnene fra hverandre. Noen er fargerike og blir værende i erindringen som enkeltportretter, som Kay og Lakey, men de øvrige glir lett over i hverandre. Det gjør ingenting. Det viktige er gruppen som gruppe. Den står over enkeltmennesket. Det er i alle fall ett av McCarthys temaer i boken.

Romanhandlingen innledes i 1933, den store depresjonen ruver i bakgrunnen, de åtte kvinnene har likevel rikelig med forventninger til fremtiden, og mener seg i stand til å forandre verden til det bedre. Handlingen tar slutt ved begynnelsen av annen verdenskrig. Alle i gruppen er hvite kvinner med protestantisk bakgrunn. Enda en ting de har felles er at alle tilhører den øvre middelklassen.

En bok om den privilegerte klassen, altså?

Nja. Det dreier seg snarere om samfunnshistorie. Mary McCarthys gave til oss er en litterær studie av unge jenter i blomst med sosiologiske fortegn, forfattet av en av USAs store intellektuelle i etterkrigstiden. Den utkom altså i begynnelsen av 1960-årene og handler om perioden tretti år tidligere. Flere kritikere innvendte at tidsforskjellen var for merkbar, at det var uklokt av henne å blande sammen 1960-tallet med en tidligere epoke. Men det var samtidig et fortrinn. På den måten kunne hun bryte de moderne 1930-årene mot de mer radikale 1960-årene og betrakte fortiden i et lett satirisk lys. Jeg tenker fremfor alt på synet på jødedom, svarte og fattige. Med subtilt blikk avslører McCarthy de sannheter som ofte ble tatt for gitt av de unge New York-kvinnene, og vi aner relieffet mot hennes egen tid.

Hun ble av og til kalt en dronningkobra. Det var ikke nødvendigvis en kompliment.

Resten av forordet til Sara Danius kan du lese i Gruppen.

Gruopen

Les også Hjertet er en ensom jeger 

Gi bort en opplevelse

Mange ønsker seg opplevelser i julegave. Hva med en skikkelig god bok? Den trenger ikke koste så mye heller. For 169 kroner kan du gi bort en reise i tid og rom.

Rett i hjertet

«I byen var det to stumme, og de var alltid sammen». Slik åpner den fantastiske romanen Hjertet er en ensom jeger. En setning og en bok du ikke kommer til å glemme, skriver Vegard Bye. >> Les om Vegard Byes store leseropplevelse

Hjertet er en ensom jeger er debutboka til amerikanske Carson McCullers, utgitt i 1940, da hun bare var 23 år gammel. Boken ble en sensasjon og gjorde navnet hennes kjent verden over. Hun viser i debuten en sjelden litterær modenhet, en menneskekunnskap og en livsinnsikt som treffer leseren midt i hjertet. Det er en inntrengende bok, full av ømme, varme og bittert sanne portretter.

Eventyret om det moderne Norge

Den mystiske David har mista hukommelsen, og en annonse oppfordrer gamle kjente til å skrive til ham.

Det er flere i hans omgangskrets som bestemmer seg for å svare. Med dyp psykologisk innsikt og rå, svart humor sirkler Tiller inn livene til David og brevskriverne. Dermed gir han også et rikt tverrsnitt av tida de lever i, vår tid.

Dei tre bøkene i Innsirkling-trilogien er et storverk i norsk litteratur. Gjennom ei rekke røntgenblikk på relasjonene mellom menneske, på ulike tiår og miljø, har Tiller skapt et usedvanlig rikt og komplekst eventyr om det moderne Norge. Den siste brikka gir ikke bare svaret; den vil snu opp ned på alt du trodde du visste om David. >> Les mer

Tidløs klassiker

«Skyt så mange skjærer dere vil, men husk at det er en stor synd å drepe en sangfugl.»

Dette er rådet sakfører Atticus Finch gir sine barn Scout og Jem mens han selv forsvarer en farget mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne.

Handlingen utspilles i en liten sørstatsby i 1930-årene, og voldsomme hendelser slår brutalt inn i de to barnas trygge liv – hendelser som gir dem et brått innblikk i de voksnes merkelige og fremmede verden. Gjennom barnas blikk skildrer forfatteren menneskers irrasjonelle holdninger til raser og klasseskiller med varme og nådeløs ærlighet.

Drep ikke en sangfugl (1960) ble en bestselger over natten. I 1961 fikk forfatteren Pulitzer-prisen. Romanen er blitt en tidløs klassiker, den er oversatt til 40 språk og er solgt i over 30 millioner eksemplarer verden over.

Utpekt av Gud, henrettet av folket

I år er det 100 år siden den russiske revolusjonen. Fremdeles verserer det historier om at et eller flere av tsarbarna overlevde massakren i 1918. Slikt blir det gode romaner av.

Da tsar Nikolaj 2., tsarina Aleksandra, deres fire døtre – Olga, Tatjana, Maria og Anastasia – og deres sønn og tronarving Aleksej ble skutt en julinatt i 1918, hadde de måttet tåle måneder med fangenskap og skrekkelige ydmykelser. Fra å ha troen på at familien var utpekt av selveste Gud, fra å velte seg i grenseløs luksus forskånet fra synet av en fattigdom verden sjelden har sett maken til, var fallet enormt og ulidelig smertefullt. Og til slutt dødelig.

I Himmelfall spiller Kari F. Brænne på disse mytene. I en leilighet i Barcelona lever gamle Maria, en kvinne som går i sitt 113. år. Ingen vet at hun er Maria Nikolajevna Romanova, den siste russiske tsarens nest yngste datter. En høstdag i 2012 møter hun en norsk forfatter som leier en leilighet tvers over gangen. Endelig får Maria en sjanse til å fortelle historien om tapet av sin familie, sin sorg og sin dramatiske flukt fra bolsjevikene i 1918. En flukt som brakte henne tvers gjennom Russland til Vladivostok og videre ut i verden. >> Les mer

Når de minste tingene betyr mest

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

England, 1852: William ble aldri noen stor biolog. Nå setter han seg fore å bygge en helt ny type bikube, som skal gi både ham og sønnen ære og berømmelse.

USA, 2007: Birøkteren George kjemper i motbakke og håper at sønnen skal bli gårdens redning. Men rundt ham rammes gårder av en mystisk biekollaps.

Kina, 2098: Tao lever i en verden der biene har forsvunnet og ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få andre muligheter enn henne selv. Så skjer noe som endrer hennes liv for alltid.

Tre historier veves i hverandre, i en bok om foreldre og barn, om menneskenes sårbarhet og en helt spesiell bikube. >> Les mer

Gaven som helbredet

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet.

Gaven er en roman basert på livet til Anne Brannfjell, husmannsdatteren som ble Norges mest kjente kloke kone. Boken handler om Annes kamp for å finne sin egen vei – og å våge å gå den. Det er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men også en kjærlighetshistorie om mot og håp og om å finne veien hjem. >> Les mer om gaven som helbredet

Aktuell klassiker endelig på norsk

D]ette er en bok som er vanskelig å glemme, skrev New York Times om Dola de Jongs Åkeren. Flere og flere oppdager den sterke og aktuelle historien hun har skildret, og romanen utgis nå for første gang på norsk.

Write me that book

Nederlandske Dola de Jong, forfatteren av romanen Åkeren, levde et dramatisk og innholdsrikt liv. Hun ble født i Nederland i 1911 og forlot hjemlandet før nazistene invaderte landet. Etter å ha oppholdt seg en tid i Tanger fikk hun plass på en båt til Amerika. Åkeren er basert på erfaringer fra hennes egen flukt og innsikten i andres flyktningetilværelse i Tanger.  Dola de Jong ble amerikansk statsborger i 1947. Faren, stemoren og broren ble igjen i Nederland, og alle tre døde under krigen.

Da Dola de Jong kom til New York i 1941, måtte hun bygge opp en ny tilværelse. Hos forlaget Scribners møter hun den berømte og genierklærte redaktøren Maxwell Perkins, som i sin tid oppdaget blant andre F. Scott Fitzgerald og Ernest Hemingway. Hun forteller om oppholdet i Tanger og sier at hun vil skrive en roman om det. Perkins blir engasjert og sier: «Write me that book.» Han gir henne kontrakt på en roman og et forskudd på tusen dollar, en liten formue på den tiden. Dola kjøper en brukt Buick, lærer seg på egen hånd å kjøre bil, leier et lite hus på Long Island og skriver seg inn i verdenslitteraturen med Åkeren.

Boken utkom første gang på engelsk i 1945 og pressen var begeistret:

«Et praktfullt verk.» Associated Press

«Dette er en bok som er vanskelig å glemme.» New York Times

«Skrevet med dyp innsikt og nådeløs realisme» Saturday Review of Books

«En overbevisende anklage mot krigens redsler.» Publishers Weekly

Denne romanen kan fortelle oss mer om historien enn mange historiebøker gjør.
–St. Louis Globe-Democrat

Om Åkeren

Nederlandske Lies og Aart flykter i forkant av nazistenes okkupasjon av landet deres. De legger avgårde, og målet er Tanger i Marokko. Der håper de på å få visum og plass på en båt til Amerika. De har selv en liten gutt, og på veien plukker de opp andre foreldreløse barn. Når de kommer til Tanger, slår de seg ned i utkanten av byen. Hverdagen er preget av pengesorger og visumsøknader og avmakt. De prøver å dyrke grønnsaker på et lite jordstykke. Barna må hjelpe til, og de er de første til å kjenne på håpløsheten når de ser den tørre jorden og merker forakten til de innfødte. Men de opplever også et sterkt samhold seg imellom, og en ukuelig vilje til å klare seg, mot alle odds.

Åkeren gir et sterkt innblikk i en virkelighet som altfor mange utsettes for – her og nå.

Les mer om Åkeren
Oversetter: Hedda Vormeland

Seks bøker for Barack Obama

Barack Obama har satt av litt fritid etter åtte år som president. Her er seks bøker han kan lese i ferien.

[dropcap custom_class=»normal»]H[/dropcap]ei, Barack! (Kan jeg kalle deg Barack?) Hører du skal ha en del fri fremover, og det er vel unt. Etter norske standarder har du jobba rimelig mye overtid de siste åtte åra, og nå har du sjansen til å legge føttene på bordet og bare puste litt. Kanskje lese noen bøker også? Her er noen av dem jeg ville gått i gang med om jeg var deg.

[spacer]

Barack Obama har satt av litt fritid etter åtte år som president. Her er seks bøker han kan lese i ferien.Jeg tror ikke du er typen til å legge gamlejobben, og alle bekymringene som fulgte med, helt bak deg med det første. Det er mange globale utfordringer du antakelig kommer til å tenke mye på, også i tida som kommer. Men kanskje hjelper det å få et lag med fiksjon over noen av de bekymringene dine?

I Dette livet eller det neste møter vi norskpalistinske Tariq som forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. Demian Vitanza har møtt Tariq i fengsel, og skrevet en roman basert på deres samtaler – og Tariqs liv. Hva får unge mennesker til å reise til Syria for å krige? Og hvilken rolle har de? Dette er ei bok som sitter igjen lenge etter lesing, og som det er mye å lære av.

Sørstatsfortelling

Om du ikke vil bevege deg for langt hjemmefra er Hjertet er en ensom jeger ei god bok å forsvinne inn i. Carson McCullers var bare 23 år da hun debuterte med denne boken, og den ble en litterær sensasjon.

Barack Obama har satt av litt fritid etter åtte år som president. Her er seks bøker han kan lese i ferien.

McCullers gir et krystallklart bilde av kampen rundt klasse, rase og kjønn – og regnes som en av de store klassikerne i amerikansk litteratur. Nå har boka kommet i pocket også, så blir det enda enklere å ha den med på stranda eller hvor du nå enn har planer om å tilbringe ferien.

Litterære sidespor

Trenger du å komme deg av off the beaten track som dere amerikanere gjerne kaller de opptråkka stiene gjennom nasjonalparkene har vi noen skikkelig godbiter du kan sjekke ut. I love dick og Voldens historie hører begge hjemme i Sidespor-serien, og er dessuten en fin serie å samle på. Regner med du trenger en hobby nå? Så med mindre du allerede har lagt planer om å samle frimerker eller drive agility med Bo så er ikke Sidespor-samling det dummeste man kan ta seg til her i verden.

Boka bak filmen

Vet ikke om du har lest noe Nesbø, Barack? Men om du gleder deg like mye til Snømannen-film som vi gjør så rekker du fortsatt å lese boka. Send oss gjerne en mail om hvilken versjon du syns var best i etterkant! Sånt er alltid gøy å høre.

Og helt til slutt

Som sagt: jeg vet ikke hvor du har planer om å feriere, men om du lurer på å ta en tur nordover har vi boka for deg! Turen går til Norge dekker mye av det du må vite om landet vårt, og ikke minst hva du kan oppleve her. Hadde jo vært hyggelig om du svippa innom oss. Vi kan ta en kaffe? Prate litt om bøker?

Barack Obama har satt av litt fritid etter åtte år som president. Her er seks bøker han kan lese i ferien.

Da gjenstår det bare å ønske deg noen fine lesestunder fremover, også bare melder du fra når du trenger flere tips – ikke sant? Vi er her!

 

Hjertet er en ensom jeger

Hjertet er en ensom jeger

«I byen var det to stumme, og de var alltid sammen». Slik åpner den fantastiske romanen Hjertet er en ensom jeger. En setning og en bok du ikke kommer til å glemme.

Tekst: Vegard Bye

Det var en av disse nesten uutholdelig varme dagene i slutten av mai. Uutholdelige fordi de kommer så brått på og den kjølige våren fortsatt sitter i huden, men også fordi eksamenslesing innendørs vanskelig lar seg forene med skarp sol og klar himmel ute.

Jeg gikk på videregående, og i en tid da Google og internett fortsatt var sci-fi, kom tips til bøker, musikk og film stort sett via lineær tv, analog radio og papiraviser/magasiner. Og venner i klassen.

Denne varme dagen vi hang slapt over bordene i biblioteket på skolen og snakket om sommerferien som snart skulle slukes. Og bøkene som skulle leses! Og det var da en jente i klassen insisterte på at jeg skulle lese en bok hun hadde fått anbefalt av en bibliotekar. Forfatteren het Carson McCullers, og hun debuterte med denne boka som 23-åring.

Carson McCullers vokste opp i en av sørstatene, Georgia, der faren hennes var urmaker og juvelér. Det var pianist hun egentlig skulle bli. Hun begynte å ta pianotimer som tiåring og drømte om å spille Beethoven, men da hun senere fikk en skrivemaskin i gave av faren, og mistet pengene hun skulle bruke til å studere piano, bestemte hun seg for at det var forfatter hun skulle bli. Hun flyttet til New York og fikk seg jobb og tok forfatterkurs på kveldstid.  Da boken ble utgitt i 1940 ble den en umiddelbar suksess og solgt til verden over.

Den norske utgaven fulgte 5 år senere, og musikaliteten i romanen ble tidlig trukket frem som en av dens kvaliteter. Johan Borgen rådet blant annet leserne til å være spesielt oppmerksom på dette, han sa at «… da oppnår man en høyere nytelse ved lesningen av hennes bøker enn om man bare lar seg sluke av deres besettende stoff.».

Og jeg ble besatt. Av den hengslete og følsomme ungjenta Mick (løselig basert på McCullers selv), som er på terskelen til å bli voksen. Av Biff Brannon (det navnet!), innehaveren av den lokale puben som er samlingssted for byens søkende og tørste innbyggere. Av den afroamerikanske Dr. Copeland, som stadig stilles overfor moralske valg. Og av de to stumme, John Singer og Spiros Antonapoulos, som er uadskillelige, men som brutalt må skille lag. McCullers’ glimt inn i disse uforglemmelige karakterenes indre liv er noe av det fineste som er skrevet om ensomhet, raseskille og den intense jakten på bekreftelse og kjærlighet.

Hvordan det gikk på eksamen, eller akkurat hva annet jeg gjorde resten av den sommeren husker jeg ikke lenger. Men den første setningen, og boka «Hjertet er en ensom jeger», kommer jeg til å huske lenge.

Om skribenten

Vegard Bye er kjedeansvarlig i Aschehoug forlag. Helt siden han begynte i forlaget for åtte år siden, har han slått et slag for å utgi denne boka på ny. Endelig er Hjertet er en ensom jeger her igjen.