Stikkord: helse

Grønn mandag

Lag sunne, vakre og smakfulle retter med Grønne måltider – en perfekt bok for deg som ønsker å spise vegetarisk eller bare trenger oppskrifter på sunne og mettende vegetarretter. I denne artikkelen finner du tips om hvordan du setter sammen et grønt måltid.

→ Kjøp boken her

Slik setter du sammen et grønt måltid

Tekst: Therese Elgquist

Jeg ønsker å inspirere deg til å lage sunne, næringsrike, vegetariske og mettende alt i ett-salater. Jeg gir deg også små triks og kunnskap, slik at du kan lære å komponere din egen salat. Komponenter som kompletterer hverandre når det gjelder konsistens, smak, tillagingsmetoder og næringsinnhold, skaper til sammen en balansert helhet som blir viktig både for smakens og helsens skyld. Ha gjerne følgende i tankene når du skal blande dine egne salater:

Konsistens

Bland grønnsaker i ulik størrelse. I en grovskåret salat blir det godt å blande inn løvtynne, høvlede skiver av for eksempel polkabete eller gulbete. Tilsett noe mykt og kremaktig i form av en hummus som gir kontrast til den råhøvlede grønnsaken, og topp med ristede frø eller nøtter for sprøhetens skyld.

Smak

Hva smaken angår, skaper du balanse gjennom å blande forskjellige ingredienser som bidrar framfor alt med syre, sødme, salt og i noen tilfeller bitterhet til en god kombinasjon. Det kan høres komplisert ut, men er egentlig ikke så vanskelig med tanke på alle råvarene vi kan velge blant.

Syre: Eddik, sitron, lime, rabarbra
Sødme: Ferske frukter og bær, tørkede frukter og bær, honning, agavesirup
Salt: Himalayasalt, flaksalt, tamari
Bitterhet: Bladgrønt som for eksempel ruccola, persille og rå grønnkål

Temperatur

Noen ganger vil man ha en kald salat, andre ganger en varm. En varm sommerdag er kanskje den førstnevnte mest fristende, og en kjølig høstkveld den sistnevnte. Tilpass salaten ut fra når den skal spises. Blir man overrasket av en regnfull dag midt på sommeren, kan det for eksempel være godt å tilsette noe varmt til den planlagte kalde salaten, som noen biter tofu, halloumi eller et stykke fisk. En kald salat er romtemperert. Kalde grønnsaker mister mye av smaken. La derfor grønnsaker (eller en ferdig salat) som har vært nedkjølt, stå framme i romtemperatur en stund før de skal spises, for best mulig smak. Uansett om du velger å lage en kald eller en varm salat, kan du med fordel blande ulike temperaturer i en og samme salat.

Tillagingsmåter

En god måte å framheve konsistens, smak og temperatur på, er å variere tillagingen av de ulike råvarene. Blander du noe råskåret med noe bløtlagt, med noe ovnsbakt og kanskje noe som er kokt, skjer det mye i salaten. Det kan virke vanskelig og tidkrevende med flere forskjellige tillagingsmåter i en og samme rett, men faktum er jo at alt ikke må lages samtidig. Igjen er forberedelser og å ha visse ingredienser klare i forveien, noe som forenkler matlagingen.

Følg sesongene

Sesongene vi har, er en gave når vi vil lage plantebaserte salater. De forskjellige sesongene har sine beste råvarer når det gjelder både smak og konsistens. Å se fram mot tiden da solmoden frukt og ferske bær kan blandes i saftige salater, eller til tiden da grønnkålen finnes i overflod samtidig som man nyter høstens sopp til fulle – det er fint. Dessuten har lommeboka – og ofte miljøet – godt av det.

Om Grønne måltider

Her får du 50 oppskrifter på sunne, smakfulle og ikke minst mettende vegetarretter. Therese Elgquist forteller deg hvordan du planlegger og komponerer alt-i-ett-salater – friske og spennende blandinger av bladgrønt, grønnsaker, rotfrukter, gryn og belgvekster – som inneholder det du trenger av næringsstoffer. Her finner du oppskrifter på kalde retter, lune salater, grønt tilbehør og et helt kapittel med dressinger laget med fersk frukt og bær, urteoljer og pesto, som gir retten det lille ekstra.

Boken har også et råvareleksikon og tips om basisvarer som det lønner seg å ha i skapet.

 

 

Ni gode råd for samtale med demente

Demens er den raskest økende kroniske sykdommen i verden i dag. I boken Forglem meg ei får du kunnskap om sykdommen, gode råd til hvordan du kan kommunisere med en person med demens og hva de trenger for å få et tryggere og bedre liv.

Tekst: Elin Marie Fredriksen

De varmeste hendene i demensomsorgen er svært ofte de pårørendes.

Vi synes det er vanskelig å snakke med demenssyke. Og den opplevelsen er mildt sagt gjensidig. Av de opplagte grunnene – som hukommelsesproblemer og problemer med abstrakt tenkning og språk. Som gjør at man ikke finner ordene, eller finner ordene, men ikke klarer å si dem. Ikke huske hva man snakket om. Kanskje ikke engang hvem man snakker med.

→ Kjøp Forglem meg ei her

Demenssyke går ofte med en redsel for å være til irritasjon. For i motsetning til hva mange tror, vet de selv at de har store kommunikasjonsproblemer. De blir frustrerte, de blir fortvilte, og de føler seg dumme. Og mange gir opp. Og vi andre snakker til slutt bare over og forbi dem. Og de blir borte for oss som personer.

Å ha langtkommen demens er å leve i øyeblikket. Bokstavelig talt. Det aller meste skjer her og nå. Og etter hvert vil det som skjedde fem minutter tidligere ikke eksistere. Øyeblikk kan være gode og dårlige. Og de kan samlet sett ha hatt en sterk effekt. Og det avgjør også varigheten av dem. De store øyeblikkene sitter lenger i. Noen av dem setter seg i kroppen for alltid.

To ting tok jeg med meg fra demensuka på sykepleien. Reminisens og validering. Bak de høytsvevende begrepene finner vi to – har jeg skjønt i ettertid – svært gode teknikker for kommunikasjon med demenssyke.

Validering betyr å gjøre et menneske gyldig. Betydningsfull. Som et unikt menneske. Både som det mennesket det er, men også der det er. I demensomsorgen handler det i tillegg om å inkludere en svært alvorlig sykdom når vi validerer. En sykdom som i seg selv begrenser kommunikasjonen.

En sykdom som krever en helt unik innlevelse i andre mennesker. Som fordrer empati. Medfølelse. Validering handler om å henge med. Finne frekvensen. Finne kontekst og mening. Og der det ikke er kontekst eller mening, bare være til stede med et åpent sinn.

Det er ingen spesielt krevende teknikk.

Og det er som kjent ikke det vi sier, men det vi gjør som er viktigst. Og viktigst i det ikke-verbale språket er smilet, ifølge Anne Marie Mork Rokstad i boka Personer med demens. Smilet betyr alt. Fordi et smil viser ikke bare glede, det formidler også aksept, signaliserer at alt er i orden. Og får folk til å slappe av.

For demenssyke blir kroppsspråk og smil viktigere og viktigere utover i sykdommen. Ikke minst når deres eget muntlige språk forsvinner.

Når vi alle nå skal ut i det demensvennlige samfunn og møte demenssyke, kan det være greit å lære seg noen kjøreregler. Det finnes allerede en rekke brosjyrer og veiledere, de er alle gode, og du finner dem på nærmeste legekontor.

Her er Nasjonalforeningen for folkehelses gode råd for hvordan man samtaler med demenssyke:

  1. Stå nær personen du snakker med.
  2. Bruk navnet ofte.
  3. a på personen du snakker med for å understreke viktige ting.
  4. Stå ansikt til ansikt og på samme nivå.
  5. Snakk sakte og tydelig.
  6. Bruk korte, enkle, klare og konsise ord og setninger.
  7. Bruk forklarende gester.
  8. Gi ett budskap om gangen.
  9. Bruk bekreftende setninger i stedet for spørsmål.

Og det er stort sett bare én ting du ikke sier til en demenssyk, nemlig: «Det har jeg jo sagt mange ganger før.» Og begynn aldri en setning med «Husker du …»

Men hva skal vi så snakke om?

I undersøkelsen til Helsedirektoratet fra 2013 sier vi at vi synes det er vanskelig å snakke med demenssyke. Spesielt om demens. Mye tyder på at det går an å snakke med demenssyke likevel. Erfaringer fra arbeidet med denne boka viser at det er mulig å snakke om hva som helst.

En god huskeregel er at det er de største og eldste øyeblikkene som sitter lengst i oss. Episoder og minner fra barndom og ungdom og livet som ung voksen. Vår første skoledag, bryllupsdagen, da ungene ble født, og da de begynte på skole. Mennesker vi har møtt. Arbeid vi har gjort, og prestasjoner vi har utført.

På sykehjem er krigen alltid populær. Krigen, sjølbergingen, evakueringen, nedbrenningen, oppbyggingen. Oppveksten uten sko. Skoleveien. Første jobben på sentralbordet. Ungdomskjæresten. Tiden da ungene var små. Som alle skulle brødføs.

Og der er vi ved den andre teknikken vi lærte på sykepleien. Reminisens. Erindring. Reminisens er latin og betyr en historie fra fortiden fortalt slik fortelleren husker den, som en ubevisst etterklang, og fornemmelser av følelser rundt minnene.

Når vi reminiserer, gjenkaller vi med andre ord ikke bare minner, men også følelser om minner, ja til og med fornemmelser av dem. Etterklang. Slik fortelleren husker den.

Når vi reminiserer, dreier vi småpraten inn på de store og gode tingene i livet. For vi reminiserer også for å styrke mennesker. Ved å gjenoppleve oss selv, som voksne, friske og nyttige mennesker føler vi oss verdifulle.

Om boka

I Forglem meg ei møter vi Solveig, Haldis, Alv, Liv, Magne, Fanny, Annikken og Herreklubben på Manglerudhjemmet. De lever helt forskjellige liv, men de har alle demens. Noen bor på sykehjem, men de fleste bor fortsatt hjemme. De forteller om tunge stunder, men også om mange gode dager. De er opptatt av livsstil og livskvalitet. Av å kunne leve et så godt og normalt liv som mulig, med en svært vanskelig sykdom. De viser oss at livet fortsetter også etter en demensdiagnose, og har valgt å være åpne om sykdommen for å fjerne fordommer, tabuer og skam. Demens er den raskest økende kroniske sykdommen i verden i dag. Her får vi kunnskap om sykdommen, vi får gode råd til hvordan vi kan kommunisere med en person med demens og hva de trenger for å få et tryggere og bedre liv. Demens er en pårørendesykdom, og et eget kapittel er viet de pårørende.

Åttitallet – jappetida og idealene som forsvant

Grosvold og Bjørnstad

– Er det bare meg eller et det et mørkere skjær over åttitallet, spør Anne Grosvold i samtalen med Ketil Bjørnstad. Bjørnstad er nådeløs ærlig om sitt eget liv i romanen Åttitallet.

– Det er et merkelig mørke. Det er lett å skylde på den kalde krigen og det storpolitiske, men det handler også om meg selv og om hvem jeg var i den perioden, svarer Ketil. – Det er et mye mer dramatisk tiår enn jeg husket før jeg begynte å skrive om det.

Tredje bind i Ketil Bjørnstads selvbiografiske krønike om vår nære fortid handler om jappetidas tiår og opprørsidealene som forsvant. Ulykker, attentater og hendelser i forfatterens eget liv, gir ham personlige problemer, både i forhold til sin egen kropp, sitt kunstneriske arbeid og til menneskene rundt ham. Den kalde krigen blusser opp igjen, og mareritthøsten 1983 står verden nok en gang på randen av atomkrig. Året etter arresteres byråsjef Arne Treholt, siktet for spionasje. Bjørnstads engasjement i saken får etter hvert konsekvenser for hans eget liv, og den idyllen forfatteren dyrket og trodde på gjennom store deler av syttitallet, er nå fullstendig forsvunnet. Svik, løgn og utroskap blir sentrale elementer i en fortelling som igjen ligger tett opp til historiske hendelser, blant annet Berlin-murens fall. I enda større grad enn i de to første bindene, kretser forfatteren rundt både verdens og sine egne, moralske dilemmaer.

Nådeløst ærlig

– Du viser en nådeløshet i beskrivelsen av ditt eget liv i denne romanen, sier Anne. – Jeg ønsker ikke beskrive meg selv som et offer, for jeg hadde så mange svin på skogen på den tiden. Det er lett å tenke at det er et sammenfall med tidsbildet. At jappetidens promiskuøse lefling med våre svakeste sider – forfengeligheten og kjøpelyst – kunne plassere seg i et menneske nærmest som en form for umoral.

Klikk her for å lytte i iTunes Klikk her for å lytte i Soundcloud

Les også:

Sekstitallet er gult

Det er konflikt som skaper kunst

Livmorhalskreft og hvordan unngå det

Livmorhalsen, eller cervix uteri, er porten mellom livmoren og skjeden. Du kan kjenne livmorhalsen helt øverst i skjeden, som en tapp med konsistens som en nesetipp med et bitte lite hull i midten. Dette er den trange tunnelen sædcellene beveger seg igjennom for å komme opp i livmoren. Mensen kommer ut her, og når du skal føde, kan livmorhalsen utvide seg for å slippe igjennom en hel baby. Det er også her man kan få livmorhalskreft.

Livmorhalskreft er unik i kreftsammenheng. Livmorhalskreft forårsakes rett og slett av en virussykdom som smitter ved sex! Vi har nevnt viruset tidligere i sammenheng med seksuelt overførbare infeksjoner, nemlig humant papillomavirus (HPV).

HPV er en stor familie med virus, hvorav flere gir vorter hos mennesker. De fleste er helt ufarlige – vanlige hudvorter er for eksempel forårsaket av en type HPV. Noen HPV-typer liker seg best i underlivet. De smitter ved seksuell kontakt, og i løpet av livet blir de aller fleste av oss som er seksuelt aktive smittet av én eller flere typer.

  • Mer enn 80 prosent har hatt viruset innen fylte 50
  • HPV regnes som den vanligste kjønnssykdommen
  • Nesten halvparten av alle mellom 20 og 24 går rundt med en infeksjon til enhver tid

Som regel er det ingen grunn til bekymring. I motsetning til ved herpesinfeksjon klarer kroppen som oftest å kvitte seg med viruset på egen hånd, akkurat som ved en forkjølelse.

Enkelte av HPV-typene skiller seg imidlertid fra de andre ved at de hos noen kan gi en langvarig infeksjon i livmorhalsen. Disse typene kalles høyrisikovirus, og de vanligste er HPV-16 og -18. Over tid kan en slik infeksjon, hvis man er uheldig, utvikle seg til kreft. Nummer 16 står alene for over halvparten av krefttilfellene i livmorhalsen og kan også gi kreft i munn og svelg, samt i vagina, vulva og anus. Det skal imidlertid mer til enn en infeksjon. Det er svært vanlig å være smittet med HPV-16, men det er ytterst få som får kreft. Det betyr at andre faktorer er avgjørende for utviklingen av kreft, for eksempel spesielle sårbarheter ved personen eller andre miljøfaktorer som for eksempel røyking. Hva disse andre faktorene er, vet vi ennå ikke.

Sagt med litt andre ord har nesten alle som får kreft i livmorhalsen en infeksjon forårsaket av HPV-viruset, men ytterst få med en infeksjon får kreft.

En lang ferd fra sex til kreft

Heldigvis utvikler man ikke kreft over natten. Først vil viruset føre til at man får celleforandringer, kalt dysplasi på fagspråket, i livmorhalsen. Dette er celler med små skavanker og feil som gjør at de ikke oppfører seg helt normalt. I begynnelsen er de syke cellene bare litt annerledes, men hvis immunforsvaret lar dem være i fred, kan de virkelig begynne å skille seg ut fra flokken. Over tid kan cellene bli mer og mer forandret, helt til de ikke er til å kjenne igjen og begynner å vokse på steder de ikke skal være. Det er først da de har blitt til kreftceller.

  • I de fleste tilfeller tar det minst 10–15 år fra de første, uskyldige celleforandringene til ferdig utviklet livmorhalskreft.
  • I mellomtiden antar man at de er innom flere stadier av celleforandringer. På hvert av disse stadiene kan cellene ombestemme seg eller bli drept av immunforsvaret.
  • Det er slike celleforandringer, som altså kan være forstadier til kreft, man ønsker å oppdage så tidlig som mulig.
  • Ved regelmessig screening og celleprøver hvert tredje år kan endringer fanges opp i god tid og fjernes før de utgjør noen fare. Slik forebygges livmorhalskreft effektivt.

Symptomer på livmorhalskreft

Celleforandringer og livmorhalskreft gir sjelden symptomer eller tegn på at man er syk før sent i sykdomsforløpet. Det er derfor en jevnlig undersøkelse av livmorhalsen er så viktig.

  • Blødningsforstyrrelser: som blødninger mellom menstruasjon eller i forbindelse med sex.
  • Smerter: Noen får smerter i underlivet eller nederst i magen enten under sex eller i dagliglivet.
  • Endringer i utflod: Andre kan oppleve at utfloden blir illeluktende og inneholder blodspor.

Tegnene som kan komme ved livmorhalskreft, er med andre ord veldig uspesifikke: De er til stede ved en lang rekke vanlige og mindre farlige tilstander i underlivet. Får du noen av disse symptomene, bør du absolutt oppsøke lege for en undersøkelse, men du trenger ikke bekymre deg for kreft. Mest sannsynlig er det snakk om en kjønnssykdom, bivirkninger av prevensjon eller en smertetilstand ved sex, men det er viktig å undersøke.

#sjekkdeg

Fyller du 25 år snart? Da skal du ha fått en invitasjon fra Kreftregisteret til å ta en celleprøve av livmorhalsen. Hvis det er én innbydelse du bør takke ja til, så er det denne. Kvinner som regelmessig tar celleprøve av livmorhalsen, reduserer risikoen for å utvikle livmorhalskreft i løpet av livet med 70 prosent. Det vil vi kalle en utrolig billig livsforsikring!

  • På tross av dette velger nesten halvparten av alle norske kvinner mellom 25 og 34 år å kaste brevet i søpla.
  • Det har vært en nedgang i screeningdeltakelse fra 71 til 57 prosent i aldersgruppen 25–34 år.
  • Det er de unge som lar være å sjekke seg, selv om de er mer utsatt enn før. Det gir negative konsekvenser. Flere unge kvinner enn noen gang får livmorhalskreft i Norge.
  • Blant kvinner under 40 år har man ifølge Kreftregisteret de siste årene sett en 30 prosent økning i antall krefttilfeller.

Celleprøven er altså en enkel løsning for å forebygge livmorhalskreft. I Norge blir man innkalt til et screeningprogram fra det året man fyller 25 år. Deretter anbefales man å ta en ny celleprøve hvert tredje år frem til man fyller 69 år. Du vil få en påminnelse om å bestille ny celleprøve når det er tre år siden du sist tok prøven.

Les mer om Kreftforeningens #sjekkdeg-kampanje

Hvordan tar du celleprøve?

For å ta selve celleprøven må du selv bestille time hos fastlegen din. Det kan du gjøre selv om du ikke har fått noen invitasjon ennå. Det er også mulig å ta prøven hos gynekolog hvis du heller ønsker det. Da må du som oftest ha en henvisning fra fastlegen.

  • Du skal ikke ta celleprøven hvis du har mensen
  • Du skal helst ikke ha hatt vaginalt samleie de siste to dagene før testen.

Den gynekologiske undersøkelsen hos legen tar et par minutter. Legen åpner skjeden med en slags trakt, kalt et spekulum, titter på livmorhalsen og tar en prøve med en liten kost. Ved å gni kosten lett mot livmorhalsen vil det løsne noen celler, som så kan undersøkes under et mikroskop på laboratoriet. Hvis cellene fra livmorhalsen viser forandringer, vil du få beskjed fra legen innen noen uker. Er alt normalt, får du som oftest ingen beskjed.

Celleforandringer betyr ikke at du har kreft

Etter en celleprøve er det mulig at du får et ekkelt og til dels uforståelig brev fra legen. Du har celleforandringer, men hva i huleste betyr det?

En gjenganger blant kvinner vi møter, er at de er frustrerte og engstelige over manglende informasjon fra legen i prosessen rundt celleforandringer i livmorhalsen. De fleste unge kvinner som får påvist celleforandringer, føler seg helt friske og har aldri tenkt tanken at de kan få kreft. Derfor kan brevet oppleves som et langt større sjokk enn det helsepersonell forstår.

Mange blir redde for at de har kreft og skal dø hvis de får beskjed om at det er oppdaget celleforandringer. Til dere vil vi understreke at det er veldig vanlig blant unge, seksuelt aktive kvinner å ha lette celleforandringer i livmorhalsen. Enhver HPV-infeksjon, også med lavrisikovirus, vil kunne gi forandringer. Dette er grunnen til at man ikke sjekker kvinner under 25 år i Norge – utrolig mange ville ha blitt unødvendig bekymret og kanskje overbehandlet, uten at vi hadde blitt noe flinkere til å fange opp nye krefttilfeller.

Hos de aller, aller fleste vil celleforandringer i livmorhalsen forsvinne helt av seg selv, uten noen form for behandling. Som med andre virus pleier det å gå over. Kroppens eget immunforsvar er nemlig fantastisk til å rydde opp på egen hånd! Dette vet legen din, og det forklarer hvorfor legen kanskje ikke virker særlig bekymret, mens alt du klarer å tenke på er KREFT.

For å berolige ytterligere:

  • 25 000 norske kvinner får påvist unormale celler ved celleprøve hvert eneste år
  • av disse er det kun 3000 som ender opp med å trenge behandling for alvorlige forstadier til kreft.
  • Enda færre, omtrent 300, utvikler senere livmorhalskreft

En vaksine mot kreft

Nå har vi snakket mye om hvordan du skal forholde deg til HPV-infeksjoner og celleforandringer, men tenk om vi kunne forhindre smitte med det kreftfremkallende viruset i utgangspunktet! Det er faktisk fullt mulig. For noen få år siden hadde det vært regnet som science fiction, men i dag finnes det faktisk en vaksine som kan forebygge kreft. Det er et medisinsk mirakel.

Så langt er over 180 millioner kvinner verden over vaksinert mot HPV, og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Det vil imidlertid alltid være en mulighet for bivirkninger ved bruk av legemidler og vaksiner, men dette dreier seg i det store og hele om milde og forbigående plager. Kreft i underlivet er alt annet enn det.

Dette er et forkortet utdrag fra kapittelet Trøbbel i underlivet, fra Gleden med skjeden.

10 ting du må vite om underlivet

Kjøp Gleden med skjeden her

Les også:

Det er ikke sopp alt som klør
10 ting du må vite om underlivet

Pocketsommer

Fjorårets bøker får du nå i pocket

Fikk du ikke lest alle bøkene du hadde tenkt til i fjor? Nå er de fleste av dem ute i pocket. Lett å ta med i sekken, i kurven, i kofferten, i lomma …

Natur og kultur

Gaven er Ellen Vahrs debutroman og basert på livet til Anne Brannfjell, husmannsdatteren som ble Norges mest kjente kloke kone. Boken handler om Annes kamp for å finne sin egen vei – og å våge å gå den. Det er en historie om dyp fattigdom, svik og krenkelser, men også en kjærlighetshistorie om mot og håp og om å finne veien hjem.

Vahr har levendegjort en fascinerende og tydelig sterk kvinne som trosset frykt og fordommer, fulgte hjertet og gikk sine egne veier.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Eplehagen av Marianne Storberg. Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

Verden som var min

Ketil Bjørnstad fortsetter å skrive sin egen historie opp mot den tiden han levde i. Syttitallet handler om læring og løsrivelse, vennskap og forelskelser, tilhørighet og svik. I sin søken etter det nye og det radikale, innleder den unge Ketil sitt dype vennskap med den fem år eldre Ole Paus, som oppmuntrer den klassiske pianisten til å åpne seg mot litteraturen, jazzen og rocken. De politiske motsetningene blir enda tydeligere gjennom EEC-avstemningen, og terrorismen brer seg og kommer helt opp til Norge. Alle som opplevde tiåret vil se tilbake og huske. For yngre lesere er dette fortellingen om Norge.

Åttitallet kommer høsten 2017.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Krimhimmel

Unni Lindells Jeg vet hvor du bor, Tom Kristensens Pandora og Tom Egelands Djevelmasken foreligger alle i pocket. Det samme gjør Ingar Johnsruds oppfølger til Wienerbrordskapet, Kalypso. Er du glad i krim, er sommerferien i boks!

Fjorårets bøker får du nå i pocket

The Handmaid’s Tale

Har du fått med den nye serien The Handmai’s Tale på HBO Nordic? Serien er basert på Margaret Atwoods roman Tjenerinnens beretning. En skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Bestevenninna

Bridgets biologiske klokke tikker voldsomt, og mammabloggene hjemsøker henne. I typisk Bridget Jones-stil blir hun endelig gravid – om enn ikke helt som planlagt. Det er et svangerskap proppfullt av bakte poteter, sprø råd fra fulle, single venner og selvtilfredse mødre, kaotiske ultralydundersøkelser og svangerskapskurs – i tillegg til andre underlige forviklinger, romantikk, glede og fortvilelse. Men det meste overdøves av det helt store spørsmålet: Hvem er faren? Bridget Jones’ baby perfekt på stranda.

Fjorårets bøker får du nå i pocket

 

Ferdigsnakka par

Sissel Gran

Sensommertid har dårlig rykte på parfronten. Da vil folk skilles. Køen på familievernkontoret eser ut og de privatpraktiserende parterapeutene drukner i henvendelser. Det kan virke som om det er selve ferien som har tæret på kjærligheten, som om folk ikke tåler å ha fri sammen, som om det blir for mye å se hverandre hver dag, hver kveld og hver natt i tre uker.

Tekst: Sissel Gran

Jeg diskuterte det med mannen min – han er rasjonell og pragmatisk. Han påpekte at køen kan forklares med en helt logisk og udramatisk opphopning. Siden familievernet og de private går for halv maskin i juli, kommer kriserushet i august og september. Det er klart, vi kan ikke gi sommeren skylden for økningen i samlivsbrudd. Men sommertid kan være en utfordring for mange par og være dråpen som får begeret til å renne over.

Min gode venninne fru Larsen minnet meg på en type par som er hennes skrekk – de ”ferdigsnakka parene” som sitter rundt på strandbarer og restauranter på alle feriesteder: ”De sitter og glor ut i lufta eller ned på mobilen sin, veksler knapt et ord. Jeg grøsser meg når jeg ser det. Takke meg til singellivet og ferieturer med gode venner.” Jo, det er et velkjent bilde. Jeg har sett mange ”ferdigsnakka par”, og da tenker jeg ikke på par som hviler harmonisk i den gode stillheten. Jeg tenker på middelaldrende par som sitter på kafé og tygger i resignert taushet eller småbarnsforeldre som snakker ivrig med alle andre men ikke hverandre. Disse parene småprater ikke en gang om det som er enkelt å snakke om – stranden, de andre gjestene, menneskene som går forbi, maten, prisene, været, morgendagens program. De smiler ikke til hverandre. De tar ikke på hverandre. Det er dypt fascinerende å observere slike par, for det er dødens skygge som ligger over dem.

Men hva er det egentlig som foregår inni par som er ”ferdigsnakka”, disse menneskene som kan være så sosiale og sprudlende overfor andre men som slukner totalt når de er henvist til hverandre? Jeg vet litt om hva som rir dem, for psykologer møter ofte par som har havnet i taushetens dal.

Det er dypt fascinerende å observere slike par, for det er dødens skygge som ligger over dem.

For noen par handler tausheten mellom dem om dødelig kjedsomhet, om lang tids bortfall av forventninger og års fravær av følelser – både de gode og de vonde. De venter bare på en anledning til å komme seg videre alene eller med en annen, og disse synes jeg ikke så synd på. De greier seg. De vet at dette er den siste sommeren deres sammen. Bruddet skjer ofte uten stor dramatikk. Begge føler lettelse over å være kvitt hverandre. Noen av dem greier etter hvert å se på hverandre som venner.

Andre par er det verre med. Tausheten mellom dem handler om en slags skrekkens frys-tilstand. De har opplevd så mange smertefulle konfrontasjoner at samlivet er blitt et minefelt. Gang på gang har de erfart at alt de sier og gjør kan tas opp i verste mening av den andre. De er konstant på vakt, for bomber kan springe når som helst. Til slutt holder de nesten pusten for ikke å provosere hverandre. Ingen av dem tør å ta sjansen på å melde at det de virkelig føler er frykt, tristhet og lengsel etter nærhet. Det finnes fortsatt kjærlighet mellom dem, men den er skjør.

Så har vi den store gruppen par der den ene parten i alle år har tatt ansvaret for vedlikehold av forholdet, samtaler inkludert. Den andre har tillatt seg å være kjærlighetens gratispassasjer, har tatt relasjonen for gitt og aldri anstrengt seg. Det er ubehagelig å se slike par der den ene strever og strever for å få til en slags kommunikasjon mens den andre så vidt gir et grynt til svar. Det gratispassasjeren ikke forstår, er at et sted på veien kommer den aktive til å gi opp og bli hva vi kaller en ”utbrent forfølger”. Det er da tilstanden ”ferdigsnakka” inntrer i denne typen forhold. Da burde gratispassasjerene hoppe i stolen, for stillheten er et signal om at kjæresten deres er på vei ut.

Det er dødsangst som knekker forhold, ikke sommerferien.

Det er mye annet som kan skjule seg under den vonde tausheten i et parforhold, men hos ethvert ”ferdigsnakka par” er det én stor følelse som til syvende og sist får overtaket, og den følelsen er ensomhet. Vil vi beholde hverandre, gjelder det derfor at vi strekker oss mot hverandre med jevne mellomrom, holder samtalen i gang om stort og smått, anstrenger oss for å vise genuin interesse og være engasjert i hverandres liv. Hvis vi over tid slutter med alt dette, fordi vi kjeder oss, er altfor redde for å si noe feil eller er emosjonelt giddesløse, er det nesten garantert at den ene eller begge vil føle seg helt forlatt og lengte vekk – bedre å leve alene enn å svinne hen sammen med partneren. Det er dødsangst som knekker forhold, ikke sommerferien.

Kjøp Det er slutt her

Om Sissel Gran

Sissel Gran er psykologspesialist og arbeider i dag som parterapeut og veileder i parterapi, foredragsholder og skribent. Hun har utgitt en rekke bøker om parforhold, nå sist boken Det er slutt.

Se flere bøker fra Sissel Gran her

Mysteriet Yoga

Yoga sutra

[dropcap custom_class=»normal»]Y[/dropcap]oga Sutra er en kunstbok, og er fylt til randen av vakre fotocollager. Hanne Tharaldsen har latt seg inspirere av yogaens grunntekst: Patanjalis Yoga Sutra. Men hva er egentlig yoga? Og hvorfor skal vi bruke tid på en 2000 år gammel tekst? Som attåpåtil er på sanskrit?

 

Mens Hanne Tharaldsen lot seg inspirere av sutraene for å skape kunst, var Karin Mæland opptatt med å oversette dem.
– Yoga Sutra er en absolutt klassiker i indisk filosofi, forteller Karin.
– Jeg ble kjent med teksten ganske tidlig etter at jeg begynte å praktisere yoga, men først da jeg reiste for å studere sanskrit og filosofi i India ble jeg kjent med teksten i dybden.

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Formidles til hjertet

I India er yogafilosofi et akademisk fag du kan studere ved universitetet, på samme måte som filosofi her i Vesten. Likevel er ikke undervisningen bare teoretisk.
– Filosofien inkluderer fortellinger og myter, og den inkluderer musikk gjennom å resitere, eller chante, tekstene med tone. Dette tiltalte meg veldig, det at filosofien ikke bare blir formidlet til hodet, men også til hjertet, sier Karin.

Da Hanne kom til Karin med prosjektet føltes det riktig å bli med.
– Hanne var da godt i gang med å tolke Yoga Sutra gjennom kunst, og spurte om jeg ville gjøre oversettelsen fra sanskrit til norsk. Det ville jeg svært gjerne fordi denne boken formidler filosofi på en måte som er helt etter mitt hjerte. 

Kunsten måtte stå alene

– I arbeidet med bildene har det vært flere ting som har vært viktig for meg, sier Hanne.

Hun har blant annet vært opptatt av at bildene skal være selvstendige kunstverk. De skal kunne stå alene, og man skal kunne få en opplevelse av dem, uten å ha noen kjennskap til Yoga Sutra.
– Det er jo det som er så fantastisk med kunst! Om du stiller deg åpen når du betrakter et kunstverk vil dette bildet kunne vise deg nye rom i deg selv. Du lærer noe om deg selv bare ved å betrakte med oppmerksomhet.

→ Les også: Hva er Yoga Sutra?

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Fra lanseringen av Yoga Sutra

Tid til refleksjon

Boken består av 51 bilder, og tar du for deg en sutra i uken tar den ganske nøyaktig et år å komme gjennom.
– Det er vårt ønske at boken skal være utgangspunkt for refleksjon. Enten du praktiserer yoga til vanlig eller ikke. Vi har alle behov for å roe ned, og søke innover, fra tid til annen, sier Hanne.

Yoga Sutra er boken for de som ønsker å ta et steg videre, og finne ut hva som ligger bak den lett tilgjengelige, fysiske yogaen. Det er poetiske tekster du kan ta i bruk for å reflektere, og vokse mentalt. Ikke bli overrasket om boken endrer din oppfatning av yoga, ditt bilde av verden – og kanskje til og med ditt forhold til deg selv.

 

Om Yoga:

  • Yoga er en filosofi med røtter i gammel vidsom.
  • I Vesten er vi vant til å tenke på yoga som en fysisk aktivitet, men yoga er mer enn som så.
  • For nærmere 2000 år siden systimatiserte Patanjali kunnskapen om yoga, i form av en samling med korte setninger, eller sutraer.
  • Patanjalis’ tekster er fortsatt det viktigste lærematerialet for alle som er interessert i yoga eller meditasjon.
  • Yoga Sutra er en helt ny, norsk oversettelse av den første delen av Patanjalis tekst.

 

Om forfatterne:

HANNE THARALDSEN (f. 1971) har hatt en lang karriere som fotograf og billedkunstner. Hun var blant de aller første som begynte å kombinerte fotografi og maleri tidlig på 1990-tallet. Arbeidene i denne boken består av fotocollager satt sammen av opptil 30 ulike bilder og lag. Hun er kolorist og ønsker seg en verden med mer farger, fantasi og følelser!

Hanne har praktisert yoga i en årrekke og mener absolutt alle vil ha glede av yoga og meditasjon – og at den viktigste yogaen er den vi gjør når vi ikke står på yogamatten.

 

KARIN MÆLAND (f. 1972) er lege og forfatter. Hun har studert filosofi og sanskrit og har praktisert yoga i mange år. Hun mener filosofi er relevant for alle mennesker fordi det uttrykker visdom om livet.

Livet og dets visdom er mangefasettert. Derfor ønsker Karin å formidle filosofi gjennom ulike uttrykksformer, som fortellinger, bilder, musikk og bevegelse i tillegg til teoretiske tekster.