Stikkord: Helga Flatland

Bokhandlerfavoritt

Bokhandlerne har stemt og nominert frem ti av årets forfattere til den gjeve bokhandlerprisen. I år er Helga Flatland, Trude Teige, Maja Lunde, Jan Kjærstad, Carl Frode Tiller og Tom Egeland blant de ti nominerte.

Bokhandlerprisen er bokhandlernes egen pris og deles ut etter avstemming blant alle som arbeider i norsk bokhandel. Boka det stemmes på må være av årets bøker og av en norsk forfatter innenfor skjønn/generell litteratur, også barne- og ungdomsbøker.

Les mer om bøkene her

Helga Flatland En moderne familie

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon.

 

Carl Frode Tiller Begynnelser

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.

Trude Teige Pasienten

En krimroman om de katastrofale følgene det kan få når mennesker ikke blir behandlet med respekt og verdighet.

Maja Lunde Blå

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

Jan Kjærstad Berge

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta ved Blankvann i Nordmarka. Fem mennesker med strupene skåret over. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen.Berge er en roman som ikke handler om 22. juli, men som ikke kunne vært skrevet uten 22. juli.

Tom Egeland Lasaruseffekten

Arkeologen Bjørn Beltø leter etter et babylonsk-egyptisk oldtidsverk kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet.

Bokhøsten rett på øret – bli med på podcastfestival!

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Hver lørdag frem til jul kan du møte våre forfattere her i Aschehougs podcastfestival. Vi lover at det blir morsomme og spennende samtaler! Lisa Tønne snakker med Carl Frode Tiller om livet. Kristin Halvorsen snakker med Maja Lunde og klima og miljø. Sjekk ut hele festivalprogrammet her.

Hvorfor podcastfestival?

Et ganske fint ord som i bunn og grunn betyr at du ikke trenger å være på et spesielt sted til en spesiell tid, men kan delta på festivalen når som helst og hvor som helst. Iført hva som helst. På tur i skogen, under et pledd. I bilen. Mens du smører matpakke eller venter på bussen. Genialt!

Episode 1: En moderne familie: Sissel Gran i samtale med Helga Flatland.

Episode 2: Begynnelser: Carl Frode Tiller i samtale med Lisa Tønne + bonusspor: Ankomst av Gøhril Gabrielsen.

Episode 3: Knut – Nobody’s baby: Unni Lindell i samtale med sønnen Fredrik.

Episode 4: Blå – Maja Lunde i samtale med Kristin Halvorsen

Episode 5: Åttitallet – Ketil Bjørnstad i samtale med Anne Grosvold

Episode 6: Høstens krimbøker – Trude Teige, Tom Egeland, Øystein Wiik og Aslak Nore om livet, døden, sjelen og researchen

Festivalmote

Finn frem nærmeste pledd, eller alt du eier av regntøy. Festivalmoten på podcastfestival er akkurat like variert som episodene vil være.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

En moderne familie

En moderne familie er en bok jeg lest flere ganger med stor interesse. For dette er et tema som engasjerer meg. Møt Helga Flatland i samtale med Sissel Gran.

Hør første episode i podcastfestivalen her:

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner. Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie.

Hva gjør denne skilsmissen med de tre voksne barna til Torill og Sverre? De reagerer høyst ulikt på nyheten og skilsmissen påvirker barna på ulikt vis. – Jeg tenker at man har ganske faste roller i en søskenflokk og disse blir med oss hele livet. Hvis noen forsøker å bryte ut, blir det uro i rekkene. Her er det foreldrene som trer ut av rekka og skaper et enormt brudd. Hele familien rykkes litt ut av balanse, forteller Helga Flatland.

– For voksne barn er det ikke sikkert at dramatikken rundt en skilsmisse er så mye mindre. Den er bare annerledes, sier Helga.  – Ja, hvordan en skilsmisse påvirker voksne barn er nesten ikke beskrevet i litteraturen, påpeker Sissel.

Bli med på Aschehoug podcastfestival! Hver lørdag frem til jul kan du møte en rekke av høstens forfattere. Podcastfestivalen lages i samarbeid med lydboktjenesten FABEL. Ønsker du deg to ukers gratis lytting, så gå inn på Fabel.no. Vi høres!

Hør en smakebit av podcasten:

Kjøp En moderne familie her

Nye bøker: uke 31

[dropcap custom_class=»normal»]L[/dropcap]ista over nye bøker i uke 31 er ikke lang, men for en knallstart disse bøkene har hatt!

[spacer][spacer]

Ulvefellen Aslak Nore

 

Ulvefellen av Aslak Nore

Den unge frontkjemperen Henry Storm vender nedbrutt og desillusjonert tilbake fra Østfronten sommeren 1942. Med seg har han Jernkorset og vissheten om at han har kjempet på feil side. Da en høyerestående tysk offiser foreslår at Henry gjenopptar sine tekniske studier i Tyskland, øyner han muligheten for å tjene motstandsbevegelsens sak.

I Berlin er den fremadstormende SS-offiseren Werner Sorge på jakt etter «Griffen» – en tysk spion som lekker informasjon om det topphemmelige rakettprogrammet V2 til de allierte. Da Sorge skjønner at nordmannen Storm kan lede ham til Griffen, legger han ut en ulvefelle: en vakker, polsk kvinne som opererer som dobbeltagent.

Hvis Henry lykkes med sine planer, kan han forandre krigens gang, men Sorge rykker stadig nærmere.

Et av høydepunktene i det norske krimbokåret så langt.
Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

[spacer]

«Sterk thriller fra krigen»
– Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen, terningkast 5
[spacer]

«Intens spennene og nervepirrende (…) Nore skriver gnistrende godt»
– Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten, terningkast 5

[spacer]

«En strålende spionroman»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 5

[spacer]

En moderne familie av Helga Flatland

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet.

Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon.

For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner.

Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene – men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien.

Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie.

Bravo Flatland (…) denne boka sitter som et blinkskudd.
– Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast 6

[spacer]

Det er et sus av Ingvar Bergman i dette portrettet av en helt vanlig familie; det loddes i dybden og rives i hjerterota.
– Maria Årolilja Rø, Adressavisen, terningkast 6

[spacer]

Brakstart for Helga Flatland

En moderne familie av Helga Flatland markerer starten på bokhøsten, og for en start det er! Etter en knapp uke i butikk er førsteopplaget av En moderne familie allerede revet bort, og boka trykkes nå i andreopplag. Anmelderne har bare gode ord om Helga Flatlands nye roman, og Instagram overøses av det rosa omslaget.

«Bravo Flatland (…) denne boka sitter som et blinkskudd.»
– Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast 6

Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har holdt sammen gjennom to mannsaldre. Når far Sverre fyller sytti, spanderer han reise på hele familien med barn, svigerbarn og barnebarn til en feiring på den italienske rivieraen. Under festmiddagen kunngjør foreldrene plutselig at de har bestemt at de vil skille seg. Barna lytter med stigende vantro og skepsis. Er ikke dette selvrealisering på overtid?

«Det er et sus av Ingvar Bergman i dette portrettet av en helt vanlig familie; det loddes i dybden og rives i hjerterota.»
– Maria Årolilja Rø, Adressavisen, terningkast 6

Gjennom de tre søsknenes ulike fortellinger med ulike blikk får vi fortalt historien om den samme familien, om tilhørighet, oppbrudd, konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie.

Som få andre forfattere makter Helga Flatland å skrive om de nære mellommenneskelige relasjoner. I denne familieromanen når Helga Flatland nye høyder.

#Helgaflatland

Bokleserne digger Helga Flatland, og boka finnes i disse dager i hver en krok på Instagram.

En moderne familie Helga Flatland Instagram

En moderne familie Helga Flatland Instagram

Kjøp En Moderne Familie her

Dramatikken i våre vanlige liv, dynamikken i relasjonene og hvordan en skilsmisse kan rykke oss ut av posisjon, er beskrevet med stor ømhet, farge og friskhet.
– Torborg Igland, Fædrelandsvennen, terningkast 5

Helga Flatland beviser på ny at hun er en usedvanlig skarp og klok observatør av mennesker.
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

… et ubehagelig nært familiedrama med et tema som angår oss alle. (…)En moderne familie er en av bøkene som bør leses.
– Janne Bjørgan, Hamar Arbeiderblad

Helga Flatland

Helga Flatland har bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo og har tatt treårig utdanning på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun debuterte med romanen «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» (2010), som fikk overstrømmende kritikker. For denne ble hun tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, og hun ble nominert til P2-lytternes romanpris. Hun befestet sin posisjon med «Alle vil hjem. Ingen vil tilbake» (2011). «Det finnes ingen helhet» (2013) avslutter trilogien. I 2015 ga Helga Flatland ut «Vingebelastning», og debuterte samme år som barnebokforfatter med «Eline får besøk».
Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.

Flere bøker fra Helga Flatland

Dette kan du glede deg til i august

Kjærstad, Flatland, Auster. Det er mye bra som venter på den andre sida av sommerferien. Vi drar deg gjennom noen av bøkene som kommer.

Jan Kjærstad, Berge

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta ved Blankvann i Nordmarka. Fem mennesker med strupene skåret over. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen.

Les mer.

Helga Flatland, En moderne familie

Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har holdt sammen gjennom to mannsaldre. Når far Sverre fyller sytti, spanderer han reise på hele familien med barn, svigerbarn og barnebarn til en feiring på den italienske rivieraen. Under festmiddagen kunngjør foreldrene plutselig at de har bestemt at de vil skille seg. Barna lytter med stigende vantro og skepsis. Er ikke dette selvrealisering på overtid?

Les mer.

Sondre H. Bjørgum, Fyrste gong me møtes som snø

Samlingens enkeltdikt kommer i fallende nummerering som i en seksti sekunders nedtelling. Tanker, minner, fantasier, sansninger og drømmebilder fra det ubevisste dikterjegets indre forestillingsliv mens han haster gjennom et snøvær på vei til stevnemøte. Glimtene av denne fortellingen er formidlet gjennom et poetisert og angstfylt Twin Peaks-lignende filmspråk.

Les mer.

Paul Auster, 4 3 2 1

4 3 2 1 er en uforglemmelig litterær kraftanstrengelse, selve kronen på Paul Austers ekstraordinære litterære livsverk.
3. mars 1947, i New Jersey, blir Archibald Isaac Ferguson født, Rose og Stanley Fergusons eneste barn. Ferguson vokser ikke opp én, men hele fire ganger: Fødselen er den samme, hans DNA er det samme, men vi får fire parallelle versjoner av livet hans.

Les mer.

Yael Adler, Huden

Huden er vårt største organ og en barriere som omslutter og beskytter oss. Huden er også et viktig sanseapparat som hjelper oss å til oppfatte verden omkring oss og som er helt sentral i samspillet mellom mennesker. Huden røper hvordan vi egentlig har det. Den forteller mer om oss enn vi aner.

Les mer.

 

Skrivebelastet

Vingebelastning

[dropcap custom_class=»normal»]T[/dropcap]arjei Vesaas’ debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, nominert til P2-lytternes romanpris, nominert til Bokhandlerprisen, stor applaus fra kritikere og lesere. Etter suksessen med Bli hvis du kan-trilogien har Vingebelastning tatt leserne med storm. Les intervjuet med Helga Flatland om å følge opp en forventet suksess.

TEKST: Vegard Bye

Det er veldig spennende, men vanskelig – det er ikke for ingenting at det nettopp kalles den vanskelige andreboka, og det er slik det føles selv om jeg allerede har skrevet tre romaner tidligere. Men først og fremst er det deilig å fri seg fra trilogi-universet. Selv om det var fint å skrive de første romanene, var det tilfredsstillende å avslutte. Ikke nødvendigvis fordi jeg var lei, mer fordi jeg var fornøyd og følte meg ferdig. Det var samtidig en blanding av lettelse og litt skummelt å bevege seg bort fra det kjente universet og ut i noe annet. For jeg har skrevet noe helt nytt denne gangen.

 

Føler du at det er noen krav fra leserne?

Det er sikkert en forventning hos leserne, og jeg tenker at noen vil bli overrasket, noen skuffet – og forhåpentlig er det mange som vil glede seg over Vingebelastning, den nye romanen min. Jeg har stor respekt for leserne mine og vil nødig skuffe dem, men jeg kan heller ikke skrive på «bestilling» eller etter en oppskrift jeg nå har lært fungerer – det ville i alle fall ikke fungert for meg i lengden. Kanskje er ikke dette det leserne mine venter på – men jeg liker det litt også. Jeg liker at det nettopp ikke er det.

 

I den norske utgaven av litteraturmagasinet Granta bidro du med en novelle som også er noe helt annet, men samtidig hadde det gjenkjennelige Flatlandske mørket i seg?

Jeg har hele tiden blitt assosiert med dette mørket, og sorg er riktignok et tema jeg synes er veldig interessant, men den nye romanen er lysere og lettere, kanskje mer humoristisk, selv om temaet er alvorlig. Jeg skriver jo på en tilgjengelig måte, det er ikke så språklig eksperimentelt, men rett frem og karakterdrevet. Og det er ikke det samme mørket i den nye hovedpersonen Andreas som det var både i Granta-novellen og trilogien. Vingebelastning er først og fremst et samtids- og generasjonsportrett.

 

Hovedpersonen Andreas, hvem er egentlig han?

Andreas er en ganske vanlig fyr på 30 år fra Skien. Som alle andre i hans generasjon blir han fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, gjøre hva de vil med livet sitt; det er ingen begrensninger. Og det legger jo et visst press på forventningene til livet når du får høre det. I utgangspunktet har Andreas et vanlig liv sammen med familien, men etter hvert som vi blir kjent med ham, og han blir kjent med seg selv, merker vi at han viker unna kravene som blir stilt ham. Han vil egentlig ikke gå i dybden på annet enn tallene – han har et stort talent for tall, er matematisk veldig god – og vil følge strømmen så godt det lar seg gjøre når det gjelder alt fra utdanning til kjæresten og familien sin.

 

Andreas har noen tvangstanker, og handlinger, som preger ham litt?

Han har noen små nevroser for å systematisere og kompensere for en kaotisk og uoversiktlig verden. Han holder for eksempel på med modellflyutregninger og beregner avstander – noe som har krevd relativt mye research fra min side da jeg ikke er særlig matematisk begavet selv. Og, i likhet med veldig mange andre jeg kjenner, tar han noen forholdsregler selv om han egentlig ikke tror på dem: Som å telle til ti før du drikker en slurk melk om morgenen, ikke tråkke på kumlokk eller fortausstreker og lignende – ting som er helt innafor, men som Andreas kanskje utfører i litt større grad. Men det går ikke utover livskvaliteten hans i særlig grad, det er ikke sånn at han ikke kommer seg ut av huset, unngår sosiale situasjoner eller andre ting. Han gjør det for eksempel til en intern og morsom greie med kjæresten sin, det ene opphenget han har med å gjøre mennesker til tall, eller hvordan han selvironisk tenker rundt mange av de faste mønstrene sine. Så det er ikke et stort hinder for ham. Før han blir gjort oppmerksom på det.

 

Så blir Andreas utsatt for en ulykke. Ikke noe alvorlig, men han blir innlagt på sykehus med fysiske skader – noe som utløser en psykisk reaksjon, og han blir fanget opp av psykiatrien?

Ja, og hans første reaksjon er: Trenger jeg dette, er jeg virkelig syk? Men etter hvert som han får pratet mer og mer om seg selv – en ganske tilfredsstillende følelse for de fleste – og finner flere og flere «svar», så tenker, og kanskje ønsker, han stadig mer at han er syk. Han opplever at det er deilig å ha et sted å plassere alt som ikke svarer til forventningene, det har et navn, og han kan til og med finne svarene – i tett samarbeid med psykologen – på at det er blitt slik, på at livet føles ganske på trynet for det meste. Han blir sykemeldt og omfavner den nye livssituasjonen som en mulighet, nærmest som en alternativ karriere.

 

Andreas begynner i terapi hos psykologen Bjørnar. Hva tenker du om ham?

Han er nok ikke verdens beste psykolog, og ikke av den mest konstruktive typen. Han er mer opptatt av å anerkjenne enn å gjøre noe med problemene. Men det som skjer mot slutten av terapien, er jo at han innser at Andreas ikke lider av noe å bli frisk av. Han leter etter overgrep i oppveksten, skylder på selvopptatte foreldre, men det er til syvende og sist ikke noe uvanlig. Det er imidlertid ingen tvil om at Andreas har det vondt, og det kan godt hende at han har behov for hjelp, men systemet han havner i – og søken etter «svarene» – gjør ham bare verre. Det er interessant fordi det er et system som er designet for å hjelpe, men jeg er usikker på hvor godt vi har av å diagnostisere alle reaksjoner på at livet i blant rett og slett er kjipt.

 

Andreas sier et sted at det er som om noen har lovet ham en overraskelse alle går og venter på, men som han sakte, men sikkert innser ikke kommer til å bli skje.

Ja, jeg tenker at livet kanskje er slik for veldig mange. Det handler om selvrealisering og jag etter egen lykke – for ikke å snakke om tiden vi har til å lete etter lykke, tilfredsstillelse og «likes» – det evige jaget etter bekreftelse. Det vil aldri bli ekte nok, det vil aldri bli nok. Det er alltid noe som kan bli bedre. For Andreas er det vel nettopp sånn. Han har egentlig alt han så for seg at han skulle ha i en alder av 30, men han føler hele tiden at noe mangler, og han vet ikke hva eller hvordan han skal finne det. Jeg tenker at for Andreas handler det også om at han har valgt en helt idiotisk jobb i forhold til hva han egentlig er god til – han ender som kommunikasjonsrådgiver etter å ha studert medievitenskap, i tråd med alle andre som vil «noe innen media».

 

Faren til Andreas sier han burde bli ingeniør – er det et foreldreopprør at han velger noe helt annet?

Andreas har ikke det opprøret i seg, tvert imot anklager han foreldrene for at de ikke har gitt ham noen råd eller begrensninger, det er deres feil alt sammen. Og «foreldreopprøret» finnes tross alt ikke på samme måte i hans generasjon – forholdet mellom foreldre og barn har forandret seg, man er nærere hverandre og er «barn» mye lenger. På den andre siden har også foreldrerollen, og måten man følger opp barna på, forandret seg mye de siste årene, noe Andreas foreldre ikke er så veldig interessert i – de er glad i barna sine, men også opptatt av å leve sitt eget liv.                 Andreas er enormt trygghetssøkende og tar kanskje valg ut ifra hva han tror han burde uten å kjenne ordentlig etter hva han faktisk liker og kan. Han sier selv at han må jobbe med noe kreativt fordi alle andre gjør jo det.

 

Er dette et symptom på dagens generasjon av 30-åringer, tenker du?

Ja, det tror jeg. Vi er en mellomgenerasjon med ironigenerasjonen som kom rett før oss og alvorsgenerasjonen hakk i hæl, som eskalerer med flinkisgenerasjonen. I dag velger man seriøse fag og yrker og er utrolig flink – men kanskje ikke så engasjert? Vi som er 30 nå, bærer fortsatt preg av at det var lov å være litt slappe, og det var fremdeles litt kult å bråke i skoletimene.  Jeg tror at for Andreas bunner mye i det at han er en del av en generasjon som ble foret med at de er så heldige og kan velge hva de vil, og det er ikke nødvendigvis positivt for alle. Det er mye som da ikke vil svare til forventningene og vil slå deg i trynet. Og at dette blir sykeliggjort og diagnostisert, er det vel ingen som tjener på.

 

Ville historien vært annerledes hvis Andreas var en jente?

Det ville nok vært vanskeligere for meg å skrive denne historien da. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å holde distansen – det er nok av likhetstrekk mellom meg og Andreas, haha. Det er mer et teknisk grep at det er en han og ikke henne. Hun ville mest sannsynlig fått et såkalt «flink pike-syndrom» – noe jeg selv synes er et utrolig provoserende begrep. Personlig mener jeg at det unge lidelsesperspektivet er uavhengig av kjønn, det er uansett ikke sunt. Det kan virke som om en del ser det som et gyldig alternativ til å leve og virke normalt, fordi det selvsagt er slitsom å leve, og at de finner en annen ro og det blir en karriere av å være diagnostisert og være syk. Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om de som er ordentlig syke, men de lidelsene som bl.a. kjæresten til Andreas omtaler som «hvem som helst kan få». Det er en sykeliggjøring som ingen er tjent med, og aller minst de som bruker det for å få oppmerksomhet. Dette er ingen moralsk pekefinger, det er mer en undersøkelse: Hva skjer når et grensetilfelle blir plukket opp og sykeliggjort?

 

En av Platons leveregler er «Gjør hva du har å gjøre, og kjenn deg selv». Tror du Andreas etter hvert vil klare å leve etter denne regelen?

Hm. Det er ikke greit å vite. Men det skjer noe mot slutten i boka, der Andreas tenker at psykologen er det eneste han har igjen, da virker det som om han får summet seg litt.

Jeg velger å la leserne få svare på det.

[spacer]

[spacer]