Stikkord: Harry Hole

Jo Nesbøs Macbeth

I Jo Nesbøs Macbeth handler det ikke om kampen om kongetronen, men om kampen om politimestertittelen. Og handlingen er lagt til en korrupt by i et sted i Europa på 70-tallet. Les utdrag fra boka som lanseres 15. mars.

Forhåndsbestill boka her

Når makt betyr alt, vil blodet flyte

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

Bli med på lansering på VIPPA 15. mars

Ville signere 10 000 bøker med eget blod

UTDRAG «Hva?» Han blunket i soverommets mørke. Hun gjentok ordene. «Du må drepe Duncan.»

Lady hørte lyden av sine egne ord, kjente dem vokse i munnen og overdøve det bankende hjertet.

Macbeth satte seg opp i senga, så nøye på henne. «Er du våken, eller snakker du i søvne nå, elskede?»

«Nei. Jeg er her. Og du vet at det må gjøres.»

«Du har hatt en vond drøm. Og nå …»

«Nei! Tenk på det. Det er logisk. Det er ham eller oss.»

«Mener du at han vil oss noe vondt? Han har akkurat forfremmet meg.»

«I navnet er du kanskje sjef for Orgkrim, men i praksis er du prisgitt Duncans ønsker. Om du vil stenge Obelisken, om du vil jage dopselgerne fra strøket rundt Inverness og øke patruljeringen i gatene her så folk føler seg trygge, må du være politimester. Og det er bare de små tingene. Tenk på alle de store tingene vi kunne få til med deg i politimesterstolen, elskede.»

Macbeth lo. «Men Duncan vil gjøre store ting.»

«Jeg tviler ikke på at han ærlig og oppriktig vil, men for å få til store ting må en politimester ha støtte hos det brede lag av folket. Og for folket i denne byen er Duncan bare nok en snobb som har havnet i en sjefsstol, akkurat som Kenneth var, akkurat som Tourtell på rådhuset. Det er ikke fagre ord som vinner folket, det er hvem du er. Og du og jeg er en av dem, Macbeth. Vi kjenner det de kjenner. Vi vil det de vil. Hør her. ’Av folket. For folket. Med folket.’ Skjønner du? Det er bare vi som kan si det.»

«Jeg skjønner det, men …»

«Men hva?» Hun strøk hånden over magen hans. «Vil du ikke styre? Er du ikke en mann, vil du ikke være på toppen? Er du fornøyd med å slikke andres støvler?»

«Naturligvis ikke. Men hvis vi bare venter, vil jeg kanskje havne der uansett. Som sjef for Orgkrim er jeg tross alt nummer tre fra toppen.»

«Men du er ikke tiltenkt politimesterkontoret, kjære! Tenk deg om. Du er gitt denne jobben for at det skal se ut som vi er like bra som dem. De vil aldri gi deg toppkontoret. Ikke frivillig. Vi må ta det.»

Han snudde seg over på siden med ryggen mot henne. «La oss glemme dette, elskede. Slik du har glemt at det er Malcolm som blir politimester om Duncan skulle falle fra.»

Hun tok tak i skulderen hans, dro ham tilbake så han ble liggende vendt mot henne igjen.

«Jeg har ikke glemt noe. Jeg har ikke glemt at Hekate har sagt at du skal bli politimester, og det betyr at han har en plan. Vi tar oss av Duncan, så får han ta seg av Malcolm. Og jeg har ikke glemt den kvelden du tok deg av Ernest Collum. Duncan er Collum, elskede. Han holder en pistol mot hodet på drømmen vår. Og du må finne det motet du hadde den kvelden. Du må være den mannen du var den kvelden, Macbeth. For meg. For oss.» Hun la hånden mot kinnet hans, myknet i stemmen. «Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.»

Han lå der. Taus. Hun ventet. Lyttet, men ingen ord overdøvet hennes bankende hjerte nå. Han hadde ambisjonene, drømmene og viljen, det visste hun, det var de som hadde løftet ham opp fra det hullet han hadde befunnet seg i, forvandlet en narkoman ungdom til en politistudent og senere leder for Garden. Det var det slektskapet de hadde, de hadde begge slått seg opp, betalt prisen. Skulle han stoppe nå, halvveis, før de fikk nyte belønningen? Nyte respekten og utsikten?

Han hadde motet og den brutale handlekraften, men også en mangel som kunne bli kostbar. Mangelen på ondskap. Den ondskapen som trengtes, om enn bare i ett, avgjørende øyeblikk. Det øyeblikket da du må tåle å ikke ha den trangsynte moralen på din side, da du ikke må miste det store bildet av syne, ikke må plage deg selv ved å spørre om du gjør det gode i dette ene, lille. Macbeth elsket det han kalte rettferdighet, og denne lojaliteten til andres regler var en svakhet hun kunne elske ham for. I fredstid. Og forakte ham for nå, når krigsklokkene slo. Hun lot hånden gli fra kinnet nedover halsen hans, langsomt over brystet, magen. Og opp igjen. Lyttet. Pusten hans var jevn, rolig. Han sov.

***

Macbeth pustet dypt, som om han sov. Hun tok vekk hånden. Flyttet seg der bak ryggen hans. Pustet rolig, hun også nå. Han prøvde å puste i samme takt som henne.

Drepe Duncan? Umulig. Selvfølgelig var det umulig.

Så hvorfor greide han ikke å sove? Hvorfor fortsatte ordene hennes, tankene å svirre som blinde flaggermus rundt i hodet hans?

Livet gir ikke sånne som oss så mange sjanser, kjære. Vi må gripe de få som byr seg.

Han tenkte på de sjansene livet hadde gitt ham. Den på barnehjemmet den natten, den han ikke hadde grepet. Og den Banquo hadde gitt ham, som han hadde grepet. Hvordan det første nær hadde ødelagt ham og det andre hadde reddet ham. Men er det ikke slik at det er noen sjanser man ikke ønsker å bli bydd, fordi noen sjanser dømmer deg til ulykke uansett, sjanser som vil medføre anger resten av livet enten fordi man tok den, eller fordi man ikke tok den? Å, den snikende misnøyen som alltid skal forgifte den mest perfekte lykke. Og likevel. Hadde skjebnen åpnet en dør, som snart ville smelle igjen? Var det motet som skulle svikte ham igjen, slik det hadde sviktet ham den natten på barnehjemmet?

Han så for seg den sovende, intetanende mannen i senga den gangen. Forsvarsløs. Og likevel en mann som stod mellom ham og friheten ethvert menneske fortjente. Mellom ham og verdigheten ethvert menneske burde kreve. Mellom Macbeth og makten han kunne oppnå. Og respekten. Og kjærligheten.

Det var begynt å lysne utenfor da han vekket Lady.

«Om jeg skulle gjøre dette …,» sa han, «ville jeg stå i gjeld til Hekate.»

Hun hadde slått øynene opp som om hun hadde vært våken hele tiden. «Men hvorfor tenker du slik, elskede? Hekate har bare spådd at noe vil skje, og det gir ham da ingen gjeld å innkreve.»

«Så hva har han å vinne på at jeg blir politimester?»

«Det får du spørre ham om, men det er klart – han har vel fått med seg at Duncan har sverget at han ikke skal hvile før han har tatt Hekate. Og han vet vel at det ikke er utenkelig at du heller vil prioritere jakten på de narkotikaligaene som bruker vold og skyter hverandre i gatene.»

«Norse Riders, som alt ligger med brukket rygg?»

«Eller prioritere å stoppe etablissementer som svindler til seg godtfolks sparepenger.»

«Obelisken?»

«For eksempel.»

«Hm. Du sa noe om store ting vi kunne få gjort. Tenkte du på sånt som er bra for byen?»

«Selvfølgelig. Husk at som politimester bestemmer du hvilke politikere som skal under lupen og ikke. Og alle som kjenner det minste til bystyret, vet at alle som har fått maktposisjoner de siste ti årene, har betalt på måter som ikke tåler dagens lys. Og at de i sin tur har tatt seg betalt. Under Kenneth behøvde de ikke anstrenge seg stort for å kamuflere korrupsjonen sin, så bevisene ligger der. Vi vet det, de vet, og det betyr at vi kan styre dem som vi vil, elskling …»

Hun strøk pekefingeren over leppene hans. Hun hadde sagt det alt den første natten, at hun elsket leppene hans. At de var så myke og så tynnhudede at hun kunne smake blodet hans med bare et lite bitt.

«Få dem til endelig å holde løftene om å iverksette tiltakene som skulle redde denne byen,» hvisket han.

«Nettopp.»

«Få Bertha tilbake på sporet.»

«Ja.» Hun bet ham i underleppen, og hun kjente sitringen, sin egen og hans, hjertene deres som rasket på. Han grep henne.

«Jeg elsker deg,» hvisket han.

Macbeth og Lady. Lady og Macbeth. De pustet i takt nå.

Et forbilde for mange mennesker

Årets ålreite

– Et forbilde for mange mennesker som trenger gode forbilder, sa Jo Nesbø og utnevnte Marte Wexelsen Goksøyr til EI ÅLREIT DAME under det tradisjonsrike arrangementet på Schrøder.

Tradisjoner er fine. Og tradisjonen med å dele ut prisen til ÅRETS ÅLREITE og HARRY HOLE-prisen i desember, er kanskje den aller fineste.

Harry Hole-stiftelsen ble etablert i 2008 ved at Jo Nesbø overførte alle rettigheter og tilhørende inntekter fra sin roman Hodejegerne til stiftelsen. Boken ble utgitt på Aschehoug og er hittil solgt til hele 33 land og filmen, basert på boken, har vært en stor suksess, både i Norge og internasjonalt. Senere er rettighetene til Jo Nesbøs bøker, Blod på snø og Mere blod, også overdratt til stiftelsen. Begge bøkene er nå solgt til 28 land.

Karbonadesmørbrød og kaffe

Stiftelsens kapital utgjør per 05.12.2017 kl. 09.00 hele 55 368 000. Driftsutgifter 2017 har gått til revisor, samt 800 kroner i porto. I tillegg kommer karbonadesmørbrød og kaffe til de fremmøtte.

– Årets ålreite trenger ikke ha flyttet fjell, vært på TV, blogge eller ha vunnet medalje for Norge, sa Jo Nesbø under utdelingen. – Årets ålreite trenger ikke å ha vært ålreit hele livet, eller hele tiden, men ha en formtopp i inneværende år. Dette er jo litt i tråd med Harry Hole selv, fortsatte Nesbø. Marte Wexelsen Goksøyr er ei ålreit dame fordi hun forsvarer alle menneskers rett til å være annerledes enn andre. Hun snakker modig, tydelig og høyt om det politikerne ikke tør å snakke om. Hun er et forbilde for mange mennesker som trenger gode forbilder.

Alle fortjener å bli hørt

Marte Wexelsen Goksøyr er skuespiller, samfunnsdebattant og foredragsholder. I slutten av oktober hadde hun premiere på teaterstykket hun selv har skrevet, ”Hva er problemet”?.

Goksøyr er i alt sitt virke engasjert i problemstillinger knyttet til menneskeverd, og med stykket settes sorteringssamfunnet tydelig på dagsorden. Goksøyr er selv skuespiller i oppsetningen, med Sven Nordin som medspiller.

Årets prisbeløp er på kr. 1.000.000,-. Sammen med styret i Harry Hole-stiftelsen har Marte Wexelsen Goksøyr vært med på å bestemme at Unicefs TV-aksjon skal motta årets prisbeløp. TV-aksjonen i NRK 2017 går til arbeidet for å gi utdanning til barn rammet av krig og konflikt, som er i tråd med stiftelsens formål.

– Alle fortjener å bli hørt og respektert som menneske. Ingen skal behøve å være redde. Alle skal føle seg trygge, sa Marte Wexelsen Goksøyr og delte ut 1 000 000 kroner til UNICEFs leder for TV-aksjonen, Vibeke Østby.

Styret, som består av Jo Nesbø, Kristin Clemet, Morten Gjelten, Erik Holst, Adele Matheson Mestad, Kari J. Spjeldnæs og Trygve Åslund, har besluttet at beløpet økes til 2 000 000 fra 2018.

3 uker igjen til Snømannen!

Den 13. oktober er det premiere på Snømannen på kino. Det er på tide å sette den rette stemningen og begynne å lese oss opp. Denne uken er det supertilbud på Rødstrupe og Sorgenfri.

Flaggermusmannen
Ved et uhell skyter politietterforskeren Harry Hole en amerikansk Secret Service-agent under president Clintons Norges-besøk. Saken dysses ned, og Harry overføres til Overvåkningspolitiet, hvor han må undersøke en attentatrifle som har havnet i Oslo. Sammen med eks-partneren Ellen Gjelten finner han spor som peker i retning av norske frontkjempere, det nynazistiske miljøet og en kontaktperson som synes å ha forbindelser i politiet. Mens snøen tiner i Oslos gater og avdekker historien bit for bit, har en morder med et helt spesielt prosjekt gjort scenen klar for siste opptreden.

En slik energi og overflod er sjelden vare
Halvdan W. Freihow, Aftenposten

En elegant og kompleks thriller 
Marilyn Stasio, New York Times Book Review

Jo Nesbø

Ebok kun 79,-

Sorgenfri
I et banklokale i Oslo sentrum setter en bankraner geværet til hodet på en kvinnelig ansatt og gir filialsjefen 20 sekunder til å tømme minibanken. Han bruker 26. Raneren viser seks fingre i overvåkningskameraet og trekker av.

Harry Hole blir satt på saken sammen med den nyutdannete Beate Lønn, datteren til en legendarisk etterforsker som selv ble drept av en raner. Så blir Harrys gamle flamme Anna funnet død i sin låste leilighet. Alt tyder på at hun har begått selvmord samme kveld som Harry var hos henne til middag. Nesten alt.

Bankraneren har fått tilnavnet Ekspeditøren. Den eneste som synes å kunne hjelpe politiet med å finne ham, er Raskol, en sigøyner og mytisk bankraner som sitter i fengsel etter selv å ha meldt seg selv. Så slår Ekspeditøren til igjen.

Nesbø kan fortelle som ingen annen.
Carol Memmott, USA Today

Read More

#SOMMERBOKA

Sommerboka

Snart sommerferie! Lange, late dager. Vi er nysgjerrig på hva du leser. Fortell oss det og bli med i trekningen av fine kjølebager stappfulle av bøker.

Vis oss hva du skal lese i sommer og bruk #sommerboka på Instagram. Konkurransen går ut hele juni og juli og vinneren kåres 1. august. Vi gleder oss til å se de fine bildene.

#SOMMERBOKA

Snart sommerferie! Lange, late dager. Vi er nysgjerrig på hva du leser. Fortell oss det og bli med i trekningen av fine kjølebager stappfulle av bøker.

Om sommeren

Vi har plukket ut en knippe bøker som er perfekt å lese i sommerferien.

I Harry Holes fotspor Om sommeren Avdeling Q-feberDe ti første bøkene om Harry Hole. Lest TØRST?

De føste bøkene i serien om Avdeling Q

I Harry Holes fotspor

Dagens på Schrøder, tenkte han. En kaffe, en røyk. En tur i kjellerboden og rett til sengs. Er du Harry Hole fan? Hva med en liten Harry Hole-tur?

Det var tre år siden sist han hadde stått her. Alt var nytt. Ingenting var forandret.

Slottsparken

Herfra så de alt som var verdt å se: Rådhuset, Nationaltheatret, Slottet, Stortinget og Akershus festning. Under dem lå Slottsparken hvor trærne pekte opp mot en blygrå himmelen med svarte, sprikende heksefingre.
– Rødstrupe

 

Ekebergrestauranten

Harry kjente lungene presse mot innsiden av ribbeina. Pusten hadde begynt å roe seg. Men ikke hjertet som løp som en hare i brystet hans. Treningsklærne var tunge av svette der han sto i skogbrynet ved Ekebergrestauranten. Funkisrestauranten fra mellomkrigstiden hadde en gang vært Oslos stolthet der den tronet over byen oppe i den bratte åssiden i øst. Men så hadde gjestene sluttet å ta den lange turen opp fra sentrum til skogen, stedet var blitt ulønnsomt, hadde forfalt og blitt en avskallet rønne for avdankede danseløver, middelaldrende drankere og ensomme sjeler på jakt etter andre ensomme sjeler. Til slutt hadde de stengt restauranten. Harry hadde likt å kjøre opp hit over byens gule lokk av eksos og løpe på mylderet av stier, i bratt terreng som ga motstand og fikk melkesyren til å brenne i muskulaturen. Han hadde likt å stoppe ved den forliste skjønnheten av en restaurant, sette seg på den regnvåte, overgrodde terrassen og se utover byen som en gang hadde vært hans, men som nå var et overdratt konkursbo, en overtatt ekskjæreste.
– Snømannen

Egertorget

Egertorget. Den lille åpne plassen var et veikryss av gågater midt i hjertet av Oslo, hvis byen hadde noe hjerte på denne tiden av året. Handelsstanden holdt søndagsåpent ettersom det var den nest siste helgen før jul, og torget vrimlet av mennesker som hastet til og fra i det gule lyset som falt fra vinduene i de beskjedne, fire etasjers forretningsbygningene som omkranset plassen.
– Frelseren

Schrøder

Nina kom med kaffen og et speilegg mens Harry slo nummeret til Hans Christian. Hun så formanende på ham. Schrøder hadde mer eller mindre uttalte regler mot bruk av PC-er, brettspill og mobiltelefoner. Dette var et sted for å drikke, fortrinnsvis øl, spise, snakke sammen eller holde kjeft og til nød lese avisa. Boklesing var antagelig en gråsone.
– Gjenferd

Sofies Gate 5

Harry lukket døra til leiligheten bak seg, ropte at han var hjemme og nikket fornøyd da han ikke fikk noe svar.
– Kakerlakkene

SAS-hotellet

Betty Andresens smil fortok seg ikke. Hun var opplært etter og holdt fast på prinsippet om at alle skulle behandles som gjester inntil det motsatte var ugjendrivelig bevist. Men like fullt visste hun at det hun hadde foran seg, var et eksemplar av arten gammel-mann-på-besøk-i-hovedstaden-som-gjerne-vil-se-på-utsikten-fra-SAS-hotelletuten-å-betale-for-det. De kom hit stadig vekk, særlig om sommeren. Og det var ikke bare for å se på utsikten. En gang hadde en dame bedt om å få se på Palace-suiten i 22. etasje så hun kunne beskrive den for sine venner når hun skulle fortelle dem at hun hadde bodd der. Hun hadde til og med tilbudt Betty femti kroner for å føre henne opp i gjesteboken så hun kunne bruke det som bevis.
– Rødstrupe

Tjuvholmen

Oslo hadde ikke bare en ansiktsløftning på gang i Bjørvika, den hadde fått seg en silikonpupp av en ny bydel som stakk ut i fjorden der den tidligere hadde vært flatbrystet og kjedelig. Silikonvidunderet het Tjuvholmen og så dyrt ut. Dyre leiligheter med dyr fjordutsikt, dyre båtplasser, små, dyre motebutikker med bare én stykk av hvert plagg, gallerier med parkett fra en jungel du aldri har hørt om og som er mer iøynefallende enn kunsten på veggene. Brystvorten ytterst mot fjorden het Sjømagasinet, som ikke var et båtblad, men en restaurant av den eksklusive sorten og med priser av det kaliberet som hadde gjort at Oslo hadde passert Tokyo som verdens dyreste by.
– Gjenferd

Rådhuset

Bilen svingte inn på baksiden av Rådhuset. Mikael steg ut og gikk opp trappetrinnene mot inngangen. Noen påstod at dette var den egentlige hovedinngangen slik arkitektene Arneberg og Poulsson hadde tenkt det en gang på 1920-tallet, at tegningen var blitt snudd ved en misforståelse. Og da det ble oppdaget en gang sent på 40-tallet, var byggingen kommet så langt at man dysset det ned og lot som ingenting, håpet at de som kom seilende inn Oslofjorden til Norges hovedstad, ikke skjønte at det var synet av kjøkkeninngangen som møtte dem.
– Politi

Jealousy Bar

På den annen side hadde Harry også lovet Mehmet at Øystein Eikeland var den perfekte vikaren på Jealousy. En fyr som hadde sett ut som et gammelt fugleskremsel da han kom inn døra, med lukten av gammel moro og hippie hengende i de tynnslitte dongeriklærne. Og da Mehmet hadde spurt om han hadde stått i bar før, hadde Eikeland stukket en rullings inn mellom leppene og sukket: «Stått i bar i årevis, gutt. Stått, knelt og ligget. Dog aldri på innsia av disken.» – Tørst

Politihuset

De gikk fra arresten, over parkeringsplassen og stoppet ved inngangen til Politihuset som tronet i betong og stål på toppen av parken. Ved siden av dem, navlet til Politihuset med en underjordisk kulvert, lå de gamle, grå murene til Botsen, Oslo Kretsfengsel. Under dem strakte bydelen Grønland seg nedover mot fjorden og havna. Fasadene var vinterbleke og skitne som om det hadde regnet aske på dem. Byggekranene nede ved havna tegnet seg som galger mot himmelen.
– Rødstrupe

HARRY HOLE SIER

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]et er kjærligheten, ikke hatet, som gjør at du er villig til å gjøre hva som helst, sier Harry Hole i Politi. Her har vi samlet noen av de fineste sitatene av Harry Hole.

[spacer]

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Evnen til tilgivelse sier noe om kvaliteten på et menneske.

Gjenferd

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Harry sier mye dumt, mye fint og mye fornuftig. Her er de beste sitater av Harry Hole.

Jeg elsket deg. Alltid. Full som edru. Det var ikke engang vanskelig. Selv om du alltid var stridbar. Du lå i krig med de fleste, ikke minst deg selv. Men å elske deg er det letteste jeg har gjort, Harry.

Panserhjerte

EBOK – PÅSKESEKKENS BESTE VENN!

Påskelesing

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]et er slutt på den tida der du må velge med omhu hvilke bøker som får lov til å bli med deg på ferie! Med et lesebrett har du en bokhylle som veier akkurat det samme uansett antall bøker. Genialt!

[spacer]

Mange foretrekker papirboka, men eboka har mange åpenbare fordeler. Umiddelbar tilgang, vekt og tilbud. Å gå fra hytte til hytte hele påsken, blir straks en lettere bør med lesebrett. Og blir De dødes tjern for skummel, har du en vidde av muligheter. Legg opp leseløypa!

Skal du kjøpe ebok til ditt Kindlebrett, finner du oppskriften her. På denne siden finner du de fleste svar angående kjøp og bruk av ebøker.

[spacer]

[spacer]

Ingenting er som en skikkelig krimbok i påskeferien. Visste du at påskekrim er et særnorsk fenomen? At det henger sammen med et reklamestunt fra 1923?

[spacer]

[spacer]

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?[spacer]

Årets påskekrim

Ebok – påskesekkens beste venn

[spacer]

Klassisk påskekrim

Er du glad i klassisk krim? Sort messe, Hunden fra Baskerville, De dødes tjern og Mord på Orientekspressen. Sjekk ut klassikertilbudet vårt.

Ebok – påskesekkens beste venn

 

Nye helter

Krimlitteraturen er full av helter og ikke minst antihelter. Er du på jakt etter en ny serie å følge? Sjekk ut denne gjengen her!

Ebok – påskesekkens beste venn