Stikkord: hagefest

Takk for festen

Er det en ting vi vet er det at det blir fest, og god stemning, uansett vær. Det var årets hagefest beviset på.

Er det en ting vi vet er det at det blir fest, og god stemning, uansett vær. Det var årets hagefest beviset på.

På slaget 16.00 gikk de hvite portene opp, og køa utenfor Drammensveien 99 stimet inn mot hagen. Inngangspartiet likner en gjenforeningsfest hvor forfattere, forlagsansatte, bokhandlere, kjente og kjæres møtes på kjent grunn. Klemmer, håndtrykk, smil og varme utveksles. Ingen hadde øyne for regnet som piplet ned fra himmelen.

Hagefestens store høydepunkt er utdelingen av Aschehougprisen, som i år gikk til Øyvind Rimbereid. Les jurybegrunnelsen her.

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med.

Festen varer i fire timer til ende. Det er fire timer med samtaler, nye bekjentskaper, mat og drikke. Stemningen er avslappet, musikken ligger som et behagelig teppe over plenen og gjestene er like fornøyde hele kvelden.

Før vi vet ordet av det har det gått nok et år, og vi skal igjen treffes i hagen. Frem til da: takk for i år.

Aschehougprisen til Rimbereid

«Faen ta diktet», messet årets vinner av Aschehougprisen fra scenen på Bergens-festivalen Audiatur for omtrent et tiår siden. I et dryppende ironisk dikt fikk poesien gjennomgå.

Den vender seg bort, den vil være seg selv, den vil ikke snakke som oss andre. Men som vi vet: Den som vender seg bort fra oss, vender seg samtidig mot noe annet. Den som ikke vil snakke som oss, lager seg nye språk, nye måter å se på, nye måter å tenke på.

Årets prisvinner har vendt poesien sin i overraskende retninger, og han har funnet øyeåpnende måter å bruke språket på. Faktisk har han stilt grunnleggende spørsmål ved den romantiske tenkningen som ligger til grunn for så å si alt som er skrevet i moderne norsk litteratur. I et essay fra 2006 argumenterte han for at vi burde lese den førromantiske poesien med større nysgjerrighet, og i brorparten av det han har skrevet de siste 15 årene, har han vist hva som vinnes på en slik nysgjerrighet. For å låne en formulering fra en av prisvinnerens sterkeste lesere: Denne poeten har gjort diktet til et verktøy i det store fremtidslaboratoriet, han har sørget for at «litteraturen har funnet veien inn i eksperimentariet».

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med.

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med. Diktet kan ta for seg intellektuelle problemkomplekser, politiske omkalfatringer, materielle realiteter – og forsyne oss med erkjennelsesredskaper. Med en forbløffende evne til idévekkende bilder, kan årets vinner slå opp døren for en diktsamling med følgende strofe: «Verdens største golv /dekket av seksti millioner år / gamle filleryer. / Om morgenen: like nye.» Og det svimlende lerretet får sine første farger og streker når han fortsetter: «Men det er belgen under / som får alt til å røre seg. / Den sløser med hele sin lunge / og blåser i ventiler / mennesket ikke kan telle.» Hvem andre enn årets prisvinner er i stand til – i poesiens form! – å spille et Bach-partitur på det gigantorgelet som utgjøres av den norske kontinentalsokkelen?

Nettopp kontinentalsokkelen er åstedet for det diktet som vi våger å hevde at er blant de sterkeste skrevet i Norge overhodet. Fylt av en Olaf Bullsk nysgjerrighet griper diktets forteller ordet med et spørsmål som vår litteraturhistorie aldri vil glemme: «WAT vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» Mesterverket Solaris korrigert fra 2004 har allerede funnet seg en trygg plass i kanon, og er et av flere eksempler på at forfatteren skaper et poetisk språk med tid og sted som byggesteiner. I andre diktsamlinger har denne viljen gitt stavangerdialekten vidunderlig luft under vingene.

En forfatters betydning kan blant annet måles på hans eller hennes innflytelse. Årets prisvinner har, både gjennom den uanstrengte dialektbruken og utvidelsen av poesiens intellektuelle aksjonsradius, satt et oppsiktsvekkende sterkt preg på generasjonen etter ham.

Fra juryens begrunnelse ved Bernhard Ellefsen

Rimbereid

Om Aschehougprisen

Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Prisen ble innstiftet i 1972 til Aschehoug 100-års jubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra seksjonsutvalget for Litteratur i Norsk kritikerlag. Les mer om Aschehougprisen og tidligere vinnere.

Aschehougs høstliste, kort oppsummert

Aschehougs høstliste, kort oppsummert: Aldri har vi hatt så mange litterære fulltreffere på én og samme liste.

Aschehougs høstliste, kort oppsummert: Aldri har vi hatt så mange litterære fulltreffere på én og samme liste. Våre beste forfattere skriver bøker som blir kritikerrost og når ut, og at antallet potensielle storselgere er større enn noen gang. 

Av: Kari J. Spjeldnæs

Høstens romaner viser at vi må til skjønnlitteraturen for å finne politisk engasjement og beskrivelsene som forteller oss det vesentlige om virkeligheten!  Det er den gode litteraturen som mønstrer kraften, innsiktene og språket som driver oss videre.

Tidsånd, politikk og personlige opplevelser

Jan Kjærstad speiler oss i Berge. Som i en krimgåte driver han jakten på morderen, og vi erkjenner gradvis at undersøkelsene kryper inn i margen på journalister, politikere, rettsapparat – på oss og det samfunnet vi så stolt har snekret sammen. Berge blir romanen for vår tid! Ketil Bjørnstad fanger tidsånd, politikk og personlige opplevelser i Åttitallet, og han blir bare bedre og bedre i dette mektige eposet over tiårene som ligger bak oss. Her gjenoppstår åttitallet med formidabel kraft, i pur fortellerglede og forening av personlig og kollektiv erindring. Maja Lunde fremkaller den sjeldne kombinasjonen av total underkastelse (jeg vil bare lese mer) og heftig engasjement (kloden kaller) i Blå. Hun skriver om mennesker som mister, finner og mer enn alt annet trenger vann. Lars Petter Sveen byr leseren opp til flukt, den ekstremt farefulle ferden fra Somalia mot Europa beskrevet fra innsiden.

Klikk her for å se alle høstens utgivelser

I høstens suverene mønstring av ny norsk skjønnlitteratur trer flere forfattere fram som fornyere av eget forfatterskap. Det gjelder Gøhril Gabrielsen som har skrevet fram et skjellsettende kammerdrama i nådeløs natur. Roskva Koritzinskys noveller skjener mot det surrealistiske; skakt, underfundig og underlig. Her gir språklig presisjon nye perspektiver. Hos Lars Ove Seljestad utløser tapet av en nær venn ny skrivekraft. Toril Brekke henter heftig fortellerstoff fra femtitallets Oslo. Den surrealistiske vestlandsfanden har knapt bedre fanebærere enn Erlend O. Nøtvedt og Odd W. Surén denne høsten.

Med sidespor som hovedspor

Sidespor heter de verkene fra verdenslitteraturen du ytterst sjelden ville funnet uten Aschehoug, verkene det alltid er viktig å ha lest, i høst representert ved tyrkiske Hakan Günday og nederlandske Inge Schilperood. Paul Auster blir aldri et sidespor, i 4 3 2 1 skaper han kvadruppelspor og forteller sin generasjons historie i fire versjoner.

Høstens krimforfattere evner i usedvanlig grad å gjøre oss, leserne, til historiens medspillere – i fiktive som faktiske univers. I Tom Egelands nye Bjørn Beltø-bok fører jakt etter evig liv til at skillet mellom virkelig og uvirkelig blir påtrengende og viktig. Trude Teige sender Kajsa Coren til Dikemark og avdekker foruroligende psykiatrisk historie, hennes grundige research gir romanen historisk tyngde. Aslak Nore har fått stor anerkjennelse for sin spionthriller fra andre verdenskrig.  Øystein Wiiks Svalbard-thrillerdrama fremstår sjokkerende virkelig i en verden der USA og Nord-Koreas barnaktige ledere erobrer nyhetssending på nyhetssending. Det er knapt til å tro, heldigvis er det romanen vi leser. Jonas Bonniers bok Helikopterranet forteller historien fra virkeligheten slik bare en ekte dokuthriller kan.

Unni Lindell henter Historien om Knut fra eget liv. Knut er katt, det er ikke krim, men dramatikk og livsanskuelse i vidunderlig Lindell-legering, fortalt med nerve og nærvær. Det 18 år lange vennskapet mellom krimdronning Unni Lindell og katten Knut var til tider grenseløst og fikk dem begge opp i de vanvittigste situasjoner. Knut var krevende og masete, en katt med dårlig psyke; redd, sær og veldig stor. Han tok egentlig knekken på eieren sin, men det er bare hun som kan fortelle historien med humor, varme og klokskap.

Stjerner

I Ingrid O. Voldens andre barnebok går voksen kjærlighet i knas og ungdommelig forelskelse trer fram slik bare livet selv – og altså litteraturen – kan romme følelser og fortelling. Torun Lians Alice er innesluttet, innadvendt, introvert som før, men i høstens bok kjenner selv Alice at hun dras ut i verden. Ingrid O. Volden, Torun Lian, Gudrun Skretting og Taran Bjørnstad tilhører laget som vil prege ny norsk barne- og ungdomslitteratur fremover.

Storselgerne troner også i Barn og ungdom: Bobbie Peers, Audhild Solberg, David Walliams og Nicola Yoon. Yoon er den nye store ungdomsbokstjernen i USA. Her i Aschehoug ser vi det på salget av Verden av en boble, i høst kommer Sola er også en stjerne.

Bjørg Thorallsdottír er en stjerne. Du er sterkere enn du tror, er et vakkert håndtrykk av en bok som i høst reiser med Bjørg over hele landet. Erik Bye var Norges største TV-stjerne, Asbjørn Bakkes biografi blir det nærmeste vi kommer en kongesaga fra vår tid.

Krigen tar aldri slutt, ikke bare er det sant – det er Hans Fredrik Dahls tittel av året. Han har overblikket, setter i sammenheng og viser fra innsiden hva historiefaget kan være og hvorfor historien stadig må skrives på nytt. Matti Goksøyr og Finn Olstad har gravd i helt nye kilder under sitt arbeid med norsk idrett under krigen.

Jeg begynte med å konstatere at våre bøker når ut. Allerede nå – i slutten av august – kan vi konstatere at lesere vil ha høstens nye bøker. Vi måtte sporenstreks sette i gang trykking av nye opplag da bøkene til Helga Flatland, Jan Kjærstad og Bjørg Thorhallsdottir utkom for bare noen uker siden. Det blir mange nye opplag og mye god lesing ut over høsten.

Hagefest uten værforbehold

Hagefest

[dropcap custom_class=»normal»]G[/dropcap]årsdagens årlige hagefest ble den våteste i manns minne, uten at det så ut til å legge noen demper på stemningen. Hva gjør det at været er grått og det bøtter ned når noe av det mest fargerike Kultur-Norge kan by på er samlet, skriver blant annet Dagbladet i dag.

– Kjære forfattere! Denne festen er for dere og til dere, innledet Mads Nygaard i går. Særlig ønsket Aschehougs konsernsjef debutantene velkommen, før han lot ordet gå til Bjørn Ivar Fyksen, jurymedlem i landets gjeveste litterære pris: Aschehoug-prisen.

Tradisjonen tro tildeles æresprisen en norsk forfatter uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. I år gikk denne til Per Petterson, en særdeles verdig vinner.

«Dette er et forfatterskap med aske i munnen, sand i skoa, og jeg kunne sagt at det er vakkert, men det synes nok forfatteren blir jålete, og det er greit for meg. Jeg kan si det er fint. Veldig fint, sier juryen om årets prisvinner.»

Selv uttalte Per Petterson:

Tusen, tusen takk til de som bestemte at jeg skulle få denne prisen. Det var bra greier. Jeg ble veldig glad.

Pressen var selvsagt til stede:

Dagbladet: «Hva gjør det at været er grått og det bøtter ned når noe av det mest fargerike Kultur-Norge kan by på er samlet i en overdådig hage på Beste Vest i Oslo.»

VG: «Fiffen i norsk kulturliv trosset regnet og dekorerte hagen i Drammensveien med oransje paraplyer.»

Aftenposten: «Forfatteren Per Petterson ble tildelt Aschehoug-prisen under forlagets årlige hagefest. – Årets vinner er en grundig og ordentlig språkkunstner, sier juryen.»

Bildekavalkade Aschehougs hagefest 2016

Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest
Hagefest

Foto: Stine Friis Hals