Stikkord: Gudrun Skretting

Anton får smaken på det gode liv

I Anton den store blir Anton Albertsen blir kjent med en jente med svømmebasseng. Innendørs svømmebasseng. Kan man ønske seg mer? tenker Anton, og får plutselig smaken på det gode liv. Dessverre bruker pappa de få pengene han har på bryllupet sitt, og Anton må finne kreative måter å bli rik på. Lufte hunder, gamle menn og barnebarna deres, for eksempel. Men et liv i jakt på luksus har sin pris, og Anton må velge mellom venner, kjærester og brusmaskiner i denne tredje boka om Anton Albertsen.

Utdrag: Anton den store av Gudrun Skretting

Jeg tenker stort

«Men hvorfor går du ikke på samme skole som oss, når du bor i nærheten?» sier jeg, da vi står utenfor Sofias hus noen minutter senere.
«Privatskole», forklarer Sofia. «Mamma er skeptisk til sånne offentlige greier.» Hun åpner hageporten, før hun legger til: «Og pappa bor i Sveits.»
Innenfor porten, langs den smale hellegangen opp mot huset, står små skulpturer på rekke og rad. Men det er heldigvis vanskelig å si om de er nakne eller ikke, siden de er halvveis nedsnødd.
Vi går til en inngangsdør som er dobbelt så stor som den hjemme, og Sofia legger tommelen på en plate. I det samme klikkes låsen opp.
«Her bor jeg», sier hun.
«Ja», konstaterer Ole.
Så henger vi av oss jakker, og ser oss rundt. Altså, ikke Sofia, selvfølgelig, hun er jo kjent her. Og nå, når hun går foran oss gjennom en lang gang, føles det nesten som om vi er turister.

«Liker dere biljard?» Hun peker mot venstre. «Ellers så har vi svømmebasseng i kjelleren. Og filmrom.»
Ole og jeg ser på hverandre. Med øyeepler som nesten faller ut av hodeskallen. Svømmebasseng? INNENDØRS?!
«Men her er altså bordtennisrommet.»
Sofia åpner en dør og viser oss inn. «Jeg er ikke særlig god», legger hun til, «Joyce slår meg alltid.»
Jeg kremter litt, mest av sjokk, tror jeg. For jeg er ikke vant til så mye luksus på én gang.
«Joyce – er det søsteren din?» harker jeg omsider.
«Aupairen», svarer Sofia. «Men hun har ferie. Og mamma jobber med noen svære greier som haster veldig, så vi drar ikke på vinterferie i år. Dessuten er alle vennene mine bortreist», sukker hun. «Det er dødskjedelig.»
«Men … du… du er jo på ferie allerede!» glipper det ut av meg. «Dette er jo finere enn et høyfjellshotell!»

Sofia ser rundt seg, før hun trekker på skuldrene. «Jeg synes det er tomt her», sier hun.
Da bare glaner jeg. Både på Sofia og på alt rundt oss. Tomt? Er hun sprø?
«Kan… jeg få… se på det svømmebassenget?» spør jeg, nesten i transe.
Vi ser og ser på svømmebassenget, Ole og jeg. Og på alt som er rundt! Et lite kjøleskap med noen flasker i et hjørne, kurvstoler med hvite puter i, og sånne planter som ligner palmer. På et lite bord ligger noen håndklær pent i bunker, og liksom venter på neste badegjest.
Jo, dette er det nærmeste jeg har vært Syden. Og himmelen, hvis den finnes.
«Kan du ta et bilde av meg?» hvisker plutselig Ole.
«Hvis det er greit for Sofia», svarer jeg.
Det er greit for Sofia. Det er til og med greit at Ole stiller seg ved siden av henne foran bassenget, slik at hun blir med på bildet. Og akkurat da smiler Ole bredere enn jeg har sett på lenge. Så han er visst skikkelig glad i svømmebasseng, han også.

«Hvis dere vil, kan dere ta med badetøy i morgen», sier Sofia etterpå.
I morgen? Nå gaper vi nesten, både Ole og jeg. Får vi virkelig komme hit da også?
Jeg roper et høyt JA på innsiden av meg, og nikker litt kulere på utsiden. For jeg ville vært her hver eneste dag om jeg hadde muligheten.
Sofia smiler. «Et glass brus før vi spiller?»
Hun putter en flaske i en maskin som bråker litt, og heller i et glass til hver.
Vi ser spørrende på henne.
«SodaStream», forklarer hun. «Man kan lage sin egen brus.»
Sin egen brus? Det er like før jeg besvimer. Finnes det ingen grenser?

I en kort stund står jeg der bare, nesten lamslått, mens jeg nikker og drikker brus. Men så går det plutselig opp for meg, som en åpenbaring eller hva det heter: Slik, akkurat slik vil jeg ha det i livet mitt. Som Syden. Og som himmelen, kanskje. Så fra nå av er det dette som skal være min interesse: Å tjene penger. Å tjene nok penger til svømmebasseng og bordtennisbord. Og til brusmaskin. Det er ikke så farlig at jeg taper bordtennismatchen mot Sofia. (Hun der Joyce må være veldig god.) Jeg er likevel skikkelig glad og opprømt da Ole og jeg går hjemover.
«Jeg har lyst til å bli rik», sier jeg til Ole. «Så rik som Yvonne.»
Han ser overrasket på meg. «Har du?»
«Ja», sier jeg.

Og jo mer jeg tenker over det, jo grundigere tenker jeg også. At jeg har lyst til å være både rik OG viktig. En sånn fyr som drar på seilbåttur med andre rikinger, og som snakker business.
«Jeg har lyst til å snakke som de rike også», legger jeg til.
Ole ser spørrende ut.
«Med sånne business-ord» forklarer jeg. Akjsefond og konjunkturer og sånt. Og innendørs svømmebasseng.
Ole rister sakte på hodet. Det er stille en stund før han sier: «Jeg har lyst til å snakke med jenter.»
Akkurat da må jeg nesten le. For Ole skjønner sjelden hva som virkelig gjelder. Mitt ønske er jo hundre ganger bedre enn hans.

Jeg mener, jenter er ganske vanlige. Svømmebasseng er det ikke.

Kjøp Anton den store her

Barnas favorittbok!

– Muskler skal brukes til å løfte andre, sier hovedpersonen i Anton i Anton og andre flokkdyr. I dag vant Gudrun Skretting ARKs barnebokpris – stemt frem av 10 000 skolelever.

Det var så god stemning da Stian Barsnes Simonsen, kulturminister Linda Helleland Hofstad og barna fra Linderud skole skulle dele ut en av årets aller fineste priser – ARKs barnebokpris.

Bokfest og bokpris

Stian Barsnes Simonsen åpnet bokfesten med å fortelle om hvor glad han er i å snakke. – Jeg er så glad i å snakke, at det er jobben min. Jeg er glad i å snakke og jeg er glad i å skrive. Og den beste måten til å bli god til dette på, er å lese mye. Hvis dere leser veldig, veldig mye, blir dere veldig, veldig smarte. Det er bieffekten. Og folk som leser veldig mye, begynner ganske raskt å sitere kloke folk, sa Stian og siterte Astrid Lindgren og Pippi:

Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.

– Det er en så fin måte å møte verden på. Det er det aller beste utgangspunktet for å lære. Vi er så flinke til å fortelle oss det vi ikke kan. Vi kan få til alt, men vi må trene. Det er ingen som våkner opp en dag og er en sykt god forfatter, fortsatte Stian. – Du må lese og skrive mye.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland understreket viktigheten av å introdusere barna for lesing og litteratur og berømmet ARKs innsats for å engasjere unge lesere: ­- Det fine med bøker, er at du kan velge akkurat den fortellingen som passer for deg!

Når verdens viktigste lesere får velge  

Det beste med ARKs barnebokpris, er at det ikke er noen voksne som har bestemt hvem som har skrevet den beste boka. Det er 10 000 skoleelever!

– Er det én ting jeg har lært meg etter å ha vært rundt omkring og snakket med barn om bøkene mine – så er det hvor utrolig mange flotte og kloke femte-, sjette-, og sjuendeklassinger som finnes der ute, sa Gudrun Skretting i sin takketale. – Og nettopp derfor er jeg utrolig rørt og beæret over at så mange av dere er blitt glad i Anton, og har stemt på ham. Det er jo dere jeg skriver for! Det er dere jeg tenker på når jeg sitter hjemme, klør meg i huet og prøver å finne ut hva bøkene mine skal handle om. Det er dere jeg håper at skal le litt, tenke litt og få lyst til å lese videre.

– Jeg tror Anton også ville blitt glad for en slik pris, og da tror jeg kanskje han ville sagt noe slikt

→ Les Antons tale her

Gratulerer med prisen, Gudrun! Vi er veldig stolte av deg og Anton!

Muskler skal brukes til å løfte andre

Gudrun Skretting stakk av med ARKs barnebokpris for boka Anton og andre flokkdyr! Men hva ville Anton selv sagt, hvis han skulle sagt noen ord under dagens prisutdeling? Les Antons fine tale her!

Tekst: Anton Albertsen

Tusen takk! Så kult at denne prisen IKKE går til en superhelt! Men til en sånn som meg, en ganske ukul fyr med veldig store ører og veldig små muskler. En fyr som ikke akkurat er noen ekspert på livet (det tror jeg ikke at voksne er, heller).

Det er fint at man kan få en pris for å gå skikkelig på trynet. Det gjør nemlig alle i blant. Før man vet ordet av det danser man for eksempel ballett for hele skolen, med to appelsiner i bokseren. Eller blir jaget rundt på et kjøpesenter av en mann med en baguette.

Jeg kan love at man ikke føler seg som noen verdensmester akkurat da.

Men egentlig er jeg ikke sikker på om man trenger å være verdensmester hele tiden. Eller om det egentlig går an. Jeg tror det beste er å finne ut om man er bra nok, akkurat som man er. For da blir det kanskje ikke så viktig å sloss og konkurrere, finne ut hvem som er på topp eller hvem som er i bånn. Da skjønner vi kanskje bedre at muskler skal brukes til å løfte andre. Og så blir vi flinkere til å gjøre som elefantene: plassere de minste og svakeste innerst i flokken vår, for å passe best mulig på dem.

Jeg håper dere som har vært med på å gi prisen til denne boka, kan fortsette med å gi priser til folk som går på trynet, ikke bare i en bok, men i det virkelige livet også. En tommel opp og en klapp på skuldra til dem som har en dårlig dag. Det hadde vært fint.

I tillegg håper jeg dere leser masse bøker. Jeg tror nemlig at man blir ganske klok av det.

Beste hilsener,

Anton Albertsen

Nye bøker: Uke 36

Alle elsket moren din av Toril Brekke

Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn.

«Hvem er faren min?» Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.

Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.

Kjøp Alle elsket moren din her

Den nye gutten av Tracy Chevalier

En forstad til Washington på 1970-tallet. Osei Kokote er diplomatsønn. Han er svart. Nok en gang skal han begynne på en skole med bare hvite elever. Han vet at hvis han skal overleve, må han finne seg en alliert. Mot alle odds blir han venn med den mest populære jenta på skolen. Men Ian, en av de andre guttene i klassen, tåler ikke at Osei og Dee er i ferd med å bli venner. Ved skoledagens slutt er ingenting som det var.

Forfatteren av Pike med perleøredobb lar seg inspirere av Shakespeares Othello, og har skrevet en nydelig bok om barn i en sårbar fase i livet.

Kjøp Den nye gutten her

Mannen fra underverdenen av Per E. Hem

I mellomkrigstiden kjente alle til «Gulosten», som var økenavnet til Johannes Sigfrid Andersen (1898–1970). Politiet hevdet at han var en av landets farligste forbrytere. Andre så på ham som en gentlemanstyv og rømningsekspert i klasse med Ole Høiland og Gjest Baardsen. Her får vi omsider sannheten om denne mangslungne personligheten og hans omtumlede liv.

Andersen mente ikke at han var født til å bli forbryter, men påstod likevel at han vanskelig kunne ha unnsluppet skjebnen. Ved å bli plassert på skolehjemmene Toftes Gave og Bastøy havnet han tidlig på forskolen til Botsfengslet, som han sa.

Under krigen klarte Andersen det kunststykke å bli medlem av Kompani Linge. Han framstod som en modig patriot som oppnådde manges sympati. Tilbake i Norge sommeren 1945 gikk det imidlertid galt igjen. Krigen hadde lært ham å ta liv, og Andersen klarte ikke overgangen til fred. På jakt etter sprit drepte han to forsvarsløse tyske krigsfanger i Vadheim i Sogn.

Likevel ble krigshelten reddet ved påtaleunnlatelse av Kongen i statsråd. Han fikk også hjelp til å etablere eget snekkerverksted i Horten, men vanket fremdeles i tvilsomme miljøer. Hans balansegang mellom det lovlige og det ulovlige var hårfin. I denne småbyen, med Bastøy som nærmeste nabo, var det nesten umulig å bli ordentlig akseptert. Johannes Andersen forble mannen fra underverdenen enten han ville eller ikke.

Kjøp Mannen fra underverdenen her

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting

Anton Albertsen har planen for ungdomsskolen klar: Han skal bare gli inn, ikke skille seg ut, bare være en del av flokken. Sånn blir det selvfølgelig ikke.

Anton blir helt ufrivillig tatt for å være en kul fyr, og må prøve å leve opp til sitt nye image. Kampen for tilværelsen på ungdomsskolen er som i dyreriket, og Anton må finne ut hvem han vil være – en vanlig gnu blant gnuer, eller en løve som spiser gnuer til frokost.

Anton og andre flokkdyr er nominert til ARKs Barnebokpris 2017.

Kjøp Anton og andre flokkdyr her

Anton og andre flokkdyr nominert til ARKs Barnebokpris

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting er nominert til ARKs barnebokpris 2017

En pris kåret av de ærligste leserne henger høyt for landets barnebokforfattere, og listen over de nominerte til ARKs barnebokpris 2017 er nå klar. Tusenvis av barn går i disse dager i gang med å lese de nominerte for å kåre en vinner.

ARKs barnebokpris er en litterær pris for årets beste barnebok. Juryen består av 10 000 femte-, sjette- og syvendeklassinger fra skoler over hele Norge. At juryen kun består av barn, gjør det desto mer verdifullt å motta prisen, noe flere av vinnerne kan skrive under på.

Stolte prismottakere

Iben Akerlie vant fjorårets barnebokpris med sin bok Lars er LOL.
– Tanken på at noen har lest det jeg har skrevet og likt det så godt at de har valgt å gi ‘Lars’ og meg sin stemme, er beærende og rørende og gjør meg skikkelig glad, sa hun da. – Det har vært skikkelig fint og motiverende for videre skriving når man får så mye positiv tilbakemelding, og spesielt ARKs barnebokpris er et stort klapp på skulderen.

Bobbie Peers vant barnebokprisen i 2015 med sin bok Luridiumstyven. – Å vinne denne prisen må være noe av det gjeveste som kan skje en norsk forfatter som skriver for denne målgruppen, sa Bobbie Peers da han vant prisen.

Populært blant skoleelever

Barnebokprisen til ARK er et populært arrangement blant norske skoleelever. Pågangen har vært stor, og juryen har økt fra 2 500 barn til hele 10 000 barn på de femten årene litteraturprisen har blitt delt ut.

ARKs barnebokpris deles ut første uken i desember på ARK Egertorget i Oslo. Vinneren mottar 25 000 kr, et litografi og selvsagt store mengder heder og ære.

– Kvaliteten på de påmeldte titlene var høy, og det var utfordrende å stemme frem de fem nominerte. Vi har i år fått en liste som inneholder en god kombinasjon av humor, alvor, realisme og fantasy. Det er veldig givende å jobbe med en pris som det er så stor pågang fra skolene om å få være en del av som jury, og som henger så høyt for landets barnebokforfattere. Vi ønsker alle de nominerte lykke til, sier Maria Granli-Brekke, kategorisjef for barne- og ungdomsbøker i ARK, når kåringen nå sparkes i gang.

Årets nominerte til ARKs barnebokpris er:

Ingunn Thon Ollis (Samlaget)
Maria Parr Keeperen og havet (Samlaget)
Eldrid Johansen Faraos forbannelse (Mangschou)
Gudrun Skretting Anton og andre flokkdyr (Aschehoug)
Siri Pettersen Bobla (Gyldendal)

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting er nominert til ARKs Barnebokpris 2017.

Anton og andre flokkdyr

Anton Albertsen har planen for ungdomsskolen klar: Han skal bare gli inn, ikke skille seg ut, bare være en del av flokken. Sånn blir det selvfølgelig ikke.

Anton blir helt ufrivillig tatt for å være en kul fyr, og må prøve å leve opp til sitt nye image. Kampen for tilværelsen på ungdomsskolen er som i dyreriket, og Anton må finne ut hvem han vil være – en vanlig gnu blant gnuer, eller en løve som spiser gnuer til frokost.

Kjøp Anton og andre flokkdyr her

Når barna selv får velge

[dropcap custom_class=»normal»] I [/dropcap]disse dager går flere tusen barn i gang med å kåre Norges beste barnebok. ANTON OG ANDRE UHELL og LARS ER LOL er to av de fem nominerte.

[spacer]

[spacer]

Både Iben Akerlie og Gudrun Skretting er begge debutanter og skal leses av 10 000 femte-, sjette- og syvendeklassinger fra skoler over hele Norge.

 

Morsom og hjertevarm fortelling

12 år gamle Anton Albertsen får vite at han er et uhell, eller «en rift i gummien», som faren kaller det. Anton får det for seg at han på et eller annet vis må forsvare sin eksistens her på jorden ved å gjøre noe meningsfullt. Han bestemmer seg, med god hjelp fra bestevennen Ine, for at han skal hjelpe faren sin med å få seg dame. Det viser seg ikke å være så lett.

Forfriskende barnebokdebut … Forviklingene florerer i Gudrun Skrettings sprakende barnebokdebut. Anton og andre uhell er en vinner.

Anne Cathrine Straume, NRK

 

Å gjøre det riktige

Iben Akerlie forteller med en stor dose humor om hvor vanskelig det kan være å gjøre det riktige. Amanda gleder seg til å begynne på skolen igjen etter ferien. For det første for å se Adam igjen. For det andre fordi hun skal bli fadder for en søt førsteklassing.

Når hun i stedet får ansvaret for den nye gutten Lars med Downs syndrom, blir alt veldig vanskelig. Amanda føler press fra alle kanter: Hvor god venn kan hun være med Lars, som er morsom og anderledes? Hvor hardt skal hun jobbe for å bli populær blant de kule i klassen? Og hvordan skal hun få Adam til å legge merke til henne?

Plutselig surres Amanda inn i noe hun egentlig ikke vil være med på: Hun sprer dumme bilder av Lars. Slik svikter hun både ham og seg selv, og skuffer alle rundt seg. Hvordan skal Amanda reise seg igjen, gjøre det godt igjen og gjenvinne respekten? Det blir en lang og ydmykende vei fylt av prøvelser og selvfornedrelse.

 

Gjev pris

Det er ingen tvil om at ARKs barnebokpris henger høyt.  At juryen kun består av barn, gjør det desto mer verdifullt å motta prisen, noe flere av vinnerne kan skrive under på, skriver ARK i sin pressemelding.

Bobbie Peers vant fjorårets barnebokpris med sin bok Luridiumstyven.  «Å vinne denne prisen må være noe av det gjeveste som kan skje en norsk forfatter som skriver for denne målgruppen», sier han. «Det er utrolig stas at det er barna som bestemmer. Og samtidig er det en pris som genererer masse interesse, også i utlandet.»

«Å vinne ARKs barnebokpris var helt fantastisk. At juryen består av barn, gjør prisen ekstra spesiell for meg», svarte Audhild Solberg på spørsmålet om hvordan det føltes å vinne prisen. I 2014 vant hun juryens hjerte med Kampen mot superbitchene.

 

DE NOMINERTE

Iben Akerlie Lars er LOL (Aschehoug)

Tone Almhjell Maretorn (Gyldendal)

Heidi Linde Pyms mislykka sommerferie (Gyldendal)

Gudrun Skretting Anton og andre uhell (Aschehoug)

Bjørn Ingvaldsen Far din (Gyldendal)

 

Gratulerer til alle de nominerte!

arks barnebokpris