Stikkord: ferie

Pakk lett med ebok i høstferien

Nå har vi høstferietilbud på noen skikkelig gode ebøker. Har du nettbrett, lesebrett eller smarttelefon kan du laste ned ei ebok, så er høstferien sikret!

Det er slutt på den tida der du må velge med omhu hvilke bøker som får lov til å bli med deg på tur! Med et lesebrett, et nettbrett eller en telefon har du en bokhylle som veier akkurat det samme uansett antall bøker. Nå har vi høstferietilbud på noen skikkelig gode ebøker.

Ei ebok har mange åpenbare fordeler. Umiddelbar tilgang, vekt og tilbud. Å gå fra hytte til hytte, blir straks en dans med lesebrett. Du går aldri tom for lesestoff!

Skal du kjøpe ebok til Kindle, finner du oppskriften her. På denne siden finner du de fleste svar angående kjøp og bruk av ebøker.

Du kan også lese ebok på telefonen. Det går overraskende bra. Og du har den alltid med deg. For å kunne lese bøker på telefonen trenger du et leseprogram og her er det flere å velge mellom. Har du en Android-telefon er Google Play Books mest vanlig, og for iPhone har du iBooks. Kindle får du både til Android-telefoner og iPhone.

Tilbud på ebøker finner du her

Nye ebøker finner du her

Ebok fra 49,-

Nye romaner

For lesestjerner. Egner seg perfekt for høytlesning!

 

Dokumentar

 

Turist eller antiturist? Bildene dine avslører deg

Er du turist eller antiturist? Bildene dine avslører deg. Magnus Helgerud gir deg kjennetegnene i boken Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er. En gruppereise for folk som ikke liker gruppereiser.

Hvorfor står folk i kø i timevis for å bli fotografert på Trolltunga? Hvorfor er noen livredde for å tråkke i turistfeller i Roma? Og hvorfor er det så mange turister som hater turister?

Les mer om boka

På underholdende vis trekker Magnus Helgerud en linje fra 1800-tallets reisesnobber og frem til dagens selfieturister. Underveis møter vi poeten og livskunstneren Lord Byron, forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, maleren Caspar David Friedrich, filosofen Edmund Burke, en tysk guide som later som han er polfareren Roald Amundsen, en krigsturist, et par sosiologer, samt Hollywood-stjerner som Audery Hepburn og Julia Roberts.

Scener fra mitt romerske liv

Tekst: Magnus Helgerud

UTDRAG: En bekjent av meg poster stadig scener fra sitt eget reiseliv på sosiale medier, slik de fleste av oss gjør. Titt og ofte besøker vedkommende steder som anses som forholdsvis eksotiske. Det artige er at denne personen sjelden gjør bruk av den retorikken som man gjerne kler reisesnobbisme og antituristiske holdninger inn i. På hans Instagram-konto presenteres en tekst som forteller at han «liker å reise og møte folk med unike perspektiver på livet», og videre at «fotografiet er metoden jeg bruker for å fange disse verdifulle øyeblikkene over hele verden». På vedkommendes Facebook-vegg har jeg lest følgende prosaiske utsagn: «Jeg er på Maldivene og tilbringer tid på steder hvor det ikke er turister. På ferjen var det bare lokale. På strendene måtte man bade påkledd grunnet de muslimske lovene. Jeg så en skolekamp i cricket. Herlig opplevelse.» Han sier rett ut det mange kanskje tenker og ønsker å si, men som man ofte forsøker å gi uttrykk for på hakket mer subtile og poetiske måter.

På sosiale medier er det jo ganske vanlig å vise fram disse tingene gjennom et slags poetisk snikskryt. Man gir uttrykk for sin verdensvanthet med bilder av flybilletter som stikker ut av passet, ved å snakke i flyplasskoder (ikke på vei til Bangkok men til BKK), ved å kalle turen til New York for en svipptur, ved å poste bilder av lokalbefolkningen og produkter fra det lokale kjøkken, eller ved å bruke lokale ord og uttrykk. Ciao! Salud! Namaste!

Et bilde av deg selv i samtale med den lokale frukthandleren gjør at dine venner oppfatter deg som en eventyrlysten og verdensvant person i langt større grad enn hvis du skriver en statusoppdatering hvor du sier at «i dag snakket jeg med vår lokale frukthandler, ergo er jeg en eventyrlysten og verdensvant person», slik min Facebook-venn til en viss grad gjør. Heller enn å si rett ut at man har funnet noe ekte og autentisk, lar man mottagerne komme fram til dette selv, og det fungerer selvsagt mye bedre rent kommunikasjonsmessig. Slik blir man guilty by association, skyldig gjennom tilknytning, med positivt fortegn, selvsagt.

Jeg har tydeligvis gått for denne kommunikasjonsstrategien her jeg sitter på Piazza Testaccio. For jeg er nemlig ikke bare ute etter å suge til meg atmosfæren, men også på jakt etter bilder til Instagram, og til mitt Facebook-fotoalbum, som jeg i sin tid valgte å kalle for la mia vita romana – mitt romerske liv. Jeg har akkurat tatt et bilde av et ungt italiensk tenåringspar i heftig omfavnelse på en benk like bortenfor, og plutselig kommer en nonne med sandaler og tursekk gående forbi. Perfekt, tenker jeg, og retter kameralinsen mot henne.

Bilder fra reiser ser altså ut til å bli en stadig viktigere suvenir for mange. Skjønt, å dokumentere reiser har alltid vært viktig, og slik sett går det en slags broket linje fra Marco Polos beretninger om fremmede skikker og tegninger av rare skapninger under fjerne himmelstrøk, til Marstrands malerier fra Roma og videre til mine foreldres fotoalbum med bilder fra Legoland og disse kuriøse og nesten eksotiske danske wienerpølsene. Hæ? Røde pølser?

Men som kjent, et bilde sier mer enn tusen ord, og fotoalbumet hadde derfor alltid en ekstra høy status blant ferieminnene for meg. Det er en kjent sak at det hypotetiske spørsmålet – hva ville du ha forsøkt å ta med deg hvis huset ditt stod i brann? – ofte besvares med: Fotoalbumene. I den grad folk fortsatt har fysiske fotoalbum hjemme, er det ofte reiser og ferier som går igjen som tema i de fleste av dem. Med fremveksten av sosiale medier ser det ut til at bilder tillegges om mulig enda større vekt i reisediskursen.

Det er et velkjent faktum at bilder fra reiser er blant de postene som får flest tomler opp og kommentarer på Facebook. Det gamle fotoalbumet med minner fra ferien var i stor grad et privat dokument – med mindre du var en av de uheldige som hadde en onkel som holdt et lite foredrag for hver eneste bidige side i albumet – mens reisebildene du poster på Facebook og Instagram, på mange måter er en del av det offentlige rom. Og når vi går ut blant folk, er vi oss som regel ganske bevisst hvordan vi fremstår for våre medmennesker; vi kler oss for anledningen. Både bokstavelig talt – noe man for øvrig ser veldig tydelig her i Roma – og allegorisk talt.

Det at flere reisemagasiner har begynt å ha fototipsartikler i nesten hvert eneste nummer, forteller noe om hvor viktig bilder har blitt i reisediskursen. Store reisemagasiner som Sunday Times Travel, Wanderlust, National Geographic Traveler, Condé Nast og skandinaviske Vagabond bringer gjerne artikler av typen slik tar du bedre bilder på reise. Ofte er det snakk om tekniske tips om hvordan du får en ønsket effekt med innstillinger av lukkertiden, hvordan fotografere i mørket osv. Men det skrives ikke bare om det tekniske aspektet ved fotograferingen; det skrives også om hva man bør fotografere for å «lykkes» med feriebildene.

Condé Nast publiserte eksempelvis en sekspunkts liste i 2013 under tittelen «How Not to Be Annoying Online: The Rules of Post-Trip Bragging», hvor de to siste punktene lød henholdsvis «ikke publiser middelmådige bilder» og «men publiser gode bilder». Magasinet Travel + Leisure hadde The Photography Issue som tittel på sin november 2016-utgave, og dersom du vil få mange følgere på Instagram, skal du «få det til å se ut som om du alltid er på et fantastisk sted».

I bloggosfæren har australske Brooke Saward i flere år drevet den populære reisebloggen med navnet World of Wanderlust. I en av hennes artikler får man en rekke tips om hvordan man tar gode bilder på reise. Når det gjelder hva man bør fotografere, sier hun at å fotografere andre mennesker er en fin måte å fange essensen av et sted på, og hva gjelder kjente landemerker, er det liten vits i å «skyte bildet rett på, som alle andre turistbilder».

Enten man følger Condé Nast og Brookes råd eller ei, kan bildene man tar på ferie, fungere som en slags markør som sier noe om hvem den reisende er og hvor denne befinner seg i turisthierarkiet. Det er kanskje også dette magasinene sikter til når de snakker om å lykkes med bildene: Vis meg dine reisebilder, og jeg skal si deg hvilken type turist du er. Så dersom du er redd for å bli tatt for å være en helt vanlig turist – noe det ser ut til at mange er – må bildene dine være forskjellige fra deres. La meg presentere to karikaturer.

Homo Turisticus

• Tar bilder av seg selv, og/eller hele familien og vennegjengen, smilende og vinkende foran byens største attraksjoner
• Gruppehoppet foran kjente landemerker er også en favoritt
• Selfie-stangen brukes flittig
• Vedkommende får også kelneren til å ta bilde av seg selv/familien/vennegjengen smilende ved bordet
• Bildene tas kanskje med iPad eller et altfor stort speilreflekskamera som kelneren gjerne har store problemer med å få til å fungere

Homo Antituristicus

• Tar bilder av lokalbefolkningen som gjør lokale ting
• Tar også bilde av seg selv foran kjente landemerker, men med en casual og verdensvant tilnærming til det hele
• Til nød tar han også bilder av populære attraksjoner, men da i svart/hvitt eller kun av små gjenkjennbare detaljer på stedet
• På restaurant er det detaljer fra måltidet som gjelder, og gjerne også tavla der dagens meny står skrevet med kritt på det lokale språket
• Disse bildene tas gjerne med et dyrt kamera med retrodesign, men kan også tas med smarttelefon da dette gjør det enklere å få umiddelbar anerkjennelse for sine autentiske funn

At disse to karikaturene har forskjellige oppfatninger om hva ferien skal by på, er åpenbart, og det er også derfor de tar vidt forskjellige bilder når de er på tur. For Homo Turisticus representerer reisen bare et kort avbrekk fra hverdagens forpliktelser og rutiner. Han er fullstendig klar over at det kun er snakk om en midlertidig greie, og vil derfor gjerne ha mange bilder, gjerne av seg selv, som han kan beskue og vise fram som bevismateriale når han er tilbake i sine daglige omgivelser.

Homo Antituristicus innbiller seg derimot at han skal leve med og som de lokale, da han ser på seg selv som en verdensborger. For ham er det viktig å ha med seg gode historier hjem i bagasjen, og han tar bilder som skal fungere som genuine suvenirer. For ham holder det ikke å si at han har vært i Roma; det er viktigere å vise at han har sett et mer egentlig Roma enn de andre. Men selv om han forsøker å leve med/som de lokale, vil han nesten alltid forbli en utenforstående.

Biblo er årets bibliotek!

Biblo er kåret til årets bibliotek. – Denne prisen deler vi med alle barn og unge på Tøyen, sier Deichman Biblo Tøyens leder, Reinert Mithassel.

Voksne ingen adgang

Alle Biblos brukere er mellom 10 og 15 år gamle. Ingen andre slipper inn.

Det populære barne- og ungdomsbiblioteket åpnet 31. mars 2016. Helt fra starten var målet å tilby bydelens unge et mulighetenes sted.

Her kan brukerne lese lekser, lage mat, låne bøker, oppleve forfatterbesøk, filmkvelder, konserter og teater, eller utforske og uttrykke seg gjennom kunst, mekking og digital teknologi. Tilbudet er gratis.

Bli med Anikken og Marie til Biblo – barnas eget bibliotek

Anikken og Marie starter sin leseferie på Biblo – barnas eget bibliotek

Skap fine lesestunder

Bygg en hytte med bøkene. Bruk romaner som grunnmur, og leksikon til bæreveggene. Pledd danner flotte tak og skaper den rette stemningen. Høytlesning er selvfølgelig obligatorisk så voksenbesøk må beregnes når plantegningen påbegynnes.

Sett opp teater med karakterene fra favorittboka. Stuegulvet blir til Nationalteateret når barna inviteres til rollespill.

Sett på en lydbok. Demp belysningen, sett frem noe godt, hvil skulder mot skulder og la ordene trille inn i hukommelsen.

Bytt på å lese annenhver side. Hvem av dere leser med mest innlevelse? Bruk bursdagshatter for komisk effekt.

Anikken og Marie starter sin leseferie på Biblo – barnas eget bibliotek

Lag tegneserie av favorittboka, eller favorittinteressen. Bruk så mange lydeffekter som mulig. Hvordan beskriver du en ufo som krasjer mot jorda? Hvordan høres det ut når pappa promper?

Gå på biblioteket. La barnehender skli langs bokryggene til en av dem vekker oppmerksomheten. Ikke bli overrasket om barnet ikke vil hjem. Eget lånekort blir så klart høyst nødvendig.

Leselek fører til lesestjerner. Og lesestjerner vil en dag skape nye verdener, nye historier.

Boksluker

 

Høsttur til Mallorca?

Mallorca

Drømmer du om litt varme? Mallorca er en perfekt blanding av sol, hav, fjell og landsbygd. Og den er perfekt enten du reiser alene, med venner eller med familien. Sjekk ut Gatelangs for gode tips og inspirasjon.

FRA GATELANGS: Alt begynner i Palma, som er hovedstaden. Over byen rager en fantastisk gotisk katedral. Her ligger blant annet Fondation Miró i det området han både bodde og virket som kunstner. I nordvest kneiser kalkfjellene i Serra de Tramuntana, der kulturlandskapet står på Unescos liste over kultur- og naturarv. Her går mange kilometer med landeveier på kryss og tvers av svimlende klipper, forbi utkikkstårn og klostre. De stuper bratt ned mot en og annen øde bukt eller fører til sjarmerende små landsbyer: Valldemossa og karteuserklosteret der, Deià med sine terrasser og Sóller som kan skilte med eleganse og modernisme. Øyas innlandskommune, «Pla», er en diger og fruktbar slette med drueplanter og oliventrær, som har bevart særpreget sitt. I øst ligger de mykere åsene i Llevant spekket med spektakulære grotter, for eksempel i Migjorn i sør. Her finner du også forhistoriske ruiner, eremittboliger oppe i høyden, saltdammer, søvnige landsbyer, for ikke å forglemme strender og små bukter.

Her kan du kaste anker i turkis vann, gå tur i fjellet, overnatte på en agroturismo, besøke et moderne kunstmuseum, satse penger på veddeløpsbanen, danse til den lyse morgen eller kjøpe keramikk og nye espadrillos – og dette er bare litt av alt du kan gjøre på øya.

Brett ut Mallorca! Fra Palma til Alcúdia, fra Kapp Formentor til fjellene i Tramuntana, fra Fondation Miró til karteuserklosteret i Valldemossa. Guidens unike utbrettskart for hvert område gjør det enkelt å orientere seg og finne frem til opplevelsene. Gatelangs gir deg også:

– Eget utbrettskart for hvert område gjør det enkelt å orientere seg på et øyeblikk.
– Topp 10 severdigheter på øya.
– 10 gode tips for å ta pulsen på Mallorca.
– Mallorcas severdigheter tydelig markert på kartene.
– Fotturer, aktiviteter og et dypdykk i Fondation Miró i Palma.
– Utvalgte restauranter, cellers, barer, markeder og butikker.
– Et utvalg hoteller ordnet etter pris.
– All den praktiske informasjonen du trenger.

Kr. 159,-

Mallorca

Topp 10 severdigheter

Palma de Mallorca: Det første praktfulle skuet som møter deg når du kommer til Palma, er den monumentale gotiske katedralen La Seu, som speiler seg i vannet i Parc de la Mar. Den ble oppført over en periode på 400 år i gyllen kalkstein fra Santanyí, der den store moskeen en gang ble anlagt i det som på den tiden ble kalt Medina Mayurka.

Fundació Pilar i Joan Miró: De siste 27 årene av livet sitt bodde Joan Miró i denne villaen, som han også brukte som atelier. I dag er stedet gjort om til en stiftelse.

Sa Granja: Dette gamle cistercienserklosteret i en grønn dal er blitt til en possessió med et autentisk museum over mallorkanske tradisjoner.

Serra de Tramuntana: Kulturlandskapet i dette fjellmassivet ble satt på Unescos liste over kulturog naturarv i 2011. Det strekker seg langs kysten i nordvest og dekker omtrent 30 prosent av øyas areal.

Sóller: Atmosfæren er unik i denne yndige byen, som er anlagt i skyggen av Puig Major (1443 moh.). Byen ble rik på handel med sitrusfrukt, og pengene ble brukt til å bygge vakre herskapshus som gjør Sóller til et arkitekturmuseum under åpen himmel.

Mallorca

Toget til Sollér

Sa Calobra: Denne spektakulære og tilsynelatende endeløse veien ble anlagt uten noen form for mekanisk hjelp. Den snor seg rundt kalkklipper og i hårnålsvinger der forbikjøring er umulig. I enden ligger en idyllisk vik og et karstlandskap formet som en lang canyon (3,3 km). Enkelte steder er den 200 m dyp, slik som i Torrent de Pareis.

Cap de Formentor: På Mallorcas nordligste punkt byr halvøya Formentor på fengslende utsikt. Veien bukter seg helt ut til fyret, ytterst på spissen. Den går også innom Mirador Mal Pas, samt vakttårnet Albercutx på toppen av noen bratte klipper.

Alcúdia: Dette er en perle ved Middelhavet, helt innerst på en landtunge omgitt av Alcúdia- og Pollençabukta Byen var en gang fønikisk, før den ble romersk hovedstad. Deretter ble den døpt Al Kudia av araberne, før aragonerne bygget sine forsvarsverker her.

Coves del Drac: Dragegrottene strekker seg over 2 km og består av fire saler, underjordiske innsjøer med gjennomskinnelig vann og forsteinede formasjoner som er flott lyssatt.

Capocorb Vell: Dette er et forhistorisk område med en av Mallorcas mest imponerende talayotiske landsbyer. Den skriver seg fra jernalderen (1000 f.Kr.). Fem talayoter – to firkantede og tre runde – samt en gravhaug i god skikk er anlagt i et nesten 500 m stort område.

Andre Gatelangs-titler: Amsterdam, Athen, Bangkok, Barcelona, Beijing, Bilbao og San Sebastián, Berlin, Brussel, Budapest, Dubai, Dublin, Istanbul, Kairo, Korsika, Krakow, Kreta, København, Lisboa, London, Madrid, New York, Nice, Oslo, Paris, Praha, Provence, Riga, Roma, Singapore, St. Petersburg, Stockholm, Tallinn, Venezia og Warszawa.

SIGURD FÅR EN SJOKKNYHET

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]et Sigurd liker best av alt er dinosaurer. Det verste han vet er fugler. Hva skjer når han får vite at yndlingsdinosaurene hans egentlig hadde fjær?

[spacer]

Sigurd digger dinosaurer mer en noe annet, og bestekompisen hans er Lasse, en tøy-Velociraptor. Etter en dramatisk hendelse på badet, er Sigurd livredd for fugler. Hva skjer når guiden på Naturhistorisk museum forteller at yndlingsdinosaurene hans egentlig hadde fjær? Da faller Sigurds verden sammen.

Einar Wist Øien elsker science fiction, Frank Zappa og naturprogrammer. Nå debuterer han med den illustrerte barneboka Sigurd og de flyvende dinosaurene. 

[spacer]

Sigurd bor sammen med mammaen sin i fjerde etasje. Rommet hans er fullt av dinosaurfigurer. Det er det kuleste Sigurd vet om. Han har en Triceratops, en Diplodocus, en Tyrannosaurus Rex, en Brontosaurus, en Iguanodon, en Pachycephalosaurus, en Apatosaurus og så er det Lasse, som er en Velociraptor.

Sigurd og Lasse er bestevenner. Det har de vært helt siden seksårsdagen til Sigurd. Lasse lå inni en pakke som pappa hadde sendt hele veien fra Canada. Lasse er med uansett hva Sigurd gjør. Sammen finner de på mange sprell.

Noen ganger bader de i masse skum. En gang helte Sigurd så mye skumpulver i badekaret at det kom bobler opp av vasken. Da ble mamma sur, så nå er det bare hun som heller i pulver.

De spiller Vri-åtter sammen. Sigurd er flinkest, men det hender at han lar Lasse vinne, så det ikke skal være urettferdig. Sigurd liker de kortene med ruter aller best. Han syns ruter ligner på de store platene som sitter på ryggen til en Stegosaurus. Det var en planteeter som hadde veldig liten hjerne. Det hadde den sikkert fordi den bare spiste grønnsaker, tror Sigurd.

De leker gjemsel. Sigurd slipper Lasse ut av vinduet, og så må han løpe ned alle trappene og finne ham nede i bakgården. Av og til må han lete i en halvtime før han får øye på Lasse. Da blir han redd for at Lasse har gjemt seg for alltid.

En gang i uka får Sigurd og Lasse lov til å gå på internett. Da ser de alltid på bilder av dinosaurer, så Lasse ikke skal føle seg så ensom. Han stirrer på slektningene sine. De ser på bilder av en Argentinosaurus. Den ble oppdaget i Argentina av en mann som ikke var så flink til å finne på dinosaurnavn. Den var 35 meter lang, lengre enn en blåhval og allikevel kunne den gå.

Om kvelden må Lasse alltid ligge på puta ved siden av Sigurd. Da sover begge to veldig godt. «God natta, Lasse», sier Sigurd.

[spacer]

Illustrasjon: Johan Reisang

[spacer]

 

 

 

Boka som gjør det lett å droppe skituren

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]u trenger ikke legge deg syk. Med noen bøker er det helt greit å velge solveggen. Vi gir deg fem gode lesetips.

[spacer]

Therese Tungen Ein gong var dei ulvar

Anbefalt av Kjersti Myre – salgssjef

Så tett på menneskeliv i ekstreme situasjoner. Leser med både høy puls og sorgtungt hjerte. Kjenner fuktigheten slå inn gjennom veggene, eller kulden i novellen med barna som er forlatt i leiligheten gjennom jula… Får meg til å glemme tid og sted.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Anne Karin Elstad Folket på Innhaug

Anbefalt av Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl – backlistredaktør

Selv om jeg leste den for lenge siden, er det en fantastisk bok å lese igjen. Menneskeskjebner fra en helt annen historisk tid oppleves veldig nære, fordi Anne Karin Elstad skriver så innsiktsfullt og med slik psykologisk dybde at man kjenner seg igjen og blir grepet av fortellingen.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Demian Vitanza Dette livet eller det neste

Anbefalt av Vidar Strøm Fallrø – markedsansvarlig

Viktig og rystende, og ulidelig spennende!

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

Carson McCullers Hjertet er en ensom jeger

Anbefalt av Vegard Bye – kjedeansvarlig

Jeg ble besatt. Av den hengslete og følsomme ungjenta Mick (løselig basert på McCullers selv), som er på terskelen til å bli voksen. Av Biff Brannon (det navnet!), innehaveren av den lokale puben som er samlingssted for byens søkende og tørste innbyggere. Av den afroamerikanske Dr. Copeland, som stadig stilles overfor moralske valg. Og av de to stumme, John Singer og Spiros Antonapoulos, som er uadskillelige, men som brutalt må skille lag. McCullers’ glimt inn i disse uforglemmelige karakterenes indre liv er noe av det fineste som er skrevet om ensomhet, raseskille og den intense jakten på bekreftelse og kjærlighet.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

Malin Stensønes På vår vakt

Anbefalt av Mona Ek – kommunikasjonssjef

I over to år har Malin fulgt beredskapstroppen – på trening, under opptak, på oppdrag, i planlegging og forebyggende tiltak. Beredskapstroppen er politiets fremste innsatsstyrke mot terror og alvorlig kriminalitet. Vi får høre om gisseldramaet på Torp, der det for første gang etter krigen ble gitt ordre om å skyte for å drepe. Vi får høre om Nokas-ranet og Hadelandsdrapene. Men først og fremst er det enkeltmenneskene som trer fram i denne fortellingen. Vi kommer tett på. Tett på menneskene som gjør at jeg kan sove godt om natta.

[spacer]

[spacer]

Vi gir deg fem gode lesetips til påske.

[spacer]

KOS DEG MED BESTEFARBOKA I PÅSKEFERIEN – 10 GODE RÅD

Bestefarboka

[dropcap custom_class=»normal»]P[/dropcap]Påskeferien er en flott tid for å gjøre ting sammen i lavlandet, eller til fjells, inne eller ute. Inne er det tid for samvær, matlaging, spill, leker og kreative aktiviteter. Ferier gir oss anledning til nærhet, ro, mer tid. Til å gjøre noe annet som for eksempel å lage et prosjekt som å bake, lage mat, legge et stort puslespill, ha ludokonkurranse.

Av: Bestefar og forfatter Vegard Vandvik

I fjellet er det mulighet for å nyte siste rester av vinteren, i lavlandet våkner naturen til etter vinterdvalen og det er mye å utforske ute: blomster, busker, fugle- og dyreliv. Våronn i hagen vil de minste gjerne være med på, og vi kan dra på landet for å se på påskelammene. Våren er også tid for oppdagelsesferder og skattejakt. Vi har mye uoppdaget rundt oss i nærmiljøet vårt som er mer enn spennende nok. Barn trenger ikke reise langt for å ha det kjekt.

Her kommer 10 gode grunner for å dele Bestefarboka i påskeferien:

  1. Påskeferien er en ekstra god tid for å gjøre noe sammen som vi ikke får så mye tid til i den hektiske hverdagen som mange barn opplever.
  2. Bestefarboka er stinn av ideer og refleksjoner om ting vi kan gjøre sammen inne og ute.
  3. Mange barn setter stor pris på den ro og trygghet som det er bare å være sammen med sine besteforeldre.
  4. Bestefar har mange egenskaper, interesser, kunnskaper, erfaringer og historier som han vil dele på og som kan gjøre barneøyne store.
  5. Mange barn savner en voksen som har tid og tålmodighet og vil høre på hva de vil fortelle, eller spørre om. Barn er vitebegjærlige og kunnskapstørste.
  6. Vi kan sammen også lage historier, rim, dikt, tegneserie og mye annet.
  7. Besteforeldrene gjorde også mye kjekt da de var små, som kan fenge barnebarnet, og gamle spill og selskapsleker går ikke av moten!
  8. Bestefars loft, kjeller, arbeidsrom, verksted og garasje kan inneholde skatter for et mindre barn. Og mulighet for mange spørsmål og refleksjoner. Akkurat slik som det gjør når vi går på museum sammen.
  9. Tar vi ipad-ferie også, noe som kan være sunt for barna, kan vi få mange gode øyeblikk sammen. I hvert fall hvis bestefar stenger av TV-en også.
  10. Mange av kapitlene i Bestefarboka kan det leses høyt ifra og kan benyttes til samtale, eller til deling av egne vitser, historier,gulløyeblikk og opplevelser. God påske!