Stikkord: Erdogan

Erdogans jerngrep

Verdens øyne er rettet mot Tyrkia og Istanbul. Istanbuls velgere har valgt Ekrem Imamogul til byens ordfører. En seier for demokratiet, sier det tyrkiske folk. Kan Imamoguls populæritet slå sprekker i Erdogans omfattende makt? I denne episoden av Frokost for hjernen, forteller Nilas Johnsen om Erdogans Tyrkia. Hva er bakgrunnen for hans enorme makt?

Hør episoden her

Erdogans Tyrkia

Natt til 16. juli 2016 råder kaos i Tyrkia. I en melding som leses opp på statlig TV, kunngjør landets militære ledelse at regjeringen er avsatt og portforbud innført. Parlamentet bombes, og i gatene ruller stridsvogner. Men rett etter midnatt trer president Recep Tayyip Erdogan fram og oppfordrer sine tilhengere til å bryte portforbudet og isteden fylle gatene. Der og da er kuppet over.

Midt i dette kaoset står VGs Midtøsten-korrespondent Nilas Johnsen. I denne episoden av Frokost for hjernen gir Nilas Johnsen oss et nærmere innblikk i Erodgans Tyrkia. Historien om hvordan denne fattiggutten manøvrerer seg fra fotballbanen via en fengselscelle til å bli borgermester i Istanbul og videre til presidentpalasset er både fascinerende og skremmende. Erdogan viser seg å være en effektiv administrator, men også en knallhard islamist som knekker den sekulære driften i landet og samler mye makt i sine hender.

Tyrkias nye sultan er elsket av tilhengere, hatet av motstandere – og fryktet av omverdenen.

Om forfatteren

Nilas Johnsen (f. 1976) har jobbet som journalist for Aftenposten, Dagsavisen og VG siden 2000. Han var korrespondent i Storbritannia 2010-2012. Fra februar 2016 til desember 2018 hadde han base i Istanbul, først for å være VGs Midtøsten-korrespondent, og så for å skrive denne boken. Johnsen har studiebakgrunn fra Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og London School of Economics.

Sterkt om sleip og slem sultan … Ei viktig bok om Erdogans jerngrep om Tyrkia … Dette er ei bok som absolutt holder internasjonale mål.
Jan-Erik Smilden, Dagbladet

Nilas Johnsen har skrevet en dyptloddende og treffsikker analyse av tyrkisk samfunn og politikk. (…) en optimal bok for enhver som ønsker å vite mer om vår NATO-allierte Tyrkia og landets leder.
Eugene Shoulgin, Klassekampen

Frokost for hjernen – podcasten for nysgjerrige

Er du på jakt etter litt påfyll? Enten du bare er nysgjerrig eller oppriktig interessert i et tema, er dette podcasten for deg. I Frokost for hjernen møter du folk som er brennende engasjert i spennende temaer.

I første sesong kan du blant annet høre om det offentliges bruk av penger, om skogens historie, om da du ble deg og om operasjon Gamma – politiets operasjon for å knuse et brutalt kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Tune in!

→ Frokost for hjernen finner du her 

Skattepengene som forsvant

IT-prosjekter som sprekker med summer tilsvarende et lite lands bruttonasjonalprodukt, rasteplasstoaletter som er dyrere enn en villa og forsvarsanlegg som legges ned halvannen time etter åpning. Det er bare noen av stikkordene når Henning Carr Ekroll avslører hvordan politikere og byråkrater i offentlig sektor har kastet bort milliarder av kroner av fellesskapets midler.

Med skarp og vittig penn forteller Ekroll om hvor galt det kan gå når politiske ambisjoner, naiv tro på egen fortreffelighet og en tilsynelatende utømmelig pengesekk sauses sammen. Dette er en bok som det vil smerte å lese for alle som betaler skatt. Men budskapet er tydelig: Her trengs det full skjerping hos dem som har ansvaret for vår felles økonomi.

Henning Carr Ekroll i samtale med Jan Swensson

 → Om Flexus, stupetårn og gulldass

Skogens historie

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme der? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

 → Om skogens historie og den besværlige trangen til å spore ulv 

Det første mysteriet

I begynnelsen er du bare en knøttliten celle. Så deler den seg i to. To celler blir til fire. Åtte. Seksten. Snart dukker konturene av et menneske opp. En ryggmarg. Et hjerte som begynner å pulsere. Senere: lunger, øyne, munn. En hjerne. På noen magiske måneder blir en klump av celler forvandlet til en pustende, spisende og tenkende organisme.
Hvordan er det egentlig mulig?

Siden oppdagelsen av DNA-molekylet har biologien utviklet seg i en rasende fart. Vi kan i dag finne svar på spørsmål som tidligere virket umulige. Hvordan vet cellene at de skal forme et hjerte, og ikke en hånd eller et øre? Hvordan kan eneggede tvillinger ha like gener, men ulike fingeravtrykk? Og hva har vi egentlig til felles med en bananflue?

Katharina Vestre i samtale med Jan Swensson

Oppskriften på et menneske 

Erdogan – Tyrkias nye sultan

Natten til 16. juli 2016 råder kaos i Tyrkia. I en melding som leses opp på statlig TV, kunngjør landets militære ledelse at regjeringen er avsatt og portforbud innført. Parlamentet bombes, og i gatene ruller stridsvogner. Men rett etter midnatt trer president Recep Tayyip Erdogan fram og oppfordrer sine tilhengere til å bryte portforbudet, og isteden fylle gatene. Der og da er kuppet over. Før natten er omme, har utrenskningene begynt.

Denne boken tar deg med på innsiden av Erdogans Tyrkia. Historien om hvordan Istanbuls ambisiøse borgermester manøvrerer seg fra en fengselscelle til presidentpalasset, er både fascinerende og skremmende. I hvilken retning vil «den nye sultanen» føre landet? Vil demokratiet overleve hos vår NATO-allierte?

Nilas Johnsen i samtale med Jan Swensson

Operasjon Gamma

I 2017 beordrer politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse et brutal kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Gjengen bak kriminaliteten har forbindelser til mafiaen på Balkan. Den innerste kjernen står med mer enn 200 uoppgjorte saker.

Politiet foretar massive arrestasjoner, beslaglegger penger, narkotika og våpen, men strever med å få tak i bakmennene. Så blir en ung mann skutt på Holmlia.
Hvordan kan et slikt miljø vokse frem i fredelige Norge? Forfatteren fulgte politiets Operasjon Gamma som flue på veggen i et år. Han trenger bak politiets avmålte kommentarer og møter de kriminelle ansikt til ansikt. Det ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen.

→ Ståle Økland i samtale med Jan Swensson

Ut av skyggene

Den 25. januar 1973 landet en ung pakistansk kvinne på Fornebu flyplass i Oslo. I ventehallen sto hennes ektemann, med både bolig og jobb ved Oslo Reiseeffektfabrikk. Kvinnen var spent, og lykkelig uvitende om livet som ventet henne i verdens mest likestilte land.

Hun var ikke alene, det er kommet tusenvis som henne til Norge. Men i tiår etter tiår levde innvandrer-kvinnene på utsiden av samfunnet, bortgjemt og glemt. Likevel har de oppfostret en generasjon med døtre som knuser patriarkat og glasstak. Den unge kvinnen som kom til Norge for snart femti år siden, skulle med tiden bli mor til fem jenter. En av dem er VGs profilerte kommentator Shazia Majid, som har skrevet denne boken.

Hva har kvinnene vunnet, og hva gikk tapt? Dette er fortellingen om en blind flekk i norsk historie. Det er kvinnenes fortelling – fra innsiden av patriarkatet.

Shazia Majid i samtale med Jan Swensson

Inni er vi alltid unge

Opplevelsen av egen aldring kan nærmest komme som en overraskelse, sier Sissel Gran. Hun er psykolog og parterapeut, og slett ingen aldersforsker. Hvorfor er hun plutselig blitt så opptatt av dette temaet? 67 år gammel kjenner hun alderen på kroppen og skjønner at hun nå definitivt er i gruppen «eldre». Her deler hun sine personlige tanker om aldring mens hun beveger seg mot en ny fase i livet.

Sissel Grans ønske er å utfordre seg selv: Kan hun, gjennom å nærme seg temaet aldring, greie å utvikle en modigere holdning overfor det ufravikelige; alderdommens skjørhet og livets slutt? Hun spør seg om det kan finnes uventede gleder å hente i aldringsprosessen, som mer frihet og åpenhet. Og om kontakten med et indre, aldersløst selv kan representere en motkraft i antialdringens tid.

Sissel Gran i samtale med Jan Swensson (kommer) 

Flere episoder er underveis. Abonner på Frokost for hjernen i din podcastspiller og få kunnskap rett på øret.

Se flere artikler om podcastepisodene

Erdogan – Tyrkias nye sultan

I denne boken tar Nilas Johnsen oss med på innsiden av Erdogans Tyrkia. Fortellingen om hvordan Istanbuls ambisiøse borgermester manøvrerer seg fra en fengselscelle til presidentpalasset, er både fascinerende og skremmende. I hvilken retning vil «den nye sultanen» føre landet? Vil demokratiet overleve hos vår NATO-allierte?

Natten til 16. juli 2016 råder kaos i Tyrkia. I en melding som leses opp på statlig TV, kunngjør landets militære ledelse at regjeringen er avsatt og portforbud innført. Parlamentet bombes, og i gatene ruller stridsvogner. Men rett etter midnatt trer president Recep Tayyip Erdogan fram og oppfordrer sine tilhengere til å bryte portforbudet, og isteden fylle gatene. Der og da er kuppet over. Før natten er omme, har utrenskningene begynt.

Tårer for Tyrkia

UTDRAG: Seks kister står på gårdsplassen utenfor Fatih-moskeen i Istanbul. De er drapert i det røde tyrkiske flagget. Helt foran på plassen står familiemedlemmene med én hånd på kistene. Kvinnene legger hodet på lokket og gråter. Noen av mennene løfter den ene neven i været og roper navnet til den de savner.

Det er 17. juli 2016, og de som skal begraves, er blant Tyrkias nye martyrer. Over 270 mennesker ble drept i løpet av det dramatiske kuppforsøket to netter i forveien. Denne dagen hedres de som mistet livet i kampen mot kuppmakerne. Under et voldsomt sikkerhetsoppbud der vaktene bærer automatgevær og politiet har sperret av veien med pansrede kjøretøy, har flere hundre mennesker klart å presse seg frem. Flertallet er ikke slektninger av de drepte, men har kommet for å få et glimt av mannen de avdøde ga sitt liv for å redde. Da imamen bekrefter ryktet om at president Recep Tayyip Erdogan er på vei for å ta del i seremonien, bryter det ut voldsom jubel. «Gud er stor», roper de mest ivrige.

Selv står jeg foran kistene, der en gruppe journalister har fått plass. Plutselig presser en væpnet vakt meg til siden. Erdogan og hans følge passerer rett foran meg og tar plass ved den midterste kisten. Presidentens ansikt er som hogd i stein, men under bønnen lar han tårene renne fritt, med hendene løftet fremfor seg. Etter at imamen har sagt sitt, får Erdogan mikrofonen. Rolig snur han seg og tørker sine tårer i alles påsyn. Med buldrende stemme tar han ordet, og lover at de drepte ikke har gitt sine liv forgjeves. Kuppforsøket skal hevnes på grundigste vis, lover Erdogan. «Vi krever dødsstraff», roper folkemengden. «Dere vil bli hørt», svarer presidenten.

Halvannet døgn tidligere: Klokken ti på kvelden fredag 15. juli rykker soldater og stridsvogner ut og blokkerer broene over Bosporosstredet, som skiller den asiatiske og europeiske delen av storbyen Istanbul. I hovedstaden Ankara høres skudd inne fra militærledelsens hovedkvarter. Jagerfly flyr lavt over de to byene og bryter lydmuren slik at det voldsomme overlydssmellet gir befolkningen inntrykk av å bli bombet.

Tretten minutter over midnatt tvinger væpnede soldater nyhetsankeret på statskanalen TRT til å lese opp en erklæring: En gruppe som kaller seg «Rådet for fred i hjemlandet», kunngjør at regjeringen er blitt avsatt, slik at «demokratisk, sekulært og lovregulert styre» kan gjeninnføres. Tyrkerne får beskjed om at militæret står bak aksjonen, og at portforbud er innført.

Men mindre enn et kvarter senere gjør president Erdogan sin entré på dramatisk vis. Han ringer til nyhetsankeret i den private kanalen CNN Türk, og via mobilapplikasjonen FaceTime, slik at seerne både kan se og høre ham, avviser han kuppet på direktesendt TV.

«God kveld», hilser en tilsynelatende rolig Erdogan på høflig vis. «Dette er et forsøk fra et mindretall i hæren, utenfor kommandolinjen … De ansvarlige vil måtte betale en høy pris for å ha tatt nasjonens fly, stridsvogner og kanoner i bruk mot folket», forklarer han.

Erdogan er selv på flukt fra kuppmakerne og ringer fra sitt privatfly. Han slår fast at kuppsoldatene tilhører en kriminell fraksjon innen de væpnede styrkene, men forsikrer seerne om at kuppforsøket vil bli stanset. Han ber sine tilhengere innstendig om å trosse portforbudet. «Jeg har dette budskapet: Gå ut i gatene og gi deres svar», sier presidenten med myndig stemme. Der og
da er kuppforsøket i realiteten over.

I løpet av natten strømmer titusenvis av Erdogans tilhengere til offentlige bygninger i Ankara, broene over Bosporosstredet og de to flyplassene i Istanbul. Der holder de stand mot kuppsoldatene, flere av dem med livet som innsats. En rekke steder kommer det til skuddvekslinger, men spesialtrente politistyrker som er lojale mot den tyrkiske lederen, går seirende ut av konfrontasjonen med unge og usikre soldater. Kuppforsøket er i ferd med å gå i oppløsning, og det viser seg at hovedtyngden i militæret ikke er delaktig, men tvert imot leder an i kampen mot kuppmakerne.

Midt på natten slippes en bombe mot parlamentet, der politikere fra regjeringspartiet AKP er samlet i krisemøter. Flere politimenn og vakter blir skadet, men ingen mister livet. En gruppe kuppmakere fra spesialstyrkene angriper et luksushotell i feriebyen Marmaris, der Erdogan og hans familie har tilbrakt de siste dagene. Men presidenten har fløyet derfra flere timer i forveien.

I grålysningen gir soldatene på broene i Istanbul opp. Mange av dem er vettskremte kadetter i tenårene som trodde de skulle delta i en antiterrorøvelse. De river av seg uniformene og forlater
sine posisjoner i underbuksa, med hendene hevet over hodet. Politiet må løsne skudd for å hindre mobben i å lynsje dem.

Erdogan lander på Atatürk-flyplassen i Istanbul klokken 03.20 natt til 16. juli. Han holder en pressekonferanse der han overrasker alle ved å kalle kuppforsøket for «en gave fra Gud». Begrunnelsen han gir, er at nå som hans fiender har vist sitt ansikt, kan de straffes. Han legger skylden på nettverket til den religiøse lederen Fethullah Gülen, en 75-åring i eksil i USA. Gülens organisasjon, der medlemmene alle som én stemples som terrorister av Erdogan, blir omtalt som «den parallelle staten». Gülens tilhengere skal renskes ut, lover den tyrkiske presidenten.

Innen morgengry er kuppforsøket ettertrykkelig slått ned og unntakstilstand innført. En bølge av massearrestasjoner og oppsigelser blir umiddelbart iverksatt. Listen med navn lå klar på forhånd; Erdogans motstandere var grundig kartlagt. De omfattende utrenskningene retter seg mot militæret, justissektoren og byråkratiet. Erdogans AKP-regjering søker nå full kontroll over den tyrkiske staten, noe partiet har kjempet for siden det vant sitt første valg i 2002. Og denne gangen kan ingen stanse dem.

Kvelden etter kuppforsøket strømmer store folkemengder ut for å markere at det endte i fiasko. Erdogans konservative og religiøse velgere leder an i feiringen. Tilhengerne hans stimler til den
symboltunge Taksimplassen i Istanbul, som bare tre år tidligere var episenteret for en massiv protestbølge mot Erdogan. Nå veives det med bannere med Erdogans ansikt, og musikken fra valgkampen hans spilles på dundrende volum. Alle jeg snakker med på Taksimplassen denne kvelden, uttrykker blind støtte til presidenten. I liberale bydeler, der oppslutningen om Erdogan er lav, kjører presidentens tilhengere gjennom gatene. De tuter, veiver med tyrkiske flagg og roper slagord, nesten som etter en fotballkamp der de skal markere hvem som har vunnet.

Neste morgen, da jeg ser Erdogan holde sin tårevåte tale under begravelsen i Fatih, er følgende klart som glass: Kuppforsøket som skulle felle presidenten, har gjort ham mektigere enn noensinne.

Kjøp boka her