Stikkord: Dronen

Her signerer Unni Lindell i høst

Vil du møte Unni Lindell og sikre deg ei signert bok til deg selv, kjæresten, mor, far og alle andre i slekta? Her møter du Unni i høst. 

  • 8. november: 12.00 ARK Ski
  • 15. november: 14.00 Norli Jessheim
  • 16. november: 14.00 Norli Nye Sandvika
  • 17. november: 12.00 Norli Ski
  • 23. november: black friday! Unni signerer hele dagen på Ark Strømmen
  • 24. november: 11.00–14.00 ARK Bekkestua
  • 27. november: 14.00–17.00 ARK Ski
  • 28. november: 14.00–17.00 ARK Torget Vest Drammen
  • 5. desember: 15.00–17.00 ARK Storo
  • 8. desember: 12.00–14.00 ARK Jessheim
  • 8. desember: 14.30–16.30 Norli Jessheim
  • 9. desember 15.00 Norli Nye Sandvika
  • 12. desember: 15.00 Tanum CC-vest
  • 13. desember: 14.00 Tanum Byporten
  • 14. desember: 15.00 Tanum OSL
  • 15. desember: 11.00–14.00 ARK Sirkus
  • 15. desember: 15.00–18.00 ARK Ciry Syd
  • 16. desember: 14.30 Norli City Lade

Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Sagt om Dronen

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

Etterforsker i særklasse. Dette er blant Unni Lindells mest originale og beste krimbøker.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5

Finurlig og klokt linjeskift av Lindell. … Unni Lindell anvender i Dronen et kompositorisk grep med effektfulle vekslinger mellom psykologisk nærbilde av den kompliserte Marian Dahle, parallelt med blikk på den anonyme gjerningspersonen og de overraskende og dramatiske vendingene som etterforskningen tar i den innfløkte drapssaken. … Alt vel anrettet i en velskrevet klassekrim.
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad, terningkast 5

 

Krypende uhygge i Dronen

Unni Lindell gjør det hun kan best i sin nye roman, Dronen: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste, skriver redaktør Mia Bull-Gundersen.

Tekst: Mia Bull-Gundersen

Marian Dahle ble introdusert som Cato Isaksens nye makker i Honningfellen i 2007. Unni mente at Cato trengte en å spille ball med. Og det fikk han, kan man si – til gangs! Ikke bare viste det seg at Marian var en uhyre skarp etterforsker og kanskje til og med et halvt hode foran Cato, noe som irriterte ham mer og mer. Men hun hadde også et trøblete og utfordrende sinn som stadig måtte håndteres. Cato ble temmelig utmattet av henne, og det har han blitt i flere bøker siden den gang. Og Marian har fått – eller tatt – mer og mer plass. For Unni liker å skrive om henne og leserne liker å lese om henne, og i den forrige boka, Jeg vet hvor du bor, hadde Marian hovedrollen og Cato var trukket mer i bakgrunnen – enten han likte det eller ikke. Mest ikke, tror jeg. Fra da av het det en Marian Dahle-bok og ikke en ny Cato Isaksen-bok. I førsteutkastet av Dronen dominerte hun fullstendig og Cato var nesten ikke med, men jeg fikk lirket Unni til å trekke ham litt fram i ny og ne, for jeg liker fremdeles Cato, og Marians psykiske tilstand er temmelig på kanten, så han trengs.

Dronen: Marian bor i trehuset på Frogner som i forrige bok, og hun er blitt kjæreste med Heine i naboleiligheten. Hurra for Marian og Heine! Hun trenger en kjæreste. Men Marians nevroser får henne til å behandle Heine dårlig, og ikke rent sjelden har jeg lyst til å rope til henne at hun må da for fader ta seg sammen, ellers orker ikke Heine mer. Og så kommer drapet i teltet i Maridalen. På nøyaktig samme sted som en ung jente, Evie Thorn, ble hugget i hjel for fem år siden. Det drapet er ikke oppklart – er det kanskje samme gjerningsperson? Spørsmålstegn. Og hvem er han som holder til i den nedlagte militærleiren oppe ved Skar – der Maridalsveien slutter – han som årvåkent følger skogen og dem som beveger seg der med dronen sin? Studerer alt som skjer på Ipaden. Det er han vi møter først i boka, og det er han som ser teltet og jenta som kryper ut av det. Det er han som får hjertebank når han ser jenta, og det er han som spør seg hvordan hun kan tørre å slå opp telt på samme sted. Det er ekkelt, det er skikkelig ekkelt! Og når den lille gutten i etasjen under Marian forsvinner, han som hun er temmelig irritert på, da blir det enda eklere. Og når Marian begynner å lure på om Heine, kjæresten hennes, har noe med guttens forsvinning å gjøre, ja – da strammer det seg skikkelig til.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at Dronen bør leses på høylys dag og ikke i senga med høstmørket bankende på soveromsvinduet, ja, jeg sier som Unnis svenske forlegger Anne-Marie Skarp i Piratforlaget: – Nu har jag läst Dronen som jag tyckte var mycket bra och oerhört otäck. Hon är bra på det, Unni!

For i Dronen gjør Unni det hun kan best: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste.

Kjøp Dronen her